Når mennesker ikke respekterer tiden din. Hvordan sette sunne grenser?

[AnonymBruker]

Hei:) 

Jeg har lenge kjent på at jeg som ufør ikke blir respektert. Respektert på tiden min. Jeg er stort sett den som hopper når andre sier hopp, for hvis ikke opplever jeg at det ikke blir noe avtaler. Det føles som om det er your way, or no way! I relasjoner. Dette er også i familie, til en hvis grad.

Jeg har en venninne som respekterer min tid, ellers opplever jeg ikke dette med andre.

Jeg er gravid og orker ikke springe etter andre på denne måten lengre. Er i 6 måned og har nok med meg selv å tenke på. Andre kan jo ta litt hensyn til meg også da men nei.

Har dere noen forslag til grensesetting?

 

Anonymkode: 22f49...c7a

[AnonymBruker]

Kan du gi noen eksempler på hvordan du opplever at din tid ikke blir respektert? Da er det kanskje lettere å gi noen forslag til grensesetting også. Generelt sett handler det jo om å ikke si ja til ting som ikke passer for deg, ikke være redd for å foreslå noe som kan være litt ubeleilig for den andre parten osv.

Anonymkode: 7ffd7...009

[AnonymBruker]

La være å springe etter, si at da passer det ikke for meg. 

Nå er de vant til at du løper rundt som en logrende hund.

Vil ta litt tid, og så må de tilpasse seg om de ønsker selskapet ditt.

Anonymkode: 2052f...389

[AnonymBruker]

Hvis du er mer konkret på hva som er problemet, er det lettere å gi konkrete råd.

Siden jeg på. er sykmeldt har jeg på noen måter større fleksibilitet på avtaletidspunkt enn vennene mine. Da synes jeg det er fint om de foreslår tidspunkt og jeg aksepterer. Det betyr ikke at de ikke respekterer min tid. Jeg opplever heller ikke det som disrespekt at de foreslår noe på kort varsel, eller må endre.

Anonymkode: 73c42...fcc

[Traktor]

Som ufør må du nok regne med å tilpasse deg andre mer enn andre i full jobb kan tilpasse seg deg. Men du må likefullt kunne forvente at avtaler holdes. 

[AnonymBruker]

Traktor skrev (22 timer siden):

Som ufør må du nok regne med å tilpasse deg andre mer enn andre i full jobb kan tilpasse seg deg. Men du må likefullt kunne forvente at avtaler holdes. 

Den ser jeg, og den forstår jeg. Men her er det snakk om at andre setter seg på en pidestall å bevisst prioriterer meg sist, eller takker nei nesten hver gang jeg inviterer. Mens jeg må alltid stå klar. Sier jeg feks nei når noen spør, så er det aldri god bok unnskyldning. Da må jeg vente til andre er klar igjen, å igjen stå å hoppe. Hvis ikke har jeg inntrykk av at det ikke blir noe av.

Så vanskelig dette. Ts

Anonymkode: 22f49...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2024 den 13.10):

La være å springe etter, si at da passer det ikke for meg. 

Nå er de vant til at du løper rundt som en logrende hund.

Vil ta litt tid, og så må de tilpasse seg om de ønsker selskapet ditt.

Anonymkode: 2052f...389

Ja, altså jeg har startet med å si nei. Da blir d litt surmuling eller at dem ikke kan stå klar til meg neste gang. Og så blir det igjen at de alltid for viljen sin! Skjønner?

Jeg må tenke på min selvrespekt.

Godt tips med å si at da passer d ikke for meg. Det er helt sant at de er vant med dette.

Ts 

Anonymkode: 22f49...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hvis du er mer konkret på hva som er problemet, er det lettere å gi konkrete råd.

Siden jeg på. er sykmeldt har jeg på noen måter større fleksibilitet på avtaletidspunkt enn vennene mine. Da synes jeg det er fint om de foreslår tidspunkt og jeg aksepterer. Det betyr ikke at de ikke respekterer min tid. Jeg opplever heller ikke det som disrespekt at de foreslår noe på kort varsel, eller må endre.

Anonymkode: 73c42...fcc

 

AnonymBruker skrev (På 2.10.2024 den 13.10):

Kan du gi noen eksempler på hvordan du opplever at din tid ikke blir respektert? Da er det kanskje lettere å gi noen forslag til grensesetting også. Generelt sett handler det jo om å ikke si ja til ting som ikke passer for deg, ikke være redd for å foreslå noe som kan være litt ubeleilig for den andre parten osv.

Anonymkode: 7ffd7...009

Feks: de inviterer til treff og jeg sier ja. gjerne både en og to ganger på rad.

Så inviterer jeg til neste, og da er det tusen unnskyldninger. Her snakker vi hver gang. Kan de, så er det alltid ett men. Men kan ikke være så lenge, jeg har en annen avt og den dagen. Det er aldri noe forslag til nye treff.

Blir det nye treff er det stort sett spontant. 

Når jeg mener unnskyldninger så forstår jeg at jobb er en ting, men når det blir jeg må se d an. Vi kan prøve neste uke. Hver gang da gir man til slutt opp. Jeg er snart høygravid å har ikke Energi til dette. Jeg synes det er vanskelig å forklare men d d handler om er at alt går på deres premisser.

Det er svært sjelden jeg for ja når jeg inviterer. For meg blir d litt skjevt maktforhold.

Det har vært sånn før jeg ble gravid også. 

Ts

Anonymkode: 22f49...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2024 den 13.02):

Hei:) 

Jeg har lenge kjent på at jeg som ufør ikke blir respektert. Respektert på tiden min. Jeg er stort sett den som hopper når andre sier hopp, for hvis ikke opplever jeg at det ikke blir noe avtaler. Det føles som om det er your way, or no way! I relasjoner. Dette er også i familie, til en hvis grad.

Jeg har en venninne som respekterer min tid, ellers opplever jeg ikke dette med andre.

Jeg er gravid og orker ikke springe etter andre på denne måten lengre. Er i 6 måned og har nok med meg selv å tenke på. Andre kan jo ta litt hensyn til meg også da men nei.

Har dere noen forslag til grensesetting?

 

Anonymkode: 22f49...c7a

Liten respekt for andres tid er alltid irriterende.
Det er alltid noen som kommer for sent til møter eller avtaler og flåser det bort i etterkant.
Dette fortsetter inntil det blir merkbare konsekvenser.

Hvis jeg arrangerer møter, begynner jeg alltid presis med maks et par minutters slingringsmonn.
De som kommer for sent, må gå spissrotgang i full stillhet og de som avsporer temaet blir raskt stoppet av ordstyrer.
Hvis folk ikke møter til avtalt tid, lar jeg det gå maks 5 minutter før jeg går til andre arbeidsoppgaver.
Hvis det er noen som kommer for sent til middag, starter de som er tilstede å spise.

Anonymkode: 49a3b...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2024 den 13.02):

Jeg er stort sett den som hopper når andre sier hopp, for hvis ikke opplever jeg at det ikke blir noe avtaler.

Anonymkode: 22f49...c7a

Ingen avtaler høres fint ut for meg, slik du beskriver situasjonen. 

Anonymkode: dbade...2a6