Til foreldre som følger COS kurset, foreldreveiledning

[AnonymBruker]

Hvordan ville dere taklet denne situasjonen?

Fra starten av morran så gikk ting egentlig veldig fint. Jeg fikk skifta på guttungen og han satt seg fint ved bordet og venta på yogurten. Han spiser den, mens jeg går opp å henter minstemann. Jeg steller hu, for å så sette hu rundt samme bordet. Jeg lager brødskiver til de begge og alt går egentlig helt rolig for seg. 

Guttungen blir ferdig å spise og begynner å hærje med kattungen (Bruker sånn fiskestang ting tang). Han hauser seg ekstremt opp og løper frem og tilbake i stua. Jeg ber han roe seg litt, men det går rett forbi ørene på'n. Jentungen er ferdig å spise, så jeg begynner å kle på hu og gjøre hu klar for bhg. Hu er klar, og det er egentlig bare han igjen. 

Han løper igjen rundt som en gærning og hører ikke på noe av det jeg sier. Jeg sier klart og tydelig at nå skal vi ut å ta på jakke. I det jeg skal ta på han jakka så klapper han hardt til meg i ansiktet. Jeg sier klart i fra at "du får ikke lov å slå meg". Han slår igjen. 
Jeg stopper hånda hans før han får slått meg med den andre hånda, å jeg gjentar igjen, du får ikke slå meg. Han fortsetter. 
I basketaket må jeg holde han litt fast så jeg får tatt på glidelåsen, og plutselig så klyper han meg i armen. Jeg gjentar igjen, du får ikke klype meg, også prøver jeg å fjerne hånda hans men han klyper hardere. Jeg gjentar nok en gang, DU får ikke lov å klype meg! Guttungen ler hele tiden. Han skratt ler liksom.. før han slår meg i ansiktet en gang til. 

Så løper han avgårde, og jeg etter han for å få han ut i gangen igjen så vi kan ta på sko. Han løper ut i gangen, tar tak i skoen til faren og kaster den på meg. Jeg tar godt tak i jakkeermene hans og setter han ned så jeg får tatt på han sko, før han får tak i skoen til faren igjen og slår den inn i tinningen på meg så jeg nesten svimer av. Før han rekker å gjøre det igjen tar jeg tak i hånda og sier, du får ikke slå meg! Det er ikke lov, det gjør vondt, noe i den duren. Jeg kjente verden gikk litt rundt meg etter den skoen i trynet. 

Han klapper til meg igjen, med andre hånda, å det ender med at jeg må holde begge. Han begynner å sparke meg. Å jeg gjentar igjen og igjen at han må stoppe, vær så snill å stopp. Det gjør vondt. 

Jeg endte til slutt med at jeg måtte bare kjappe meg å få på skoa hans. Å mens jeg holdt på å sette skoa på så dælja han til meg flere ganger i ansiktet med åpen hånd og til slutt knyttnevene. Kløyp og klora meg. Tårene mine rant så det sang etter. 

Han sier; Blei du lei det mamma?? Og ler. Mamma du ble lei deg, og lo enda mer, mens han prøvde å kaste sko på meg igjen. 

Jeg ble så nummen til slutt at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jeg prøvde å forklare. Jeg prøvde å si at; Ja jeg vet du syns det er kjedelig å kle på deg, men det er kaldt ute. Ja jeg vet du syns det var gøy å leke med pus men nå må vi reise til barnehagen. Du kan leke med pus når vi kommer hjem. Men han bare slo, og lo,og kløyp, og lo enda mer, jo mer jeg prøvde å snakke med han. 

Endte med at jeg grein foran den ene barnehageansatte.

Å bare for å tilføye. Vi får oppfølgning av bup, ppt, spes.ped og alt som er. Eneste som ikke får hjelp oppi det her er meg med min mentale helse. 

Anonymkode: 0d1f4...162

[AnonymBruker]

Hva sier de på bup, spes ped osv...

 

Anonymkode: f235f...640

[AnonymBruker]

Det er sånne foreldre som deg som gjør at enkelte barn på skolen er et mareritt og lager dårlig klassemiljø. Du må sette grenser. Være en trygg og tydelig voksen. Slår han, så stopper du helt opp og snakker med han. Du godtar ikke å bli slått, begynner å gråte og må trygle han om å stoppe. 

Dere trenger helt tydelig mer hjelp i hjemmet, du bør kontakte helsestasjon i dag og kreve mer støtte før dette eskalerer helt.

Anonymkode: a46ef...369

[AnonymBruker]

Jeg ser du prøver anerkjenne hans følelser og behov♥️ men så er det det å huske å følge barnets behov så ofte det går men sette grenser når man må. Jeg tror jeg hadde sagt høyt og tydelig nei, det er ikke lov å slå, også bare holdt ungen fast i hendene på fanget eller noe til han var helt rolig. Men hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: 8d873...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er sånne foreldre som deg som gjør at enkelte barn på skolen er et mareritt og lager dårlig klassemiljø. Du må sette grenser. Være en trygg og tydelig voksen. Slår han, så stopper du helt opp og snakker med han. Du godtar ikke å bli slått, begynner å gråte og må trygle han om å stoppe. 

Dere trenger helt tydelig mer hjelp i hjemmet, du bør kontakte helsestasjon i dag og kreve mer støtte før dette eskalerer helt.

Anonymkode: a46ef...369

Huff, sånne kommentarer kan ikke få stå ubesvart. Tenk deg om hvorfor det er viktig for deg å komme med stygge kommentarer til en som tydeligvis har det tøft. 

TS: det er helt mulig å komme på rett kjøl igjen. Mange har en slik fase. Be om råd av pedleder til å begynne med. Les på internett. Se tv programmer. Ikke gi opp. 

Anonymkode: 42471...bae

[AnonymBruker]

Det er viktig å møte barns følelser, men oppfører de seg som skikkelige rasshøl MED VILJE, så er det lov å være bestemt/streng. Alt trenger ikke føles ihjel.  

Kanskje du skal prøve å stoppe han før han rekker å bli helt rabiat? Jeg ville stoppet han bestemt, da han begynte å herje med kattungen. Spesielt om han er et type barn som ikke greier å roe seg ned selv. Det er helt uaktuelt å herje sånn på morgenen hjemme hos oss.

Han må stoppes og få tydelig beskjed lenge før det går over styr for han. Da mister dere begge kontrollen. 

Gi han beskjed om hva han får lov til å leke med etter frokost. Legg fram to alternativer. En bok eller et puslespill for eksempel.

Vi bruker timeglass. Vi har timeglass på 1 time, 30 minutter, 15 minutter, 5 minutter og 1 minutt.

 Når sanden i timeglasset på 15 minutter er ferdig, så skal vi kle oss å gå i barnehagen.

Når sanden i timeglass på 30 minutter er ferdig, så skrur vi av barnetv, og gjør oss klar til å dusje. 

Er han gammel nok og kan vanlig klokka, så ville jeg selvfølgelig brukt vanlig klokke. Timeglass fungerer veldig bra på min 3 åring. Skal begynne med vanlig klokke etterhvert. Mitt barn trives best med forutsigbarhet og trygge rammer. 

Anonymkode: 1307b...33d

[AnonymBruker]

Kunne han hatt nytte av en tavle med bilder av hva han skal gjøre? Spise frokost, leke litt, gå i gangen å ta på klær kjøre bil til barnehagen og så videre. 
 

 Når han slår ta tak i han og si at du måtte ta tak i han så han ikke skader deg. Gi rom for at han må få roet seg ned. 

Han kan også forberedes på at nå er det 5 minutter til du skal ha på deg klær. Nå er det to minutter og så videre?  

Anonymkode: f7918...d12

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ta opp denne episoden med deres veileder på cos-kurset. De kan gi deg spesifikke og individuelle råd.

Det virker som gutten din tester deg og ser hvor langt han kan tøye strikken. Kanskje han føler seg lite sett etter at han fikk yngre søsken?

Du kan kanskje være mer bestemt med han i slike situasjoner og snakke rolig med han om episoden på sengekanten. Kanskje du kan fortelle han at om dette skjer igjen kommer du til å gjøre X fordi Y. For eksempel at han må sitte på trappetrinnet i 2 minutter mens han roer seg ned fordi han må kle på seg før dere går. Kanskje du kan motivere han til å ha lyst å lære å kle på seg selv? Hvor gammel er gutten?

Kanskje du kan planlegge enda litt bedre tid om morgenen? Kanskje bare 10 - 15 minutter ekstra, til litt prat ved kjøkkenbordet før du gjør småsøsken klar, og noen ekstra minutter i tilfelle han tuller seg når han skal kle på seg eller noe? Slik at du ikke blir så stresset på tiden, tenker jeg. Stress er jo giftig, særlig i disse tilfellene. 

Anonymkode: efef9...57f

[undringshagen]

Jeg anbefaler "Mastermind Parenting Podcast" med Karen Rubenstein. Hun er amerikansk foreldreveilder med en sønn med ADHD. Hun har mye kloke refleksjoner og konkrete tips. 

Denne episoden er kanskje en god start. 

Ikke minst er hun opptatt av at foreldre er mennesker. Du skal ikke viske ut deg selv for at barna dine skal ha det bra. Heller tvert imot. 

Jeg har ikke tatt kurset hennes. Men har tillit til at det er god hjelp i det. 

Ta vare på deg selv. Du gjør en god jobb med den kunnskapen og ressursene du har nå. At du søker etter mer viser nettopp hvor fantastisk du er. Jeg heier på deg 

[AnonymBruker]

Jeg hadde grepet tak da han begynte med å herje. Med gutt med adhd og utviklingsforstyrrelse på grunn av lite oksygen ved fødsel lærte jeg å gripe inn før han kom i helt utilsnakkelig modus. Uansett hadde jeg også satt gutten på fanget og snakket ham rolig ned uansett angående de hendelser som er uakseptable. Med å sette ham på fanget betyr regelrett å holde ham der, holde fast, så han ikke hadde mulighet til å verken løpe, slå eller sparke. Jeg kjeftet ikke, men holdt fast og pratet rolig igjen kjærlig til min stemme, ro, trygghet og kjærlighet nådde gjennom til ham. 

Du må sette grenser, og da mener jeg sette grenser for at han kan slå deg og herje vilt, og det såpass fast og bestemt, men også kjærlig, at du når inn til ham. Og ja, man har gjerne ikke tid til dette, men da får dere stå opp 10 minutter tidligere, eller dere får komme for sent, for eneste måten du kan få slutt på slikt er på ikke akseptere det. Ord om å slutte preller som du har erfaring med bare av når barnet er overgiret og søker negativ oppmerksomhet. 

Å bli holdt fast oppleves også negativt, i starten av det, men med bestemte, kjærlige og beroligende ord vil dette bli en trygghet og hjelp til å regulere seg når barnet klarer å komme ut av orkanen sin. 

Anonymkode: 9c3be...3b9

[AnonymBruker]

Nja, om det var helt dette de MENTE da jeg gikk på COS-kurs, er jeg usikker på, men jeg har lagt veldig vekt på det med et "trygt fang" så når barna har vært fysisk utagerende så setter jeg dem på fanget mitt og så holder jeg dem fast, snakker rolig til dem (men med streng stemme) om at dette er overhodet ikke lov. Holder dem såpass godt fast at å slå eller klype ikke er mulig. Slipper ikke før de har roet seg ned.

Skjønner at det kan være vanskelig med et mindre barn å ta vare på i samme rommet. 

Anonymkode: 50ef6...311

[AnonymBruker]

Du er en god mor men du må nok være litt strengere mot guttungen. Finne en balanse der han hører på deg og kan stole på at du er en ansvarsfull person som også kan vare streng. Barn trenger egentlig å disiplineres litt og settes på plass. Ja til fri barneoppdragelse men å vare streng tar ingen skade. 

Anonymkode: f81d5...49a

[AnonymBruker]

Meld bekymringsmelding på deg selv til barnevernet og be om besøkshjem (avlastning) for gutten. Er besøkshjemmet skikkelig bra så kan de til og med hjelpe til med oppdragelsen. Og du får ansettelsesrådet litt fri. 

Det blir fokusert for mye på å forstå og møte barnet, og for lite på disiplin. Du skulle ha stanset han lenge før han kom så langt til å slå, og iallfall da han begynte å slå. Men så kommer det jo selvfølgelig an på om han har diagnoser, og evt hvilke diagnoser det er. 

 

Anonymkode: 03da9...2ee

[AnonymBruker]

Du gir veldig vage beskjeder. Å roe seg er ikke en konstruktiv kommentar. Gi han en alternativ aktivitet. Når han slår, be han bruke ordene sine i stedet for å fokusere på hvordan du har det. Poenget er at han prøver å kommunisere noe han er misfornøyd med, han må bruke ord for at du skal forstå hva det er. Når du har fått tak i hvorfor han slår, og har fått løst årsaken til at han er frustrert, kan du fokusere på hvorfor det er bedre å bruke ord enn å slå. 

Anonymkode: 7290b...0a1

[AnonymBruker]

Og husk at små barn ikke forstår «ikke». 

Anonymkode: 7290b...0a1

[AnonymBruker]

 Når du gir beskjeder, setter du deg på huk ved siden av han, tar han på skulderen og får øyekontakt?

Anonymkode: 0d039...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er sånne foreldre som deg som gjør at enkelte barn på skolen er et mareritt og lager dårlig klassemiljø. Du må sette grenser. Være en trygg og tydelig voksen. Slår han, så stopper du helt opp og snakker med han. Du godtar ikke å bli slått, begynner å gråte og må trygle han om å stoppe. 

Dere trenger helt tydelig mer hjelp i hjemmet, du bør kontakte helsestasjon i dag og kreve mer støtte før dette eskalerer helt.

Anonymkode: a46ef...369

I helsike, menneske? TS jobber jo knallhardt med å sette grenser!

Helsestasjonen er fullstendig bortkastet her, de har null greie på annet enn gjennomsnittsbarn, og TS får allerede hjelp fra spesialisthelsetjenesten som faktisk har kompetanse på unger med særlige utfordringer. 

 

TS: Gå til legen og be om hjelp for din egen mentale helse. Du trenger støtte for å komme gjennom dette (for jo, du kommer gjennom og det blir bedre, jeg lover) på en god måte og med vettet i noenlunde behold. Ta på egen oksygenmaske først sier de - og nå trenger du den.

Anonymkode: c7baf...1c1

[AnonymBruker]

Møte barna med barnas følelser? Hva faen! Her hadde jeg ikke møtt noen forståelse i det heletatt. Det hadde blitt på hue og ræva ut. Barnet var et rasshøl og skal bli møtt med forståelse????????

GUD HJELPES!!!!!!

Anonymkode: ffa15...1ff

[AnonymBruker]

Tydelige grenser, kan ikke dulle med en barn som tydeligvis ikke bryr seg om beskjeden som blir gitt..

Anonymkode: a8295...288

[AnonymBruker]

Off topic men hvordan er han rundt dyr og søsken? Ville ikke latt ham være alene med kattungen eller minste.

Ha ikke gode råd men stå på ❤️

Anonymkode: befc0...057