Har barn fra før, vurderer abort

[AnonymBruker]

Skremmende at folk tror prevensjon er 100 % sikkert, er noen som ikke har fulgt med i timen. Ingen prevensjon er helt sikker, til og med spiral er ikke helt sikkert. 

Anonymkode: 00ddb...c6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er en av bekymringene mine, er veldig redd for at nummer tre blir født med ekstra utfordringer, og at det blir vanskelig å strekke til - i tillegg til å ta vare på meg selv og forholdet😊

Min samboer og jeg har et veldig nært og sterkt forhold, og er fast bestemt på at vi skal være sammen livet ut. Så det bekymrer meg ikke… Han støtter meg også veldig i avgjørelsen, han tenker både at vi har det fint med 2 barn, og at det hadde vært hyggelig med en til…

Anonymkode: 5df54...4aa

Toro du ikke at de aller fleste som velger å leve livet i sammen, går inn for at det skal vare livet ut? Det er ingen forhold som er skrevet i stein..

Godt mulig at dere holder sammen og man håper jo på det. Men i stede for å bruke "livet skjer" som en unnskyldning som mange gjør. Så vær heller litt forberedt på at livet kan skje. Hvis barnet skulle være ekstra utfordrende, hvis det velter lasset deres og forholdet begynner å slå sprekker. 

Anonymkode: 57a09...7b0

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er i en situasjon der jeg har 2 barn på 6 og 2,5 år. Vi har endelig kommet oss over en «kneik» med utbredning fra ppt og utfordringer med eldste, og søvnvansker med yngste. Nå har jeg akkurat funnet ut at jeg er gravid, og er så i tvil på om jeg skal beholde eller ta abort💛

Jeg er 37 år og har generell god helse. Sliter en del med nakke/kjeve smerter og stress, var sykemeldt noen måneder i våres. Hadde bekkenløsning forrige graviditet. Redd for at kroppen ikke vil takle en ny graviditet.

Vi er en familie som elsker å være sammen, reise på ferier og leve et fleksibelt og rolig familieliv. Egentlig så har jeg drømt om en til. Men nå kjenner jeg ingen glede rundt et barn til, og tror at det kommer til å vippe lasset. Er også livredd for at det kan være noe galt med det, eller at det er tvillinger.

Vi bor i rekkehus, med 3 soverom. Min mann har nettopp startet for seg selv, og tenker å bruke tid på å bygge opp det fremover. Jeg har fast jobb, jobber 80% for å ha minste hjemme en dag fra bhg🙂

Om vi velger å beholde, betyr det at vi må flytte. Det blir vanskeligere å reise, noe hele familien elsker. Jeg er så redd for at vi ikke har kapasitet til en til, og at vi ikke får brukt så mye tid til de to barna vi har. 

Har noen erfaring med denne problemstillingen? Om dere har valgt abort eller å beholde - hvordan ble avgjørelsen til slutt?🤔

Anonymkode: 5df54...4aa

Hadde aldri i livet vurdert et nytt barn i din situasjon. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar❤️ Som flere skriver så er dette et valg som jeg/vi må ta, men fint å få flere synsvinkler på det. Det veier tyngre å ta abort, enn å å beholde for min del. Jeg kjenner at det har vært unntakstilstand i så mange år, og jeg kjenner at jeg har lyst til å starte på fortsettelsen og bygge opp det vi har - ikke gå begynne på nytt med graviditet og babyfase. 

Det eneste som jeg kjenner på er barna som jeg har, at de to har et kjempe godt søskenforhold. Og at minste jenta på 2,5 år har så enormt mye kjærlighet og omsorg i seg, hun ville blitt en fantastisk storesøster. Og at det ville vært veldig verdifullt for de, man stiller litt sterkere som en flokk - ikke «bare» to.

Men igjen så er det denne frykten i meg, som tenker; vil vi ha kapasitet? Og vil det bli håndterbart? Hvor lenge kan vi bo her vi bor nå? Klarer mannen min å bygge opp bedriften samtidig? Orker jeg en graviditet/fødsel/småbarnsperiode til? Hva hvis det er noe galt med barnet? Det siste spesielt er virkelig en stor frykt. 
 

Nå ble det mange tanker her, som dere skjønner så prøver vi virkelig å reflektere rundt dette - ikke et enkelt valg i det hele tatt🙈❤️

Anonymkode: 5df54...4aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Toro du ikke at de aller fleste som velger å leve livet i sammen, går inn for at det skal vare livet ut? Det er ingen forhold som er skrevet i stein..

Godt mulig at dere holder sammen og man håper jo på det. Men i stede for å bruke "livet skjer" som en unnskyldning som mange gjør. Så vær heller litt forberedt på at livet kan skje. Hvis barnet skulle være ekstra utfordrende, hvis det velter lasset deres og forholdet begynner å slå sprekker. 

Anonymkode: 57a09...7b0

Jo jeg tror alle går inn med det i et forhold. Men vi snakket om dette allerede på en av våre første dater for 13 år siden, at vi kommer begge fra skilsmisse-familier, og vil gjøre alt vi kan for å holde sammen om vi får barn. Vi er også bestevenner i tillegg til at vi har en enorm kjærlighet for hverandre🥰 

Så ting kan selvsagt skje, men vi er trygge på at det alltid vil være oss.

Anonymkode: 5df54...4aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er en av bekymringene mine, er veldig redd for at nummer tre blir født med ekstra utfordringer, og at det blir vanskelig å strekke til - i tillegg til å ta vare på meg selv og forholdet😊

Min samboer og jeg har et veldig nært og sterkt forhold, og er fast bestemt på at vi skal være sammen livet ut. Så det bekymrer meg ikke… Han støtter meg også veldig i avgjørelsen, han tenker både at vi har det fint med 2 barn, og at det hadde vært hyggelig med en til…

Anonymkode: 5df54...4aa

Ikke ta abort. Der høres ut som om du har en som støtter deg og der vil gå helt fint. Jeg tok abort i sommer har også 2 barn,ingen vet om det ikke min egen mann en gang,men han er helt imot å få flere så jeg sa ingenting tok abort.Jeg angrer nå hver dag. Sjansen for at du får et friskt barn er større enn at du får sykt barn. Dere høres ut som en harmonisk familie så jeg hadde beholdt om jeg var deg❤️

Anonymkode: f7162...05d

[AnonymBruker]

Vi var i samme situasjon og tok abort. Vi har også et barn med mye oppfølging fra før der vi ikke en gang vet om barnet kan bo for seg selv når det er voksent og jeg kjenner jeg har ikke kapasitet til et slikt barn til. Og folk her som ikke har vært i samme situasjon aner faktisk ikke hvor stor belastning slike barn er. Og hvor ensomt det faktisk kan være å ha et barn som ikke er i nærheten av sine jevnaldrende. 

Anonymkode: cbedc...1df