Er gutten vår (4 år) unormalt intens/masete?

[AnonymBruker]

Er usikker på om vi bør sette noen grenser for «adferden» videre, eller om det er helt normalt. Har en veldig god og omsorgsfull gutt. Vi har hatt god tid til å gi han omsorg, oppmerksomhet, lek osv, ettersom han fikk søsken først av i år. Lurer på om han har blitt «bortskjemt» av dette, eller om det er vanlig å være så masete som han er nå og har vært lenge. Skal også sies at jeg har litt lav toleransegrense for blant annet mas, så skjønner at det kanskje er meg det går på.
 

I alle fall så snakker han så og si hele tiden, spør om ting, krever ting (dette stopper vi alltid), og spør samme spm flere ganger etter hverandre før man rekker å svare. Han blir veldig fort utålmodig hvis han ikke får svar med en gang. Han skal alltid bryte inn hvis jeg og pappaen forsøker å snakke med hverandre om noe, det er så og si aldri at vi kan ha en liten samtale (om praktiske ting!) i fred. Han snakker bare høyere og høyere, klarer ikke å vente ett sekund. Han kan overhodet ikke leke alene, det skjer nesten aldri. Han ønsker også alltid å ha noen sammen seg for å se barne-TV. Han blir fort «sur» av å få et nei, eller av at vi setter en grense. 

Ved leggetid starter han å spørre oss spørsmål, hjelp med noe fra sekundet etter vi har gått ut døra. Det holder på i 20-45 minutter. Det er det samme hver eneste dag. «Jeg vil ikke sove alene» «rydder du på kjøkkenet?» «kan du ta av meg dyna» (jeg sier hver dag han må gjøre det selv», «jeg er tørst» (jeg sier hver dag at det bare er å drikke fra vannflaska). I tillegg så sover han sammen med pappaen på natta, og trenger bistand flere ganger ila natta. Hjelp til å ta på dyna, finne bamsen, gå på do osv.

Han var sånn også før han fikk søsken, men da vet det mer OK/merket det ikke like godt ettersom han var mindre. 

Anonymkode: b0cc2...327

[AnonymBruker]

Kan også nevne at han alltid skal vise oss ting han gjør « se på meg nå», skjønner det er normalt, men absolutt alt han foretar seg?

Han får også vondt bare han er borti noe, og krever plaster av bittesmå sår.

 

Det høres ut som at vi aldri gir han oppmerksomhet og at det er defor han gjør noe, men dersom det er oss det ligger på så er det fordi vi har gitt han for mye oppmerksomhet (og trøst)..

Anonymkode: b0cc2...327

[AnonymBruker]

I tillegg: vi har alltid hatt korte dager i barnehagen.

Anonymkode: b0cc2...327

[AnonymBruker]

Høres ut som dere har fått en liten hustyrann som ikke takler at han plutselig må dele oppmerksomheten med søsken.

Anonymkode: 10a09...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som dere har fått en liten hustyrann som ikke takler at han plutselig må dele oppmerksomheten med søsken.

Anonymkode: 10a09...e08

Høres sånn ut ja, men var ganske likt før søsken kom også..

Anonymkode: b0cc2...327

[Irak]

Er det noe man aldri kan gi nok av til barn så er det trøst. Barn blir ikke bortskjemte av det. Om de ikke får nok trøst når de er lei seg derimot, så kan de bli litt 'masete'. De har behov for å føle seg sett. Sier ikke at det er det som er tilfellet her, men det kan være det.

Det kan og være at adferden eskalerer siden han har fått søsken. 

Noen barn kan gå tilbake i utviklingen og bli litt 'babyer' igjen på en måte. Det er deres måte og uttrykke at de har behov for omsorg på. Når behovet er dekt så vil adferden stort sett avta naturlig.

Jeg vet tilfeller der barn i fire årsalderen begynte å tisse på seg etter å ha fått søsken.

 

[AnonymBruker]

Irak skrev (1 minutt siden):

Er det noe man aldri kan gi nok av til barn så er det trøst. Barn blir ikke bortskjemte av det. Om de ikke får nok trøst når de er lei seg derimot, så kan de bli litt 'masete'. De har behov for å føle seg sett. Sier ikke at det er det som er tilfellet her, men det kan være det.

Det kan og være at adferden eskalerer siden han har fått søsken. 

Noen barn kan gå tilbake i utviklingen og bli litt 'babyer' igjen på en måte. Det er deres måte og uttrykke at de har behov for omsorg på. Når behovet er dekt så vil adferden stort sett avta naturlig.

Jeg vet tilfeller der barn i fire årsalderen begynte å tisse på seg etter å ha fått søsken.

 

Hei, takk for svar. Jeg skrev ganske langt, så skjønner at vanskelig å få med seg alt 😅 men ingenting av det du skriver kan være tilfellet her

Anonymkode: b0cc2...327

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at barn føler at de taper noe når foreldrenes oppmerksomhet må fordeles over to barn. Og det gjør de - de taper oppmerksomhet. De vinner noe, men alle foreldre har mer kapasitet til å ta seg godt av sine barn om de har færre barn. Ren logikk. Ja, de fleste kan ta seg helt adekvat av to barn. Men de vil likevel evne ta seg bedre av ett barn.

Så det å får et søsken er og oppleves som et tap. Og en berikelse. Samtidig. Husk at dere valgte å få flere barn. Barnet fikk ikke velge, det må bare tilpasse seg. Og innlegget ditt tyder på at det å formidle og veilede i denne tilpasningen er en oppgave dere ikke fullt ut har tatt på alvor.

Så hva gjør du når barnet «maser»? Du trygger han på at du ikke fikk et barn til fordi han ikke er nok, eller at du liker den lille bedre. Du trygger han på at dere to fremdeles vil ha egentid, alene. Og du setter grenser, der du begynner med sekunder og så gradvis trapper opp forventet ventetid til minutter og så timer. For et barn på 4 som ikke evner vente mer enn noen sekunder er helt på snittet, men de har kapasitet i seg til å mestre mye mer. Men det er du som må lære opp. Barn kan intet av seg selv. - de lærer absolutt alt, også sine dysfunksjoner, av oss.

Det er en formidabel oppgave å gjennomføre all den opplæring en forelder skal for å få et velfungerende barn. Så sett i gang. Begynn med å finne deg 3-5 podcaster om barneoppdragelse og -psykologi dere lytter til ukentlig. Og så leser dere en håndfull bøker om barneoppdragelse skrevet ikke tidligere enn 2010 (før det visste vi mye for lite om hvordan hjernen til mennesker funker, så bøker fra før det er ubrukelige). Og så er dere så opplært som et par foreldre bør ha mål på seg om være. Før babyen kommer.

Anonymkode: 163d8...503

[AnonymBruker]

^ Takk for svar, men igjen, dette startet før han fikk søsken. 

Anonymkode: b0cc2...327

[AnonymBruker]

Høres veldig lik ut som vår 4-åring, med unntak av at han kan se litt på tv alene og begynner å kunne leke litt alene med noen ting som interesserer han. Jeg tenker dessverre/forhåpentligvis at det er normalt.

Anonymkode: 7a7e1...857

[AnonymBruker]

Så det jeg lurte på om det er normalt, eller om det er resultat av at vi har gitt han for mye oppmerksomhet tidligere. Altså, om det er normalt at barn (med/uten søsken) ikke klarer å vente på tur for å snakke, må få svar på spørsmål med en gang, krever mye bistand på kveld og natt, mistrives skikkelig med å leke alene osv. 

Anonymkode: b0cc2...327

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres veldig lik ut som vår 4-åring, med unntak av at han kan se litt på tv alene og begynner å kunne leke litt alene med noen ting som interesserer han. Jeg tenker dessverre/forhåpentligvis at det er normalt.

Anonymkode: 7a7e1...857

Godt vi er flere 😅 kanskje du har rett i at det er normalt

Anonymkode: b0cc2...327

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er en formidabel oppgave å gjennomføre all den opplæring en forelder skal for å få et velfungerende barn. Så sett i gang. Begynn med å finne deg 3-5 podcaster om barneoppdragelse og -psykologi dere lytter til ukentlig. Og så leser dere en håndfull bøker om barneoppdragelse skrevet ikke tidligere enn 2010 (før det visste vi mye for lite om hvordan hjernen til mennesker funker, så bøker fra før det er ubrukelige). Og så er dere så opplært som et par foreldre bør ha mål på seg om være. Før babyen kommer.

Anonymkode: 163d8...503

Vi hoppet over alt dette og har nå to velfungerende gutter på 9 og 4. Ts, ikke la deg påvirke av sånne bastante meninger. Det høres ut som dere gjør en god jobb og at du har riktig "diagnose". Dere må antakeligvis sette flere grenser og gjennomføre dem. Vår fireåring leker alene en time av gangen i helgene og ser barne-tv uten å trenge selskap. Han kan avbryte når jeg og pappaen snakker, men det jobber vi med. Enig med personen over som sa "hustyrann". Dere må plukke det av ham og det kommer dere til å få til. 😊

Anonymkode: 55771...4b9

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så det jeg lurte på om det er normalt, eller om det er resultat av at vi har gitt han for mye oppmerksomhet tidligere. Altså, om det er normalt at barn (med/uten søsken) ikke klarer å vente på tur for å snakke, må få svar på spørsmål med en gang, krever mye bistand på kveld og natt, mistrives skikkelig med å leke alene osv. 

Anonymkode: b0cc2...327

Alt med barn må øves opp. Om dere ikke har satt grenser for dette tidligere, så vil jeg anbefale dere og begynne med det. 

Du ber barnet om å vente til feks dere er ferdig med å snakke. 

[AnonymBruker]

Han høres usikker ut? 

Gi ham masse bekreftelse utenom, du er så fin gutt du, og gi klem, vi er så glad i deg! Som ikke er kjærlighet knyttet til handling eller oppførsel, men rett og slett til han. 

Om du tenker at dere allerede gjør dette, så gjør det mer.

Anonymkode: 15c5e...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så det jeg lurte på om det er normalt, eller om det er resultat av at vi har gitt han for mye oppmerksomhet tidligere. Altså, om det er normalt at barn (med/uten søsken) ikke klarer å vente på tur for å snakke, må få svar på spørsmål med en gang, krever mye bistand på kveld og natt, mistrives skikkelig med å leke alene osv. 

Anonymkode: b0cc2...327

For oss har dette ikke vært normalt, verken for eldste eller yngste. Så jeg tror absolutt dere har mye å vinne på å bare sette foten ned. Ingen ble dillet sånn med i vår generasjon. Han kommer til å få det bedre med tydeligere grenser. 

Anonymkode: 55771...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi hoppet over alt dette og har nå to velfungerende gutter på 9 og 4. Ts, ikke la deg påvirke av sånne bastante meninger. Det høres ut som dere gjør en god jobb og at du har riktig "diagnose". Dere må antakeligvis sette flere grenser og gjennomføre dem. Vår fireåring leker alene en time av gangen i helgene og ser barne-tv uten å trenge selskap. Han kan avbryte når jeg og pappaen snakker, men det jobber vi med. Enig med personen over som sa "hustyrann". Dere må plukke det av ham og det kommer dere til å få til. 😊

Anonymkode: 55771...4b9

Takk😊

Anonymkode: b0cc2...327

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han høres usikker ut? 

Gi ham masse bekreftelse utenom, du er så fin gutt du, og gi klem, vi er så glad i deg! Som ikke er kjærlighet knyttet til handling eller oppførsel, men rett og slett til han. 

Om du tenker at dere allerede gjør dette, så gjør det mer.

Anonymkode: 15c5e...2b0

Har sagt det så mange ganger nå, men det kan i k k e være problemet, jeg lover deg. Heller det motsatte: vi har alltid alltid gitt han masse ros, oppmerksomhet, sett på han osv. Det var ok når han var litt mindre, men lurer på om han ikke begynner å bli litt for stor for at det skal være slik nå i like stor grad. Men vi har ennå ikke satt noen grenser på dette, så igjen, problemet er ikke at han får for lite av det.

Anonymkode: b0cc2...327

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har sagt det så mange ganger nå, men det kan i k k e være problemet, jeg lover deg. Heller det motsatte: vi har alltid alltid gitt han masse ros, oppmerksomhet, sett på han osv. Det var ok når han var litt mindre, men lurer på om han ikke begynner å bli litt for stor for at det skal være slik nå i like stor grad. Men vi har ennå ikke satt noen grenser på dette, så igjen, problemet er ikke at han får for lite av det.

Anonymkode: b0cc2...327

 

Ok Men en 4åring prøver bare å finne sin plass i verden, så om dere tenker noe er unormalt kan dere henvende dere til helsestasjonen? 

Anonymkode: 15c5e...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For oss har dette ikke vært normalt, verken for eldste eller yngste. Så jeg tror absolutt dere har mye å vinne på å bare sette foten ned. Ingen ble dillet sånn med i vår generasjon. Han kommer til å få det bedre med tydeligere grenser. 

Anonymkode: 55771...4b9

Men hvordan? Nå har han jo et søsken så jeg er ekstra var med å «avvise» han pga. det, så litt dårlig timing å starte med grenser på dette akkurat nå. Ting som å vente på tur når man prater forsøker vi, men synes det er vanskelig å ikke skulle se på hva han gjør når han ber om det, eller å ikke leke med han når han ønsker. Løsning på det siste er dog noen ganger at han er med oss på det vi gjør av husarbeid/matlaging, så det har vi god erfaring med. 

 

Anonymkode: b0cc2...327