ADHD/ADD uten å ha hatt symptomer som barn?

[AnonymBruker]

Kan man ha ADHD eller ADD uten å ha hatt symptomer som barn?

Noen her som har blitt diagnostisert med dette som voksen selv om man ikke husker eller ikke hadde symptomer som barn?

Anonymkode: 5edcc...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Kan man ha ADHD eller ADD uten å ha hatt symptomer som barn?

Noen her som har blitt diagnostisert med dette som voksen selv om man ikke husker eller ikke hadde symptomer som barn?

Anonymkode: 5edcc...5f0

 

Nei, symptomene må ha vært tilstede som barn, fordi det er en nevroutviklingsforstyrrelse som skjer når hjernen utvikles. Altså når man er barn. 

 

Anonymkode: 6b4d3...b57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan man ha ADHD eller ADD uten å ha hatt symptomer som barn?

Noen her som har blitt diagnostisert med dette som voksen selv om man ikke husker eller ikke hadde symptomer som barn?

Anonymkode: 5edcc...5f0

Selvsagt kan man ikke bli diagnostisert med ADHD som voksen om man ikke hadde noen symptomer som barn.

https://www.adhdnorge.no/artikkel/utredning-av-adhd-voksne

«Vanskene må ha startet før fylte 12 år»

https://www.aftenposten.no/psykisk-helse-og-psykologi/i/Ooo4dl/tror-du-at-du-har-adhd-slik-kan-du-finne-ut-om-du-har-det
«Impulsiv og hyperaktiv? Det betyr ikke nødvendigvis at du har ADHD.

Unngå selvdiagnostisering, sier ekspertene.»

«Hvis symptomene ikke var til stede før pasienten var 12 år, vil ikke de diagnostiske kriteriene for ADHD være oppfylt, sier han.»

https://dinhjernehelse.no/adhd/adhd-hos-voksne

«Mange har perioder i livet der de kan oppleve typiske symptomer på ADHD. Det kan skyldes stress eller krevende livssituasjoner. Ved ADHD er symptomene langvarige, det vil si at de er mer eller mindre konstante. Spesialistene vil også kartlegge hvilke symptomer som var til stede før personen fylte 12 år. ADHD hos voksne kan oppleves helt annerledes enn hos barn, men alle voksne med ADHD har hatt symptomer fra de var barn. Disse inngår i en utredning og diagnose.»

Anonymkode: 78e7a...501

[Grüner]

Men psykisk sykdom kan gi mange lignende symptomer med indre uro og konsentrasjonsvansker. Jeg  setter en knapp på at det er det, hvis du ikke hadde noen symptomer som barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Nei, symptomene må ha vært tilstede som barn, fordi det er en nevroutviklingsforstyrrelse som skjer når hjernen utvikles. Altså når man er barn. 

 

Anonymkode: 6b4d3...b57

Takk for svar, alle sammen.

Jeg skal på utredning, men problemet er at jeg ikke husker så godt om alle plagene var der da jeg var så liten. Noen av de mindre viktige plagene husker jeg at var der, men det kan det også ha vært andre grunner til det (traumer). Kan heller ikke spørre familie eller noen andre, så er redd det skal ødelegge for utredningen, når ikke jeg har nok info fra da jeg var liten.

Ts 

Anonymkode: 5edcc...5f0

[GhostHug]

Som de andre sier, nei, det kan man ikke.
Men av egen erfaring kan symptomene derimot forandre seg litt gjennom livet ettersom man lærer seg teknikker (både de gode og de ekstremt destruktive).

Jeg hadde ekstreme sinneproblemer som barn, og som voksen har jeg mistet evnen fullstendig til å føle sinne.

Jeg kunne konsentrere meg bedre som barn dersom noen satt sammen med meg hele tiden og «krevde» det av meg. Dette evner jeg ikke som voksen om det ikke interesserer meg, og  det er heller ingen som sitter der med deg.

Jeg var så redd for kontrolltap som barn at jeg satte masse grenser for hva jeg kunne delta på. Som voksen har jeg brukt destruktive metoder for å greie å pushe meg gjennom situasjoner jeg ikke føler kontroll i.

Man sliter like mye, men å leve som barn er annerledes og byr på andre problemer for en misforstått adhd-hjerne enn voksenlivet.

Begge deler føles ut som å leve i en verden man aldri fikk verktøyene for å takle på en god måte. Og det vil nok alltid være en livssorg for meg.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Takk for svar, alle sammen.

Jeg skal på utredning, men problemet er at jeg ikke husker så godt om alle plagene var der da jeg var så liten. Noen av de mindre viktige plagene husker jeg at var der, men det kan det også ha vært andre grunner til det (traumer). Kan heller ikke spørre familie eller noen andre, så er redd det skal ødelegge for utredningen, når ikke jeg har nok info fra da jeg var liten.

Ts 

Anonymkode: 5edcc...5f0

Som de andre sier, så skal utfordringene ha vært tilstede fra barn. Traumer kan gi en del ADHD lignende symptomer, så utfordringene du har i dag kan også være relatert til traumer. 

Men så viser ADHD seg på flere måter, og du kan ha vært en som maskerte såpass at symptomene ikke ble åpenbare før lenge etter. Gjelder særlig for de med uoppmerksom type (ADD), de er vanskeligere å fange opp. 

For min egen del så var ADHD et sjokk da det ble påpekt som 46 åring, men det var mye fordi jeg ikke forstod at alle greiene mine var ADHD. Jeg hadde klare minner av tvangstanker fra jeg var liten, men utover det så husket jeg lite. 

Hva er det som gjør at du mistenker ADHD? 
 

Anonymkode: 6ab99...75c

[AnonymBruker]

Ser mange si at man må ha hatt symptomene som barn også. Det er vel formelt riktig.  Nå er ikke jeg helsepersonell, men en som har fått diagnosen.  Jeg husket ikke så godt om jeg hadde symptomene som barn. Men om jeg hadde dem så var de mye mildere som barn enn som voksen. Det var i voksenlivet ting eskalerte fordi det er mye høyere forventinger til oss voksne enn til barn. Har hørt at det gjelder mange av oss med ADHD. 

ADHD er en funksjonsnedsettelse i forhold til hva som blir forventet av deg når det kommer til skole, jobb, familieliv, osv. Så når kravene til deg øker og du må være langt mer selvstendig så er det en del av oss som ikke klarer kravene. 

Nå er det også sant at ADHD kan ha lignende symptomer som andre diagnoser og også symptomer som funksjonsfriske har. 

Anonymkode: 291ad...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Takk for svar, alle sammen.

Jeg skal på utredning, men problemet er at jeg ikke husker så godt om alle plagene var der da jeg var så liten. Noen av de mindre viktige plagene husker jeg at var der, men det kan det også ha vært andre grunner til det (traumer). Kan heller ikke spørre familie eller noen andre, så er redd det skal ødelegge for utredningen, når ikke jeg har nok info fra da jeg var liten.

Ts 

Anonymkode: 5edcc...5f0

Men hvordan har du fått utredning når du ikke oppfyller et av de viktigste kriteriene?

Anonymkode: 78e7a...501

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Som de andre sier, så skal utfordringene ha vært tilstede fra barn. Traumer kan gi en del ADHD lignende symptomer, så utfordringene du har i dag kan også være relatert til traumer. 

Men så viser ADHD seg på flere måter, og du kan ha vært en som maskerte såpass at symptomene ikke ble åpenbare før lenge etter. Gjelder særlig for de med uoppmerksom type (ADD), de er vanskeligere å fange opp. 

For min egen del så var ADHD et sjokk da det ble påpekt som 46 åring, men det var mye fordi jeg ikke forstod at alle greiene mine var ADHD. Jeg hadde klare minner av tvangstanker fra jeg var liten, men utover det så husket jeg lite. 

Hva er det som gjør at du mistenker ADHD? 
 

Anonymkode: 6ab99...75c

For det første vil et barn med ADHD ha såpass mange utfordringer at det å skulle maskere slik at det ikke er synlig for omverdenen er ekstremt lite sannsynlig. Og om så det hadde latt seg gjøre så ville man uansett være klar over problemene man hadde gjennom barndommen.

Anonymkode: 78e7a...501

[GhostHug]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For det første vil et barn med ADHD ha såpass mange utfordringer at det å skulle maskere slik at det ikke er synlig for omverdenen er ekstremt lite sannsynlig. Og om så det hadde latt seg gjøre så ville man uansett være klar over problemene man hadde gjennom barndommen.

Anonymkode: 78e7a...501

Jeg maskerte i den grad at jeg ikke uttrykte meg eller pratet ute blant folk. Ikke i barnehagen, ikke på skolen. Det var eneste måten jeg greide å beholde kontroll over meg selv. Var nesten umulig å få meg til å si noe som helst. Ble oppfattet som taus og fjern, liksom bare «i mitt eget hode».

Hjemme var jeg et helvete å ha i hus, for å si det rett ut. Store konflikter hver dag, en voldsom utagering (tilsynelatende utav det blå) og jeg kunne være voldelig mot familien.

Så man kan maskere, men ikke konstant. Bobla vil jo sprekke ekstra mye når all frustrasjonen skal ut innen husets fire vegger og man da mister kontrollen over seg selv fullstendig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

For det første vil et barn med ADHD ha såpass mange utfordringer at det å skulle maskere slik at det ikke er synlig for omverdenen er ekstremt lite sannsynlig. Og om så det hadde latt seg gjøre så ville man uansett være klar over problemene man hadde gjennom barndommen.

Anonymkode: 78e7a...501

Feil. Jeg har ADHD og maskerte meg gjennom barndommen og deler av voksenlivet, men kollapset så klart fordi maskeringen alene er ekstremt utmattende. Maskeringen begynner så tidlig at man mister begrep om hva som er hva. Man antar at det man sliter med er normalt, fordi man kjenner ikke til noe annet. Ergo man forstår ikke at det er et problem. 

Jeg våknet ikke før godt uti 30 årene mtp at "noe er galt", men at det var ADHD kom som et kjempestort sjokk. 

Som jeg sa så har ikke alle med ADHD opplagte symptomer som hyperaktivitet og alvorlige konsentrasjonsvansker. De som har uoppmerksom type, og særlig da jenter, har lettere for å maskere enn de som ikke har uoppmerksom type. 

Anonymkode: 6ab99...75c

[AnonymBruker]

GhostHug skrev (8 timer siden):

Jeg maskerte i den grad at jeg ikke uttrykte meg eller pratet ute blant folk. Ikke i barnehagen, ikke på skolen. Det var eneste måten jeg greide å beholde kontroll over meg selv. Var nesten umulig å få meg til å si noe som helst. Ble oppfattet som taus og fjern, liksom bare «i mitt eget hode».

Hjemme var jeg et helvete å ha i hus, for å si det rett ut. Store konflikter hver dag, en voldsom utagering (tilsynelatende utav det blå) og jeg kunne være voldelig mot familien.

Så man kan maskere, men ikke konstant. Bobla vil jo sprekke ekstra mye når all frustrasjonen skal ut innen husets fire vegger og man da mister kontrollen over seg selv fullstendig.

Nettopp det var akkurat det jeg mente. Et barn med ADHD klarer ikke å skjule symptomene som følger med en ADHD for  hele omverdenen gjennom hele oppveksten. 

Anonymkode: 78e7a...501

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Feil. Jeg har ADHD og maskerte meg gjennom barndommen og deler av voksenlivet, men kollapset så klart fordi maskeringen alene er ekstremt utmattende. Maskeringen begynner så tidlig at man mister begrep om hva som er hva. Man antar at det man sliter med er normalt, fordi man kjenner ikke til noe annet. Ergo man forstår ikke at det er et problem. 

Jeg våknet ikke før godt uti 30 årene mtp at "noe er galt", men at det var ADHD kom som et kjempestort sjokk. 

Som jeg sa så har ikke alle med ADHD opplagte symptomer som hyperaktivitet og alvorlige konsentrasjonsvansker. De som har uoppmerksom type, og særlig da jenter, har lettere for å maskere enn de som ikke har uoppmerksom type. 

Anonymkode: 6ab99...75c

Kan legge til at deler av problemet er også at det kan være vanskelig å huske ting langt tilbake i tid. Jeg hadde ADHD utredning og foreldrene mine og jeg husket barndommen min veldig forskjellig. Jeg husket symptomer på ADHD og pappa husket at jeg ikke hadde noen slike symptomer. 

Anonymkode: 4dc25...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Nettopp det var akkurat det jeg mente. Et barn med ADHD klarer ikke å skjule symptomene som følger med en ADHD for  hele omverdenen gjennom hele oppveksten. 

Anonymkode: 78e7a...501

Ingen plukket opp min ADHD, verken lærere eller foreldre/familie. Og tro meg, jeg har ADHD.
Som prøvd å forklare deg så kommer ADHD i flere former, og de som ikke har hyperaktivitet/har uoppmerksom type, faller oftere under radaren. ADHD er nemlig ikke ensbetydende med hyperaktivitet, og dermed ikke alltid synlig. 

 

Anonymkode: 6ab99...75c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ingen plukket opp min ADHD, verken lærere eller foreldre/familie. Og tro meg, jeg har ADHD.
Som prøvd å forklare deg så kommer ADHD i flere former, og de som ikke har hyperaktivitet/har uoppmerksom type, faller oftere under radaren. ADHD er nemlig ikke ensbetydende med hyperaktivitet, og dermed ikke alltid synlig. 

 

Anonymkode: 6ab99...75c

Ta det med ro,80% av klodens befolkning har Adhd'symptomene. De 20% andre er klin kokos 🙂

Anonymkode: 65499...8ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ingen plukket opp min ADHD, verken lærere eller foreldre/familie. Og tro meg, jeg har ADHD.
Som prøvd å forklare deg så kommer ADHD i flere former, og de som ikke har hyperaktivitet/har uoppmerksom type, faller oftere under radaren. ADHD er nemlig ikke ensbetydende med hyperaktivitet, og dermed ikke alltid synlig. 

 

Anonymkode: 6ab99...75c

At det ikke ble plukket opp er en ting, men det er ikke ensbetydende med at symptomene ikke har vært der. Og jeg har aldri sagt at ADHD er ensbetydende med hyperaktivitet.

Anonymkode: 78e7a...501

[AnonymBruker]

Det kan være tre grunner (blant annet) at ADHD/autisme ikke oppdages i ung alder.

Ressurssterke foreldre greier (uvitende) å tilpasse oppdragelsen, støtte oppunder der det trengs og dempe symptomer med tilrettelegging. Barna kan ha et støtteapparat som fungerer veldig godt, og greie seg bra og takler utfordringene hen har.

Ressurssvake foreldre som (uvitende) overser symptomer eller ilegger barnet personlighetstrekk som "forklarer" utfordringene barnet har. Barnet kan bli stemplet som lat, vrang, dum eller lignende, og hvis skole/andre kommer med spørsmål så blir de oversett. Støtteapparatet kan være manglende, og barnet kan ha lite omgangskrets som "ser" det.

Den siste jeg vil nevne er at noen har såpass få utfordringer med sin ADHD, at ikke "begeret renner over" før de møter voksenlivet. Hos noen begynner kaoset når de får barn, sin første jobb eller noe slikt. De har før disse livsendringene greid å fungere helt greit og/eller maskert sine utfordringer.

Anonymkode: f33a2...5c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Kan legge til at deler av problemet er også at det kan være vanskelig å huske ting langt tilbake i tid. Jeg hadde ADHD utredning og foreldrene mine og jeg husket barndommen min veldig forskjellig. Jeg husket symptomer på ADHD og pappa husket at jeg ikke hadde noen slike symptomer. 

Anonymkode: 4dc25...8eb

Men poenget er at symptomene har vært der.

Anonymkode: 78e7a...501

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Feil. Jeg har ADHD og maskerte meg gjennom barndommen og deler av voksenlivet, men kollapset så klart fordi maskeringen alene er ekstremt utmattende. Maskeringen begynner så tidlig at man mister begrep om hva som er hva. Man antar at det man sliter med er normalt, fordi man kjenner ikke til noe annet. Ergo man forstår ikke at det er et problem. 

Jeg våknet ikke før godt uti 30 årene mtp at "noe er galt", men at det var ADHD kom som et kjempestort sjokk. 

Som jeg sa så har ikke alle med ADHD opplagte symptomer som hyperaktivitet og alvorlige konsentrasjonsvansker. De som har uoppmerksom type, og særlig da jenter, har lettere for å maskere enn de som ikke har uoppmerksom type. 

Anonymkode: 6ab99...75c

Så du mener oppriktig at du ikke har hatt noen symptomer på ADHD og nei jeg snakker ikke da nødvendigvis om hyperaktivitet, men at du i trettiårene fikk den diagnosen uten at det i hele tatt være klar over at du har symptomer på den?

Anonymkode: 78e7a...501