Får dårlig samvittighet om å fortelle om ting jeg gleder meg til.

[AnonymBruker]

Jeg kan føle meg litt icky hvis jeg forteller om noe jeg gleder meg til, spesielt hvis det er noe litt dyrt/ikke dagligdags og ihvertfall hvis det er reise involvert. Føler at jeg skryter hemningsløst og det føles feil, men hvorfor er det sånn? 

Noen som kjenner seg igjen eller er jeg bare litt for selvbevisst?

Anonymkode: 87f69...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg kan føle meg litt icky hvis jeg forteller om noe jeg gleder meg til, spesielt hvis det er noe litt dyrt/ikke dagligdags og ihvertfall hvis det er reise involvert. Føler at jeg skryter hemningsløst og det føles feil, men hvorfor er det sånn? 

Noen som kjenner seg igjen eller er jeg bare litt for selvbevisst?

Anonymkode: 87f69...2c2

Ja, kjenner meg veldig igjen. Jeg har to venninner som har et liv veldig ulikt mitt, pga sykdom, uførhet, voksne barn som ikke fungerer noe særlig mm. Vi er i sekstiåra. Jeg er i full jobb, har god råd, barna enda bedre råd og vi eier flere feriesteder. Jeg er veldig glad i mine venninner og føler også at jeg skryter hvis jeg forteller om opplevelsesreiser, fjellturer mm. Toner det derfor ned, forteller anekdoter fra ting som ikke gikk på skinner, men mest av alt prøver jeg å la dem snakke mest (de kjenner ikke hverandre). Hun ene skravler som en foss (sykdom for det meste) og da går det greit. Hun andre sier hun ikke vil dumpe sine problemer på meg og stopper av og til å snakke om det vanskelige selv om jeg ikke har noe i mot det.

Egentlig burde jeg og kunne snakke om det jeg foretar meg, selv om de ikke er i stand til det samme. Sist jeg snakket med den ene sa hun at hun skulle til Gøteborg. Jeg hadde pakket kofferten for jeg skulle til Florida dagen etter og fortalte dette og da sa hun alltid skal du toppe det. 
Jeg må visst passe enda mer på? Eller tilbringe mer tid med andre?

Anonymkode: 985d0...349

[AnonymBruker]

Hvis du flyr «jorda rundt» mange ganger i året kan du kanskje tenke litt på miljøet og ta toget til Stockholm neste gang?

Følelser forteller oss ofte om det vi holder på med er greit eller ikke. Hva tenker du følelsene dine forteller deg når det er noe du føler du ikke kan snakke om?

Er det mange du ikke vil fortelle til, eller bare noen få? Kommer du til å føle det annerledes hvis du reiser sjeldnere, men mer eksklusivt, feks dropper storbylanghelger men heller tar tre uker i India?

Anonymkode: 2a9bd...934

[Daria]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Sist jeg snakket med den ene sa hun at hun skulle til Gøteborg. Jeg hadde pakket kofferten for jeg skulle til Florida dagen etter og fortalte dette og da sa hun alltid skal du toppe det. 
Jeg må visst passe enda mer på? Eller tilbringe mer tid med andre?

Men måtte du fortelle om dine (mye mer spennende) reiseplaner akkurat da? Det føles jo fort som unødvendig skryt og forsøk på å overgå og jekke ned den andre når noen forteller om noe de gleder seg til/er glad for/stolt over og den man snakker med ser det som en ypperlig anledning til å framheve sin bedre versjon. 

Jeg vil ikke at venner og familie skal slutte å fortelle meg om fine og spennende ting og opplevelser i livene sine fordi jeg har blitt syk og ufør og ikke lenger har de samme mulighetene. Men samtidig kan det være sårt, særlig i dårlige perioder, å bli minnet om alt man går glipp av, selv om det først og fremst er mitt ansvar å håndtere det.

På generell basis er det alltid greit å se an situasjonen og sitt publikum en smule, og ikke minst være litt bevisst skillet mellom å fortelle - gjerne med glede, entusiasme og stolthet - og å skryte. Uansett hvem man snakker med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, kjenner meg veldig igjen. Jeg har to venninner som har et liv veldig ulikt mitt, pga sykdom, uførhet, voksne barn som ikke fungerer noe særlig mm. Vi er i sekstiåra. Jeg er i full jobb, har god råd, barna enda bedre råd og vi eier flere feriesteder. Jeg er veldig glad i mine venninner og føler også at jeg skryter hvis jeg forteller om opplevelsesreiser, fjellturer mm. Toner det derfor ned, forteller anekdoter fra ting som ikke gikk på skinner, men mest av alt prøver jeg å la dem snakke mest (de kjenner ikke hverandre). Hun ene skravler som en foss (sykdom for det meste) og da går det greit. Hun andre sier hun ikke vil dumpe sine problemer på meg og stopper av og til å snakke om det vanskelige selv om jeg ikke har noe i mot det.

Egentlig burde jeg og kunne snakke om det jeg foretar meg, selv om de ikke er i stand til det samme. Sist jeg snakket med den ene sa hun at hun skulle til Gøteborg. Jeg hadde pakket kofferten for jeg skulle til Florida dagen etter og fortalte dette og da sa hun alltid skal du toppe det. 
Jeg må visst passe enda mer på? Eller tilbringe mer tid med andre?

Anonymkode: 985d0...349

Så bra det ikke bare er jeg! Jeg er ikke den i gjengen med mest penger, heller ikke minst, men er bare ikke vant med å høre slik fra andre venner av meg. Hun ene reiser stadig, landet og europa rundt, men får som oftest høre om det etter eller får snap mens hun er på tur.

Hun ene er også en slik du beskriver, som jeg får mest dårlig samvittighet for. Men jeg gleder meg veldig, og har lyst til å snakke masse om det. Får holde med å nevne det, så får jeg kose meg med å glede meg inni meg.

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis du flyr «jorda rundt» mange ganger i året kan du kanskje tenke litt på miljøet og ta toget til Stockholm neste gang?

Følelser forteller oss ofte om det vi holder på med er greit eller ikke. Hva tenker du følelsene dine forteller deg når det er noe du føler du ikke kan snakke om?

Er det mange du ikke vil fortelle til, eller bare noen få? Kommer du til å føle det annerledes hvis du reiser sjeldnere, men mer eksklusivt, feks dropper storbylanghelger men heller tar tre uker i India?

Anonymkode: 2a9bd...934

Hei surpomp. Dette er den sjette ferien som krever flyvning som jeg reiser på som voksen, jeg er nesten 35. Det er første reisen i mitt liv som jeg tar initiativ til helt selv, de andre har vært invitasjoner og spesielle anledninger.

Anonymkode: 87f69...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Sist jeg snakket med den ene sa hun at hun skulle til Gøteborg. Jeg hadde pakket kofferten for jeg skulle til Florida dagen etter og fortalte dette og da sa hun alltid skal du toppe det. 

Forresten, glemte å si, men dette var dårlig gjort og spydig av venninnen din. Ja, bruk litt mer tid på andre.

Anonymkode: 87f69...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så bra det ikke bare er jeg! Jeg er ikke den i gjengen med mest penger, heller ikke minst, men er bare ikke vant med å høre slik fra andre venner av meg. Hun ene reiser stadig, landet og europa rundt, men får som oftest høre om det etter eller får snap mens hun er på tur.

Hun ene er også en slik du beskriver, som jeg får mest dårlig samvittighet for. Men jeg gleder meg veldig, og har lyst til å snakke masse om det. Får holde med å nevne det, så får jeg kose meg med å glede meg inni meg.

 

Hei surpomp. Dette er den sjette ferien som krever flyvning som jeg reiser på som voksen, jeg er nesten 35. Det er første reisen i mitt liv som jeg tar initiativ til helt selv, de andre har vært invitasjoner og spesielle anledninger.

Anonymkode: 87f69...2c2

Men kjenner du bare to mennesker? Du kan vel snakke om dette med noen andre enn akkurat disse?

Anonymkode: b1b75...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men kjenner du bare to mennesker? Du kan vel snakke om dette med noen andre enn akkurat disse?

Anonymkode: b1b75...b72

Nei, jeg kjenner jo fler, og jeg kommer nok å nevne det at jeg skal vekk når den tid kommer. Men det føles litt sånn "se hva jeg har som ikke du har!" og jeg føler meg barnslig og teit, og da er det enklere for meg å ikke nevne det, selv om jeg gjerne vil. Også er det et lag til her med konsert med en duo som kun den ene venninnen min kjenner til. Ikke no vits å si at jeg skal på konsert med en duo som gjengen ikke veit om eksisterer en gang. Jeg har ikke fortalt noe enda bortsett fra til de to som jeg først nevnte.

Anonymkode: 87f69...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.10.2024 den 18.29):

Men kjenner du bare to mennesker? Du kan vel snakke om dette med noen andre enn akkurat disse?

Anonymkode: b1b75...b72

Er det ikke rart å skjule livet sitt for venner også da?  Tenk om dun ikke hadde sagt hun skulle til Florida også fikk venninnen høre det av andre.. da hadde hun vel begynt å lure hvorfor hun ikke fortalte det også? 

Anonymkode: f5687...4ce

[AnonymBruker]

Dette betyr at de vennskapene der du må holde tilbake ting egentlig er modne for å kasseres eller kuttes ned på.

Jeg hadde noen venninner som også reagerte slik med å svare spydig når jeg fortalte hva jeg skulle og det etter at de hadde (de kjenner ikke hverandre så jeg møtte de en og en.) delt alt de hadde å dele om sine opplevelser og reiser. Etterhvert følte jeg at jeg måtte vokte mine ord, for enten ble det sett på som konkurranse og at de skulle ha enda bedre reiser og opplevelser enn meg neste gang, eller om jeg hadde gjort noe eller kjøpt noe så kunne de noen måneder senere si at ja nå hadde de også malt stua i bomull slik jeg hadde gjort og kjøpt den vasen og det møbelet, eller det plagget. Det ble etterhvert så tydelig at de kopierte meg samtidig som de forsøkte å trykke meg ned på mine valg og meninger om andre ting.

Ble til at jeg trakk meg unna og at de nå bare er bekjente for min del. Jeg har andre venner som gleder seg med meg når jeg forteller ting, slik jeg gleder meg med dem når de deler av sine planer. Og hvis de er kritiske til noe så får jeg saklige spørsmål og når jeg svarer så ser de at jeg har tenkt igjennom tingene. Og vice versa.

Vet ikke annet råd å gi deg enn å trekke deg unna de som ikke gleder seg over ting sammen med deg.

Anonymkode: 3a647...221