La barnet gråte seg i søvn - er jeg grusom?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det eneste som hjalp hos oss var skrikekur. Etter over ett år med 3-4 timers legging hver eneste kveld og masse nattevåk, var det slutt på tålmodigheten min i hvert fall. Parkere mora på eget rom, og praktisere dette hver kveld i 3-4 dager. Ungen ble som ny, sov hele natten etter dette.

Skrikekur jo før jo heller, alle tjener på det, ikke minst ungen.

Hilsen far

Anonymkode: b1e71...265

Det eneste barnet lærte av dette er at dere ikke kommer når det gråter. Datteren min måtte vi gjøre noe lignende med, men enten jeg eller far holdt henne i hånden og snakket rolig til henne hele tiden. Kunne aldri latt ett uskyldig lite barn ligge å gråte seg i søvn alene. Det kalles barnemisshandling.

Anonymkode: 2da8b...138

[AnonymBruker]

Hva sier magefølelsen? ❤️ skrik er jo et språk, at de slutter å skrike betyr også at de gir opp å kalle på hjelp. 

Anonymkode: fa4c8...e82

[Stor pike]

Vi samsov og hadde først legging i egen seng da han var to-tre år. Ble mye lesing på sengekanten og vi endte alltid i samme seng i alle fall. Det passet oss. 

Skrikekur var aldri et tema. Høres helt forferdelig ut. 

[AnonymBruker]

Ja det er grusomt. Det er også forsket mye på. Nic Waals institutt som er annerkjent som eksperter på babyer og barn (psykologer) sier at det soleklart er 100% ugreit. Og de prøver å lære opp foreks helsestasjoner ol. til at det ikke er greit, men endring tar tid. Men det er skadelig ja. 

Anonymkode: 25bc9...8ea

[AnonymBruker]

10 minutter er innafor tenker jeg. Jeg gikk Inn og trøstet i ny og ne, eller holdt handa, sang rolig. Men hvis det bare blir verre av det, så hadde jeg fint levd med 10 minutter, litt avhengig av type gråt. 

Går der ikke å stryke litt, synge litt og være der mens barnet roer seg? 

Anonymkode: 44853...e11

[AnonymBruker]

Barnet gråter fordi det trenger noe av deg som forelder, å ikke reagere på gråten lærer bare barnet å bli utrygt. Særlig om dere ikke er på rommet en gang. Jeg har selv et barn som våkner x-antall om natta men kunne aldri latt det bli liggende å gråte. Bare ekstremt kaldt og følelseløst. 

Anonymkode: 1b8b3...d4e

[AnonymBruker]

Ikke rart foreldre blir sure , gretne og utbrente når de må bysse og lalle ungene i søvn i timer hver dag. Her ligger feilen hos mange, de lar ikke barnet falle til ro uten at det bæres og dulles med. 

Har aldri hatt problemer med noen av våre, de har sovet natten gjennom fra de var rundt 6 måneder. Aldri hadde kveldsstyr med legging,. sang når de var små og leste for dem når de ble litt større. 

De har aldri gråti eller holdt kaos på kveldene. De skjønte at dette var rutinen, sang/natta lesing , slukke lyset og sove. 

Anonymkode: 1d9ba...1bd

[KaraThrace]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke rart foreldre blir sure , gretne og utbrente når de må bysse og lalle ungene i søvn i timer hver dag. Her ligger feilen hos mange, de lar ikke barnet falle til ro uten at det bæres og dulles med. 

Har aldri hatt problemer med noen av våre, de har sovet natten gjennom fra de var rundt 6 måneder. Aldri hadde kveldsstyr med legging,. sang når de var små og leste for dem når de ble litt større. 

De har aldri gråti eller holdt kaos på kveldene. De skjønte at dette var rutinen, sang/natta lesing , slukke lyset og sove. 

Anonymkode: 1d9ba...1bd

Her er en av mange gode forskningsbaserte artikler som beviser at det er slettes ikke ok, og at det skader barnet og gir varige men. Det er kun gode foreldre som syns at det er slitsomt å være foreldre. Alle kan fostre opp et barn slik at det overlever. At barna dine aldri gråter eller holder kaos på kvelden leder meg til å tro at de ikke føler seg trygg nok til å nettopp gjøre det, for barn skal gjøre nettopp det…. Skape kaos og teste grenser.

https://www.psychologytoday.com/us/blog/moral-landscapes/201112/dangers-of-crying-it-out

 

 

Endret 1. oktober av Forumansvarlig
Ryddet for bilde med opphavsrett - Forumansvarlig

[AnonymBruker]

Takk for svar! Etter å ha lest svarene deres så gjør jeg ikke dette igjen (selv om han sov hele natten igjen). Får heller gå tilbake til byssing. ALT annet er prøvd. Har sittet i timevis og holdt i hånda/på brystet, men da tuller han bare, ler og lager lyder. Samsoving fungerer ikke, da kryper han bare rundt og skal tulle. Vi har drømmesau, vi har sleepytroll festet på sprinkelsenga og knotter under beina sånn at senga kan vugges. Har prøvd å sitte inne hos han og legge ner gjentatte ganger når han reiser seg. Ja.. det er som om når han ser oss så skal han bare tulle og turné i senga. Når vi holder/bysser også så er det veldig mye tulling før han finner roen, skal ta fingre i munnen, rive i hår og ler😆 

Jeg ga han flaske på rommet, sang og koste. La han i senga og sa at nå er det natt, gikk ut til storesøster, men hadde døra åpen og gikk litt inn og ut og sa "shh" til han sovnet. 

I hodet mitt føles det egentlig ikke så feil, siden vi alle sammen får en mye bedre natt og dag etterpå. Og syntes heller ikke 10 minutter er lenge. Men etter å ha lest kommentarene her får jeg veldig dårlig samvittighet og kjenner at dette ikke var greit. 

Helsestasjon har tidligere anbefalt skrikekur når jeg har spurt om tips, men har ikke testet der før siden jeg har vært negativ til det. 

Er veldig slitsomt å være alene med 2 barn, i 100% jobb og kanskje bare sove 4 timer per natt. Så desperasjonen er der.

Barnet er et veldig trygt barn i følge barnehagen. Gråter aldri ved levering, men gråter dog når han blir hentet. Er stort sett i godt humør og veldig aktiv. Har veldig god kontakt og viser tydelig hva han vil/ikke vil. 

Anonymkode: 5097c...c8b

[AnonymBruker]

Det er bare mennesker som forlater sine små når de gråter. Personlig syns jeg det er fælt. Vi må sitte inne hos vår på snart to år i 30-45 min. Vi bysser aldri, vi trenger heller ikke å sitte å stryke på eller noe, men hun må ha oss i rommet, da sovner hun av seg selv etter å ha romstert litt i seng. Å bruke litt tid på legging på denne måten er en smal sak når det er det vi opplever er tryggheten for barnet. 

Anonymkode: 60601...ee9

[AnonymBruker]

For 20 år siden ble min første født, da han nærmet seg 2 år begynte han å slite med søvn, rundt samme tid som han begynte i barnehagen. Snakket med helsesøster og lege å begge anbefalte å la han gråte. Jeg skulle sitte i rommet med han, men ikke snakke eller løfte han opp. Han er en trygg og kjærlig person som har et godt forhold til meg og menneskene rundt seg, er selvstendig men også flink å be om hjelp/støtte. Så valget falt naturlig på den metoden da nr 2 kom, å blir det behov så blir det metoden for nr 3 også. Begge barna har godt sovehjerte, sovner lett og sover natten gjennom, både som barn og unge voksne.

Det vil selvfølgelig være forskjell på både barn og foreldre, å en må føle seg trygg på at den metoden en velger er rett for seg og barnet. Får vi nå et barn som viser seg å ikke respondere innenfor rimelighetens tid, så prøver vi selvsagt andre metoder. (10 dager var anbefalt fra lege den gang, men tok mindre enn en uke før barnet sovnet uten gråt)

Anonymkode: 10f35...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kort fortalt, barnet vårt på 14 mnd har vært vanskelig å legge. Han må holdes/bysses i søvn før han legges ned I senga. Som regel våkner han når blir lagt ned, så må vi "begynne" på nytt. Dette tar fort et par timer. I tilegg våkner han alltid en-to ganger om natten, og da tar det også 1-3 timer før vi kan legge oss igjen. Dette resulterer i lite søvn, egentid og generelt dårlig stemning. På en god natt får vi 5-6 timer (usammenhengende) søvn. Vi nytter selvsagt på, men mannen jobber offshore så blir i perioder en del på meg. Har også et eldre barn som gjør at jeg aldri føler jeg er skikkelig opplagt for🥺 og eldste må også vente lenge når minste blir lagt.. legger jeg henne først så sovner hun ikke fordi det blir for tidlig og hun bare kommer inn og "forstyrrer". Får også veldig dårlig samvittighet ovenfor storesøster.

Den siste tiden har min mor passet barna noen ganger pga. jeg går kveldsskift. Jeg har vært like overrasket hver gang for da har babyen sovet hele natten. Klarte å lirke ut av henne at hun bare legger barnet i senga, og lar han gråte i 10-15 minutter før han sovner av seg selv. Og da har han altså sovet hele natten.

Det føles ikke bra, men jeg testet denne metoden i går, og ganske riktig tok det 10-12 minutter med gråt før han sov og sov hele natten!! Når jeg la i kveld gjorde jeg det samme, og det ble stille etter 10 minutter. Så er spent på om denne natten blir like bra eller om alt er tilfeldigheter.

Leser jo stadig at skriking ikke er bra, og det er jo derfor vi har styrt med byssing og holding i over et år. Men for å være ærlig er jeg drit lei av å aldri få sove ordentlig, av å bruke halve kvelden og natten  på legging. I tilegg begynner det å bli tungt å busse en så stor baby, så har mye vondt I armer og hofte.

Men hva er verst? La ungen skrike seg i søvn eller at vi foreldre er slitne og har vondt og aldri får sove skikkelig?

Har veldig dårlig samvittighet, men samtidig føler jeg det er en bedre løsning? Hvor skadelig er det egentlig for ungen?🥺 totalt sett så får jo ungen også bedre og mer sammenhengde søvn av dette.. så aner ikke helt hva jeg skal gjøre.

Noen tanker? Er dette innafor eller er det en grusom ting å gjøre?

 

Anonymkode: 5097c...c8b

Det kommer an på skrikingen.

Veldig mange barn sutrer seg inn i søvn. Det betyr ikke at de er redde etc. Me de tar ut siste rest av energi.

Dene gråten hører du raskt forskjell på, kontra gråt som sier de er sulren, redd, etc.

Veileningsbøker kan du søke opp når du står fast. Ellers anbefaler jeg deg heller å  bruke morsinsinkt og bli  godt kjent  med barn.

Bar er forskjellige og har ulike behov.  Så dette står det ingen fasit over.  

Jeg kombinerte tanken om hvordan jeg selv liker å sovne, og jeg trenger ro, ikke noen som hyfser og synger for meg etc til jeg sovner.

Mine barnebatn brukte også lang tid på å sovne. Ikke når de var her. Her småsutret de i 5 til 10 minutter, og sovnet. Prøvde å si til mora at når du går på dem så fort det er litt lyd, da vekker du de opp istedenfor. Hun også alt for opptatt av det som sto i bøker

Anonymkode: a4acb...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar! Etter å ha lest svarene deres så gjør jeg ikke dette igjen (selv om han sov hele natten igjen). Får heller gå tilbake til byssing. ALT annet er prøvd. Har sittet i timevis og holdt i hånda/på brystet, men da tuller han bare, ler og lager lyder. Samsoving fungerer ikke, da kryper han bare rundt og skal tulle. Vi har drømmesau, vi har sleepytroll festet på sprinkelsenga og knotter under beina sånn at senga kan vugges. Har prøvd å sitte inne hos han og legge ner gjentatte ganger når han reiser seg. Ja.. det er som om når han ser oss så skal han bare tulle og turné i senga. Når vi holder/bysser også så er det veldig mye tulling før han finner roen, skal ta fingre i munnen, rive i hår og ler😆 

Jeg ga han flaske på rommet, sang og koste. La han i senga og sa at nå er det natt, gikk ut til storesøster, men hadde døra åpen og gikk litt inn og ut og sa "shh" til han sovnet. 

I hodet mitt føles det egentlig ikke så feil, siden vi alle sammen får en mye bedre natt og dag etterpå. Og syntes heller ikke 10 minutter er lenge. Men etter å ha lest kommentarene her får jeg veldig dårlig samvittighet og kjenner at dette ikke var greit. 

Helsestasjon har tidligere anbefalt skrikekur når jeg har spurt om tips, men har ikke testet der før siden jeg har vært negativ til det. 

Er veldig slitsomt å være alene med 2 barn, i 100% jobb og kanskje bare sove 4 timer per natt. Så desperasjonen er der.

Barnet er et veldig trygt barn i følge barnehagen. Gråter aldri ved levering, men gråter dog når han blir hentet. Er stort sett i godt humør og veldig aktiv. Har veldig god kontakt og viser tydelig hva han vil/ikke vil. 

Anonymkode: 5097c...c8b

Jeg synes ikke det kvalifiseres som "skrikekur" når det er 10 min og barnet ellers tuller og ler. Helt ærlig virker det som om barnet da gråter i ren protest for at du går ut? Synes at type gråt avgjør mye. Jeg hører hvert fall forskjell på om barna mine er redde eller lei seg, og når det er "trass"-gråting.

Min eldste hadde en periode hvor hun ble vanskelig å legge. Rundt 15-18 måneder ca. Prøvde som deg å sitte der inne og stryke, men hun lo og tullet bare, så da gikk vi ut. Da skrek hun etter oss i protest. Vi gikk inn, sa det er natta og la henne ned. Ut igjen. Sånn holdt vi på. Hun gråt ikke lenge av gangen før vi gikk inn, vi responderte jo, men viste også at vi ikke sitter der inne for underholdning.

Kanskje prøve noe sånt?

Anonymkode: 36b95...8f6

[AnonymBruker]

Hvis det bare er 10 min så synes jeg ikke det er grusomt i det hele tatt , hadde det vært 30 eller mer så . 

Anonymkode: ab050...2cb

[KaraThrace]

Hvis du går inn og ut av rommet, viser at du er det og passer på… så er ikke det skrikekur. Skrikekur er når barnet blir satt til å være helt alene med følelsene sine uten at foreldrene er i nærheten. Som han empatiløse jævelen i tråden her som plasserte mor på ett rom og lot barnet bare grine til det ga opp. Det er regelrett hjerneskade hos barnet det, ikke tull en gang.

Kan du sette deg på rommet hans og kanskje høre på lydbok på øret? Så er det bare å sssshe og roe hver gang det er noe, men ellers ikke gi så mye respons. 

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det samme med min eldste. Trodde hundre prosent at vi gjorde det rette den gang, men nå 15 år senere ønsker jeg at vi hadde valgt anderledes. Nå ønsker jeg at jeg hadde sittet mer med henne, brukt mer tid og koste mer. Samsovet lengre, bare gjort det som føltes naturlig og satte barnet først. Jeg kunne ikke se det dengang, men nå når jeg tenker tilbake får jeg vondt inni meg av å tenke på det. 

Anonymkode: dc009...8b2

[AnonymBruker]

Jeg ville forsøkt et par netter til og se om det fungerer. Også ville jeg snakket med barnet om legging og at mens barnet skal sove så skal mamma rydde litt og gjøre ting klart til dagen etterpå osv. At mamma er her, så det kan godt hende at barnet hører litt lyder, men det er bare mamma. 

Anonymkode: e81b6...2fc

[AnonymBruker]

KaraThrace skrev (11 timer siden):

Her er en av mange gode forskningsbaserte artikler som beviser at det er slettes ikke ok, og at det skader barnet og gir varige men. Det er kun gode foreldre som syns at det er slitsomt å være foreldre. Alle kan fostre opp et barn slik at det overlever. At barna dine aldri gråter eller holder kaos på kvelden leder meg til å tro at de ikke føler seg trygg nok til å nettopp gjøre det, for barn skal gjøre nettopp det…. Skape kaos og teste grenser.

https://www.psychologytoday.com/us/blog/moral-landscapes/201112/dangers-of-crying-it-out

 

 

Se også på øverste punktet.

Her må du nok linke hele siden. For her tas punktene helt ut av kontekst. Barn gråter også fordi de er slitne og trøtte. Sovnet barna med sutring og litt gråt på 5 til 15 minutter. Så går ikke det under skrikekur. 

Å la et hyle i timesvis  med jeg er redd gråt er noe helt annet enn 10 minutter som ts tar opp her. At små barn sutrer og gråter bittelitt ved leggetid er helt vanlig og normalt. 

Så ey bilde med litt overskrift sier utrolig lite.  Da det neste med barn komner an på.

I tillegg må man se i flere perspektiver her og nå, kortsiktig og langsiktig. 

Nye vaner vil altid et lite barn reagere litt negativt på. Da alt som er kjent, er trygt, nytt er litt skummelt.  I snitt tar det ca 3 dager å endre en vane som blir godtatt. 

Feks en ny smak. Men man slutter jo ikke å prøve å gi de mat selv om de gråter og rynker på nesa. Man prøver litt til det ikke går, også prøver man litt til dagen etter. Og er med barnet på den reisen. 

Du må også se litt på første  punktet. Gråt hos barn er deres språk som forteller deg hva som er galt. Men du må lære deg hva lydene betyr.  For de har variert gråt iht hva de vil fortelle. Det er en forskjellig gråt for alt. Det var det iallefall på mine.

Kunne altid høre, om bleia var full, sulten, trøtt, noe som gjorde vondt eller var redd. 

 

Anonymkode: a4acb...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar! Etter å ha lest svarene deres så gjør jeg ikke dette igjen (selv om han sov hele natten igjen). Får heller gå tilbake til byssing. ALT annet er prøvd. Har sittet i timevis og holdt i hånda/på brystet, men da tuller han bare, ler og lager lyder. Samsoving fungerer ikke, da kryper han bare rundt og skal tulle. Vi har drømmesau, vi har sleepytroll festet på sprinkelsenga og knotter under beina sånn at senga kan vugges. Har prøvd å sitte inne hos han og legge ner gjentatte ganger når han reiser seg. Ja.. det er som om når han ser oss så skal han bare tulle og turné i senga. Når vi holder/bysser også så er det veldig mye tulling før han finner roen, skal ta fingre i munnen, rive i hår og ler😆 

Jeg ga han flaske på rommet, sang og koste. La han i senga og sa at nå er det natt, gikk ut til storesøster, men hadde døra åpen og gikk litt inn og ut og sa "shh" til han sovnet. 

I hodet mitt føles det egentlig ikke så feil, siden vi alle sammen får en mye bedre natt og dag etterpå. Og syntes heller ikke 10 minutter er lenge. Men etter å ha lest kommentarene her får jeg veldig dårlig samvittighet og kjenner at dette ikke var greit. 

Helsestasjon har tidligere anbefalt skrikekur når jeg har spurt om tips, men har ikke testet der før siden jeg har vært negativ til det. 

Er veldig slitsomt å være alene med 2 barn, i 100% jobb og kanskje bare sove 4 timer per natt. Så desperasjonen er der.

Barnet er et veldig trygt barn i følge barnehagen. Gråter aldri ved levering, men gråter dog når han blir hentet. Er stort sett i godt humør og veldig aktiv. Har veldig god kontakt og viser tydelig hva han vil/ikke vil. 

Anonymkode: 5097c...c8b

God søvn på deg og ungen og den andre ungen er viktigere enn 10 minutter helt normal innsovings gråt. Du hører jo på barnet ditt om barnet er redd. Og da kan du gå inn. Nesten alle barn sutrer og gråter litt når de er trøtte. Det er helt vanlig.  Så jeg syntes ikke du skal slutte med det, når det er snakk om så kort tid.

De kan også sutre litt i søvne,  så selv ventet jeg litt før jeg sto opp. For stort sett sovnet de igjen av seg selv på kort tid.  A. Og til sto jeg opp og opodaget at ungen sov faktisk og sutret samtidig. Og ble lyn forbanna, når jeg endte opp med å vekke ungen, ved å ta opp for tidlig.  Gode søvn vaner er super viktig. Så de 10 minuttene kan du helt trygt fortsette med.

Og skal ikke sammenlignes med timesvis med gråtekur. Gjør det som fungerer best med best søvn på alle. Du heller blir ikke beste mamnaen med kronisk lite søvn

Anonymkode: a4acb...e49

[AnonymBruker]

Mannen og jeg hadde også denne diskusjonen. Som deg er jeg ambivalent. Vi endte opp med å la ham skrike noe, og har et barn som nå sover veldig godt.

Målet er jo at barnet skal finne roen selv. Dvs. at de kan legge seg til å sove og vente på at de sovner. For at det skal skje må de jo «akseptere» at det er det de skal gjøre. Når barnet sovner i armene dine før dere legger det ned er dere jo fanget i en evig sirkel der barnet må soven fysisk på deg og alltid vil skrike når det merker du går. 

Pass på at rommet er HELT mørkt og så stille som mulig. Da mener jeg at når døren er lukket og barnet åpner øynene er det like mørkt som om øynene var lukket. Da aksepterer de lettere at det er natt.

Personlig lot jeg ham skrike noe, men ikke i mer enn 10 min før jeg gikk inn. Da var det ingen lys på, bare kyss på kinnet og legge ned igjen. Etter flere forsøk gikk det bedre og bedre.

Man lærer seg også å skille mellom ulike typer gråt. Jeg hører lett når det er noe galt (bleie, mer sulten) og når det er oppmerksomhet.

Anonymkode: 0037f...27e