La barnet gråte seg i søvn - er jeg grusom?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg gjorde det samme med min eldste. Trodde hundre prosent at vi gjorde det rette den gang, men nå 15 år senere ønsker jeg at vi hadde valgt anderledes. Nå ønsker jeg at jeg hadde sittet mer med henne, brukt mer tid og koste mer. Samsovet lengre, bare gjort det som føltes naturlig og satte barnet først. Jeg kunne ikke se det dengang, men nå når jeg tenker tilbake får jeg vondt inni meg av å tenke på det. 

Anonymkode: dc009...8b2

Men dette er jo ikke konstruktivt. Du savner bare babyen hun var. Og vi alle tenker at vi kunne «kost litt mer». 

Anonymkode: 0037f...27e

[AnonymBruker]

Takk for flere svar!

Det er akkurat den type gråt det er; protest/sinne. Han virker ikke redd.

Har prøvd å sitte inne med podcast/lydbok, men etter x antall timer ga jeg opp fordi han barre skulle tulle, lage prompelyder osv. Gjorde alt for å få oppmerksomheten min. Så da tok jeg opp til slutt å busset i søvn..

Syntes det er vanskelig, siden nå sovner han fort med dette og mye bedre om natten. Men ikke god følelse når man får kommentarer som at det er på grensen til barnemishandling. Så er så redd for å gjøre noe feil, selv om morsinstinktet mitt sier det er ok fordi det bare er "trass gråt".

Anonymkode: 5097c...c8b

[KaraThrace]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Se også på øverste punktet.

Her må du nok linke hele siden. For her tas punktene helt ut av kontekst. Barn gråter også fordi de er slitne og trøtte. Sovnet barna med sutring og litt gråt på 5 til 15 minutter. Så går ikke det under skrikekur. 

Å la et hyle i timesvis  med jeg er redd gråt er noe helt annet enn 10 minutter som ts tar opp her. At små barn sutrer og gråter bittelitt ved leggetid er helt vanlig og normalt. 

Så ey bilde med litt overskrift sier utrolig lite.  Da det neste med barn komner an på.

I tillegg må man se i flere perspektiver her og nå, kortsiktig og langsiktig. 

Nye vaner vil altid et lite barn reagere litt negativt på. Da alt som er kjent, er trygt, nytt er litt skummelt.  I snitt tar det ca 3 dager å endre en vane som blir godtatt. 

Feks en ny smak. Men man slutter jo ikke å prøve å gi de mat selv om de gråter og rynker på nesa. Man prøver litt til det ikke går, også prøver man litt til dagen etter. Og er med barnet på den reisen. 

Du må også se litt på første  punktet. Gråt hos barn er deres språk som forteller deg hva som er galt. Men du må lære deg hva lydene betyr.  For de har variert gråt iht hva de vil fortelle. Det er en forskjellig gråt for alt. Det var det iallefall på mine.

Kunne altid høre, om bleia var full, sulten, trøtt, noe som gjorde vondt eller var redd. 

 

Anonymkode: a4acb...e49

Jeg har lenket hele siden. Les den du.

[AnonymBruker]

10 minutter gråt er bare protest, du er i rommet og trygger babyen og det er bedre å gjøre det på denne måten enn at hele familien sover 4-5 timer for lite hver natt (synes jeg da)❤️

Anonymkode: 54903...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Takk for flere svar!

Det er akkurat den type gråt det er; protest/sinne. Han virker ikke redd.

Har prøvd å sitte inne med podcast/lydbok, men etter x antall timer ga jeg opp fordi han barre skulle tulle, lage prompelyder osv. Gjorde alt for å få oppmerksomheten min. Så da tok jeg opp til slutt å busset i søvn..

Syntes det er vanskelig, siden nå sovner han fort med dette og mye bedre om natten. Men ikke god følelse når man får kommentarer som at det er på grensen til barnemishandling. Så er så redd for å gjøre noe feil, selv om morsinstinktet mitt sier det er ok fordi det bare er "trass gråt".

Anonymkode: 5097c...c8b

Da synes jeg du skal høre på morsinstinktet ditt😊

Hvis du ellers møter barnets behov når det er lei seg eller redd så utgjør ikke 10 min med "trass gråt" noen forskjell.

Anonymkode: 36b95...8f6

[AnonymBruker]

Jeg er enda med i senga til 5åringen , ikke pga han gråter eller jeg føler jeg må, men fordi det er koselig,  rolig og trygt 💖  en dag blir de så store at de ikke vil ha meg på rommet 😅 så nyter den tiden som er frem til da😊

Anonymkode: e26f6...c7e

[Irak]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Herregud så grusomt. Barnemishandling. Et barn SKRIKER seg i søvn mens mor og far er ute av rommet? Nei, for meg er det rett og slett utrolig kaldt.

Anonymkode: fb2d2...eb9

Barnemishandling er det ikke. Her tar du det ut av proporsjoner...

Om det er mishandling hver gang et barn gråter, ja da er det ikke håp for noen foreldre ifølge deg! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Takk for flere svar!

Det er akkurat den type gråt det er; protest/sinne. Han virker ikke redd.

Har prøvd å sitte inne med podcast/lydbok, men etter x antall timer ga jeg opp fordi han barre skulle tulle, lage prompelyder osv. Gjorde alt for å få oppmerksomheten min. Så da tok jeg opp til slutt å busset i søvn..

Syntes det er vanskelig, siden nå sovner han fort med dette og mye bedre om natten. Men ikke god følelse når man får kommentarer som at det er på grensen til barnemishandling. Så er så redd for å gjøre noe feil, selv om morsinstinktet mitt sier det er ok fordi det bare er "trass gråt".

Anonymkode: 5097c...c8b

Du kjenner han best. Stol på deg selv. Du hører forskjell på om han er redd, eller om han bare ønsker å bestemme. 10 minutter med klaging over at du ikke er der å leker med han, er ingenting. Det er heller ikke mishandling. Du forlater jo ikke et barn som er redd og utrygt.

Søvn er utrolig viktig for hjerneslag utvikling. Så bra du tilrettelegger, slik at han får den beste søvnen hjernen hans trenger. 

Du er en god mamma. Gutten din har det godt.

Anonymkode: a419a...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kjenner han best. Stol på deg selv. Du hører forskjell på om han er redd, eller om han bare ønsker å bestemme. 10 minutter med klaging over at du ikke er der å leker med han, er ingenting. Det er heller ikke mishandling. Du forlater jo ikke et barn som er redd og utrygt.

Søvn er utrolig viktig for hjerneslag utvikling. Så bra du tilrettelegger, slik at han får den beste søvnen hjernen hans trenger. 

Du er en god mamma. Gutten din har det godt.

Anonymkode: a419a...098

Beklager skrivefeil og autokorrekt. 

Anonymkode: a419a...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Men dette er jo ikke konstruktivt. Du savner bare babyen hun var. Og vi alle tenker at vi kunne «kost litt mer». 

Anonymkode: 0037f...27e

Nei jeg savner ikke babyen hun var, jeg ser hvordan hun utviklet tilknytningsvansker og er i dag en tenåring som sliter med relasjoner. Jeg tror at om jeg hadde handlet anderledes kunne det ha hjulpet henne mer enn det å skrike seg selv i søvn gjorde den gang. Hun gråt ikke tårer, hun var sint og trassig og hadde lakenskrekk. Vi løste det med strenge rutiner og grenser, jeg prøvde å følge råd og gjøre det beste den gang, men i ettertid ser jeg at det kunne ha vært minst like konstruktivt om vi hadde valgt en annen rute.

Anonymkode: dc009...8b2

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kort fortalt, barnet vårt på 14 mnd har vært vanskelig å legge. Han må holdes/bysses i søvn før han legges ned I senga. Som regel våkner han når blir lagt ned, så må vi "begynne" på nytt. Dette tar fort et par timer. I tilegg våkner han alltid en-to ganger om natten, og da tar det også 1-3 timer før vi kan legge oss igjen. Dette resulterer i lite søvn, egentid og generelt dårlig stemning. På en god natt får vi 5-6 timer (usammenhengende) søvn. Vi nytter selvsagt på, men mannen jobber offshore så blir i perioder en del på meg. Har også et eldre barn som gjør at jeg aldri føler jeg er skikkelig opplagt for🥺 og eldste må også vente lenge når minste blir lagt.. legger jeg henne først så sovner hun ikke fordi det blir for tidlig og hun bare kommer inn og "forstyrrer". Får også veldig dårlig samvittighet ovenfor storesøster.

Den siste tiden har min mor passet barna noen ganger pga. jeg går kveldsskift. Jeg har vært like overrasket hver gang for da har babyen sovet hele natten. Klarte å lirke ut av henne at hun bare legger barnet i senga, og lar han gråte i 10-15 minutter før han sovner av seg selv. Og da har han altså sovet hele natten.

Det føles ikke bra, men jeg testet denne metoden i går, og ganske riktig tok det 10-12 minutter med gråt før han sov og sov hele natten!! Når jeg la i kveld gjorde jeg det samme, og det ble stille etter 10 minutter. Så er spent på om denne natten blir like bra eller om alt er tilfeldigheter.

Leser jo stadig at skriking ikke er bra, og det er jo derfor vi har styrt med byssing og holding i over et år. Men for å være ærlig er jeg drit lei av å aldri få sove ordentlig, av å bruke halve kvelden og natten  på legging. I tilegg begynner det å bli tungt å busse en så stor baby, så har mye vondt I armer og hofte.

Men hva er verst? La ungen skrike seg i søvn eller at vi foreldre er slitne og har vondt og aldri får sove skikkelig?

Har veldig dårlig samvittighet, men samtidig føler jeg det er en bedre løsning? Hvor skadelig er det egentlig for ungen?🥺 totalt sett så får jo ungen også bedre og mer sammenhengde søvn av dette.. så aner ikke helt hva jeg skal gjøre.

Noen tanker? Er dette innafor eller er det en grusom ting å gjøre?

 

Anonymkode: 5097c...c8b

Prøvd samsoving? Eller at du ligger ved siden av henne til hun har sovna skikkelig?

[Anononyma]

Kjære ts. Det er litt skummelt å ta opp slike temaer på kg fordi folk skriker opp i store ord som barnemishandling - de er garantert ikke perfekte selv heller.

Vi måtte også ha skrikekur. Vi lot ham derimot ikke være alene mer enn toppen 3 min av gangen, sto med stoppeklokke utenfor rommet. Gikk inn, trygget og ga en kos, MEN raskt ut igjen med betryggelse om at vi er rett utenfor å passer på. Det tok noen dager også fikk hele familien et nytt liv.

Nå legger vi, sier god natt og går ut. Han etterlyser oss gjerne med en «mamma?» «pappa?» etter en stund før han sovner, da er vi igjen bare innom og trygger på at vi er der. I tillegg har han et par kosebamser som han finner trygghet i oppi sengen.

Nå er han over 2 og har greit språk. Om han mot formodning skulle være urolig nå spør jeg «men du vet jo at mamma passer på, ikke sant?» ja, det vet han og roer seg med en gang.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Helsestasjon har tidligere anbefalt skrikekur når jeg har spurt om tips,

Anonymkode: 5097c...c8b

Helt sykt

Anonymkode: a4d80...45e

[AnonymBruker]

Jeg var en av de som tidlig svarte at jeg synes det var grusomt. Men om du går ut og inn av rommet jevnlig og da snakker til/tar på barnet synes jeg det blir mindre ille. Det kom ikke så godt frem i HI det fremsto som å legge barnet ned og så bare la det skrike alene i 15 minutter. Jeg ville gått inn ofte da. Men forstår behovet for søvn når man er alene med 2 barn. Men synes likevel ikke barn skal bare forlates uten å bli møtte på behovene sine og jeg synes 10 minutter uten å gå inn er alt for lenge. Da min var 14 mnd ammet jeg fremdeles i søvn da, det funket jo mye bedre enn byssing. Kan du ikke gi flaske/amme? Det gir jo gjerne bedre søvn også, spesielt amming. 

(Ville og tatt en prat med mormor høres ut som hun faktisk driver med skrikekur på den verste måten der hun bare forlater barnet, det er jo ikke ok. Min ville ikke fått overnatte der mer om det var tilfelle)

 

Forøvrig ser jeg mange si at de hører forskjell på gråt at det ikke er noe "galt" at de gråter for "trass" men altså en på 1 år gråter jo ikke kun av "trass" det er jo fordi det er noe galt. Det som er galt er at de ikke vil være alene og de vil ha forelderen sin. Det er ikke trass at en på 1 år ønsker å ha omsorgspersonen sin! Synes bare det er en rar og trist holdning til et lite barn som forsøker å kommunisere. 

Anonymkode: 0a434...db0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har veldig dårlig samvittighet, men samtidig føler jeg det er en bedre løsning? Hvor skadelig er det egentlig for ungen?🥺 totalt sett så får jo ungen også bedre og mer sammenhengde søvn av dette.. så aner ikke helt hva jeg skal gjøre.

Noen tanker? Er dette innafor eller er det en grusom ting å gjøre?

 

Anonymkode: 5097c...c8b

Hva tror du selv? Du har dårlig samvittighet fordi du vet at det er galt. Så enkelt.

Det er klart at et så lite barn til slutt resignerer. Det roper om nærhet og trøst og hjelp, men får det ikke. Stresshormonet skyter i været og det er ingen hjelp å få. Barn er prisgitt de voksne, og når de voksne ikke er der, ja da lærer de at de voksne ikke er til å stole på.

Småbarnsperioden er som det ligger i ordet: en periode. Det går over! Det du gjør nå, er rett og slett å svikte ungen din.

Anonymkode: ab43a...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Takk for flere svar!

Det er akkurat den type gråt det er; protest/sinne. Han virker ikke redd.

Har prøvd å sitte inne med podcast/lydbok, men etter x antall timer ga jeg opp fordi han barre skulle tulle, lage prompelyder osv. Gjorde alt for å få oppmerksomheten min. Så da tok jeg opp til slutt å busset i søvn..

Syntes det er vanskelig, siden nå sovner han fort med dette og mye bedre om natten. Men ikke god følelse når man får kommentarer som at det er på grensen til barnemishandling. Så er så redd for å gjøre noe feil, selv om morsinstinktet mitt sier det er ok fordi det bare er "trass gråt".

Anonymkode: 5097c...c8b

Du må bruke fornuft! Det er ingen som takker deg for at du stuper- som du vil hvis du sitter igjen med 4-5 timer søvn. Det får da være måte på! Hvis alternativet er at du bysser rundt i flere timer, så gjør du ikke det!

De er jo litt hysteriske her inne, så ta nå alt med en liten klipe salt og bruk din sunne fornuft. 

Anonymkode: 44853...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei jeg savner ikke babyen hun var, jeg ser hvordan hun utviklet tilknytningsvansker og er i dag en tenåring som sliter med relasjoner. Jeg tror at om jeg hadde handlet anderledes kunne det ha hjulpet henne mer enn det å skrike seg selv i søvn gjorde den gang. Hun gråt ikke tårer, hun var sint og trassig og hadde lakenskrekk. Vi løste det med strenge rutiner og grenser, jeg prøvde å følge råd og gjøre det beste den gang, men i ettertid ser jeg at det kunne ha vært minst like konstruktivt om vi hadde valgt en annen rute.

Anonymkode: dc009...8b2

Hvis barnet ditt sliter med tilknytningsvansker, og du mener det stammer fra oppdragelsen, så har hun manglet mer enn en som strøk henne på ryggen i 10 min da hun ikke ville sove. Da er det flere behov som ikke ble møtt.

Hvis dette ikke stemmer så er det sannsynligvis ikke din feil i det hele tatt.

Anonymkode: 36b95...8f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det eneste barnet lærte av dette er at dere ikke kommer når det gråter. Datteren min måtte vi gjøre noe lignende med, men enten jeg eller far holdt henne i hånden og snakket rolig til henne hele tiden. Kunne aldri latt ett uskyldig lite barn ligge å gråte seg i søvn alene. Det kalles barnemisshandling.

Anonymkode: 2da8b...138

Tull og tøys! 

Jeg skulle vært enig i om dette gjaldt hver bidige gang barnet gråt ( uansett når på døgnet) men nei, det er ikke barnemishandling å la barnet gråte litt mens det selv lærer å finne roen. 

Du tror virkelig barnet tar skade av tre netter med gråt? 

Det er den byssingen over tid og det å ikke lære barnet å roe ned selv som jeg kaller barnemishandling. Dere gjør slik at barnet er helt avhengig av deres byss, gjerne helt stille også, slik at det våkner av hver minste lyd. DET skaper ikke trygge barn. 

Anonymkode: ec3d6...2e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Da synes jeg du skal høre på morsinstinktet ditt😊

Hvis du ellers møter barnets behov når det er lei seg eller redd så utgjør ikke 10 min med "trass gråt" noen forskjell.

Anonymkode: 36b95...8f6

Enig, etter noen måneder med byssing og amming i søvn, innførte vi nye rutiner med bok og sang, deretter natta og vi gikk ut fra soverommet. Det ble selvfølgelig protester i form av trassgråt da hun var vant med byssing, men vi gikk inn på soverommet og trøstet mens hun lå i sengen hvis hun gråt etter vi gikk ut. Det tok ikke lang tid før hun aksepterte endringen og leggingen ble en drøm. 

Anonymkode: c7460...854

[AnonymBruker]

Dette var helt vanlig å gjøre før, og de barna (vi som er voksne nå) er mye mer mentalt robuste enn dagens generasjon av barn og ungdommer.

Dere lager mye drama av ting som er helt kurante. Men for all del, dersom dere har tid og energi til å kaste bort timesvis hver eneste kveld på legging, må dere jo bare kjøre på 🙄

Husk litt på hvordan naturen egentlig fungerer, hvor brutal den er. Slutt å lytte til pedagoger og Hedvig Montgomery, samt likesinnede. Dere lager dere slitsomme liv. 

Anonymkode: 236d2...2ea