AnonymBruker Skrevet 30. september #1 Del Skrevet 30. september Hei! Vi har en hannhund på snart ett og et halvt år. Han går igjennom en hard pubertet å jukker konstant. Han er også veldig stressa når vi går tur og hyler faktisk når han merker en tispe. Vi snakket med veterinær om kjemisk kastrering og hun mente han var for engstelig for å kastreres. Han blir livredd av kloklipp så det var det hun siktet til. Det rare er at en annen veterinær ved samme klinikk anbefalte oss å kastrere han for å få han roligere. Er det noen av dere der ute som har kjemisk kastrert en hannhund? Var endringene merkbare? Fikk de uventede bivirkninger som du/dere ikke forutså? Setter stor pris på svar😊 Anonymkode: 3afb1...e6d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. september #2 Del Skrevet 30. september Vi fikk også beskjed om at han hadde for mye angst til kjemisk kastrering, men veterinæren ville prøve likevel etter en stund. Han ble absolutt roligere, ga litt mer faen og mistet det enorme fokuset på alle omgivelser. Men han ble også inaktiv og lat, så måtte stå på for å få han til å holde vekten. Det at han ble roligere ga oss et bedre utgangspunkt for å trene på atferd. Det er vanskelig å trene en hund som går bananas av å se en sykkel i det fjerne. Varslingen ble ikke borte, men det gikk fra "fuck you!!!" til "hallo, jeg vil bare si fra om at du kan holde deg der du er". Mye mildere med andre ord. Anonymkode: 64b2f...b20 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tabris Skrevet 30. september #3 Del Skrevet 30. september Vi kjemisk kastrerte vår hannhund da han slet med voldsomt hormonelt stress i hverdagen. Vi hadde først to runder kjemisk før vi endte med kirurgisk kastrering, i samråd med veterinæren. Det er mange som sier at hunder kan bli mer engstelige av å bli kastrert, men jeg vet ikke helt hva de baserer det på. Faktum er jo heller at en hund som er engstelig vil ofte bli mer engstelig med tiden hvis dette ikke jobbes med, enten den er kastrert eller ikke. Det er noen som tror at kastrering alene er løsningen for problematferd, og kan da tro at det er dette som er årsaken når hunden over tid blir verre. Testosteron kan også maskere usikkerhet mot andre hunder, fordi det hormonelle behovet for å oppsøke andre hunder i håp om at det er tisper kan være så sterkt at det overstyrer usikkerheten som ligger under. Når da hunden er kastrert og det behovet ikke lenger er tilstede, så vil hunden ikke lenger oppsøke andre hunder, og kanskje heller reagere med å trekke seg unna eller utagere. Dette kan også tolkes som at hunden har blitt mer engstelig av kastrering. Vår hund er en hund som er redd for mye, både folk og hunder. Han ble ikke mer redd av å bli kastrert, men for oss gjorde det at stressnivået gikk ned såpass at han var mer trenbar og det ble lettere å faktisk jobbe med usikkerheten. Av bivirkninger fikk vi vanskelig pels og lett for å bli overvektig, men ingen av disse var uventet. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. september #4 Del Skrevet 30. september AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Vi fikk også beskjed om at han hadde for mye angst til kjemisk kastrering, men veterinæren ville prøve likevel etter en stund. Han ble absolutt roligere, ga litt mer faen og mistet det enorme fokuset på alle omgivelser. Men han ble også inaktiv og lat, så måtte stå på for å få han til å holde vekten. Det at han ble roligere ga oss et bedre utgangspunkt for å trene på atferd. Det er vanskelig å trene en hund som går bananas av å se en sykkel i det fjerne. Varslingen ble ikke borte, men det gikk fra "fuck you!!!" til "hallo, jeg vil bare si fra om at du kan holde deg der du er". Mye mildere med andre ord. Anonymkode: 64b2f...b20 Takk for svar! Han løper heldigvis ikke etter sykler og joggere. At de kan gå opp i vekt har vi notert oss. Tror tassen her hjemme ville fått det bedre om han greide å slappe av Anonymkode: 3afb1...e6d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. oktober #5 Del Skrevet 1. oktober Jeg hadde en omplasseringshund, veldig dårlig sosialisert, som markerte absolutt overalt. Han markerte faktisk på benet til veterinæren da vi var der for å diskutere problemet med markering! Han var også ekstremt stresset og klarte ikke roe seg noe sted, verken inne eller ute, og aktivitet, som jo vanligvis hjelper på stressede hunder, gjorde han bare mer urolig. Så han ble kjemisk kastrert en gang. Det roet han såpass at vi fikk jobbet med kontakt, trygghet og generell oppdragelse. Han ble mye roligere, og vi trengte ikke gjenta kastreringen. Levde til han ble 16 år, og var en rolig og fornøyd hund resten av livet. Anonymkode: bc036...a19 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå