Fått relasjonelt ultimatum

[Carrot]

AnonymBruker skrev (På 30.9.2024 den 15.12):

Hei.

Mann 30 år som har fått et ultimatum av dama.  

Føler meg veldig kontrollert og manipulert, blir redd for måten hun møter meg på. 

Hva tenker dere her inne? 

Anonymkode: bf96c...25b

Ultimatum om å være den eneste i ditt liv er aldri en bra greie, spesielt ikke når du føler det er feil. Jeg ville droppa dama et eget ultimatum; godta meg OG min familie eller ta med snippesken din og dra. 

[AnonymBruker]

Du må kutte dama det er det ingen tvil om! Dama er mye sjukere enn din egen mor værtfall! 

Anonymkode: a4535...a36

[Zx6r]

Trenger bare å lufte noen tanker og spørsmål. Få di ut av hodet:) forventer ingen respons! 

Da ringte jeg henne i går. Jeg trengte en avklaring og en respektfull avslutning. Hadde vel et lite håp om at jeg fikk en beklagelse og at vi kunne snakke ut litt.. jeg er jo veldig glad i henne, og hun sier hun er glad i meg. Hun dumpa jo et ultimatum på meg, la på og ikke hørt noe fra henne før jeg ringte opp 1 uke senere.

Sendte henne mld først og lurte på om jeg kunne ringe kl 19, og da lurer hun på hva det gjelder og om jeg hadde tenkt å gjøre det slutt? Hva er det for en respons til kjæresten...

Men eneste jeg fikk ut av samtalen var at hun skulle gitt ultimatumet tidligere og at jeg ikke er på samme sted emosjonelt som henne. Var som å snakke med en annen person, iskald og følelsesløs,  og stilte meg ikke et eneste spm, til tross for at jeg sa at jeg ikke kan være i et forhold der man blir bedt om å kutte ut familie igjennom et ultimatum. Og hun er familieterapeut, med spesialisering innen parterapi...

Selv når jeg takket henne for fine opplevelser osv, og prøve å komme igjennom muren hennes, ved å anerkjenne gode sider ved henne, fikk jeg bare tilbake at jeg er en stødig kar.. 

Er så sinnsykt mindfuck når en person som stort sett er så omsorgsfull, blid,  omgjengelig og forståelsesfull helt ut av det blå snur helt om, og blir helt følelsesløs og likegyldig.

Jeg tok henne i mot til tross for vår fortid, jeg tok henne med på tidenes sommerferie der jeg fikset og betalte alt, jeg har vært med på ting som jeg vet betyr mye for henne, jeg har ofrer ting som betyr mye for meg for å bruke tid med henne. Jeg har til og med sagt på egen initiativ at jeg ønsker å selge huset jeg nettopp har pusset opp for å flytte dit hun bor. Er litt vanskelig å gi forholdet en skikkelig sjanse når man bor 1500km unna hverandre, så var naturlig for meg å flytte til henne, da jeg er mest flyttbar. Gledet meg til det.Og likevel trenger hun at jeg kutter ut min mor, for å føle at jeg velger henne..

Jeg fatter bare ikke at hun kan si så mye fine ting om meg og om oss, og om framtiden. Være så kjærlig og god, og så plutselig slå helt om. 

Jeg er jo vandt til at hun kan klikke for små ting, lett krenket og alltid føle at hun må bli møtt på sine følelser, men den her tok virkelig kaka.. 

Er det en ting jeg skulle hatt et svar på, så er det om hun faktisk har vært glad i meg, og at hun sliter ekstremt med sine følelser etter sin traumatiske barndom. Eller om hun slekter på sin far, som mer eller mindre har fått diagnosen narsissist av en psykolog familien hadde en periode.

[AnonymBruker]

Det er en annen tråd her hvor en man drakk seg blackout-drita på spatur han fikk i gave fra kjæresten.

Selv når kjæresten har sånn avhengighet til rus eller gambling er det feil å stille ultimatum.

Hva sier det om ditt forhold når du får ultimatum om forholdet du har til moren din?

 

Anonymkode: 83a0a...766

[AnonymBruker]

Zx6r skrev (2 timer siden):

Er det en ting jeg skulle hatt et svar på, så er det om hun faktisk har vært glad i meg, og at hun sliter ekstremt med sine følelser etter sin traumatiske barndom.

Hun er nok svært glad i deg, men hun «glemmer det». Jeg foreslår at du Googler Borderline Personality Disorder og leser om «splitting».

Du kan gi henne alt du eier og det vil fortsatt ikke være nok.

Anonymkode: 83a0a...766

[askjiir]

AnonymBruker skrev (På 30.9.2024 den 15.12):

Hei.

Mann 30 år som har fått et ultimatum av dama.  Hun har så stor mistillit til min mor og meg, at hun har behov for at jeg kutter kontakt med min mor for at hun skal føle at jeg velger henne.

Vi var sammen for mange år siden, før vi gjorde det slutt. Blitt sammen igjen nå. I det forrige forholdet opplevde hun min mor som veldig nysgjerrig og kontrollerende. Jeg er enig i at det ble veldig mye, men jeg vet at det er ment godt og er kun omsorg fra en mor som sliter med å gi slipp på sin sønn. 

Jeg har etter ønske fra kjæresten tatt en prat med mamma, og sagt at hun må roe ned antall spm, nysgjerrigheten og jeg har roet ned kontakten mellom oss to. Noe jeg vet har vært sårt for mine foreldre. Kjæresten min mener jeg har et for godt vennskap med min mor, og er mer emosjonelt knyttet til henne enn min kjæreste. 

Jeg har pratet med begge mine foreldre, og dem har vist respekt og forståelse for det jeg har sagt. Ikke fått noen spm eller nysgjerrighet på snart 5 mnd. 

Likevel blir kjæresten min så trigget av at jeg drar dit på besøk( 4 mnd siden sist) at hun sa at hun ga meg et ultimatum. Kutte kontakten med min mor, eller så må JEG avslutte forholdet. Hun selv vil ikke møte mine foreldre før vi evt blir forlovet en gang. Om jeg ikke klarer det, er det vist jeg som går ut av forholdet. 

Hun trenger å se at jeg tar avstand fra min mor for å kjenne på tillit til meg og henne.

Føler meg veldig kontrollert og manipulert, blir redd for måten hun møter meg på. 

Hva tenker dere her inne? 

Anonymkode: bf96c...25b

Er det ikke innlysende for deg at hun er en sosiopat?

Endret 6. oktober av askjiir

[AnonymBruker]

Et par bestående av en sosiopat og en altfor snill mann med sterk morsbinding, er etter alle solemerker en dårlig kombinasjon.
https://snl.no/morsbinding

Det er stor risiko for at ts får et megaproblem i fremtiden hvis han viderefører forholdet.
Et opphold på psykiatrisk for dama, vil ikke endre personligheten totalt.

Anonymkode: a6513...5ac

[Zx6r]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hun er nok svært glad i deg, men hun «glemmer det». Jeg foreslår at du Googler Borderline Personality Disorder og leser om «splitting».

Du kan gi henne alt du eier og det vil fortsatt ikke være nok.

Anonymkode: 83a0a...766

Har tenkt  mye på borderline, men er ingen psykolog og har selv mye følelser, så blir veldig subjektivt. Hva legger du i at hun "glemmer"?

Men føler meg trygg på at hun ikke er sosiopat eller lignende, ser ofte hvor empatisk og omsorgsfull hun er med randome mennesker. 

Splitting har jeg aldri hørt om før du nevnte det, og jeg må si det gav mening. Spesielt at jeg blir nesten forgudet, helt til jeg er uenig, eller utfordrer henne ved å stå opp for meg selv. Hun har og selv tatt kontakt med dps og er livredd for å få en diagnose, og når hun er som mest deprimert, tørr hun ikke se på seg selv i en mamma rolle, da hun mener hun ikke er skikket til å være mor. Hun har og selv sagt i di få øyeblikkene med klarhet at hun er for syk til å ha kjæreste..

Leste at borderline blir ofte diagnosert ved at familie eller venner forteller om sine opplevelser til psykologen, så selv om jeg har avsluttet forholdet, så håper jeg hun får hjelp! 

[Sunshade83]

Du prøver å tviholde på noe som ikke er liv laga HI. Spar deg selv for problemene. Det at du oppsøker henne i form av å ringe, snakke ut osv et jo bare selvpining. Du kan ikke redde henne! Ja, det kommer til å gjøre vondt nå, men det er bedre å komme seg over dette først som sist. Det at hun bor 1500 km unna er definitivt til din fordel i dette tilfellet. 

Noen ganger er det rett og slett ikke verdt det. Dette er en av disse tilfellene. Du bør virkelig ikke selge noe hus, spandere noe mer på henne, ringe henne eller ha noen annen form for kontakt. Hun er en ekskjæreste så du bør la henne forbli det og slutte med denne seigpininga. Ikke ofte jeg må være såpass klar i talen, men i ditt tilfelle kan ingenting annet anbefales.

Hvis du fortsetter dette vil du komme hit om 2 mnd, 4 mnd, 6 mnd, ett år osv. Plutselig står det en header om at dama er psykotisk, du har mistet kontakt med familien, dama har stukket av med ungen og du sitter igjen alene etter flere år med terror. Det er virkelig ikke verdt det.

[Zx6r]

Sunshade83 skrev (23 timer siden):

Du prøver å tviholde på noe som ikke er liv laga HI. Spar deg selv for problemene. Det at du oppsøker henne i form av å ringe, snakke ut osv et jo bare selvpining. Du kan ikke redde henne! Ja, det kommer til å gjøre vondt nå, men det er bedre å komme seg over dette først som sist. Det at hun bor 1500 km unna er definitivt til din fordel i dette tilfellet. 

Noen ganger er det rett og slett ikke verdt det. Dette er en av disse tilfellene. Du bør virkelig ikke selge noe hus, spandere noe mer på henne, ringe henne eller ha noen annen form for kontakt. Hun er en ekskjæreste så du bør la henne forbli det og slutte med denne seigpininga. Ikke ofte jeg må være såpass klar i talen, men i ditt tilfelle kan ingenting annet anbefales.

Hvis du fortsetter dette vil du komme hit om 2 mnd, 4 mnd, 6 mnd, ett år osv. Plutselig står det en header om at dama er psykotisk, du har mistet kontakt med familien, dama har stukket av med ungen og du sitter igjen alene etter flere år med terror. Det er virkelig ikke verdt det.

Klar tale, er vel det sånne som meg trenger å høre. Sånne som meg som finner håp i at ting snur når hun nå går til psykiater.. 

Jeg kommer nok ikke til å ta kontakt med henne, er heller singel resten av livet, en å bruke tiden med ei hvor følelsene ikke er gjensidig! 

Takk!

[Sunshade83]

Zx6r skrev (45 minutter siden):

Klar tale, er vel det sånne som meg trenger å høre. Sånne som meg som finner håp i at ting snur når hun nå går til psykiater.. 

Jeg kommer nok ikke til å ta kontakt med henne, er heller singel resten av livet, en å bruke tiden med ei hvor følelsene ikke er gjensidig! 

Takk!

Bra. Da er det også viktig at du ikke finner håp i at hun blir i orden etter psykologen eller at du stoler på at hun selv sier at hun er i orden. Er hun ustabil nok kan hun stalke deg, true med selvmord eller andre ting. Blokker nummeret og sosiale media er også. Du kommer nok helt sikkert til å finne ei ny dame, men du må sile ut de som ikke er psykisk oppegående.  

[Zx6r]

Sunshade83 skrev (10 timer siden):

Bra. Da er det også viktig at du ikke finner håp i at hun blir i orden etter psykologen eller at du stoler på at hun selv sier at hun er i orden. Er hun ustabil nok kan hun stalke deg, true med selvmord eller andre ting. Blokker nummeret og sosiale media er også. Du kommer nok helt sikkert til å finne ei ny dame, men du må sile ut de som ikke er psykisk oppegående.  

Ja, det har du rett i. Bestilt time til legen i morgen, tror jeg hadde hatt godt av en runde hos en psykolog, for å blant annet komme meg ut av dette traumebåndet jeg har slitt med i snart 10 år. 

[AnonymBruker]

Du får minne henne på at uten din mor hadde ikke du eksistert. 

Uansett må du ikke gi etter, dette er bare starten på kontrollen. Det har vært slutt mellom dere en gang før, husk at det er som regel en grunn til et det blir slutt....og en ex bør alltid forbli akkurat det, en ex.

Anonymkode: cb0f5...e50

[Carrot]

Zx6r skrev (På 6.10.2024 den 19.26):

Trenger bare å lufte noen tanker og spørsmål. Få di ut av hodet:) forventer ingen respons! 

...hun er familieterapeut, med spesialisering innen parterapi...

 

Er det en ting jeg skulle hatt et svar på, så er det om hun faktisk har vært glad i meg, og at hun sliter ekstremt med sine følelser etter sin traumatiske barndom. Eller om hun slekter på sin far, som mer eller mindre har fått diagnosen narsissist av en psykolog familien hadde en periode.

At hun er utdannet som noe trenger ikke bety hun ikke har egne problemer som hun sliter med eller at hun ikke har arvet slike destruktive tendenser som du beskriver ellers i innlegget ditt. 
Jeg ville tenkt jeg har fått svaret mitt, hun er ikke i stand til å elske rett og slett så lenge hun ikke får det på sin måte. 

Tror du skal være takknemlig for at du er ferdig i denne relasjonen for jeg tror ikke den ville endret seg før du var isolert uten noen andre enn henne, og da ville hun gått lei deg og du ville blitt dumpet fordi det ikke var mer å ta fra deg. 

[AnonymBruker]

Min eks jobber også som familiereterapeut. Jeg tror han er god i jobben sin. Han er smart nok til å analysere og bruke sin egen shitty familiebakgrunn til å skjønne hvordan andre sliter. Han er også sosial og sjarmerende. 

Det har ingenting å si for hvordan han kan være i et romantisk forhold. Han oppførte seg fint mot meg i begynnelsen men ikke etterhvert i forholdet, hvor han ble stadig mer humørsyk og slem. Følte en del for å advare den nye kjæresten hans, men jeg valgte å heller gå videre med mitt liv. 

Anonymkode: 1f44c...c2f

[AnonymBruker]

Zx6r skrev (På 6.10.2024 den 19.26):

Sendte henne mld først og lurte på om jeg kunne ringe kl 19, og da lurer hun på hva det gjelder og om jeg hadde tenkt å gjøre det slutt? Hva er det for en respons til kjæresten...

Ser ikke noe rart i at hun ønsket et lite forvarsel?

Anonymkode: 9c3fd...45a

[AnonymBruker]

Om hun virkelig oppfører seg slik og har barn som hun har ansvar for, så bør du sende inn en bekymringsmelding til barnevernet i kommunen hun bor i. 

Anonymkode: e4ab4...158