Hvem bestemmer størrelse på samvær?

[Brunello]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Høres ut som lm din kone har vært lite yrkesaktiv fordi hun har tatt seg av deg, barna og hus og hjem? Og at du bare har kunnet konsentrere deg om karriere, uten ansvar på hjemmebane?

Da vil nok din (eks)kone ha behov for tid til å studere og skape seg en karriere. Da er det ekstra viktig at du tar ditt ansvar for barna. 

Du kan skryte så mye du vil om hvor raus du skal være med bidrag, men den dagen barna er ferdige med vgs, så bør hun forlengst være i gang med en god yrkeskarriere. Ellers blir det elendig økonomi for henne når barnebidrag opphører.

 

Anonymkode: 738cb...8d3

Det burde hun strengt tatt også ha tenkt på før.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (40 minutter siden):

Artig argumentasjon her. Når en far ikke ønsker 50/50, kommer det mange argumenter for at det er rett og at han er en dårlig far som ikke aksepterer det. Men noe noen ønsker 50/50 mens kona vil ha mer, kommer det ofte argumenter  for hvorfor hun skal ha mer og hvor ille 50/50 er.

100% enig. Syns det er litt forfriskende jeg at en mann sier det som det er. 50/50 er ikke for alle. Sånn er det bare - uavhengig av om man er mor eller far. Og syns det er bra at man har såpass selvinnsikt jeg at man kan si - jeg mener barna får det best hos mor. 

Anonymkode: bcbc5...c14

[AnonymBruker]

Om du er mye på reise så vil jo uansett ikke 50/50 gå

Anonymkode: 7788b...393

[Sirah]

Syntes det er en ærlig sak at TS skriver at han ikke føler at han vil kunne gi barna den oppfølgingen de trenger. Flere burde vært som han og sagt at: Dette er det jeg har kapasitet til - så enkelt, så vanskelig. Det finnes nok av tråder her inne om ubrukelige samværsforeldre som ikke følger opp barna i sine uker. TS har stukket fingeren i jorden og sagt på forhånd: Dette får jeg ikke til. Det vitner om selvinnsikt.

I mine øyne virker TS som et oppegående menneske som er interessert i å finne en løsning sammen med mammaen til ungene. Hun vet jo hvilken mann hun har fått barn med, og hun valgte likevel å få barn med han, selv om han stort sett er på jobb eller utenlands. Det kan neppe komme som noen diger overraskelse på henne at mannen ikke er interessert i 50/50. Så naiv er det ingen som er. 

TS sier jo selv at kanskje samværet kan økes etterhvert, men at barna pr i dag vil ha det best hos mammaen sin størsteparten av tiden. Det triste her er jo at barna har to foreldre som ikke ønsker dem. Jeg syntes derimot ikke at TS er den største stygge ulven her, dette burde kona ha tenkt på mye tidligere.

[AnonymBruker]

Er enig i at barna burde ha fast bosted hos en av foreldrene. Å flytte fram og tilbake er ikke et liv. 

Flott at du setter barnas behov foran ditt eget. Håper mor gjør det samme. Regner med du syns det er greit at barna kan ha fast bosted hos deg og mor kan ha barna hver andre helg? Om mor skulle være med på den løsningen.

Anonymkode: 3455d...132

[AnonymBruker]

Sirah skrev (30 minutter siden):

Syntes det er en ærlig sak at TS skriver at han ikke føler at han vil kunne gi barna den oppfølgingen de trenger. Flere burde vært som han og sagt at: Dette er det jeg har kapasitet til - så enkelt, så vanskelig. Det finnes nok av tråder her inne om ubrukelige samværsforeldre som ikke følger opp barna i sine uker. TS har stukket fingeren i jorden og sagt på forhånd: Dette får jeg ikke til. Det vitner om selvinnsikt.

I mine øyne virker TS som et oppegående menneske som er interessert i å finne en løsning sammen med mammaen til ungene. Hun vet jo hvilken mann hun har fått barn med, og hun valgte likevel å få barn med han, selv om han stort sett er på jobb eller utenlands. Det kan neppe komme som noen diger overraskelse på henne at mannen ikke er interessert i 50/50. Så naiv er det ingen som er. 

TS sier jo selv at kanskje samværet kan økes etterhvert, men at barna pr i dag vil ha det best hos mammaen sin størsteparten av tiden. Det triste her er jo at barna har to foreldre som ikke ønsker dem. Jeg syntes derimot ikke at TS er den største stygge ulven her, dette burde kona ha tenkt på mye tidligere.

Er det en ærlig sak? På ingen måte. Om man som kognitivt oppegående menneske ikke gir ungene sine det de trenger må man jo for faen se til å skjerpe seg!!

Anonymkode: 54f33...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det en ærlig sak? På ingen måte. Om man som kognitivt oppegående menneske ikke gir ungene sine det de trenger må man jo for faen se til å skjerpe seg!!

Anonymkode: 54f33...f17

Du skjønner vel at vi kommer til å gjøre det? Vi må bare bli enige om omsorgsfordelingen.

ts

Anonymkode: 8e0fa...9d5

[AnonymBruker]

Kan det være hun krever 50/50 fordi hun ser at barna trenger deg? Mange menn opplever å få tettere bånd til sine barn når de må prioritere dem over jobb. Du kan føle du ikke er klar, men du må bare ta ansvaret. Du og barna finner ut av daglige rutiner, og jobben din må akseptere at du jobber normale dager de ukene du har barna. Du har laget barn, nå er det på gøy tid at du tar deg av dem. 

Anonymkode: cb449...25f

[Sirah]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det en ærlig sak? På ingen måte. Om man som kognitivt oppegående menneske ikke gir ungene sine det de trenger må man jo for faen se til å skjerpe seg!!

Anonymkode: 54f33...f17

Ja det er det. Vi vet faktisk ingenting om bakgrunnen for at ting har vært som de har vært i alle år hjemme hos TS og kona. 

For å ta et eksempel: En god venninne ønsket seg barn over alt i hele verden. Mannen ønsket seg ikke barn, men som et kompromiss gikk han med på barn - så lenge hun tok hovedansvaret i hverdagen, siden dette betydde så mye for henne. Om det skulle bli slutt så skulle han være helgepappa. Dette var min venninne hundre prosent med på og begge skrev under på en avtale FØR ungene ble unnfanget. 

Vi trodde vel alle at faren kom til å forandre seg når første ungen kom til verden, det gjorde han ikke. Hun viste derfor utmerket godt hva hun gikk til når hun valgte å få nummer 2. Min venninne har alltid tatt den tyngste byrden, men mannen har alltid stilt opp økonomisk og jeg skal love deg at disse ungene aldri har manglet noe som helst! Nå er de store ungdommer og begge to elsker faren sin. Han har alltid vært en god pappa - på sin måte. Han har bare aldri vært den som har smurt matpakker eller vært veldig tilstede i hverdagen. Som TS har han en jobb som sørger for at han er mye vekk.

Slike avtaler er faktisk ikke helt uvanlige har jeg etterhvert forstått, men det er uvanlig å ha dem skriftlige slik dette paret har hatt. Uansett hva vi andre måtte mene om dette, så er dette noe en del faktisk praktiserer og det er faktisk ikke vår jobb å dømme. Min venninne viste utmerket godt hva hun gikk inn i noe hun også er helt inneforstått med.

Sier ikke at dette er tilfelle hjemme hos TS og kona, men en illustrasjon på at ting ikke nødvendigvis er svart/hvitt.

 

[AnonymBruker]

Sirah skrev (31 minutter siden):

Ja det er det. Vi vet faktisk ingenting om bakgrunnen for at ting har vært som de har vært i alle år hjemme hos TS og kona. 

For å ta et eksempel: En god venninne ønsket seg barn over alt i hele verden. Mannen ønsket seg ikke barn, men som et kompromiss gikk han med på barn - så lenge hun tok hovedansvaret i hverdagen, siden dette betydde så mye for henne. Om det skulle bli slutt så skulle han være helgepappa. Dette var min venninne hundre prosent med på og begge skrev under på en avtale FØR ungene ble unnfanget. 

Vi trodde vel alle at faren kom til å forandre seg når første ungen kom til verden, det gjorde han ikke. Hun viste derfor utmerket godt hva hun gikk til når hun valgte å få nummer 2. Min venninne har alltid tatt den tyngste byrden, men mannen har alltid stilt opp økonomisk og jeg skal love deg at disse ungene aldri har manglet noe som helst! Nå er de store ungdommer og begge to elsker faren sin. Han har alltid vært en god pappa - på sin måte. Han har bare aldri vært den som har smurt matpakker eller vært veldig tilstede i hverdagen. Som TS har han en jobb som sørger for at han er mye vekk.

Slike avtaler er faktisk ikke helt uvanlige har jeg etterhvert forstått, men det er uvanlig å ha dem skriftlige slik dette paret har hatt. Uansett hva vi andre måtte mene om dette, så er dette noe en del faktisk praktiserer og det er faktisk ikke vår jobb å dømme. Min venninne viste utmerket godt hva hun gikk inn i noe hun også er helt inneforstått med.

Sier ikke at dette er tilfelle hjemme hos TS og kona, men en illustrasjon på at ting ikke nødvendigvis er svart/hvitt.

 

Interessant historie. Sånn var det ikke hos oss. Men det ene tok det andre jobbmessig og jeg gjorde rask karriere i selskapet jeg jobber i. Her er det amerikansk kultur mtp familieliv. Så sånn er det bare blitt. Jeg kan ikke jobbe der om jeg skal ha eneansvar for barn i hverdagen.

Vil også presisere at dette er helt på starten av diskusjonene oss i mellom. Vi kommer nok til å bli enige, det er lite vondt blod. Men som noen antydet over, så ser nok hun etter litt mer alenetid enn hun har hatt. Mens jeg mener vi kan starte ut slik og justere noe etterhvert. Om få år er ungene tenåringer også.

Anonymkode: 8e0fa...9d5

[Melus]

Brunello skrev (2 timer siden):

Artig argumentasjon her. Når en far ikke ønsker 50/50, kommer det mange argumenter for at det er rett og at han er en dårlig far som ikke aksepterer det. Men noe noen ønsker 50/50 mens kona vil ha mer, kommer det ofte argumenter  for hvorfor hun skal ha mer og hvor ille 50/50 er.

Det eneste jeg mener er at det må da finnes en mellomting mellom 50/50 og kun annenhver helg. 50/50 er jeg usikker på om er bra for noen barn, men kun annenhver helg et fryktelig lite. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det skal vi etter hvert, men vi må først være omforent om noen praktiske ting.

De er i barneskolealder.

ts

Anonymkode: 8e0fa...9d5

Syntes du høres fornuftig ut, jeg tror ikke det beste er 50/50 for barna. Vi hadde ca sånn du skisserer at du ønsker, Barna bodde fast hos meg og var hos BF hver annen fre-søn og hver annen ons-tors. Det var sånn best i vår situasjon med BF som ikke hadde taklet de 50/50, mye pga jobb. Mange i hylekoret går helt av hengslene når noen ikke sier 50/50 passer inn i alle situasjoner,

Anonymkode: 45d54...c3e

[Sirah]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Interessant historie. Sånn var det ikke hos oss. Men det ene tok det andre jobbmessig og jeg gjorde rask karriere i selskapet jeg jobber i. Her er det amerikansk kultur mtp familieliv. Så sånn er det bare blitt. Jeg kan ikke jobbe der om jeg skal ha eneansvar for barn i hverdagen.

Vil også presisere at dette er helt på starten av diskusjonene oss i mellom. Vi kommer nok til å bli enige, det er lite vondt blod. Men som noen antydet over, så ser nok hun etter litt mer alenetid enn hun har hatt. Mens jeg mener vi kan starte ut slik og justere noe etterhvert. Om få år er ungene tenåringer også.

Anonymkode: 8e0fa...9d5

Ja det er en interessant historie og mener absolutt ikke at det er saken hos dere - som du også avkrefter  Bare som et eksempel på at ting ikke nødvendigvis er svart/hvitt og at det ikke er vår jobb og dømme et familieliv vi kanskje ikke vet nok om. Mannen til min venninne hadde en jobb som også hadde en amerikansk kultur med tanke på familieliv. Han elsket/elsker denne jobben og har gjort en god karriere der han også. Er helt uaktuelt for han å slutte - noe han har vært klar på hele veien og også mye av grunnen til at han gikk med på barn - på de vilkårene han satt som krav. 

Dere blir helt sikkert enige, du virker jo interessert i å justere etterhvert. Jeg har full forståelse for at din kone ønsker mer alenetid enn hun har hatt til nå. Hva med å foreslå at grunnavtalen er annenhver helg, men at de helgene det passer inn med jobben din så kan helgene bli langhelger? 

Det handler om å se løsninger og ikke problemer. Lykke til

[AnonymBruker]

Det er forfriskende med en ærlig mannstemme her. Det er det.

Men det er forferdelig skuffende. Ikke prøv å få dette til å handle om at barna får det best hos Mor. Det handler om at du har kunnet være egoist hele livet du har hatt barn. Og det ønsker du å fortsette med.

Jobben er viktigere for deg enn dine egne barn. Smak litt på den.

Hvor mange eldre menn tror du angrer på at de ikke brukte mer tid på jobb da de var yngre? Og hvor mange angrer på at de ikke prioriterte barna og familien sin?

Du skal skilles. Da er det faktisk slutt også på den ordningen med at du prioriterer jobb og betaler deg ut av de kjedelige greiene hjemme, mens kona tar alt. For hun vil faktisk ikke det lenger, og da er det da virkelig din tur til å brette opp armene og ta ansvaret for den familien du har laget. Det er jammen ikke mye hun ber om heller. At du har dine egne barn halvparten av tiden. 

Og du, vi damer syns faktisk det er dritkjedelig å smøre matpakker og sjekke skiftetøy, vi også! Men vi gjør det likevel, samtidig som vi drasser på dauvekten av egoistiske mannfolk OG har våre egne lederjobber. 

Anonymkode: fe9b3...7a4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis TS vil ha denne løsningen fordi han tenker barna ikke har godt av å flytte frem og tilbake. Så er han jo ikke en dårlig far som tenker sånn selv om mor ikke vil det. 

MEN da syns jeg virkelig TS skal høre med barna først OM di ønsker å bo likt hos begge. For hvis di ønsker det itillegg til at mor ikke vil ha alt ansvare for barna helt alene. Så syns jeg ikke den annenhver helg løsningen fremmer deg som far. Det skal aller fremst i såfall være for at barna skal slippe å slite med å flytte frem og tilbake. Har di selv ikke noe problem med det og ønsker å se begge foreldrene like mye. Skal di ha rett til det syns jeg. 

 

For det andre må TS virkelig ta det at mor ikke ønsker den annenhver helg ordningen på alvor og prøve å finne noe med likt 50/50. For husk at selv om du betaler barnebidrag så bidrar du myyyye mindre en mor hvis hun har 80%. 

Anonymkode: 73123...150

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det er forfriskende med en ærlig mannstemme her. Det er det.

Men det er forferdelig skuffende. Ikke prøv å få dette til å handle om at barna får det best hos Mor. Det handler om at du har kunnet være egoist hele livet du har hatt barn. Og det ønsker du å fortsette med.

Jobben er viktigere for deg enn dine egne barn. Smak litt på den.

Hvor mange eldre menn tror du angrer på at de ikke brukte mer tid på jobb da de var yngre? Og hvor mange angrer på at de ikke prioriterte barna og familien sin?

Du skal skilles. Da er det faktisk slutt også på den ordningen med at du prioriterer jobb og betaler deg ut av de kjedelige greiene hjemme, mens kona tar alt. For hun vil faktisk ikke det lenger, og da er det da virkelig din tur til å brette opp armene og ta ansvaret for den familien du har laget. Det er jammen ikke mye hun ber om heller. At du har dine egne barn halvparten av tiden. 

Og du, vi damer syns faktisk det er dritkjedelig å smøre matpakker og sjekke skiftetøy, vi også! Men vi gjør det likevel, samtidig som vi drasser på dauvekten av egoistiske mannfolk OG har våre egne lederjobber. 

Anonymkode: fe9b3...7a4

Jeg tror ærlig og oppriktig på at barna vil ha det best av å bo hos mor. 

Det betyr ikke at jeg tror at det er det beste for mor(hennes ønsker).

Hun vet nok også at det er best for barna. 

Så vi er begge egoister her.

ts

 

Anonymkode: 8e0fa...9d5

[AnonymBruker]

Sirah skrev (1 time siden):

Ja det er det. Vi vet faktisk ingenting om bakgrunnen for at ting har vært som de har vært i alle år hjemme hos TS og kona. 

For å ta et eksempel: En god venninne ønsket seg barn over alt i hele verden. Mannen ønsket seg ikke barn, men som et kompromiss gikk han med på barn - så lenge hun tok hovedansvaret i hverdagen, siden dette betydde så mye for henne. Om det skulle bli slutt så skulle han være helgepappa. Dette var min venninne hundre prosent med på og begge skrev under på en avtale FØR ungene ble unnfanget. 

Vi trodde vel alle at faren kom til å forandre seg når første ungen kom til verden, det gjorde han ikke. Hun viste derfor utmerket godt hva hun gikk til når hun valgte å få nummer 2. Min venninne har alltid tatt den tyngste byrden, men mannen har alltid stilt opp økonomisk og jeg skal love deg at disse ungene aldri har manglet noe som helst! Nå er de store ungdommer og begge to elsker faren sin. Han har alltid vært en god pappa - på sin måte. Han har bare aldri vært den som har smurt matpakker eller vært veldig tilstede i hverdagen. Som TS har han en jobb som sørger for at han er mye vekk.

Slike avtaler er faktisk ikke helt uvanlige har jeg etterhvert forstått, men det er uvanlig å ha dem skriftlige slik dette paret har hatt. Uansett hva vi andre måtte mene om dette, så er dette noe en del faktisk praktiserer og det er faktisk ikke vår jobb å dømme. Min venninne viste utmerket godt hva hun gikk inn i noe hun også er helt inneforstått med.

Sier ikke at dette er tilfelle hjemme hos TS og kona, men en illustrasjon på at ting ikke nødvendigvis er svart/hvitt.

 

Det er faktisk svart/hvitt. Fra det øyeblikket man bestemmer seg for å få barn må faktisk de prioriteres før karriere. Man kan langt på vei gjøre behge deler, men barna må komme først der behoveme kolliderer. Det handler ikke om hva man lover en partner, men om forpliktelsene til barna. Er man ikke villig til å være far blr man ikke få barn.

Anonymkode: 54f33...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ærlig og oppriktig på at barna vil ha det best av å bo hos mor. 

Det betyr ikke at jeg tror at det er det beste for mor(hennes ønsker).

Hun vet nok også at det er best for barna. 

Så vi er begge egoister her.

ts

 

Anonymkode: 8e0fa...9d5

Nei, det er du som ikke er villig til å ta konsekvensen av å ha barn.

Anonymkode: 54f33...f17

[AnonymBruker]

Brunello skrev (4 timer siden):

Artig argumentasjon her. Når en far ikke ønsker 50/50, kommer det mange argumenter for at det er rett og at han er en dårlig far som ikke aksepterer det. Men noe noen ønsker 50/50 mens kona vil ha mer, kommer det ofte argumenter  for hvorfor hun skal ha mer og hvor ille 50/50 er.

KG-logikk i et nøtteskall ja...

Anonymkode: 332b9...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, det er du som ikke er villig til å ta konsekvensen av å ha barn.

Anonymkode: 54f33...f17

Uenig. Jeg har ofret mye for å gi familien min et best mulig liv. Det har medført at jeg ikke er en far på samme måte som en del andre fedre. Konsekvensen av det nå er at jeg rett og slett ikke helt "vet" hvordan jeg skal få til dette.

Kona mi har nytt godt av denne livsstilen. Men nå må vi endre oss. Jeg mener det ikke kan skje over natta.

ts

Anonymkode: 8e0fa...9d5