Ta det vanskelige valget, hvordan?

[AnonymBruker]

lillevill skrev (57 minutter siden):

Jeg vet om en dame som har tenkt å gå fra mannen. De har en utrolig flott hjem, flott hytte og skjønne barn sammen. Men han er avskrudd emosjonelt og hun har nå vært utro. Hun er på vei rett inn i armene på en annen fyr, og nærmest rømmer fra livet med denne avskrudde mannen. Han tror at alt er bra med dem, fordi han enser ikke hvordan hun har det. Hun sier ikke noe, han spør ikke!

Sånn går det når folk ikke snakke sammen eller spør ting som, hvordan har du det, hva trenger du fra meg, skal vi ta en middag bare du og jeg, hva drømmer du om osv. Bevar romantikken, snakk om følelser og ikke slutt å se hverandre, alle trenger det. Og fortell når noe mangler!

Tingen er at livet som enslig er ikke så bra heller. Man har helt nye bekymringer, og en lønn på 600 000 i året er ikke så flott når man skal betale lån og alle regninger alene. Jeg har det også sånn, jeg er enslig med barn, og selv om jeg ikke angrer på bruddet ( hadde aldri gått tilbake ) og nå er alt veldig dyrt, og vel, det er ikke lett. Man blir ikke den beste versjonen av seg selv når man er presset på jobb og er enslig i økonomien. Jeg har ikke vært på ferie på mange år for å si det sånn.

Noen skaffer seg en ny og flytter sammen bare for økonomisk lettelse og skal flytte sammen i en fei, men så går det skeis, og ungene blir såret på nytt når mannen flytter ut og stesøsken plutselig ikke blir stesøsken lengre. Det er skikkelig dumt..

Dette er nok langt på vei beskrivende for mange par. Ikke det at han er emosjonelt avslått, men at han ikke klarer å forstå henne. Det betyr at hun ikke er flink nok til å formidle hva som er problemet. Jeg var selv i et slikt forhold. Eksen sa hun hadde forsøkt og forsøkt, men jeg hørte aldri noe om det. Hun sa aldri noe til meg. Det var til slutt jeg som oppfattet at noe var galt og tok det opp. Så damer; snakk med mennene deres. Det som er opplagt for dere er ikke nødvendigvis det for han. 

Anonymkode: 3b01b...46f

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er nok langt på vei beskrivende for mange par. Ikke det at han er emosjonelt avslått, men at han ikke klarer å forstå henne. Det betyr at hun ikke er flink nok til å formidle hva som er problemet. Jeg var selv i et slikt forhold. Eksen sa hun hadde forsøkt og forsøkt, men jeg hørte aldri noe om det. Hun sa aldri noe til meg. Det var til slutt jeg som oppfattet at noe var galt og tok det opp. Så damer; snakk med mennene deres. Det som er opplagt for dere er ikke nødvendigvis det for han. 

JA det er faktisk utrolig hvor dårlige godt voksne mennesker med massevis av livserfaring er på å kommunisere, være i kontakt med følelser, ha øyekontakt, vise omsorg ovenfor hverandre. 

Man kan si NÅ MÅ vi snakke. Jeg har det ikke bra. Jeg trenger at du tar meg alvorlig nå. 

Og så må man sitte der å ta innover seg at man faktisk ikke har vært så emosjonelt tilgjengelig for den andre. Og at hun eller han har prøvd å snakke, men følt seg avvist. Kanskje man prøver, og så blir man lei seg, og forlater samtalen fordi man begynner å gråte, eller blir såret? Man MÅ være sårbar. OG man må kunne si unnskyld jeg ser jo at jeg har såret deg.

MÅ man liksom gå ifra hverandre for å få selvutvikling og lære seg hva som er sunt i et forhold når det finnes så mange psykologer som vier livet sitt til å forstå hvordan par skal snakke om ting og om følelser?  

[AnonymBruker]

Har du sagt det direkte til han TS at du tror du og barna får et bedre liv i hverdagen uten han siden du sier du tar opp temaet men han vil ikke snakke om det? 

Anonymkode: 90623...7c4

[Lars1009]

For en fyr. Hva jobber han med? Hobbyer?

[AnonymBruker]

lajlaj skrev (3 timer siden):

FLYTT. Det ordner seg med økonomien. 

Enig! Det høres virkelig ikke bra ut. Dere får det bedre uten ham. 

Anonymkode: 74cc2...405

[lillevill]

Han er selvsentrert og han tar deg for gitt. Det er et hav med sånne folk i verden. Blir han singel, vil han lære at han må bry seg om andre om han ikke skal være ensom. Han må kunne sitte ved spisebordet og ha kontakt og snakke og være interessert i de han bor med. Han kommer til å lære det før eller senere. Enten lærer han det nå ( i terapi, samtaler ) eller så må han lære det når han blir singel av seg selv.  Det funker ikke å dra på date og bare gå fra bordet eller bli kjent uten å ense at den andre er der.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig må man ta en runde og se om det går an å fikse forholdet (da må begge ta tak, ikke bare den ene). Kom dere til familievernskontoret, skaff barnevakt og snakk sammen over en bedre middag. Jeg skal ikke påstå at mannen her høres veldig mottakelig ut, men da vet du at du har prøvd først. Vil han ingenting så blir han i hvert fall klar over ståa, at resultatet da blir at han ikke lenger har en samlet familie. Gir du ham en sjanse så ser du raskt om det er en varig endring, eller om det holder i to uker før han er tilbake i gamle takter.

Når det er sagt så er livet for kort til å være i et dårlig forhold. Den roen jeg kjenner når jeg slipper å forholde meg til eksen (som sammenlignet med din ikke var så ille, det var kombinasjonen ham og meg som var problemet) er fantastisk. Selvfølgelig hadde jeg dårlig samvittighet, både for ham og ungene, men det gikk ikke lenger. Det er 10 år siden, jeg har fortsatt ikke gått inn i et (seriøst) nytt forhold, så det var aldri det som lå bak, å finne en bedre mann. Det ville blitt slutt på et tidspunkt uansett så jeg rev av plasteret først som sist. Vi har heldigvis hatt et greit forhold i etterkant. Økonomien var ikke på topp i starten, men nå går det greit (har omtrent det samme i inntekt som TS). Jeg er heldig og eier egen bolig, fikk greit med egenkapital da vi solgte huset.

Anonymkode: daec2...9cf