Barn i ung alder, tanker om fremtiden?

[AnonymBruker]

Hei Hei!

Jeg (22) og min samboer (26) har vært litt inne på diskusjonen om å få en liten gutt eller jente ila det neste året, vi har hus, bil og alt av økonomi godt på plass så disse punktene er ikke problemet, mine tanker er mer om hva dere tenker rundt dette å få barn som unge? 
 

Vi har et kjempe stabilt forhold nå og har hatt dette i 3 år, vi er også enige om veien videre, men man vet jo aldri hva livet vil si om 8 år. Har noen av dere erfaringer på godt eller vondt rund dette? Er dere enda sammens med partneren deres om dere var rundt samme alder? Jeg ønsker ikke å bli forelder i midten av 30 åra, og føler ikke jeg mister noe tid av å få barn tidlig, da reising, fest og videre ikke har vært noe for noen av oss. Men naturligvis tanken om å mulig bli alenemor i en alder av 25 hadde ikke fristet heller om det gir mening… Jeg har ikke troen på at det blir fremtiden, men skilsmisse er jo ikke uvanlig for noen aldersgrupper heller de siste årene

 

Takker for svar, mvh ungt par

Anonymkode: 0f68a...d4d

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at jeg fikk barn tidlig. Og synes det gikk helt fint. Flere av mine venner får barn nå og jeg har kun noen år igjen til mini er ute av huset.

Er ikke sammen med barnefar lengre da han forandret seg mye og ble voldelig. Mitt barn var da ikke planlagt så hadde aldri bodd med barnefar på forhånd. Så selvsagt hadde det vært bedre å ha fått barn inn i et stabilt forhold. Men det virker det som du har. Alderen bestemmer ikke om mann holder sammen eller ikke. Jeg har venner som fikk barn tidlig og 50/50 er sammen fortsatt samme med de som traff hverandre senere i livet. Det er så mye annet som bestemmer dette.

Å være ung mor har sine fordeler og være en eldre mor har også sine fordeler. Om du blir skilt på et tidspunkt det bestemmer ikke alderen din, det er en risiko uansett når du får barn.

Anonymkode: f64b1...88b

[AnonymBruker]

Syns også det var befriende å få barn tidlig. Var 18 ved første og 22 ved andre. Vi giftet oss da jeg var 23.  

Nå er jeg 44 og min eldste er 26, min yngste da 22. Og jeg er fremdeles ung! Eller.. Relativt ung da.. Helt topp å være ung som bestemor også, som jeg regner med skjer snart 😍

Var litt vel tidlig å starte på videregående, men som 22 åring følte jeg meg ikke som ung mor. 

 

Anonymkode: f90c5...dcf

[AnonymBruker]

Jeg ville ha ventet. Ikke nødvendigvis så lenge, men i hvert fall ventet noen år til.

Skriver dette fordi jeg vet at så mye kan forandre seg, særlig når man er på deres alder. Og, som du skriver selv, så er det ikke like greit å bli ung alenemor.

Dere må ta avgjørelsen selv, men jeg synes dere med fordel kan vente til dere er rundt 28-30, og forholdet dere imellom fortsatt er sterkt.

Anonymkode: 857d6...69f

[AnonymBruker]

Snakk godt rundt økonomisk ansvar og praktisk ansvar, og skriv gjerne ned hva dere blir enige om. Mange menn endrer seg når de skjønner at barn krever en del og at kjæresten plutselig må deles. Hvem man får barn med er den viktigste avgjørelsen i livet, så vær sikker på at dette er mannen du tror blir en god far og livspartner før du hopper i det. Vurder godt hvordan kommunikasjon og samarbeid mellom dere to er på alle områder, fra økonomi til prioriteringer til sex. For å få barn vil påvirke alt slikt, og da bør man ha partner man kan kommunisere og samarbeide godt med. 

Utover dette er jeg glad for at jeg fikk barn tidlig, og jeg kjenner mange som fikk barn tidlig som det har gått veldig bra med. Om dere er solide og ønsker dette begge to vil ikke jeg anbefale dere å vente mange år bare for å vente. For mange er jo det å stifte familie og få barn selve lykken i livet. Om det er slik for dere og du er sikker på mannen, så er det kanskje ikke så mye å vente angående. Veldig fint å være ung mor, og det fine med å ta barna i perioden man uansett må bygge opp livet og kanskje ikke har topp økonomi er at man har friheten til å reise og oppleve mye i 40- årene, når man gjerne har fått solid økonomi. Det har mine venner som fikk barn senere vært litt misunnelig på. 

 

Anonymkode: 65b0d...b96

[AnonymBruker]

Når ble egentlig 22 og 26 ung alder i forhold til det å få barn?

Anonymkode: 4a4e3...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Når ble egentlig 22 og 26 ung alder i forhold til det å få barn?

Anonymkode: 4a4e3...057

Når du er 22 år er det ikke lenge siden du gikk ut videregående. De fleste står midt i et utdanningsløp i den alderen, og det er mye man vil ha sett og gjort før man etablerer seg. Forhold i såpass ung alder er også gjenstand for utskiftinger.

Jeg er selv mor til en ung mann i den alderen. Han har samboer nå, men de er begge veldig opptatt med utdanning og jobber, og det er helt fjernt for dem å få barn på dette tidspunktet. Barn krever veldig mye, og jeg tror en på 22 år vil bli veldig overrasket over hvor bundet man blir. Det er et stort ansvar, og jeg mener at man bør være i et solid forhold (tre år er ikke mye). Det er ingen hast, lev livet litt til, bli mer voksen og trygg.

Anonymkode: 857d6...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Når ble egentlig 22 og 26 ung alder i forhold til det å få barn?

Anonymkode: 4a4e3...057

På 80- tallet?

Anonymkode: dcc34...231

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første barn når jeg var 20, vi hadde vært sammen i rundt et år når jeg ble gravid. Absolutt ikke planlagt, men har aldri angret. Ting ordnet seg på veien og vi fikk gjort ferdig utdannelser og huskjøp, ja til og med giftet oss. 
 

Nå er jeg 31 og vi er fremdeles sammen. Vi har fått et barn til og har en attpåklatt på vei. Umulig å vite hvordan livet blir, men jeg vet jeg hadde valgt å få barn som 20 åring igjen hvis jeg fikk velge på nytt. Han har aldri vært et hinder for å leve det livet jeg vil, kun en berikelse. 

Anonymkode: f729c...894

[AnonymBruker]

Alder er ingen garanti for at et forhold vil vare. Dersom forholdet er stabilt og dere ønsker barn ser jeg ingen grunn for å vente. 

Anonymkode: 7dcb9...1a2

[AnonymBruker]

Veldig glad for å ha vokst opp med en ung mor, sammenlignet men venner som hadde gamle foreldre som nærmest seg pensjonistalder da vi gikk på barneskolen... Det er vel ikke uten grunn at kroppen er best egnet til å føde barn i 20-årene.

Anonymkode: f5093...656

[AnonymBruker]

Dersom dere vet at dere ønsker barn, ser jeg ingen grunn til å vente. Alt er enklere når man er 22 sammenlignet med 32. Mye større sannsynlighet for en problemfri graviditet, enkel fødsel og man takler søvnløse netter bedre, og har forsatt overskudd til å følge opp viltre småbarn. I tillegg er det også enklere å deale med tenåringer når man selv er i 30 årene kontra nærmere 50. Som en bonus får barnet gjerne unge besteforeldre.

Anonymkode: 559aa...c5a

[AnonymBruker]

Det er en fin alder å få barn om økonomien tillater det. Det er mest fordeler med unge foreldre. De har god helse og masse energi til å klare stresset med og alt arbeidet små barn. Når man blir "eldre" i 40 årene blir man mye fortere sliten. Selv har jeg hatt eldre mor og alltid misunt de med unge foreldre.

Anonymkode: abfd9...e49

[AnonymBruker]

Vi var begge 22 da vi fikk vår første. Vi var og er begge to veldig familieorienterte og vi var aldri i tvil om at vi ville ha barn, så vi så ingen grunn til å vente. 

Anonymkode: c7927...f93

[AnonymBruker]

Det eneste jeg kanskje ville gjort er å sette dere ned å lage en liste over ting dere ønsker å oppleve (en slags bucket list), er det noe av dette som er vanskelig å gjennomføre med barn? Ta ev. ett år til å gjøre disse tingene, sammen eller hver for dere, før dere setter i gang. Om det ikke er noe så er det vel ingenting i veien for å sette i gang.

Anonymkode: e8dde...3ea

[AnonymBruker]

Vi fikk første da vi var 24. Ikke planlagt, men det beste i livet er ofte ikke planlagt. 

Så da vi var 30, og de fleste av våre venner enda ikke hadde begynt å få barn, så var vi trebarnsforeldre. 

For oss så har dette vært helt topp. Og vi kunne godt fått barn enda tidligere. Hadde vi visst hvor praktisk det var å få barn som studenter, så hadde vi startet tidligere. 

 

Det som var dumt var at vi havnet helt i utakt med vennene vi hadde. Vi hadde konfirmasjon samtidig som de hadde sin første dåp liksom...  så da vi var midt i småbarnstida var de frie og franke, og nå er det omvendt, våre er halvstore og vi har mye frihet, mens de har småbarn. 

Samtidig fikk vi oss mange nye venner som vi ikke ville vært foruten. 

Anonymkode: 1fa52...d46

[AnonymBruker]

Jeg hadde en eldre mor (36 år da jeg ble født, på 1980-tallet var hun gammel sammenlignet med venners mødre) og ble selv mor relativt ung (20, 25 og 27 år da mine barn ble født). Det var litt tilfeldig, visste alltid at jeg ønsket å få barn, men ble gravid uplanlagt. 

Min mann (daværende kjæreste) var ferdig med utdanning og hadde god inntekt. Jeg var student. Det var veldig fleksibelt å være mor og student, om ikke veldig fett økonomisk, men igjen, min mann tjente godt, slik at vi hadde mulighet til å kjøpe romslig bolig og leve godt også disse årene. 

For oss har det gått bra, fortsatt gift, barna er i slutten av tenårene/i tjueårene. Aldri angret.

Anonymkode: a541e...178

[AnonymBruker]

Jeg var 21 og han var 23 da vi fikk første barnet (hadde vært sammen i mange år og hadde hus, bil, jobb). Det gikk helt fint. Eldste har nå blitt (snart) 19 år og vi er fortsatt gift. Noen av vennene våre har fortsatt småbarn, men vi nyter å være ferdige med det😁

Anonymkode: a5230...c69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det eneste jeg kanskje ville gjort er å sette dere ned å lage en liste over ting dere ønsker å oppleve (en slags bucket list), er det noe av dette som er vanskelig å gjennomføre med barn? Ta ev. ett år til å gjøre disse tingene, sammen eller hver for dere, før dere setter i gang. Om det ikke er noe så er det vel ingenting i veien for å sette i gang.

Anonymkode: e8dde...3ea

Hva er det man ikke kan gjøre i førtiårene og senere? 

Anonymkode: c7927...f93

[AnonymBruker]

Jeg var tjueto når jeg ble mamma første gang. Var forlova med barnefaren, vi bodde sammen og jeg var allerede i full jobb etter bestått fagbrev.

Vi gifta oss, men skilte oss noen år senere. I ettertid tok jeg mer utdannelse, har flytta, skifta jobber, kjøpt hus, gifta meg på nytt og fått flere barn. 
Noen ganger har jeg tenkt at jeg var for ung når jeg fikk eldstemann som tjuetoåring. De fleste venninnene mine studerte på den tida, reiste når de kunne, bytta kjærester og hadde bare seg selv å tenke på. De er fortsatt gift med far til barna sine, som de fikk i tredveåra. 

Det har likevel gått veldig fint. Eksen min var en flink pappa og tok like mye ansvar som meg. Etter bruddet gikk samarbeidet strålende, og han er også etablert på nytt med barnekull nummer to.

Det jeg vil fram til, er at mye av livet vil skje i etterkant av å få barn tidlig. Folk som får barn mye senere er oftere etablert, ferdig å studere, og alt er mer stabilt. 
Men det trenger jo ikke å ha så mye å si. Det aller viktigste er jo hvem man får barn med. Jeg var heldig med min☺️

Anonymkode: f59da...25f