Synspunkter? I kveld var begeret fullt

[PM75]

God bedring til deg! 
 

Håper dere får forholdet på track igjen. Men kan være en god ide å starte en egen konto med f*** you-penger. 

[AnonymBruker]

Paneera skrev (58 minutter siden):

Nei, det er ikke ok. Du ligger der med et operasjonssår, og han oppfører seg som en drittsekk? Skjønner han ikke at du har det verre?

Altså det er det neimen ikke sikkert at hun har. Det virker jo som mannen strever med sitt. 

Hvis jeg var deg TS ville jeg bedt om en samtale, og tatt en rolig samtale, det virker som mannen din er overveldet av det å ha barn. Det er nok tungt for de fleste med barn, men noen takler det dårligere og det virker som din mann er en av dem. Det er en uholdbar situasjon på sikt, for deg, for familien og ikke minst for HAM. Snakk sammen, del at det virker som at han blir ekstremt sliten av dette med barn, at du har lagt merke til humøret hans hver gang han har mer med barna å gjøre, at du ønsker at dere skal finne en løsning på det sammen. Kanskje han strever med andre ting. Kanskje han er høysensitiv. Dårlig på stressregulering. Det kan være så mangt. Og det er ja, hans ansvar, og likevel er det ikke alltid en greier å ta det ansvaret, særlig når en er overveldet. Snakk med ham, du virker som du emosjonelt og mentalt har det overskuddet. Så finner dere en løsning som er god for hele familien. 

Anonymkode: 27f79...d7d

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min mann har hatt aleneomsorgen for barna mens jeg har ligget  i noen dager etter en operasjon. Han lager ordentlig sur stemning. På dagen kommer han med kommentarer som: « da er det tiende gangen jeg tar ut av oppvaskmaskinen i dag da» og « da lager jeg mat for sjette gang i dag». Det er stikk og klaging. Hver eneste kveld etter legging har det vært stille ved middagsbordet. Nå med barna på egenhånd oser han bitterhet så fort de har lagt seg. Han gir meg stygge blikk om han i det hele tatt ser på meg på kvelden. Han spurte meg pent i dag om vesla hadde likt den nye boka. Jeg ble glad for spørsmålet og svarte at hun elsket den. Jeg prøvde å føre en samtale videre ved å spørre forsiktig: « hva sa din tante, alt bra med henne? » ( han hadde sagt at hans tante hilste før i dag, så antok at de hadde snakket sammen), svaret jeg fikk var : Når i huleste skulle jeg hatt tid til å snakke med henne tenkte du? Det går en stund, og det er blikk stille. Han har tatt med barna på svømming i dag og jeg vet at de har en kafé han liker rett ved inngangen. Jeg spurte « Var det mange på kafeen i dag?» Svaret jeg får fikk: « DET ER IKKE AKKURAT som om jeg har tid til å sjekke ut om det er folk på en kafè om dagen! Jeg har tross alt andre ting..» Etter middagen spør jeg om vi ikke skal se noe hyggelig på tv en liten halvtime. Da får jeg som svar : « så absolutt ikke!» Jeg sier: « ok, men skal du oppføre deg sånn hver eneste dag fremover» Svaret jeg fikk var « jeg er sliten og vil bare ha RO» Jeg sa : «ok, jeg forstår det» også sier han: « NEI, det forstår du IKKE!!» Begeret rant over for meg og jeg ga han klar beskjed om hvor lei jeg er humøret hans. Er det ok å være sur hele tiden fordi man er sliten? 

Det er slik nesten hver eneste dag, bare enda verre nå når han må ta alle skiftene på hjemmebane. Da jeg hadde permisjon med minstema da var han også fullstendig utslitt og jeg ANTE ikke hvor jævlig han hadde det. Uansett så har han det så jævlig at han ikke kan snakke ordentlig til meg, spise middag på en normal måte eller finne på ting som en normal familie. 

Anonymkode: bebc2...2fa

Her søker du skillsmisse og får ungene alene kommer til å bli mye lettere tro meg! Mulig du finner en normal oppegående mann også da med tiden 

[Tradegy]

At du ikke vil ha en 50/50 fordeling ved eventuelt brudd, er ikke et argument for å finne deg i hva som helst. Slik ulmende stemning, er det verste som fins over tid. 

Å være 100% tilstedeværende, halvparten av tiden, er bedre enn kronisk dårlig oppførsel. 

Dette er en bølge som har en viss varighet og intensitet. Hva hvis en krise inntreffer og virkelig setter livet på prøve? 

Han høres ut som alt annet enn én jeg ville tatt med meg i stormen. 

Ville tatt hans evner til å vise empati på alvor og kommet meg vekk. Ta noen enetimer hos en familieterapeut og få noen verktøy til å gå. 

God bedring 💕💕💕

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Føler jeg sitter skikkelig i saksa. Vi har to barn! Jeg har ikke all verdens av helse. Han vil garantert kunne få 50% omsorg, og jeg vil ha barna mine hele tiden. Hadde vi ikke hatt barn, hadde jeg bodd for meg selv slik ting er nå. Hadde han vært den han var da vi traff hverandre, hadde ting vært veldig annerledes

TS

Anonymkode: bebc2...2fa

Jeg forstår hvordan du har det. Å ikke bo med barna 100% er uaktuelt. Make the most of it, er mitt råd. Trekk deg unna ham nå fremover, ikke gi ham mulighet til å komme med stikk eller å bruke deg som sin personlige søppelkasse. Ikke still spørsmål, ikke legg opp til at dere skal ha en koselig middag. Få ordnet alt med familien as og la ham være i fred. Hvis det også blir feil så kan det kanskje være aktuelt med litt voksenkjeft hvor du får frem hvor bedriten han er som behandler deg slik pga helseproblemene dine og at du IKKE finner deg i at han oppfører seg slik. 

Vi kan alle ha en dårlig dag, men når det blir en trend og langvarige perioder så sier det seg selv at det sliter på.

Anonymkode: 9bdf5...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Føler jeg sitter skikkelig i saksa. Vi har to barn! Jeg har ikke all verdens av helse. Han vil garantert kunne få 50% omsorg, og jeg vil ha barna mine hele tiden. Hadde vi ikke hatt barn, hadde jeg bodd for meg selv slik ting er nå. Hadde han vært den han var da vi traff hverandre, hadde ting vært veldig annerledes

TS

Anonymkode: bebc2...2fa

Jeg var gift med en sånn type i mange år, fikk 2 barn sammen. Til slutt fikk jeg nok og flyttet ut. Heeelt magisk følelse og følte meg helt fri etterpå! Han ville også ha 50/50, men kun for det økonomiske. Ansvar ligger dessverre ikke for denne mannen og han har gått fra 50% til 0% samvær nå som heller ikke er bra i forhold til ungene. Men umulig å endre sånne egoistiske mennesker som kun tenker på seg selv.  

Anonymkode: 6497f...95f

[Melus]

Høres utmattende ut å bo med en som klager på alt han må gjøre! Er alt ditt ansvar i hverdagen når du er frisk!?