Prate med barn om kosthold, sunn kropp/usunn kropp

[AnonymBruker]

Jeg var veldig tynn da jeg var ung. Jeg har en mor som kontrollerte hvor mye jeg spiste, hvis jeg var mer sulten etter å ha spist en middagsposjon, så fikk kun grønnsaker eller frukt.

Fikk beskjed om å passe på så ikke belte ble for stramt og slikt. 

Jeg endte opp med overspisingslidelse. 

Anonymkode: 3c9fa...470

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke barn tar skade av å lære om hva som er god og sunn mat for kroppen, rett mengde og hva som ikke er det. Hvordan skal de ellers lære? Så samt man ikke overfokuserer og er hysterisk. Normalt sunt kosthold er anbefalt og så er det lov med litt kos i helger og ved spesielle anledninger. Tror de færreste barn får spiseforstyrrelse av å lære om kost, mengde og viktigheten av aktivitet så lenge man gjør det med måte.
Så finnes det selvsagt unntak som kanskje hadde endt opp med en psykisk lidelse som spiseforstyrrelse er uansett pga disposisjon for det.

Anonymkode: 7db05...791

[AnonymBruker]

Min politisk ukorrekte mening er at man som forelder egenlig bare skal holde kjeft og lede veien. Ikke preik om fordelerne ved å spise grønnsaker - faktisk bare servér og spis de føkkings grønnsaker foran/med barna som en total normal ting å gjøre. Og ikke preik om å være fysisk aktiv... vær fysisk aktiv selv, dra på løpetur, whatever, vis barna hvordan man faktisk er fysisk aktiv. Teorien kan man lese i en bok, å se mamma dra på løpetur fire dager i ugen, ingen unnskyldninger, er en leksjon som når inn.  

Anonymkode: da7f9...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.9.2024 den 19.17):

Hei!

Jeg har et overvektig barn på 10 år. Jeg arbeider for å begrense barnets inntak av raske karbo og energirik mat, men det er vanskelig av ulike årsaker.

Jeg ønsker ikke å skade psyken til barnet på noe vis og er derfor svært forsiktig når jeg snakker om dette med kosthold. Lurer på om noen har tips til litteratur el gode innspill til hvordan man kan snakke med barn om hva konsekvensene av et dårlig kosthold er? Da gjerne på en utdannende måte som ikke skaper negativitet rundt selvbildet.

Anonymkode: ba31f...c47

Skift fokus til hva som er sunn mat og hva kroppen trenger. Kroppen trenger vitaminer og mineraler for å fungere optimalt, og masse aktivitet. Ikke snakk negativt om mat, konsekvensene av dårlig kosthold  eller ha «nei-mat» da det kan skade forholdet ungen har til mat og utvikle spiseforstyrrelser. Snakk positivt om et godt kosthold. Gled dere over lørdagen og ta lørdagsgodtet tilbake. Bland sunt snacks og usunt snacks, grønnsaker+snacks og dip f.eks. Lær ungen at det går an å kose seg uten å ha mat tilstede. Gjør kjekke aktiviteter sammen der dere er aktive. Ikke trening, men Just Dance/fotball/fjelltur eller hva nå enn 10-åringen er opptatt av. Ha frukt og grønnsaker enkelt tilgjengelig, oppskjært i bokser i kjøleskapet, da blir det spist mer av. Server grønnsaker til alle måltider uansett.

Lurer litt på hva du mener med at det er vanskelig å begrense inntaket av raske karbohydrater og «energirik mat» for en 10-åring?

Anonymkode: d1926...26c

[AnonymBruker]

Hos oss må alle gå på en idrett. Trenger ikke være lagsport om det ikke er gøy for barnet. Her har vi prøvd bl.a crossfit for barn, svømming og tennis for det barnet som ikke er aktiv i fotball og håndball. Altså mer korte kurs som går over et semester av gangen. Turn, tumbling turn er og gøy. Evt. klatring, ta brattkort etterhvert. Sikrer at det er aktivitet og at barnet får muskelmasse. De yngste får ikke ha pengene sine uten oppsyn av oss. Altså ikke gå på butikken etter skolen etc. passer på så det ikke ligger mynt og flyter og har kontroll på hva som går inn og ut på kortet deres. De eldste har kort, men får ikke bruke pengene sine på hva de vil. Altså selv om de får ukepenger kan de ikke brukes på snop, chips eller boller i ukedagene. Ukepengene kan brukes til aktiviteter, ting, eller sparing. Ikke drittmat. Så snakker vi litt om ren mat, hva kroppen trenger og hva det ikke blir plass til dersom vi spiser mye av det den ikke trenger. Vi baker aøt av brød, men sørger for at det er grovt så ingen faller for fristelsen og hiver innpå et halvt brød om gangen bare fordi det er så ferskt og godt. Nevner aldri vekt, utseende etc. våre barn har alle sunn vekt, men vet at to av fire mest sannsynlig ville blitt sittende i sofaen med en skjerm og masse godis om de hadde fått lov. Så derfor passer vi på til de er kloke nok til å ta gode valg for seg selv. Han på 15 er allerede der at han kjøper sunn mat om han skal kjøpe noe selv i farta. Vi sier og at vi gjerne sponser sunn mat, men aldri junk.

Anonymkode: bcbcd...52f

[AnonymBruker]

Må legge til. Yngste hos oss har en venn som er litt glad i mat og kos, og ikke klarer å stoppe. Foreldrene hans har bedt oss passe litt på når de er her. Tror det er veldig lurt å snakke med venners foreldre for det er fort gjort at 10 år gamle jenter får lov til å bake mye kakemat og boller i den alderen. Det får ikke våre lov til. Om de skal bake i hverdagen må det være rundstykker, sunne vafler el.l og gjerne lage smoothie, bananbrød etc.

Anonymkode: bcbcd...52f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Puberteten pleier å fikse valpefett.

Slik du driver på nå ender du opp med et spiseforstyrret barn, men det er kanskje det du ønsker?

Anonymkode: f78a7...4ee

Det stemmer dessverre ikke. Som regel tar overvektige barn med seg overvekten inn i voksenlivet. Det er barnas beste at de ikke går inn i voksenlivet som overvektige. Det høres ut som du har veldig lite kunnskap om dette. Man får ikke spiseforstyrrelse av å begrense barns matinntak hvis det er for høyt. Begrensning er også omsorg! Husk det. 

TS: les gjerne på kostverktøyet sine sider. Der kan du lese om hvordan man kan snakke om overvekt. 

Anonymkode: d8897...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var veldig tynn da jeg var ung. Jeg har en mor som kontrollerte hvor mye jeg spiste, hvis jeg var mer sulten etter å ha spist en middagsposjon, så fikk kun grønnsaker eller frukt.

Fikk beskjed om å passe på så ikke belte ble for stramt og slikt. 

Jeg endte opp med overspisingslidelse. 

Anonymkode: 3c9fa...470

Nå er ikke barnet til TS veldig tynn, men overvektig.

Anonymkode: d8897...536

[AnonymBruker]

Hvorfor snakke? Bare gjør. Sunn mat til hverdags. Begrens porsjonene (til alle). Dvs begrens innkjøpene, begrens mengde tilberedt. Mye av hva som helst er usunt, dyrt, upraktisk. 

Begrens godteri enda mer. For alle. Alltid. 

Anonymkode: dd203...991

[AnonymBruker]

Har en 17-åring som fra 6 mnd til 15 år slet med litt for høy vekt. Vi merket det spesielt under covid når det var vanskelig å være aktiv der vi bodde og vekten økte igjen. Lillesøster gikk ned i vekt med mindre trening/aktivitet.

Vi har måttet jobbe med å kontrollere porsjoner, ikke servere seg selv, kun vann som drikke, mindre godis. Ingen snacks av noe slag i huset, ikke lager av noe spennende i fryseren. Etter hvert har han lært seg å kontrollere impulsene og sluttet å spise med øynene.   Han kunne selv begrense spising i stor grad, men vil fortsatt slite på all-inclusive om han liker ting, 

Litt utfordrende nå lillesøster i perioder nærmest var undervektig og trente mye og vi måtte gi henne ekstra mat, men hun har aldri likt godteri og brus. 

Så kutt ut absolutt alt som kan impulspises,  server porsjoner og om fortsatt sulten så knekkebrød etter en stund.  Vi har også satt grense på tid når kveldsmat skal spises. Kommer ikke sønnen i tide så enten maks et knekkebrød eller legge seg uten ellers kunne han kaste i seg store mengder mat om vi ikke passet på.   Vi hjelper også til med å lage lunsj så han ikke går og kjøper seg noe usunt. 

 

Anonymkode: 64c41...de3

[AnonymBruker]

Jeg hørte tips om å fokusere på at sukker var skadelig for tennene. Ikke kroppen. 

Unngå å bruke ord som sunn/usunn, unngå å snakke om hvordan mat påvirker utseende. 

Og så klart ikke si noe negativt om egen kropp. 

Ikke gjøre mat til noe prestasjonsaktig, men ha fokus på hyggelig stemning rundt bordet. 

Anonymkode: 317d8...8af

[frivis]

Vær et godt eksempel. Barn ser på hva du gjør, ikke hva du sier.

[AnonymBruker]

Første steg er at du lager sunne middager og unngår å ha så mye usunn snacks i hus. En annen veldig viktig ting, er aktivitet. Tenåringer spiser mye, og ja, "valpefettet" pleier å gå bort. Men i utgangspunktet er det ikke noe problem å spise mye, om man også er mye i aktivitet. Ville heller fokusert på det, enn maten. Det er fort gjort å bli "spiseforstyrret" om man skal begynne å fokusere for mye på kalorier og proteiner..

Anonymkode: c7ab1...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.9.2024 den 23.35):

Det er snakk om litt valpefett.

Utallige mødre har påført døtrene sine spiseforstyrrelser på denne måten

Anonymkode: f78a7...4ee

Av barnas klassekompiser har ingen av jentene med det såkalte valpefettet blitt normalvektige tenåringer, blant noen av gutta - ja for de strakk seg met. Litt for mye vekt som liten og vekten minsket ikke i puberteten - for det puberteten gjør med jenter er å legge til fett på kroppen og få vokser fort nok til å unngå dette. Selv min nesten undervektige datter har nå endelig fått former og vekt på kroppen nå som hun har kommet et godt stykke på vei i puberteten.  

Her i huset er diskusjon om mat knyttet til nyttige næringsstoffer, hva kroppen trenger, hva all trening betyr at kroppen trenger og hva en kropp i vekst trenger og ikke trenger.  For noen betyr det å være kreative for å få inn nok næringsstoffer, for andre foreldre handler det om hvordan unngå å få feil næringsstoffer inn.  Dette er ikke prat om vekt, det er en anerkjennelse og læring om kroppens behov og da går det fint an å snakke om hva høyt sukkerinnhold i maten gjør med kroppen og også koble det til tannhelse. Fortell hva grønnsaker, korn, proteiner og fett er og hvordan kroppen trenger ulike ting. 

Anonymkode: 64c41...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.9.2024 den 23.35):

Det er snakk om litt valpefett.

Utallige mødre har påført døtrene sine spiseforstyrrelser på denne måten

Anonymkode: f78a7...4ee

Men langt, langt flere foreldre (faktisk majoriteten av oss) oppdrar barn som blir overvektige voksne. Mange bagatelliserer slik du gjør, og det er dårlig gjort mot barn å la noe så viktig skure og gå fordi det er ukomfortabelt å forholde seg til. Jeg ville funnet ut av hvordan barnet selv opplever situasjonen. En 10-åring er nok klar over dette, og har nok dessverre mest sannsynlig fått høre det. Det at vekt ikke skal nevnes for enhver pris (dersom barnet opplever dette som et problem selv), kan signalisere at dette er noe skamfullt og tabu, i stedet for å anerkjenne realiteten og faktisk snakke om det. 

Anonymkode: 99516...75e