Forhold etter abort

[AnonymBruker]

Har noen her vært i et forhold der dere tok abort, pga at han ikke mente forholdet var stabilt nok for barn enda, og overlevd som par?

Tok akkurat abort av den grunnen. Har kjempelyst på barn. Er 39 år gammel. Angrer helt utrolig og gråter daglig og fungerer nesten ikke i jobb lenger. Han vil fortsatt jobbe med forholdet og «kanskje er vi klare for barn om ett års tid». 

Jeg aner virkelig ikke om jeg får til dette. Jeg legger dessverre mye skyld på han, da jeg aldri hadde tatt abort om han støttet graviditeten. Vi har vært sammen i to år. Men alternativt å finne en bra fyr som jeg blir forelsket i og vil stifte familie med er.. totalt urealistisk også. Jeg elsker denne mannen.

Noen som har opplevd at et forhold har fungert i ettertid av en abort dere var uenig om? Hvordan fikk dere det til??

Anonymkode: 4d9d3...3a6

[AnonymBruker]

Hvis forholdet ikke er bra så hjelper det ingen ting å få barn oppi det hele. Det er vanskelig å holde på ett godt forhold i småbarnstiden, ett ustabilt ett vil trolig bare ha blitt verre. 

Skjønner det er vondt når du ikke ønsket det. Jeg tror likevel du kan slå deg til ro med at det nok var det rette valget med tanke på hans følelser rundt det hele og hvordan forholdet deres er i dag. 

Er det realistisk at dere får stabilisert forholdet og ordnet opp dere i mellom?  Er dere målrettet og begge to villige til å jobbe med det så ser jeg ingen grunn til at det ikke skulle passe bedre senere. 

Er dere alt for forskjellige for at det realistisk sett blir ett trygt og stabilt forhold så er det trolig bedre å gå nå enn om 2-3 år til. 

Jeg har kun erfaring med det motsatte, å få barn med en som egentlig ikke ønsket barna, uten at han spurte om abort da, men likevel ingen interesse eller glede i å få barn. Det er virkelig virkelig ikke å anbefale. 

Anonymkode: deb54...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis forholdet ikke er bra så hjelper det ingen ting å få barn oppi det hele. Det er vanskelig å holde på ett godt forhold i småbarnstiden, ett ustabilt ett vil trolig bare ha blitt verre. 

Skjønner det er vondt når du ikke ønsket det. Jeg tror likevel du kan slå deg til ro med at det nok var det rette valget med tanke på hans følelser rundt det hele og hvordan forholdet deres er i dag. 

Er det realistisk at dere får stabilisert forholdet og ordnet opp dere i mellom?  Er dere målrettet og begge to villige til å jobbe med det så ser jeg ingen grunn til at det ikke skulle passe bedre senere. 

Er dere alt for forskjellige for at det realistisk sett blir ett trygt og stabilt forhold så er det trolig bedre å gå nå enn om 2-3 år til. 

Jeg har kun erfaring med det motsatte, å få barn med en som egentlig ikke ønsket barna, uten at han spurte om abort da, men likevel ingen interesse eller glede i å få barn. Det er virkelig virkelig ikke å anbefale. 

Anonymkode: deb54...a86

TS her. Tusen takk for et svar som føltes veldig godt å lese nå. Jeg ser for meg at mitt alternativ ville blitt å få barn med en som ikke ønsket, slik du selv beskriver. Det var av den grunnen jeg/vi valgte bort. Men jeg klarer virkelig ikke å stå inne for det enda. Ser bare for meg dere lille barnet i magen og når det ville bli født, alle dagene det nå går glipp av, livet det går glipp av.. og kanskje blir jeg pga alder aldri gravid igjen..

Hva gjorde at du landet på det motsatte og hvordan er livet ditt med barnet nå? Akkurat nå ser jeg ingenting positivt med å ha tatt abort.

Anonymkode: 4d9d3...3a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

TS her. Tusen takk for et svar som føltes veldig godt å lese nå. Jeg ser for meg at mitt alternativ ville blitt å få barn med en som ikke ønsket, slik du selv beskriver. Det var av den grunnen jeg/vi valgte bort. Men jeg klarer virkelig ikke å stå inne for det enda. Ser bare for meg dere lille barnet i magen og når det ville bli født, alle dagene det nå går glipp av, livet det går glipp av.. og kanskje blir jeg pga alder aldri gravid igjen..

Hva gjorde at du landet på det motsatte og hvordan er livet ditt med barnet nå? Akkurat nå ser jeg ingenting positivt med å ha tatt abort.

Anonymkode: 4d9d3...3a6

Du ble presset/overtalt til å ta abort. Jeg mener at det kan bli veeldig vanskelig for deg å tilgi. Hvis du har økonomi til det, bør du egentlig få barn med donor, og ta forholdet som det kommer eller droppe det. Du kan på ingen måte stole på at han vil ha barn om et år, og dere kommer ikke til å vare hvis du forblir barnløs livet ut på grunn av ham. Føler med deg ❤️

Anonymkode: d466a...2ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS her. Tusen takk for et svar som føltes veldig godt å lese nå. Jeg ser for meg at mitt alternativ ville blitt å få barn med en som ikke ønsket, slik du selv beskriver. Det var av den grunnen jeg/vi valgte bort. Men jeg klarer virkelig ikke å stå inne for det enda. Ser bare for meg dere lille barnet i magen og når det ville bli født, alle dagene det nå går glipp av, livet det går glipp av.. og kanskje blir jeg pga alder aldri gravid igjen..

Hva gjorde at du landet på det motsatte og hvordan er livet ditt med barnet nå? Akkurat nå ser jeg ingenting positivt med å ha tatt abort.

Anonymkode: 4d9d3...3a6

Det har ikke bare vert vondt for meg som fikk barn med noen som ikke egentlig ønsket barn. Det har vert aller verst for barna som hele tiden føler de er til bry og på en måte ødelegger livet deres. 

Det er ikke så lett å forklare barn at det er pappaen deres som er idiot her. For de er jo glade i han uansett hvor mye han sårer de med ubetenksomme ord. 

Nå som de er tenåringer tar de mer og mer avstand fra han. Far virker å være fornærmet over at de ikke er mer takknemlig for alt han motvillig har gjort for de. 

Det har vert mange vonde år for de stakkars. 

Du ønsket dette barnet veldig, det forstår jeg så uendelig godt❤️ det er helt naturlig å være lei seg og føle seg sviktet i denne situasjonen. 

Jeg tror likevel det er aller best når barna er ønsket av begge foreldre. For det kan bli så hjerteskjærende vondt for barnet og oppleve at det er uønsket. 

Hvor gammel er du TS? Du kan jo fex bli singel og reise til Danmark om du har dårlig tid? 

Sjekk med en gynekolog hvordan du ligger an fertilitets messig i det minste. Så du vet om du faktisk har dårlig tid eller ikke. 

Du har flere valg enn du tror❤️ ønsker deg alt godt❤️

Anonymkode: deb54...a86

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det har dere vært sammen i to år, du er 39 år, og han krever at du skal ta abort nå, og så sier at kanskje dere kan få barn neste år.

En mann som ønsket seg barn, han hadde fått barn nå, da han vet at dette var en av dine siste sjanser. Når han sier dere "kanskje" kan få barn neste år (nyhet - om du var gravid nå så ville barnet kommet "neste år"), så kaster han bare bort enda et av dine siste fertile år.

Vil du ha barn bør du heller finne en annen mann (eller en donor, ev. en singel kompis som også ønsker seg barn), for denne mannen, han bør du ikke få barn med! Om du fortsetter sammen med ham, så må du nok avfinne deg med at du aldri vil få barn, om du skal vente til han blir klar.

Anonymkode: 74fe5...de5

[AnonymBruker]

Uff, dette var trist å lese. En mann som presser deg til en abort du ikke ønsker  - men kanskje er klar for barn neste år? - høres bare ikke troverdig ut. Eller så elsker han deg ikke nok. 

Uansett en vanskelig situasjon for deg, sender en klem 🥰
 

Anonymkode: f0402...90b

[Rosa Dartle]

Det kommer helt an på hvordan forholdet faktisk er. Jeg tok en abort da jeg var ung. Var veldig sint og bitter for dette da jeg følte meg presset til det. Det endte med at forholdet tok slutt.

Har derimot en venninne som har barn med en mann som ikke var klar for en ny tett på. De var nok mer enige om det. Føler ikke at han presset henne, men han var samtidig klar på at han ikke var klar for en til. De fikk en ny litt senere, og har hatt og har det bra nå mange år etterpå. Tenker derfor at det kommer helt an på hvordan forholdet deres er, hvordan han opptrådte da han fikk vite det, og i hvilken grad han ville respektert ditt valg.

Var han klar på at han ikke ønsket barn nå men ville stille opp? Eller presset han deg på noe vis?

[AnonymBruker]

Skjønner godt at det er sårt for deg TS som ønsket dette barnet, samtidig så mener jeg at å sette barn til verden er noe begge må ønske. Det er ett livslangt ansvar og barnets liv det er snakk om. Som hun over skriver så er det utrolig sårt for barn å ikke føle seg ønsket og det kan være svært ødeleggende for barnets selvfølelse. Jeg syns ikke at noen skal tvinge på noen barn. Det er begge sitt ansvar å sørge for at man ikke blir gravide om det ikke er ønsket.

Når det er sagt høres kjæresten din ut som en umoden drittsekk. Hvis han ikke er klar nå når det skjedde og du er 39 år så blir han nok aldri klar. Jeg hadde dumpet han og satset på å finne en bedre om det er barn som er ditt høyeste ønske.

Anonymkode: c7729...26f