Hva avgjør hvor mange barn man bør få?

[AnonymBruker]

Surpomp skrev (2 timer siden):

Alle forholdene du nevner er viktige.
I makroperspektiv bør enhver fertil kvinne føde i gjennomsnitt mer enn 2 barn for å opprettholde befolkningstallet, arbeidsstyrken og derved landets økonomi.

De fleste i-land har en altfor lav fødselsrate til overleve på lang sikt med dagens velferdsnivå og uten store kulturkonflikter.

Om alle (eller flere) kvinner skulle fått 3 barn hver ville vi gått tilbake til 50-taller med hjemmeværende husmødre. Arbeidsskokken hadde blitt halvert og økonomien hadde gått rett i dass.

I tillegg ville det blitt et nytt sorteringssamfunn der jentebarn og barn med fysiske og psykiske problemer ville vært en enorm ekonomisk byrde for både familien og samfunnet og et høyt insentiv for å få de bort. 

Anonymkode: 7fd86...cf8

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Uten noen spesifikk rekkefølge, så handler det jo om hvorvidt man har lyst på barn, egen kapasitet i forhold til tid, økonomi og helse. 

Anonymkode: 687fa...351

Mange kan ha lyst på barn men som absolutt ikke har evne eller økonomi til å ha flere barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ressurser først og fremst. All omsorgsevne i verden veier ikke opp for dårlig økonomi og annen ressurssvakhet.

Anonymkode: d5e4d...e74

Jeg er ressurssterk og har meget god økonomi da jeg driver med eiendom. Har derfor lyst på flere barn. 
 

Eneste jeg vil savne er egentlig men det får jeg vel om 18 år🥴

Anonymkode: b6307...300

[AnonymBruker]

Hva med de som har veldig god råd? 
 

Er det bedra skikket til å ha flere barn? Det er vel viktig å ha god økonomi og stort hus, men man må også ha omsorgsevne❤️ 

 

Men ja, alle jeg kjenner vil ha flere barn med de har ikke penger eller plass til det! Men det har jeg, så derfor ønsker jeg fire barn. 
 

Nettverk har jeg lite av, har både lite venner og lite familie, men blir fort kjent med folk da jeg er utadvendt. Jeg hae tre venner og de er mine aller nærmeste. 

Anonymkode: b6307...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Syntes det ikke er tungt i det heletatt jeg. Har to barn

Men jeg har ikke forholdt meg til så mye om hva andre mener om hvordan barn skal oppdras. 

Selv om barna har gått i barnehage, sfo og er med på fritidsaktiviteter og jeg stiller på dugnader og det som kreves rundt der.

Så er jeg veldig avslappet i oppdrager stilen, tenker selv på hvordan barnet skal oppdras og er veldig lite opptatt av hva andre tenker. Er ikke opptatt av at det må skje noe heletiden osv.

 

Anonymkode: 9bea4...623

Det er jo mye dette jeg mener da. Det forventes at foreldre stiller masse opp rundt det sosiale og fritidsaktiviteter til laaangt opp i årene. Det er veldig slitsomt ig tidkrevende.  Mine foreldre gjorde ikke slikt på 90 tallet. 

Anonymkode: 9eb46...905

[Brunello]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Problemet er jo at hos mange så vil begge voksne ha karriere, noe som medfører 9-10 timer lange dager for barna i barnehagen, skolen og på SFO. I verdens mest likestilte land, Norge, så ønsker ikke kvinnene lenger å være økonomisk hjelpeløse og dertil 100 % avhengige av mannens gunst, mens mannen nekter å gi slipp på sin rolle som (innbilt) hovedforsørger. Dermed er det opp til institusjonene å oppdra barna, og de fleste foreldrepar havner i vonde tidsklemmer og klarer ikke å få mer enn ett, max 2 barn som de overlater til lærerne å oppdra.

Anonymkode: f6ff3...746

Men merkelig nok er det også de der begge har gode jobber flest har tre barn.

[AnonymBruker]

Miss Clara skrev (5 timer siden):

Selvfølgelig så krever ikke samfunnet det. Det er barnas munnhelse som krever time hos tannlegen.

Du vet at samfunnet vi barnevernet rykker inn om du ikke tar vare på barnas helse? 

Anonymkode: 9eb46...905

[AnonymBruker]

For vår del…. Lyst,ønske

Anonymkode: 83efa...bd5

[AnonymBruker]

Man tar det laveste tallet en av partnerne har lyst på, deretter undersøker man om han har evne og økonomiske ressurser over tid til å få det antallet. For meg er det greit, da tallet jeg har lyst på er 0. Ønsker begge seg 6 stk og har ressurser til det, så kjør på. 

Anonymkode: a9cd0...870

[AnonymBruker]

Ikke fler enn man har økonomi og kapasitet til å ta seg av alene om det skulle bli brudd eller noe skjer med partner. Har en venninne f.eks som er helt avhengig av mannens hjelp med ungene, hadde ikke turt å stille meg slik. 

Anonymkode: 61b2b...b5d

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man tar det laveste tallet en av partnerne har lyst på, deretter undersøker man om han har evne og økonomiske ressurser over tid til å få det antallet. For meg er det greit, da tallet jeg har lyst på er 0. Ønsker begge seg 6 stk og har ressurser til det, så kjør på. 

Anonymkode: a9cd0...870

Høres ensomt ut 

[AnonymBruker]

SnartMammaLykke skrev (24 minutter siden):

Høres ensomt ut 

Hva høres ensomt ut, få det antall barn man ønsker og har ressurser til?

Anonymkode: a9cd0...870

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Problemet er jo at hos mange så vil begge voksne ha karriere, noe som medfører 9-10 timer lange dager for barna i barnehagen, skolen og på SFO. I verdens mest likestilte land, Norge, så ønsker ikke kvinnene lenger å være økonomisk hjelpeløse og dertil 100 % avhengige av mannens gunst, mens mannen nekter å gi slipp på sin rolle som (innbilt) hovedforsørger. Dermed er det opp til institusjonene å oppdra barna, og de fleste foreldrepar havner i vonde tidsklemmer og klarer ikke å få mer enn ett, max 2 barn som de overlater til lærerne å oppdra.

Anonymkode: f6ff3...746

Vi er også mange som ikke ønsker en «karriere» men som jobber 100% fordi vi må. 

Anonymkode: 92f5a...c26

[Trolltunge]

Kapasitet, i alle vinklinger fra ork til økonomi, samt ønske. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (13 timer siden):

Er mange måter å få barn på...

Veldig mange barn som trenger et fosterhjem. Så om man har tid, ressurser, omsorgsevne og økonomi så anbefales det på varmeste 💕. 

Nå må folk slutte å si sånne ting. Fosterhjem er IKKE en måte å få barn på, det er en måte å prøve å hjelpe traumatiserte og skadeskutte barn på. Beundringsverdig, for all del, men også beintøft og svært krevende med alt for lite støtte og ressurser. Mange fosterhjem vil ikke anbefale det til andre pga den store belastningen og manglende støtte til å ivareta barnas spesielle behov, tilpasninger, adferd osv. 

Hvis man skal bli fosterhjem så er det fordi man ønsker å jobbe beintøft for å hjelpe et barn, og er forberedt på å ta alle stormene som følger med, ikke for å oppfylle et ønske om å få barn. Husk at det ultimate målet for fosterbarn er tilbakeføring til foreldrene, og før den tid å opprettholde en god kontakt og relasjon med foreldrene, som fosterhjemmet er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre. Det er ikke å "få" et barn, det er å hjelpe et barn. 

Anonymkode: 8af0b...fb1

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nå må folk slutte å si sånne ting. Fosterhjem er IKKE en måte å få barn på, det er en måte å prøve å hjelpe traumatiserte og skadeskutte barn på. Beundringsverdig, for all del, men også beintøft og svært krevende med alt for lite støtte og ressurser. Mange fosterhjem vil ikke anbefale det til andre pga den store belastningen og manglende støtte til å ivareta barnas spesielle behov, tilpasninger, adferd osv. 

Hvis man skal bli fosterhjem så er det fordi man ønsker å jobbe beintøft for å hjelpe et barn, og er forberedt på å ta alle stormene som følger med, ikke for å oppfylle et ønske om å få barn. Husk at det ultimate målet for fosterbarn er tilbakeføring til foreldrene, og før den tid å opprettholde en god kontakt og relasjon med foreldrene, som fosterhjemmet er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre. Det er ikke å "få" et barn, det er å hjelpe et barn. 

Anonymkode: 8af0b...fb1

Tusen takk for at du løfter fram denne tematikken. Barn er til låns slik jeg ser det. Alle mennesker er det. 

Så er det som du skriver barn med ulike behov. Helt klart. Noen barn trenger langtidsplassering (oppveksthjem), mens andre for en kortere periode. Når man blir fosterhjem så vet man ikke hvor lenge barnet blir boende, og det er en større risiko sånn sett.

I forhold til å sette egne barn til verden så vet man heller ikke. Det kan være stormer der og. Så det har man ingen garanti for. Barn er prisgitt sine omsorgsgivere. Uavhengig om det er mor, far eller fosterforeldre. 

Takk for påminnelsen i forhold til tilbakeføring av barn til foreldre. Det kan være et av målene. Ikke alle barn kan det. 

Så skrev jeg i det forrige innlegget mitt om man har ressurser. Med ressurser mener jeg økonomi, emosjonell tilgjengelighet og kunnskap om barn. Dette gjelder egne barn og. 

Barn i fosterhjem har rett til samvær med sine biologiske foreldre. Det er helt riktig. Barnevernet er ansvarlig for å legge til rette, og planlegging av dette i samråd med fosterhjemmet. Noen ganger kan det være nødvendig med en tredjepart i samvær, altså en tilsynsperson. Så samvær mellom barn og foreldre kan bli gjennomført på ulike måter. Det er ikke fosterhjemmet sin oppgave. Kjøring til og fra samvær er.

[MariaIsabel]

Først og fremst er det hva man ønsker. Deretter må man se på hva man realistisk har mulighet til ifht overskudd, tid, helse, stabilitet i forholdet, økonomi (som også inkluderer om man har plass der man bor, og om man må ha ny bil) osv. Da er det samtidig også viktig å ta med i betraktning at man aldri er garantert friske barn. Har man ikke kapasitet til å ta imot et barn med spesielle behov, bør man ikke få flere barn. Noen har også høyere risiko for det, pga blant annet arv og mors alder. 

Endret 30. september av MariaIsabel

[MariaIsabel]

Irak skrev (22 minutter siden):

Tusen takk for at du løfter fram denne tematikken. Barn er til låns slik jeg ser det. Alle mennesker er det. 

Så er det som du skriver barn med ulike behov. Helt klart. Noen barn trenger langtidsplassering (oppveksthjem), mens andre for en kortere periode. Når man blir fosterhjem så vet man ikke hvor lenge barnet blir boende, og det er en større risiko sånn sett.

I forhold til å sette egne barn til verden så vet man heller ikke. Det kan være stormer der og. Så det har man ingen garanti for. Barn er prisgitt sine omsorgsgivere. Uavhengig om det er mor, far eller fosterforeldre. 

Takk for påminnelsen i forhold til tilbakeføring av barn til foreldre. Det kan være et av målene. Ikke alle barn kan det. 

Så skrev jeg i det forrige innlegget mitt om man har ressurser. Med ressurser mener jeg økonomi, emosjonell tilgjengelighet og kunnskap om barn. Dette gjelder egne barn og. 

Barn i fosterhjem har rett til samvær med sine biologiske foreldre. Det er helt riktig. Barnevernet er ansvarlig for å legge til rette, og planlegging av dette i samråd med fosterhjemmet. Noen ganger kan det være nødvendig med en tredjepart i samvær, altså en tilsynsperson. Så samvær mellom barn og foreldre kan bli gjennomført på ulike måter. Det er ikke fosterhjemmet sin oppgave. Kjøring til og fra samvær er.

Her vil jeg bare legge til at det ikke er alltid bvt gir fosterhjemmet realistiske forventninger heller. Noen jeg kjenner hadde et fosterbarn fra akuttvedtak og i et år. De ble forespeilet oppvekstplassering, og mor hadde bare samvær med tilsyn. Plutselig fikk saksbehandler i bvt sparken, og barnet ble brått tilbakeført til mor og saken avsluttet. 

[Irak]

MariaIsabel skrev (58 minutter siden):

Her vil jeg bare legge til at det ikke er alltid bvt gir fosterhjemmet realistiske forventninger heller. Noen jeg kjenner hadde et fosterbarn fra akuttvedtak og i et år. De ble forespeilet oppvekstplassering, og mor hadde bare samvær med tilsyn. Plutselig fikk saksbehandler i bvt sparken, og barnet ble brått tilbakeført til mor og saken avsluttet. 

Altså ingen mennesker er synske, og endringer kan skje. Man har ingen garanti uansett er mitt poeng. Risikoen ved fosterhjemsplassering er høyere. Det er riktig. Vil tro at den tiden det barnet fikk i fosterhjemmet var veldig verdifullt, selv om det var kort tid. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (5 timer siden):

Tusen takk for at du løfter fram denne tematikken. Barn er til låns slik jeg ser det. Alle mennesker er det. 

Så er det som du skriver barn med ulike behov. Helt klart. Noen barn trenger langtidsplassering (oppveksthjem), mens andre for en kortere periode. Når man blir fosterhjem så vet man ikke hvor lenge barnet blir boende, og det er en større risiko sånn sett.

I forhold til å sette egne barn til verden så vet man heller ikke. Det kan være stormer der og. Så det har man ingen garanti for. Barn er prisgitt sine omsorgsgivere. Uavhengig om det er mor, far eller fosterforeldre. 

Takk for påminnelsen i forhold til tilbakeføring av barn til foreldre. Det kan være et av målene. Ikke alle barn kan det. 

Så skrev jeg i det forrige innlegget mitt om man har ressurser. Med ressurser mener jeg økonomi, emosjonell tilgjengelighet og kunnskap om barn. Dette gjelder egne barn og. 

Barn i fosterhjem har rett til samvær med sine biologiske foreldre. Det er helt riktig. Barnevernet er ansvarlig for å legge til rette, og planlegging av dette i samråd med fosterhjemmet. Noen ganger kan det være nødvendig med en tredjepart i samvær, altså en tilsynsperson. Så samvær mellom barn og foreldre kan bli gjennomført på ulike måter. Det er ikke fosterhjemmet sin oppgave. Kjøring til og fra samvær er.

 

MariaIsabel skrev (4 timer siden):

Her vil jeg bare legge til at det ikke er alltid bvt gir fosterhjemmet realistiske forventninger heller. Noen jeg kjenner hadde et fosterbarn fra akuttvedtak og i et år. De ble forespeilet oppvekstplassering, og mor hadde bare samvær med tilsyn. Plutselig fikk saksbehandler i bvt sparken, og barnet ble brått tilbakeført til mor og saken avsluttet. 

Man må regne med at ting kan endre seg som fosterhjem. Jeg vet om flere tilfeller som skulle være oppveksthjem, men som plutselig ble endret og barnet tilbakeført. Og det å planlegge samvær i samarbeid med barnevern og kjøre til og fra, er å ha ansvar for å gjennomføre samvær, det skjer jo ikke automatisk. Så kan også egne barn få utfordringer, men med fosterbarn er det 1: du kan være ganske sikker på at de fleste fosterbarn har utfordringer siden de er traumatisert, 2: Det er gjerne ressurskrevende utfordringer som barnevernet egentlig skal bistå med, men for ofte gjør i alt for liten grad.

Alt dette bare for å påpeke at det er svært viktig at motivasjonen for å bli fosterhjem handler om å hjelpe et barn på tross av alle utfordringer, og ikke bare fordi man ville ha et barn selv. Da kan det bli vanskelig å tåle alle utfordringene hvis man tror nå skal det bli bare familiekos og idyll, og er uforberedt på alt det andre som følger med. 

Anonymkode: 8af0b...fb1