Mannen vil ikke gifte seg

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (3 timer siden):

Han føler kanskje ekteskap er en religiøs anakronisme fra en annen tid? Hva forandrer seg om dere bruker 150 000 på klær og et fjollete selskap egentlig?

Man blir hverandres nærmeste familie, juridisk, og i samfunnets øyne. Med tilhørende rettigheter, praktisk, økonomisk og medisinsk. 

Det er noe tullete med å fortsatt ha foreldre som nærmeste pårørende når man er godt voksen og har etablert seg med egen familie. 

Ikke brukte vi penger på det heller, og ikke hadde vi selskap. Ingen av oss har et romantisert syn på ekteskap, for oss er det en juridisk sak. 

Anonymkode: 23220...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Man blir hverandres nærmeste familie, juridisk, og i samfunnets øyne. Med tilhørende rettigheter, praktisk, økonomisk og medisinsk. 

Det er noe tullete med å fortsatt ha foreldre som nærmeste pårørende når man er godt voksen og har etablert seg med egen familie. 

Ikke brukte vi penger på det heller, og ikke hadde vi selskap. Ingen av oss har et romantisert syn på ekteskap, for oss er det en juridisk sak. 

Anonymkode: 23220...420

Man er hverandres nærmeste familie uansett. Samboeren min står som min nærmeste pårørende både på Helse-Norge og journalsystemer. 

Anonymkode: e389d...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Her er det samboeren min, en mann som vil gifte seg, jeg, kvinne vil ikke gifte meg.

Hvorfor? Jeg vil bare ikke. Har ikke noe med at jeg ikke elsker samboeren min, men jeg vil ikke gifte meg. Får litt samme følelsen som ved klaustrofobi. Jeg er heller ikke kristen. Måtte melde meg ut av kirka for å få fred. 

Hadde jeg vært deg ville jeg ikke mast mer om gifting, han, som meg, får nok bare bryllup enda mer i vranghalsen...

Anonymkode: c7c93...01d

Det var et merkelig råd å gi. Hvis ts ikke tar det opp kommer jo garantert ikke samboer til å gjøre det. Han er jo fornøyd med status quo. 

Anonymkode: 8e55e...139

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Når det gjelder det han sa, er jeg enig i at det er drøyt. jeg tror ikke han skjønner hvordan han høres ut. Ellers så skjønner jeg ikke helt folk som sier at han vil ha døra på gløtt, hvorfor gidder han være sammen med deg da? hva vinner han på det? 

Anonymkode: fa688...227

Han elsker deg ikke nok til å ville gifte seg med deg. Beklager, det er alltid det som er årsaken. Men det kan han selvklart ikke si til deg. Så han må finne på noe annet å si, og det klarer han dårlig for det han sier gir ikke mening. Men, det er åpenbart likevel tilstrekkelig til å få deg til å slutte å mase om giftemål for en stund. Hva han vinner? Ja, han har vel en partner å ligge med, stabilitet på hjemmefronten, og en som tar (minst) halve jobben med barna. Fordi du har vel ikke holdt igjen med å gi ham alle "kone-fordelerne" vel?

Still et ultimatum om en forklaring som gir mening. Eller stikk hodet i sanden. 

 

 

Anonymkode: f2e67...4a0

[AnonymBruker]

Her fant jeg ut av at det var det økonomiske som holdt min ekssamboer fra å fri. Han ville ikke juridisk bindes til meg fordi jeg da fikk krav på halvparten av hans opptjente midler i ekteskapet. Er en grunn til at han er en eks nå🤢

Anonymkode: 8e55e...139

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og vil ikke gifte meg 😃. Vært sammen i 25 år, eier bolig 50/50 og har alt av papirer på stell. Har nok noe å gjøre med at jeg var i et voldelig ekteskap før jeg traff min samboer. Er nok sånn at jeg syns det holder å gifte seg en gang.

Anonymkode: 327b1...5a5

[Irak]

Altså det kan være et hav av grunner til at han ikke vil gifte seg. Det må du respektere og akseptere, om du ser for deg en framtid med denne mannen.

Hva med et kompromiss? 

Samle venner og familie for å feire kjærligheten bare? 

Ekteskap gir fordeler økonomisk, så er det et papir. For mange er det høytidelig, og avgi et løfte i alles påsyn.

Trenger ikke å ha noe å si i forhold til hva han føler for deg. Han har jo valgt deg. 

Har han ikke? 

 

[hudorm1]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Her fant jeg ut av at det var det økonomiske som holdt min ekssamboer fra å fri. Han ville ikke juridisk bindes til meg fordi jeg da fikk krav på halvparten av hans opptjente midler i ekteskapet. Er en grunn til at han er en eks nå🤢

Anonymkode: 8e55e...139

Så du dumpet noen fordi han ikke ville at du skulle ha tilgang på halvparten av hans penger ved brudd? 
Flaks for han! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er det noen som har erfaringer fra lik situasjon? Hvor han ville ikke, og du ville? hvordan løste dere det?

Anonymkode: fa688...227

Hos oss ville han, jeg ville ikke. Forholdet tok slutt etter 8 år, etter mitt ønske. Jeg er ikke opptatt av ekteskap, men kan være åpen for det med riktig mann. Ingen av de jeg har vært sammen med til nå har føltes helt riktig. Jeg sier ikke at det er sånn for mannen din, men for meg var det sånn. 

Anonymkode: 94486...5f4

[AnonymBruker]

Samboeren min syntes også det var en ganske tåpelig ting å gjøre, ikke fordi han ikke hadde troen på meg, seg eller oss men fordi han ikke trodde det å gifte seg utgjorde noen forskjell på om ting vil eller ikke vil fungere. Han oppfatta ekteskap som en tileggstjeneste uten egen verdi kan man si. Som noe helt uten betydning for forholdet ut over noen mulige små praktiske fordeler som han opplevde som lite relevante for vår situasjon.

Han syntes også det var tullete å love noe slikt fordi realiteten er at ingen vet hva morgendagen bringer, over halvparten av alle ekteskap ryker og da står begge partene igjen som løftebrytere for ingenting annet enn en dyr fest og noen kleine offentliggjorte minner de fleste nære og kjære var inviterte til. Han er ikke en veldig offentlig person så det må love seg bort for offentlig annerkjennelse var fremmed for han.
 

Nå skal vi gifte oss om to mnd  fordi han ser at det ikke er fullt så svart/hvitt som han har tenkt. Han forstår mer hva ekteskap betyr for han, meg og oss. Han ser fordelene med for eksempel at mye er enklere rent juridisk om en av oss plutselig går bort eller blir syk. Han er like overbevist om at det er oss to ut livet som han var før han fant ut at han ville gifte seg, følelsene og kjærligheten er den samme nå som før vi bestemte oss for å gifte oss.

Jeg har vært klar og tydelig på at jeg gjerne vil gifte meg men at det ikke er aktuellt med mindre han også helhjerta vil gifte seg og dit kom vi altså uten masing, hint eller ultimatum. Jeg sa fra for fem år siden ar ballen er på hans bane, der blir den til han eventuellt endrer det og åpner for endring i status quo. Det gjorde han i juli i år etter ti år sammen og vi gifter oss da altså ganske snart nå.

Anonymkode: 5c67f...328

[Kålrota]

Herlighet, så slemme noen er i denne tråden! At en part ikke vil gifte seg betyr selvsagt ikke at hen lengter etter noe bedre eller bare er i forholdet av praktiske hensyn. Makan!

Jeg skjønner godt at du synes det er sårt, TS, det hadde jeg følt på også. Samtidig har han jo vært ærlig og jeg synes det står respekt av at han ikke lar seg presse. Det er ikke noen god situasjon hvis han gjør det for din del heller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samboeren min syntes også det var en ganske tåpelig ting å gjøre, ikke fordi han ikke hadde troen på meg, seg eller oss men fordi han ikke trodde det å gifte seg utgjorde noen forskjell på om ting vil eller ikke vil fungere. Han oppfatta ekteskap som en tileggstjeneste uten egen verdi kan man si. Som noe helt uten betydning for forholdet ut over noen mulige små praktiske fordeler som han opplevde som lite relevante for vår situasjon.

Han syntes også det var tullete å love noe slikt fordi realiteten er at ingen vet hva morgendagen bringer, over halvparten av alle ekteskap ryker og da står begge partene igjen som løftebrytere for ingenting annet enn en dyr fest og noen kleine offentliggjorte minner de fleste nære og kjære var inviterte til. Han er ikke en veldig offentlig person så det må love seg bort for offentlig annerkjennelse var fremmed for han.
 

Nå skal vi gifte oss om to mnd  fordi han ser at det ikke er fullt så svart/hvitt som han har tenkt. Han forstår mer hva ekteskap betyr for han, meg og oss. Han ser fordelene med for eksempel at mye er enklere rent juridisk om en av oss plutselig går bort eller blir syk. Han er like overbevist om at det er oss to ut livet som han var før han fant ut at han ville gifte seg, følelsene og kjærligheten er den samme nå som før vi bestemte oss for å gifte oss.

Jeg har vært klar og tydelig på at jeg gjerne vil gifte meg men at det ikke er aktuellt med mindre han også helhjerta vil gifte seg og dit kom vi altså uten masing, hint eller ultimatum. Jeg sa fra for fem år siden ar ballen er på hans bane, der blir den til han eventuellt endrer det og åpner for endring i status quo. Det gjorde han i juli i år etter ti år sammen og vi gifter oss da altså ganske snart nå.

Anonymkode: 5c67f...328

Uthevd det jeg har lyst til at man tenker litt ekstra over. At det handler ikke om velmenende løfter om evig kjærlighet, men om å sikre kjernefamilien (altså paret) med juridiske og økonomiske rettigheter man ikke får gjennom vanlig samboerskap.

Dette er spesielt viktig når man faktisk har barn sammen.

Ingen sier at man må blåse bort flere hundre tusen på en oppskrytt fest for å feire at man gifter seg. En tur til tinghuset og en hyggelig middag etterpå med de nærmeste holder i massevis det også. Det var slik mannen min og jeg gjorde det. Vi har ikke barn og hadde ved det tidspunktet vært sammen i 15 år. For oss handlet det mer om å ha orden på papirarbeidet, for sammen var vi jo uansett.

I Norge er gjennomsnittsalderen for å gifte seg godt opp i 30-årene. Og det er ikke et problem forsåvidt. Men man skal ikke kimse av de "godene" som kommer med vigselsattesten. Da syntes jeg at parten som kvier seg skal komme med et langt bedre svar enn "Halvparten skiller seg uansett, tenk om det ble oss?" Skilsmisseraten i Norge er forøvrig på 37,1%. 

Det den kviede part da sier er "Jeg syntes det blir for mye papirarbeid om vi skulle gå fra hverandre og jeg vil ikke juridisk sikre oss i den tiden vi faktisk er sammen. Skjer noe med meg, så er du fucka og det er ok for meg".

Anonymkode: 5261c...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man er hverandres nærmeste familie uansett. Samboeren min står som min nærmeste pårørende både på Helse-Norge og journalsystemer. 

Anonymkode: e389d...7b9

Foreldre er juridisk nærmere, og kan overstyre om de ønsker. Det har vært noen stygge saker ved sykdom og død. Ikke mange ukene siden ei her inne skrev at hun ble helt utestengt fra beslutninger rundt begravelse, og selv hva som skulle stå på gravstein. 

Man vil aldri få samme rettigheter som samboer som gift. 

Det er også flere forsikringer som kun tilfaller ektefelle, noen kan man begunstige, andre ikke. 

Det er særregler ved innkjøp/utkjøp felles eiendom, med mer. 

Arv kan treneres. 

Bare det at man må signere for å ta på seg farsskapet i stedet for at man automatisk er barnas svar sier sitt om hvordan samfunnet fortsatt behandler det å ikke være gift. 

Det er så mange fallgruver. Noen kan man sikre seg mot på alle måter. Andre ikke. Men ser ikke hvorfor man må ta risikoen, eller i det hele tatt styre med dette, når det er et dokument man kan signere som gjør at man er hverandres nærmeste familie i statens øyne. 

Anonymkode: 23220...420

[AnonymBruker]

hudorm1 skrev (1 time siden):

Så du dumpet noen fordi han ikke ville at du skulle ha tilgang på halvparten av hans penger ved brudd? 
Flaks for han! 

(Ikke meg du siterer)

Altså.. Gjennom ekteskapet har han flyttet for min jobb, jeg flyttet for hans jobb. Han dratt det økonomsike lasset mens jeg studerte ferdig, jeg dratt det økonomiske lasset mens han tok doktorgrad. Begge har dratt nærmest 100% av det praktiske lasset i perioder med sykdom, eller eldre foreldre som krevde sitt av den ene. Så kan man jo gå inn på svangerskap og permisjoner, og hva det koster i praktiske oppgaver, og økonomiske ofre. 

Vi har valgt dette livet sammen, og drar også lasset sammen, praktisk og økonomisk. Så, ja, det at ekteskapet sikrer oss at alt er felles dersom det skulle komme til brudd, og enda viktigere; om den ene faller fra, er en viktig del av det juridiske i det å være gift for oss. 

Anonymkode: 23220...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Haha, jeg får ikke helt det til å stemme etter 14 år og veldig planlagte barn, og en mann som oppfører seg som om han elsker meg ellers i livet. Men for all del, jeg har jo vært innom tanken 

Anonymkode: fa688...227

Mener ikke å være slem altså. Men jeg har en kollega som har samboer og meget planlagte barn. Alle ser på ham som såå stødig og god mann. Han vil heller ikke gifte seg med sin samboer, og har gitt samme grunnen som din har. Samtidig prøver han seg som faen på meg, jeg kunne skrevet én melding og fått ham over her til meg før middag. Det han mener innerst inne (som han har innrømmet for meg men ikke for henne) er at hun har blitt tykk og han liker det ikke. Jeg spyr litt av ham, men det er iallefall fakta. 

Anonymkode: bf137...698

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her fant jeg ut av at det var det økonomiske som holdt min ekssamboer fra å fri. Han ville ikke juridisk bindes til meg fordi jeg da fikk krav på halvparten av hans opptjente midler i ekteskapet. Er en grunn til at han er en eks nå🤢

Anonymkode: 8e55e...139

Det kunne dere ha løst med en ektepakt, men det var kanskje ikke du interessert i?

Anonymkode: 4ab6c...f85

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (18 timer siden):

Beklager å være så direkte men det du skriver er bare tull.

Folk som tror registrering i et offentlig register bedrer forholdet mellom to mennesker er enkle i hodet spør du meg.

At mannen ikke vil gifte seg har mest sannsynlig ingenting å gjøre med hvorvidt han elsker ts eller ikke. Synes det indikerer at mannen er oppegående jeg og det taler jo til hans fordel.

Om det bedrer forholdet kan sikkert diskuteres, men det er i alle fall ingen tvil om at det gjør forholdet mindre sårbart for brudd. Gifte par har mye mindre sjanse for brudd enn samboere. 

 

Anonymkode: c0195...9cc

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (10 timer siden):

Herlighet, så slemme noen er i denne tråden! At en part ikke vil gifte seg betyr selvsagt ikke at hen lengter etter noe bedre eller bare er i forholdet av praktiske hensyn. Makan!

Jeg skjønner godt at du synes det er sårt, TS, det hadde jeg følt på også. Samtidig har han jo vært ærlig og jeg synes det står respekt av at han ikke lar seg presse. Det er ikke noen god situasjon hvis han gjør det for din del heller. 

Hvordan vet du at han har vært ærlig? Vi er flere her som vet om menn som har vegret seg for å gifte seg og kommet med lignende forklaringer som samboeren til TS, og giftet seg med neste dame. Ikke en av dem har vært ÆRLIG og sagt "jeg vil gifte meg, jeg. Bare ikke med deg." Min erfaring er at det ikke stemmer at menn er mye mer direkte enn kvinner. Ikke når de tror de taper på sannheten selv.

Jeg vet ikke om samboeren til TS er ærlig eller lyver. Men det kan jeg ikke forstå at du gjør heller.

Anonymkode: bd3bd...f8d

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Om det bedrer forholdet kan sikkert diskuteres, men det er i alle fall ingen tvil om at det gjør forholdet mindre sårbart for brudd. Gifte par har mye mindre sjanse for brudd enn samboere. 

 

Anonymkode: c0195...9cc

Ja og veldig mange av de skulle gått fra hverandre for lenge siden.

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hvordan vet du at han har vært ærlig? Vi er flere her som vet om menn som har vegret seg for å gifte seg og kommet med lignende forklaringer som samboeren til TS, og giftet seg med neste dame. Ikke en av dem har vært ÆRLIG og sagt "jeg vil gifte meg, jeg. Bare ikke med deg." Min erfaring er at det ikke stemmer at menn er mye mer direkte enn kvinner. Ikke når de tror de taper på sannheten selv.

Jeg vet ikke om samboeren til TS er ærlig eller lyver. Men det kan jeg ikke forstå at du gjør heller.

Anonymkode: bd3bd...f8d

Nei, ingen kan selvsagt vite, men han har tydelig fortalt TS om hvorfor han ikke vil gifte seg. Jeg ser ingen grunn til å betvile det folk sier sånn generelt.