2år med jobb tar på det, som nyutdannet...er litt lei allerede.

[AnonymBruker]

Vi blir jo alltid fortalt hvordan vi skal leve, ha en jobb vi skal like. Ta en utdannelse med noe du er interessert i. Så skal vi såklart spare til en bolig....samme surra som alle andre har vært igjennom 😅

Nå har jeg passert alt dette, høy utdannelse som tok noen år. Er i slutten av 20åra nå, god lønn.

Men dette livet gir meg ingenting, det er jo ingen frihet i heletatt å stampe på jobb mandag-fredag. Krevende, etterpå utslitt.

Står opp kl 7, starter kl 8. Hjemme nærmere kl 17....da har man brukt enormt mye tid på en ting i livet. Så er det på´n igjen neste dag! 😅 Så er det 2 dager med pause, der jeg må hvile så mye som mulig 😊

Forstår andre yngre som gir opp standard livet, livet som det forventes at vi skal leve. Alle andre rundt seg skal jo belære deg om dette, skjønner godt at mange unge faller utenfor å blir trygda. Livet vi lever i dag er jo ekstremt krevende med prestasjoner. Boligprisene er jo også helt ute av kontroll.

Skal jobbe ut året, så slutter jeg. Selger min bolig å lever friere, man blir jo fanget av boligen man skal sitte å betale på.

Anonymkode: c21ea...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi blir jo alltid fortalt hvordan vi skal leve, ha en jobb vi skal like.

Forstår andre yngre som gir opp standard livet, livet som det forventes at vi skal leve.

Anonymkode: c21ea...ed6

Hvilke forventninger er det du snakker om? De fleste forventningene er noe man tror andre har til deg, eller forventninger man har til seg selv. Har i løpet av mine 29 år aldri blitt fortalt hvordan jeg skal leve livet mitt eller hva jeg skal bli. Verken fra skole, jobb, familie, venner eller samfunnet. Har blitt oppfordret til å kjøre mitt eget løp, og ikke løpe etter saueflokken. Ingen har sett negativt på meg for det om. Forventninger kan man i stor grad påvirke selv. Dermed har jeg heller aldri opplevd press i livet, verken kroppspress, merkepress etc. Men jeg har selvfølgelig satt forventninger til meg selv, det er likevel ting jeg vet at jeg kan oppnå.

Jeg forstår ikke hvorfor folk er så opptatt av å bli godt likt av andre og passe inn. Det er garantert folk som ikke liker meg også, men disse er ikke i min omgangskrets.

Anonymkode: 43b17...c89

[AnonymBruker]

Som personen over skriver, det er ingen som forventer at du skal leve et bestemt liv. Men for de fleste er det behagelig å ha en viss inntekt, enn å leve fra hånd til munn og dyrke selv, osv. De som forsøker det oppdager som regel at det er langt mer krevende enn en moderne jobb.

Men noe jeg observerer rundt meg, er at en del personer utdanner seg over sin evne. Det vil si at de jobber hardt for å komme inn på det studiet de tror de vil, uten egentlig å inneha egenskapene som skal til for å stå i det yrket over tid. Så jeg tror man godt kan dempe forventningene til utdannelse og ta lettere jobber, og tjene litt mindre, lønnsforskjellene i Norge er egentlig ikke så store. OG vi har MYE mer fritid i dette landet enn i andre, sammenliknbare land.

Anonymkode: 178d6...339

[Aeris]

Men hvordan skal du skaffe mat og husly etc.? Om alle går på trygd så faller jo hele samfunnet sammen. Grunnen til at vi må jobbe er jo for at hjulene skal gå rundt og at alle overlever. 

I tillegg må du tenke på hvor alt kommer fra som du kjøper å spiser, noen må jobbe for å lage dette "til deg"

[AnonymBruker]

Selg alt og ta et års pause fra A4- livet. Med mindre du har barn er du for ung for det. Reis jorden rundt og nyt friheten. Du har din utdanning å falle tilbake på. 

Anonymkode: 39e9a...f5d

[AnonymBruker]

Jeg fullførte en mastergrad og hadde en god del relevant arbeidserfaring da jeg var ferdig utdannet, noe som førte til en godt betalt jobb med lønn langt over gjennomsnittet. Jeg trivdes egentlig godt i jobben, særlig fordi jeg hadde fleksitid og gode arbeidsforhold. Likevel ønsket jeg å oppleve mer av livet – det er for kort til å leve på denne måten. Etter å ha spart opp penger, sa jeg opp jobben etter tre år, tok to år fri og reiste rundt. Jeg koste meg, opplevde mye, og møtte min kone. Angerer ikke et eneste sec på det. Man er ung bare én gang, men jobb og alt annet vil alltid være der.

Anonymkode: afbe0...da2

[Miss91]

Du er lei etter to år i jobb? Det er jo ikke slik at hus er noe man bare plutselig har, ingen gjeld og god lønn.. det tar tid å bygge opp slik at man får det komfortabelt.. 

[AnonymBruker]

Man velger jo selv, selv om jeg forstår at presset om A4-livet så absolutt er tilstede.

Jeg merket etter VGS at så mange år med 08-15 ikke var for meg, det ble for rutinepreget og hver dag føltes ut som et slit. Derfor valgte jeg å utdanne meg innen et yrke jeg kunne jobbe turnus, presset meg gjennom 4 år med mer skole, opp tidlig hver dag, og har nå medleverturnus hvor jeg har fri en uke om gangen. Det er tøft å bo på jobb to eller tre døgn, men det er verdt det for så mye sammenhengende fri og så lite rutinepreg i hverdagen.

Så ung som du er, så er det lov å tenke nytt i forhold til det du har valgt. Sier ikke at turnus er for alle, men det er mange muligheter om du klarer å snu tankesettet om at du er låst.

Anonymkode: b7955...6bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Man velger jo selv, selv om jeg forstår at presset om A4-livet så absolutt er tilstede.

Jeg merket etter VGS at så mange år med 08-15 ikke var for meg, det ble for rutinepreget og hver dag føltes ut som et slit. Derfor valgte jeg å utdanne meg innen et yrke jeg kunne jobbe turnus, presset meg gjennom 4 år med mer skole, opp tidlig hver dag, og har nå medleverturnus hvor jeg har fri en uke om gangen. Det er tøft å bo på jobb to eller tre døgn, men det er verdt det for så mye sammenhengende fri og så lite rutinepreg i hverdagen.

Så ung som du er, så er det lov å tenke nytt i forhold til det du har valgt. Sier ikke at turnus er for alle, men det er mange muligheter om du klarer å snu tankesettet om at du er låst.

Anonymkode: b7955...6bb

Turnus er nok fint ja, men vanskelig å finne jobber der.

Anonymkode: c21ea...ed6

[AnonymBruker]

Livet er faktisk ikke så krevende. Jeg kan forstå at yngre generasjoner kan oppleve det som krevende å måtte ut i samfunnet der man må fungere, yte og ikke få tilrettelegging for hver minste lille ting.

Livet er slik at man må yte, man må jobbe, man må tjene penger og man må forsørge seg selv. Det kalles å bli voksen. Man må ha en ok boevne og man må kunne samhandle med andre, man må samarbeide til det beste for gruppen (ikke bare tenke på seg selv) og man må bidra.

Hvordan du velger å løse denne oppgaven er opp til deg. 

Anonymkode: 370ae...202