Overvektig kjæreste

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig angående måltider og mat i det hele tatt. Han liker nesten kun junk food, og spiser ofte små måltider innimellom. 

Han sier at han spiser når han er sulten. Jeg sier at det faktisk er godt og sunt for kroppen å være litt sulten av og til, og at man ikke alltid bør spise når man er sulten.

Han iiker ikke så godt mine hjemmelavede ting heller. Så ofte spiser vi hver for oss, eller noen ganger sammen, men med hver våres mat.

Jeg føler han bir lei seg hvis jeg vil at han ikke skal spise sin mat, men spise det han får servert av meg. Mens jeg blir lei meg av at han heller vil spise sin egen mat sammen med meg.

Samtidig har jeg mange ganger tenkt at dette er bare en bagatell som jeg ikke må bry meg om. Men det er veldig kjedelig, synes jeg. Han sier at det ikke er noe problem. Så føler på at jg er den vanskelige som bryr meg. Jeg forsøker å ikke bry meg, men blir skuffet når han kjøper seg noe junk mat rett før eller samtidig som han skal spise middag hos meg.

Anonymkode: d8601...7ab

[AnonymBruker]

Noen tips til å få det bedre med å møte hverandre? Og hvordan?

Anonymkode: d8601...7ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Synes det er vanskelig angående måltider og mat i det hele tatt. Han liker nesten kun junk food, og spiser ofte små måltider innimellom. 

Han sier at han spiser når han er sulten. Jeg sier at det faktisk er godt og sunt for kroppen å være litt sulten av og til, og at man ikke alltid bør spise når man er sulten.

Han iiker ikke så godt mine hjemmelavede ting heller. Så ofte spiser vi hver for oss, eller noen ganger sammen, men med hver våres mat.

Jeg føler han bir lei seg hvis jeg vil at han ikke skal spise sin mat, men spise det han får servert av meg. Mens jeg blir lei meg av at han heller vil spise sin egen mat sammen med meg.

Samtidig har jeg mange ganger tenkt at dette er bare en bagatell som jeg ikke må bry meg om. Men det er veldig kjedelig, synes jeg. Han sier at det ikke er noe problem. Så føler på at jg er den vanskelige som bryr meg. Jeg forsøker å ikke bry meg, men blir skuffet når han kjøper seg noe junk mat rett før eller samtidig som han skal spise middag hos meg.

Anonymkode: d8601...7ab

Det blir ikke bagatell i lengden. JEG tåler ikke å være sulten (selv om jeg ikke er overvektig). Går jeg for lenge sulten, så blir jeg slapp, utrolig humørsyk og får vondt i magen. Så ikke sunt for MIN kropp å gå sulten. Jeg er heller ikke glad i alle mulige matretter. Jeg spiser sunt, men for eksempel vegetar/vegansk er ofte kjedelig og inneholder ting jeg ikke tåler (bønner og linser). Hva bruker du å servere?

Anonymkode: 53670...b83

[AnonymBruker]

Hvordan møter du han på hans mat da. Lager du kun ting du vil ha og som er «sunt nok»? Prøver du noen gang å spise det han serverer eller tenker du din mat som det som er «riktig»? 

Hva som er sunt er et spekter (og omdiskutert). Går det an å servere sunnere varianter av hans type mat? 

Anonymkode: fdd08...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det blir ikke bagatell i lengden. JEG tåler ikke å være sulten (selv om jeg ikke er overvektig). Går jeg for lenge sulten, så blir jeg slapp, utrolig humørsyk og får vondt i magen. Så ikke sunt for MIN kropp å gå sulten.

Jeg kn og føle meg slapp og humørsyk hvis jeg går lenge sulten. Men har og en følelse av at det å være litt sulten noen ganger kan være bra i stedet for at man alltid må spise noe med en gang, selv om man vet at man får et måltid om 1 time.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Jeg er heller ikke glad i alle mulige matretter. Jeg spiser sunt, men for eksempel vegetar/vegansk er ofte kjedelig og inneholder ting jeg ikke tåler (bønner og linser). Hva bruker du å servere?

Anonymkode: 53670...b83

Jeg prøver å servere ham det han liker. Han er f.eks glad i masse sauser. Vanligvis lager jeg ikke sauser til meg selv, men til han lager jeg saus, men prøver noen ganger og lage mer sunnere sauser av grønnsaker, enn alltid å lage fløtesauser.

Han sier han liker maten min, men samtidig ser jeg jo det at han skal i tillegg ha noe mer og noe annet han kjøper av ferdigmat. Selv om jeg har rikelig av min mat. 

Han vil alltid ha desserter, mens det vil jeg bare ha en sjelden gang.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

 

Går det an å servere sunnere varianter av hans type mat? 

Anonymkode: fdd08...12e

Prøver på det, ja. Men han synes toro og junk food er best.

Anonymkode: d8601...7ab

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg aldri orket. En du deler livet med som lever på junk (det er også ekstremt dyrt i lengden!) og melder seg ut av samholdet som det er med et hjemmelaget måltid dere koser dere med sammen. 

Men hva lager du da? Hjemmelaget pizza kan både være sunt og godt. Det samme kan hjemmelagede burgere. Eller asiatiske retter. 

Han høres ut som en tenåring. Nei, hadde aldri orket å oppdra et voksent menneske til å slutte å spise junk og godteri hele tiden, en som driter i egen overvekt. Nope. 

Anonymkode: 84f44...9ac

[Brunello]

For meg ville dette ha vært en soleklar dealbreaker. Å spise den samme maten sammen er en stor del av et godt liv for meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

 

 

Han vil alltid ha desserter, mens det vil jeg bare ha en sjelden gang.

Prøver på det, ja. Men han synes toro og junk food er best.

Anonymkode: d8601...7ab

Dette hadde vært fullstendig dealbreaker for meg. Hva skal dere gjøre hvis dere går barn? Skal barna fores opp på toro og fastfood, eller skal de sitte og se på at pappa spiser det mens de selv og mamma spiser menneskemat?

Anonymkode: f785e...9c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette hadde vært fullstendig dealbreaker for meg. Hva skal dere gjøre hvis dere går barn? Skal barna fores opp på toro og fastfood, eller skal de sitte og se på at pappa spiser det mens de selv og mamma spiser menneskemat?

Anonymkode: f785e...9c4

Det hadde ikke vært en dealbreaker sånn helt til å begynne med, men om ikke han klarer å nærme seg deg og din livsstil hadde det vært det. Nettopp pga det brukeren over her skriver. Det blir nærmest som å be om et liv med livsstilsykdommer, både hos mannen og eventuelle fremtidige barn. Fedme, diabetes, hjerte & kar. Ikke nå og ikke med en gang, men på sikt. 
 

Litt av alt er ok, men kjæresten din kjører ikke noe «litt» og er helt ute av balanse. Jeg hadde vært bekymret og det kunne lett ha utviklet seg til en dealbreaker. Når det er sagt levde både mannen min og jeg på den måten i ungdommen. Vi spiste forferdelig usunt, «likte ikke» sunn mat. Men mot midten av 20-årene fikk vi en vekker og tok oss kraftig sammen. Fant glede i matlaging og lever nå sunne liv, 20 år senere. Så det går an.

Anonymkode: ad754...53c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det der hadde jeg aldri orket. En du deler livet med som lever på junk (det er også ekstremt dyrt i lengden!) og melder seg ut av samholdet som det er med et hjemmelaget måltid dere koser dere med sammen. 

Han er raus med betaling alltid, og han kjøper sin egen mat.

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men hva lager du da? Hjemmelaget pizza kan både være sunt og godt. Det samme kan hjemmelagede burgere. Eller asiatiske retter. 

Ja, det kan jeg finne på å lage. Han liker det godt, men kan like godt spise en god ferdig kjøpt. 

Synes ikke det er noe stas eller gøy å gjøre meg flid og ta god tid med å lage hjemmelaget pizza når han dynker den med ketchup og like gjerne kan spise ferdigkjøpt.

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Han høres ut som en tenåring. Nei, hadde aldri orket å oppdra et voksent menneske til å slutte å spise junk og godteri hele tiden, en som driter i egen overvekt. Nope. 

Anonymkode: 84f44...9ac

Nettopp. Vi begge er godt voksne med voksne barn fra før. 

Jeg har hatt og delvis fremdeles har den holdningen at han har ansvar og får styre sitt liv. Men merker det er litt kjedelig. Jeg kan nyte små delikate kvalitets matretter. Og veldig hyggelig er det å dele med en annen og spise sammen. Mens han foretrekker gjerne store porsjoner, og kan holde på med mobilen samtidig som han spiser. Akkurat det med mobilbruken under et måltid har jeg sagt ifra om, og han lar den nå ligge mens vi spiser. Heldigvis.

Brunello skrev (16 timer siden):

For meg ville dette ha vært en soleklar dealbreaker. Å spise den samme maten sammen er en stor del av et godt liv for meg. 

Ja, det tenker jeg og. Samtidig er han så snill og god, hjelpsom og omgjengelig. 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette hadde vært fullstendig dealbreaker for meg. Hva skal dere gjøre hvis dere går barn? Skal barna fores opp på toro og fastfood, eller skal de sitte og se på at pappa spiser det mens de selv og mamma spiser menneskemat?

Anonymkode: f785e...9c4

Vi er ferdig med barn på hver vår side. Vi bor for oss selv. 

På mange måter har vi det så fint, trygt og godt som det er. Så det er vel egentlig uaktuelt å gjøre det slutt. Men har lyst til å få han mer over på sunn kost. I begynnelsen virket det om han ville slanke seg og bli påvirket av min mat. Men nei, nå er det egentlig blitt verre. For nå tør han si mer om at han ikke vil ha......

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fedme, diabetes, hjerte & kar. Ikke nå og ikke med en gang, men på sikt. 

Det har jeg tenkt og.

Men han er ganske aktiv, og er veldig handy. Han trener ikke. Men han har en jobb hvor han beveger seg en del.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Litt av alt er ok, men kjæresten din kjører ikke noe «litt» og er helt ute av balanse. Jeg hadde vært bekymret og det kunne lett ha utviklet seg til en dealbreaker. Når det er sagt levde både mannen min og jeg på den måten i ungdommen. Vi spiste forferdelig usunt, «likte ikke» sunn mat. Men mot midten av 20-årene fikk vi en vekker og tok oss kraftig sammen. Fant glede i matlaging og lever nå sunne liv, 20 år senere. Så det går an.

Anonymkode: ad754...53c

Så fint at dere begge tok dere sammen. Hvordan fikk dere en vekker?

Anonymkode: d8601...7ab

[AnonymBruker]

Vekkeren var rett og slett av vekta skjøt fart. Jeg var 1.70 og 100 kilo! Og hadde jeg ikke stoppet inntaket, hadde vektoppgangen fortsatt. Jeg var så ung at jeg ikke hadde noen følgesykdommer, men hadde jeg fortsatt hadde det garantert stilt seg annerledes. 
 

Jeg var helt sikker på at dere var et ungt par, inntil du forteller at dere er ferdig med barn. Jeg håper virkelig du når fram til han, og at dere kanskje får både mat og trening som en felles hobby ❤️

Anonymkode: ad754...53c

[AnonymBruker]

Blir ikke noe barn hvis lyst og tenning på ham forvinner med hans økende overvekt.

Anonymkode: 751a5...1c4

[exictence]

feil

Endret 29. september av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2024 den 11.52):

Jeg forsøker å ikke bry meg, men blir skuffet når han kjøper seg noe junk mat rett før eller samtidig som han skal spise middag hos meg.

Han høres fryktelig umoden ut. Vekta er en ting, men handlingsmønsteret og umodenheten hadde plaget meg langt mere

Anonymkode: 036a3...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.9.2024 den 19.17):

Han høres fryktelig umoden ut. Vekta er en ting, men handlingsmønsteret og umodenheten hadde plaget meg langt mere

Anonymkode: 036a3...9a3

Ja, på akkurat det, er han vel det.

Men har har utrolig mye bra kvaliteter. Så mye bra at jeg har nesten godtatt dette

Anonymkode: d8601...7ab

[mommyaka]

Men hva slags mat laget du? Lager du sunn mat som kanskje ikke smaker så godt? Tenker om han er vant til junkfood så blir det vanskelig å gå fra dette til middag med spinat etc...

Hva med at dere setter dere ned og finner oppskrifter på nett dere kan lage sammen. Og for deg i første... ikke se hva som er sundt..mrm finn mat han og du synes er godt sammen 

[NatNat]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2024 den 11.52):

Synes det er vanskelig angående måltider og mat i det hele tatt. Han liker nesten kun junk food, og spiser ofte små måltider innimellom. 

Han sier at han spiser når han er sulten. Jeg sier at det faktisk er godt og sunt for kroppen å være litt sulten av og til, og at man ikke alltid bør spise når man er sulten.

Han iiker ikke så godt mine hjemmelavede ting heller. Så ofte spiser vi hver for oss, eller noen ganger sammen, men med hver våres mat.

Jeg føler han bir lei seg hvis jeg vil at han ikke skal spise sin mat, men spise det han får servert av meg. Mens jeg blir lei meg av at han heller vil spise sin egen mat sammen med meg.

Samtidig har jeg mange ganger tenkt at dette er bare en bagatell som jeg ikke må bry meg om. Men det er veldig kjedelig, synes jeg. Han sier at det ikke er noe problem. Så føler på at jg er den vanskelige som bryr meg. Jeg forsøker å ikke bry meg, men blir skuffet når han kjøper seg noe junk mat rett før eller samtidig som han skal spise middag hos meg.

Anonymkode: d8601...7ab

Han er sulten hele tida fordi han spiser junk mat. Det er det junkmat gjør... Det er det motsatte av mettende,

https://www.klikk.no/helse/kosthold/slank/junkfoodavhengighet-3546122

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (6 minutter siden):

Men hva slags mat laget du? Lager du sunn mat som kanskje ikke smaker så godt? Tenker om han er vant til junkfood så blir det vanskelig å gå fra dette til middag med spinat etc...

Hva med at dere setter dere ned og finner oppskrifter på nett dere kan lage sammen. Og for deg i første... ikke se hva som er sundt..mrm finn mat han og du synes er godt sammen 

Jeg prøver å lage god mat, bruker gode ingredienser og krydder. Men føler neppe jeg kan konkurrere med junkfood som har ofte mye sukker og aromastoffer som forsterker smakene. Klart når du er vant med det, smaker ikke det naturlige så godt

NatNat skrev (5 minutter siden):

Han er sulten hele tida fordi han spiser junk mat. Det er det junkmat gjør... Det er det motsatte av mettende,

https://www.klikk.no/helse/kosthold/slank/junkfoodavhengighet-3546122

Tror mye av svaret er det, ja. Også det at det smaker så godt ed masse sukker og aromastoffer som er smaksforsterkende

Anonymkode: d8601...7ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2024 den 11.53):

Noen tips til å få det bedre med å møte hverandre? Og hvordan?

Anonymkode: d8601...7ab

Han er som han er, ts. Folk er som de er. 

Og så ber du han møte deg og spise din mat. Og han ber deg møte han, og la han spise sin mat sammen med deg (mens du spiser din). Ingen av de to ønskene er «bedre» enn det andre. Det er helt greit at han ønsker spise sin mat i sin hverdag. Det er også helt greit at du ønsker at din valgte partner skal spise noe sunnere. 

Men dere er begge som dere er. Han spiser som han velger, fordi han er et voksent menneske. Det vil ha konsekvenser, ja. Men det å være et myndig, voksent menneske betyr at du er fri til å ta valg, og så konsekvensene av dem. Inkludert konsekvenser som sykdom og død. 

Det virker som om du ønsker å ha denne, spesifikke, mannen som partner, men at du samtidig ønsker at han ikke velger det kostholdet han jo - med viten og vilje - velger seg. Det er ikke rasjonelle ønsker, ts. Når man velger seg en partner velger man å godta «hele pakka», inkludert deres dårlige sider. Uten å forsøke endre på dem, fordi dette er en partner, ikke et oppussingsobjekt.

Han er som han er. Spørsmålet er ikke «hvordan dere møtes» i deres preferanser. Det er om dere kan leve med hverandre, akkurat slik dere er. Eller om forholdet bør avvikles. Så ikke tenk «hvordan får jeg han til». Han har valgt å ikke spise med deg. Tenk «ønsker jeg leve med en partner som er sånn?» 

Det er helt greit og udramatisk om svaret er nei. Da avslutter du. Men du kan ikke fortsette pushe på endring. Det redelige er å avslutte, ikke mase.

Anonymkode: de471...e4f

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (10 minutter siden):

.

Hva med at dere setter dere ned og finner oppskrifter på nett dere kan lage sammen. Og for deg i første... ikke se hva som er sundt..mrm finn mat han og du synes er godt sammen 

Det er en god ide. Vi har gjort det. Funnet noe sammen. Tydeligvis smaker det ikke like godt som hans vanlige mat, men sier det er godt. Men jeg tenker vi kan gjøre mer av dette. Kanskje han kan begynne å sette mer og mer pris på det.

Anonymkode: d8601...7ab