Om din date som du har invitert hjem ikke liker maten din, hvordan vil du at han skal fortelle deg dette?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 Bare slutt. Det er helt normalt å missike noen varer.

Jeg syns oppriktig at koriander smaker helt likt som såpe. Det smaker ikke som mat for meg og er kvalmt. Syns også at celeri er helt forferdelig og vil ikke spise det i det hele tatt. Kålen de bruker i en rett jeg bestiller i nærområdet er hard som trefliser, spiser det ikke. Sånne ekle bønnestenger som er harde og stråte i konsistens, spiser det ikke. Å vet du, det går faktisk fint.

Har du absolutt ingenting du hater, blir kvalm av, som andre liker men for deg smaker det ekkelt?

Skyll på tunga for den.

Anonymkode: 406e5...aed

Det er vanlig å mislike noen varer, ja. Selvfølgelig. Men å kaste opp av vanlig mat er ikke normalt. Det er heller ikke noe problem å ikke spise noe fra en rett - jeg liker for eksempel ikke kokte gulrøtter. Jeg legger dem diskret til side og spiser resten. Det betyr dermed ikke at hele retten er uspiselig, eller at den smaker vondt generelt.

Og nei, det er ingenting jeg HATER. Jeg føler ikke så sterkt for mat. Jeg kaster heller ikke opp av vanlig mat. Det kan hende jeg må ha større velvilje for å spise enkelte ting, men spy av mat gjør jeg ikke.

Anonymkode: 67f04...975

[Irak]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jo da. Jeg kjenner ingen voksne som kaster opp av å spise vanlige matvarer. Jeg snakker nå ikke om snegler eller råtten hai. Men helt vanlige matvarer som de fleste serverer i sitt hjem. Jeg har enda ikke vært borti noen som disker opp med surstrømming, snegler eller lignende på middagsdate hjemme.

Anonymkode: 67f04...975

Ikke jeg heller stort sett. Det finnes unntak. Jeg bare viser at jeg har forståelse for begge deler. De fleste matvarer kan man lære seg å like også, om forholda ligger til rette for det.

Min erfaring er at det som kommer fra glede og frivillighet, er det som varer. Så da velger jeg å tenke litt annerledes, for jeg opplever at det er det beste, og det er det som har gitt meg de resultatene jeg har ønsket.

Jeg er veldig opptatt av å fremme matglede og inspirere andre. 

Og om middagen er vanskelig å få i seg så er det alltids en brødskive å få. Så lenge de smaker så forlanger jeg ikke mer enn det. Målet med å spise er vel å ha det hyggelig og bli mett. Eller? 

 

Endret 27. september 2024 av Irak

[AnonymBruker]

Irak skrev (4 minutter siden):

Ikke jeg heller stort sett. Det finnes unntak. Jeg bare viser at jeg har forståelse for begge deler. De fleste matvarer kan man lære seg å like også, om forholda ligger til rette for det.

Min erfaring er at det som kommer fra glede og frivillighet, er det som varer. Så da velger jeg å tenke litt annerledes, for jeg opplever at det er det beste, og det er det som har gitt meg de resultatene jeg har ønsket.

Jeg er veldig opptatt av å fremme matglede og inspirere andre. 

Og om middagen er vanskelig å få i seg så er det alltids en brødskive å få. Så lenge de smaker så forlanger jeg ikke mer enn det. Målet med å spise er vel å ha det hyggelig og bli mett. Eller? 

 

Men formålet med date er vel ikke å bli mest mulig mett, men å bli kjent med personen? 

Anonymkode: 67f04...975

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men formålet med date er vel ikke å bli mest mulig mett, men å bli kjent med personen? 

Anonymkode: 67f04...975

Må det være enten eller? Kan det ikke være både og? 

Er man mett så vil jeg tro daten blir mer vellykka....

[SPOCA]

Irak skrev (27 minutter siden):

Hvis man vet at man brekker seg av maten som står foran seg, så er svaret mitt nei til det. At man kan spise mat som ikke er favoritt eller liker litt tenker jeg er innafor.

Jeg hadde feks aldri i livet spist østers bare for å være høflig. Det er det faktisk ikke verdt.

Hadde jo kastet opp ved bordet...

Så da kan man jo begynne å lure på hva som er folkeskikk og ikke...

Tenker du folkeskikk for enhver pris? 

 

Nå er jo østers ikke akkurat hverdagsmiddag å få servert. Jeg hadde da latt som jeg smakte på det, og takket høflig. Jeg hadde kanskje gjemt noe av maten i servietten og prøvd å være høflig. Jeg hadde IKKE sagt høyt og tydelig "dette liker jeg ikke". Heldigvis serverer de fleste normal mat, sjeldent jeg blir bedt til østers. Som regel serveres det noe de fleste/gjestene liker. 

Det sagt, jeg ER sær, så jeg synes f.eks ikke pølser er godt, og jeg kan virkelig ikke fordra lam. Jeg har jo fått servert lammekjøtt, og tvunget det i meg, eller gjemt det i servietten. 

For øvrig: jeg er også en av de som synes seleri er grusomt, og som ikke liker koriander. Det smaker såpe og ødelegger alle matretter. MEN, jeg viser normal høflighet og tvinger det i meg på et vis. Verten kan jo ikke noe for at mine smaksløker er som de er. 

[Irak]

SPOCA skrev (8 minutter siden):

Nå er jo østers ikke akkurat hverdagsmiddag å få servert. Jeg hadde da latt som jeg smakte på det, og takket høflig. Jeg hadde kanskje gjemt noe av maten i servietten og prøvd å være høflig. Jeg hadde IKKE sagt høyt og tydelig "dette liker jeg ikke". Heldigvis serverer de fleste normal mat, sjeldent jeg blir bedt til østers. Som regel serveres det noe de fleste/gjestene liker. 

Det sagt, jeg ER sær, så jeg synes f.eks ikke pølser er godt, og jeg kan virkelig ikke fordra lam. Jeg har jo fått servert lammekjøtt, og tvunget det i meg, eller gjemt det i servietten. 

For øvrig: jeg er også en av de som synes seleri er grusomt, og som ikke liker koriander. Det smaker såpe og ødelegger alle matretter. MEN, jeg viser normal høflighet og tvinger det i meg på et vis. Verten kan jo ikke noe for at mine smaksløker er som de er. 

Og du kan heller ikke noe for at dine smaksløker er som de er...

Hva du velger å gjøre er selvfølgelig opp til deg. Jeg setter det på spissen for å få fram poenget mitt. Prinsippet er det samme, og det er ikke opp til andre mennesker å bedømme på andres vegne tenker jeg. 

Jeg ønsker at andre mennesker skal trives sammen med meg, og det er det jeg legger til rette for når jeg lager mat. 

Likeså er jeg høflig og veldig takknemlig for all mat jeg får servert, dog går det en grense for hva jeg velger å tvinge i meg. 

Min kropp, min avgjørelse.

[solsolsol]

Jeg tenker voksne folk kan spise det de får servert uansett hvor lite godt det er, og til og med si takk for maten, det var godt eller noe sånt. Men om daten foreslår å lage det på nytt kan man tilby seg selv å lage noe i stedet, eller foreslå noe man faktisk liker. 

[Krist1an]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tror ikke en dritt på at menn på date hadde syntes det var ålreit hvis han hadde gjort en innsats med mat og så hadde hun lagt fra seg bestikket og sagt: dette var ikke noe særlig. Skjerp dere.

Jeg hadde syntes det var synd at hun ikke likte det jeg lagde, men hadde satt veldig pris på at hun var ærlig. Ville også gjerne vite hva hun ikke likte med maten (også selve daten) og hva hun mente kunne forbedres, hvordan skal jeg ellers lære. For meg kommer ærlighet høyere opp på listen over hva jeg er på utkikk etter en ``sosiale antenner``. Jeg ser på en date som en mulighet til å bli bedre kjent med en dame, og finne ut om denne damen er en jeg vil leve med. Å skulle være på en date med en dame som går rundt grøten hele tiden og du skal tyde tegn/hint osv, hvordan kan en bli godt kjent med denne personen.

[AnonymBruker]

Sol79 skrev (4 timer siden):

Med mindre man er 5 år, så spiser man den maten man får servert selv om man ikke liker det.

Nei. Jeg er voksen og bestemmer faktisk helt selv. Jeg nekter å tvinge i meg et måltid som gjør meg uvel og gir meg en dårlig matopplevelse, det måtte jeg gjøre nok av som barn. Ikke har jeg lyst til å bli servert den samme maten på nytt heller, fordi jeg «syntes jo det var sååå godt forrige gang». 

Det betyr imidlertid ikke at jeg sier fra på en slem måte eller ikke takker for innsatsen kokken har lagt ned.

Men jeg lyver ikke og jeg gir ikke falsk ros, og jeg spiser heller ikke opp maten.

Anonymkode: 4311f...a08

[AnonymBruker]

Det kommer an på flere ting, blant annet hvilken type relasjon og hvor lang relasjon. Hadde det vært kjæresten min som jeg har vært med i mange flere år, så hadde jeg sagt det på en fin måte, men hun vet da hva jeg liker og ikke liker, og nesten alltid jeg som ordner mat, så det skjer ikke. 

Er det noen jeg ikke kjenner så godt jeg er på besøk hos, så spiser jeg opp og sier ingenting, synes det er uhøflig av meg som gjest å påpeke at maten ikke er og å ikke spiser opp. Hva godt kommer ut av det egentlig? 

Jeg er mann og mener dette handler om sosial intelligens, spesielt om det er så ekstremt at hvite løgner aldri skal forekomme. Det er da ingen poeng i å gå rundt å fornærme folk helt unødvendig. 

 

Anonymkode: f61aa...9a1

[AnonymBruker]

Krist1an skrev (33 minutter siden):

Jeg hadde syntes det var synd at hun ikke likte det jeg lagde, men hadde satt veldig pris på at hun var ærlig. Ville også gjerne vite hva hun ikke likte med maten (også selve daten) og hva hun mente kunne forbedres, hvordan skal jeg ellers lære. For meg kommer ærlighet høyere opp på listen over hva jeg er på utkikk etter en ``sosiale antenner``. Jeg ser på en date som en mulighet til å bli bedre kjent med en dame, og finne ut om denne damen er en jeg vil leve med. Å skulle være på en date med en dame som går rundt grøten hele tiden og du skal tyde tegn/hint osv, hvordan kan en bli godt kjent med denne personen.

Jeg hadde spist maten min, lagt til side det jeg ikke likte, og sagt takk for maten. Hadde han spurte hadde jeg lett klart å komme med noe annet enn "dette var ikke noe særlig". Og jeg er ikke en person som går rundt grøten. Jeg blir sett på som ærlig, tydelig og åpen. Det betyr ikke at jeg ikke er oppdratt til å være høflig. Og når relasjonen er etablert, kan jeg fint løfte litt på høfligheten, men fremdeles ikke reagert på den måten som den daten til den kvinnen som lagde den tråden. Ingen oppegående person legger fra seg bestikket og uttaler "dette var ikke noe tess", uten å si et knyn om innsatsen. De fleste synes det er litt kjipt å ikke like det som blir servert, og nettopp derfor ordlegger man seg langt bedre enn dette. Og det er det som får meg til å tenke at han ikke har sosiale antenner eller mangler empati. Dette er ikke en kvinnegreie.

Anonymkode: 59148...502