Kunne du heiet på en helt vanlig hvit mann?

[AnonymBruker]

Først av alt vil jeg si at dette bare er min opplevelse som en ung hvit mann. Jeg er sikker på at kvinner har andre erfaringer og opplever samfunnet helt annerledes meg. Jeg gjør ikke krav på å ha noen sannhet om noe. Dette er bare noen følelser jeg har som ung mann.

Jeg føler hele samfunnet (politisk og moralsk) heier på kvinner og har gjort det så lenge jeg kan huske. Og at gjennomgangsmelodien for menn er at vi er den privilegerte gruppen. Og det er på en måte greit nok i seg selv. Fordi det er sant at kvinner har vært undertrykket på grunn av kjønnet sitt på en måte som menn ikke har opplevd. Og kvinner fortjener tiltak for å oppleve reell likestilling og ha de samme mulighetene som menn. Jeg er selvfølgelig for dette. Så på den måten gir det perfekt mening.

Men jeg føler meg litt i en eksistensiell krise som mann fordi jeg virkelig hater å føle meg privilegert. Hater at det jeg før trodde var mine egne oppnåelser kan forklares med privilegier jeg aldri har bedt om. Jeg ville mye heller ofret fordelene jeg har som mann hvis jeg i stedet kunne være blant de som samfunnet heier på.

Mulig jeg er litt miljøskadet av andre (personlige) årsaker, men jeg føler meg ikke som en ressurs for samfunnet eller til noen andre. Jeg føler jeg står i veien. I min bransje er vi flest menn. Jeg vet det ikke er mitt ansvar alene å sørge for at kjønnsfordelingen blir jevnere, men det gir meg en dårlig følelse å gå på jobb hver dag og føle at jeg bidrar til noe som faktisk er feil. Jeg har jo selvsagt tenkt at jeg kan søke meg over til en bransje der menn er i mindretall, men skal jeg virkelig gi opp jobben jeg er glad i på grunn av denne følelsen? Jeg vet ikke. Ting blir både riktig og feil på en gang uansett hva jeg gjør. Sånne tanker kan rase oppi hodet mitt.

En annen ting jeg sliter med er å skille mellom hva jeg fortjener av eget arbeid og hva som bare er privilegier. For alle er jo enige om at menn er privilegerte i noen grad. Hvis man hører på de mest radikale feministene så gjennomsyrer male privilege alle samfunnets strukturer og alt jeg oppnår som mann vil jo kunne tilbakeføres til privilegiene mine. Mens det som kanskje er mer mainstream å mene er at suksess for meg som mann er en blanding av både egne evner og privilegiene mine. Uansett har jeg begynt å miste fotfestet om når jeg kan være fornøyd med meg selv eller ikke. Jeg savner sånn å kunne føle litt stolthet over noe jeg har fått til. Men nå føler jeg mest usikkerhet eller skam. Jeg er redd for at det jeg får til faktisk ikke er riktig å tilskrive mine personlige ferdigheter, men at den fundamentale forklaringen er at jeg er privilegert. Og desto mer jeg oppnår, desto mer privilegert er jeg jo, og desto mer skam føler jeg. Dette har gjort at jeg har mistet mye motivasjon og jeg presterer ikke lenger like godt på jobb som jeg gjorde i starten. Og jeg har ikke glede av det jeg får til.

Jeg føler også at jeg tjener for mye fordi menn tjener mer enn kvinner. Selv om jeg foreløpig tjener under 400 000 kr i året brutto. Jeg vet det ikke er så veldig mye, men jeg føler jeg ikke har gjort meg fortjent til det. Og jeg har ikke lyst til å gå opp i lønn på grunn av dette.

Jeg ble født som en hvit gutt og har ikke valgt dette selv. Altså det å tilhøre den privilegerte gruppen i samfunnet. Jeg skulle bare ønske samfunnet kunne heie på meg også. At jeg tilhørte en gruppe som fortjente å få det bedre. Og at jeg kunne føle meg stolt over det jeg får til uten at det er et selvbedrag. Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 7524a...6d0

[Trolltunge]

Ja, jeg heier på folk generelt, og synes det er veldig fint når noen har oppnådd noe bra, om jeg så ikke kjenner dem overhodet. Helt naturlig for meg å heie på min sønns kamerater for eksempel. Selvfølgelig også mine sønner, men jeg spør bestandig hvordan det går med kompisene når de er innom, og gir uttrykk for at jeg er glad når de forteller bra ting som skjer i livet. Oppriktig glad er jeg da. Om det motsatte er tilfellet gir jeg noen trøstende ord og oppmuntring, og så er jeg ekstra glad når de senere forteller at ting ordnet seg. 

Jeg blir også veldig glad for ukjente her på kg når de forteller om at de har det bra/har oppnådd noe/ting har løst seg for dem. Uansett kjønn. Det har ingenting å si for meg. 

Høres ut som du sliter litt med unødvendig tankekjør. Istedenfor å være glad for at du bor i trygge Norge og av alt du får til vender du det mot deg selv. Det er fryktelig dumt og trist! Kanskje du hadde hatt godt av en runde i terapi, for veldig synd om du trekker deg selv ned slik. Det er lov å ha det godt og å lykkes. Du tar ikke noe fra noen ved å gjøre det. Det er faktisk veldig bra for alle rundt deg at du har det bra og klarer deg godt. ❤️

[AnonymBruker]

Bare lev livet ditt, vi andre lever våre. Om du kommer over noe dumt, da er det sikkert greit å forholde seg til det. 

Men du trenger ikke gå rundt å være en hvit mann om du skjønner, du er deg. Jeg er meg jeg, vet jeg er en kvinne og at jeg er hvit, men går ikke å konstant identifiserer meg utifra det. 

Hvorfor må samfunnet heie? 

Feminisme er ikke egentlig ment for å heie på at noen skal ta noe fra noen, men å få menneskerettigheter eller rett til å bestemme over egen kropp, noe selvsagt. Heving blir brukt som virkemiddel, men resultatet er ment å nå nøytral god levestandard, om du skjønner?

Den personlige heiingen er noe de fleste av oss får fra våre nære relajsoner, eller tilfeldige som om du hadde skrevet en tråd om at du er så glad fordi du klarte ski målet ditt, så har jeg noe å si YES! Så bra, du er en maskin 💪😎 til. 

Eller vi er sikkert forskjellige, men personlig får jeg ikke så mye av om det er en reklame for bind som sier vi kvinner er tøffe. Er mer lei meg og frustrert og føler kamp ånd når noen lever i grusomme vilkår. 

Anonymkode: 398ba...dc7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner helt ærlig ikke greia her. Du trenger at noen heier på deg fordi du synes det er så vanskelig å tilhøre en priviligert gruppe?

Det høres ut som om du kunne ha godt av å snakke med noen om selvbilde og selvtillit, men også å ta ansvar for deg selv og livet ditt. Dette blir litt peak i-landsproblem og det handler om deg, ikke om samfunnet.

Anonymkode: 63458...e81

[AnonymBruker]

Jeg heier på hvite gutter hver dag jeg! Er gift med en, og er mamma til en 💙 Jeg synes det er altfor mye fokus på kvinner, minoriteter, hudfarge, kulturforskjeller etc i 2024.

Det at vi konstant skal gå rundt å pirke på at det kalles kakemann, sykesøster eller brannmann setter fokuset på helt feil sted.

Enig med FpU lederen, unge hvite menn trenger også å bli sett og er i ferd med å bli en utsatt gruppe fordi hvite menn plutselig skal settes bakerst i køen på alt. Unge hvite menn har også utfirdringer som må opp i lyset og tas på alvor.

Hvem mener du at du står i veien for, og hvorfor skal du ikke kunne være i et mannsdominert yrke? Synes du kvinnelige sykepleiere burde vike for menn som kunne tenke seg samme stilling? Gjør jobben din med stolthet og vit at ditt bidrag til samfunnet betyr noe! At du møter opp på jobb og betaler skatt betyr at vi kan drifte verdens beste velferdssystem - og DET betyr mye!

I fremtiden blir du kanskje noens mann og noens far, ta med deg den ydmyke siden din inn i familien, men hold ryggen rak og du kommer til å bli en kjempefin familiemann en dag! 

Anonymkode: 4a1e5...0e8

[AnonymBruker]

Du høres veldig reflektert ut, men tror du med fordel tjener på å komme litt ut av ditt eget hode, komme ut av den sneven av offermentalitet du viser her, fokusere på ditt eget liv og din egen fremgang, og ikke komme i fare for å skylde på likestilling for din egen mangel på motivasjon eller usikkerhet. At kvinner har de rettighetene vi har i dag bør ikke true deg som individ. Begynner du å tenke sånn så er du i fare for å havne i et incel-spor som i hvert fall vil holde deg tilbake. 

Jeg er en kvinne som unner menn alt de ønsker og begjærer. Historisk har hvite menn hatt status og muligheter ved bare å eksistere. Men våre formødre har kjempet seg til rettigheter som vi kvinner av den yngre generasjon slipper å kjempe for. Når "the playing field" er jevnere så har det vist seg at kvinner ofte forbigår menn enkelte deler av arbeidslivet. De ambisjonene har alltid vært der hos oss, men vi har ikke hatt mulighet til å blomstre tidligere. Nå har vi det. Da må menn som føler seg litt lost i dag bruke den samme kløften til å hevde seg når de faller bakpå på skole og i arbeidsliv. Nå må dere kjempe litt som det vi har gjort i generasjoner. Dere har alle muligheter til det. Det er det likestilling handler om. 

F.eks: Nå når over 50% av yrkesaktive leger er kvinner, og 70% av de som søker seg til medisinstudiet et kvinner så begynner man å snakke om å kvotere inn menn på medisinstudiet fordi kvinner er så overrepresentert.

Likestilling er utligning. Menn har ikke blitt fratatt noen rettigheter, så dere må bare bruke de mulighetene dere har.

Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 2db2f...ca3

[AnonymBruker]

Altså...Det hører ikke noe spesielt med til det å være født som mann. Litt over halvparten av menneskene på jorda er det, født som mann.

Jeg håper noen heier på deg, som jeg håper noen heier på alle unge mennesker enten de er menn eller kvinner.

Det handler verken om kjønn eller farge, men om ditt (forståelige og helt legitime) ønske om støtte som menneske på jorda.

Anonymkode: 0e64a...9b4

[AnonymBruker]

Hvorfor må du ha noen som heier på deg? Jeg er kvinne og har aldri hatt noen som har heiet på meg noen gang.

Anonymkode: bd129...b37

[AnonymBruker]

Grunntanken din er god altså, men det høres ut som om du grubler for mye på dette, og det blir en nedadgående spiral hvor du går deg bort i ditt eget tankekjør.

Jeg er en voksen, etnisk norsk kvinne. Jeg ser at jeg har en del privilegier i samfunnet vårt, sammenlignet med en del andre. Ting har vært lett for meg, jeg blir ikke mistenkeliggjort i butikken, jeg får ikke veska sjekket av sentervektere, jeg blir ikke valgt bort i jobbintervjuer på bakgrunn av navnet mitt, jeg blir ikke diskriminert i leiemarkedet. 
Jeg går ikke og skammer meg over dette, jeg nyter at jeg har et godt liv. Men samtidig er jeg klar over det, og prøver å utligne forskjellene der jeg kan, om jeg kan. 

Jeg er blant annet med på å rekruttere nye folk på jobb, og der har vi samtaler om og fokus på dette før intervjuer. At vi faktisk vurderer kandidatens skikkethet og personlighet, og ikke utseende eller etnisitet, og at vi forsøker å ha begge kjønn representert i intervjupanelene. 

Anonymkode: 1febf...de3