Møtte igjen den gamle ungdomskjæresten min som var voldelig

[AnonymBruker]

Lang historie fortalt kort så var jeg sammen med en gutt fra jeg var 15 år til jeg var 19. Han sleit med seg selv, og var direkte slem mot meg. Han var bare slem psykisk de første årene (slo opp hvis jeg glemte å sette inn noe fra frokosten før vi løp til skolebussen, hadde med seg andre jenter hjem og slo opp med meg fordi jeg reagerte på det, spurte jeg om ting dumpet han meg og slik holdt han på). Jeg hadde selvfølgelig aldri giddet det der i dag - men den gangen så var han første kjæresten, og jeg trodde ironisk nok at det var han og meg for resten av livet 🫠😆 Når jeg ble 18 og flyttet hjemmenifra så flyttet han inn med meg på en studentbolig. Der eskalerte det seg fort, og det ble fysisk. Han slo på et tidspunkt hodet mitt inn i et skap, beit meg i kinnet og skadet seg selv for å «straffe» meg. Han kunne også bli sint og dumpe meg for at jeg gikk i en spesiell genser eller var kledd i noe fint, fordi han mente jeg ga feil signaler. Det ble heldigvis slutt når jeg var 19, og har ikke hatt noe med hverandre å gjøre siden dette. FREM TIL…. En dag jeg var ute med noen venninner for 8 uker siden, og han plutselig står som bartender i baren. Jeg ante ikke at han jobbet der, og ble litt paff. Men dette er jo 11 år siden (jeg er 31 år nå) så jeg smilte og hilste på som vanlig bekjente gjør. Jeg følte jo i utgangspunktet at jeg ikke hadde verken gode eller dårlige følelser rundt han lenger, så følte det var helt naturlig å være normal. I løpet av kvelden kom han bort og sa at han veldig gjerne ville få muligheten til å ordentlig unnskyld for alt en dag. Jeg sa at det ikke var nødvendig, men at jeg satte pris på unnskyldningen. Men, når vi var sammen, så lagde han alltid mat til meg og spurte meg daglig «har du fått i deg nok mat de siste dagene da?», og når vi skulle gå fra baren denne kvelden, så sa han nettopp dette. Han kom bort, og sa nettopp «har du fått i deg nok mat i det siste da?». Jeg hadde egentlig glemt at han pleide å si det, men hukommelsen kom tilbake på sekundet. Jeg ble litt paff, og svarte ehh jaa - før vi alle gikk.

Hele greia gir meg en ekkel følelse fordi jeg tenker på han igjen, samtidig som jeg trodde jeg ikke hadde noen følelser rundt dette igjen i kroppen. Det har jo gått 11 år! Kanskje naivt. Det ekleste er at de siste ukene (gått 2 mnd siden dette skjedde) så har jeg begynt å tenke på og kommer stadig vekk på ting fra den tiden med han.. Tenker hva hvis i nåtid, men går selvfølgelig inn i meg selv å lukker disse tankene for vet det er galskap. 
Men tror bare jeg er litt skuffet over meg selv, fordi det fortsatt er noe som ligger der.. Og for at jeg føler at hodet og tankene til 18 år gamle meg fortsatt sitter igjen. Rar følelse..

 

Vet ikke helt hva jeg ville med denne tråden.. kanskje høre deres tanker?

Anonymkode: 9a821...aa5

[AnonymBruker]

Jeg ville vært veldig forsiktig med kontakt med ham!

At han ba om unnskyldning virker jo bra.

Men den kommentaren han kom før du og dine venner skulle gå, det med å spørre om du har fått i deg nok mat - det tolker jeg som et forsøk på manipulasjon. Mulig han "bare" forsøker å minne deg på det som også var godt, men jeg hadde ikke stolt på ham, hadde følt det veldig ubehagelig og hadde nok holdt meg helt unna.

Stol på det ubehaget du har følt i ettertid, og ikke la ham styre tankene dine nå! ❤️

Anonymkode: ba7fd...153

[Sander33]

Det er jo ett arr etter det som skjedde. Du virker å ha prosessert det bra. 

Aldri gå tilbake. Aldri!!!

Du får i deg mat selv du nå. På egen hånd. I 11år. 

[AnonymBruker]

Sander33 skrev (25 minutter siden):

Det er jo ett arr etter det som skjedde. Du virker å ha prosessert det bra. 

Aldri gå tilbake. Aldri!!!

Du får i deg mat selv du nå. På egen hånd. I 11år. 

Ja, jeg trodde egentlig jeg var 100% ferdig med det. Veldig rart å kjenne litt på det igjen. Helt fjernt for meg! Men er vel arr som dere sier 🥹

Anonymkode: 9a821...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg ville vært veldig forsiktig med kontakt med ham!

At han ba om unnskyldning virker jo bra.

Men den kommentaren han kom før du og dine venner skulle gå, det med å spørre om du har fått i deg nok mat - det tolker jeg som et forsøk på manipulasjon. Mulig han "bare" forsøker å minne deg på det som også var godt, men jeg hadde ikke stolt på ham, hadde følt det veldig ubehagelig og hadde nok holdt meg helt unna.

Stol på det ubehaget du har følt i ettertid, og ikke la ham styre tankene dine nå! ❤️

Anonymkode: ba7fd...153

Takk for kloke og gode ord ❤️

Anonymkode: 9a821...aa5

[AnonymBruker]

Uff, så fælt. Bra han ba om unnskyldning på et vis, men jeg hadde ikke stolt på det. Og den kommentaren om mat, æsj! 

Anonymkode: 8b96e...c36

[AnonymBruker]

Hadde dette vært en "vanlig eks", som sa noe han alltid brukte å si, hadde det vært lett å tolke det som at han bare falt inn i dynamikken dere en gang hadde. 

 

Kroppen husker, selv om hodet glemmer eller vil glemme, sa min mormor til meg ved noen anledninger som barn/ungdom. Så det er nok derfor du får disse tankene og følelsene nå; det vekker minner fra dengang da.  Og ut fra egen erfaring; når noe har ligget begravd lenge i hukommelsen, og blir "vekket" igjen, er det ikke nødvendigvis alt som kommer frem på en gang. Det kommer gjerne litt etter litt.

- Og hadde eksen din vært en "normal eks"(altså ikke voldelig), kunne jeg lett tenkt det samme om ham, ref det med å falle inn i dynamikken dere hadde.

 

Med tanke på hvordan han var dengang, dog, hadde jeg vært veldig på vakt nå. Han kan ha vokst opp og blitt mer moden slik som du har vokst, fått livserfaringer og sånt, for all del. (Disclaimer; "slik som deg" refererer bare til at man lærer og utvikler seg med årene.) Det var likevel noe litt mistenkelig ved at han sa akkurat dét i og i akkurat den settingen, av alle de tingene han sikkert brukte å si.

Anonymkode: a3c42...112

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hadde dette vært en "vanlig eks", som sa noe han alltid brukte å si, hadde det vært lett å tolke det som at han bare falt inn i dynamikken dere en gang hadde. 

 

Kroppen husker, selv om hodet glemmer eller vil glemme, sa min mormor til meg ved noen anledninger som barn/ungdom. Så det er nok derfor du får disse tankene og følelsene nå; det vekker minner fra dengang da.  Og ut fra egen erfaring; når noe har ligget begravd lenge i hukommelsen, og blir "vekket" igjen, er det ikke nødvendigvis alt som kommer frem på en gang. Det kommer gjerne litt etter litt.

- Og hadde eksen din vært en "normal eks"(altså ikke voldelig), kunne jeg lett tenkt det samme om ham, ref det med å falle inn i dynamikken dere hadde.

 

Med tanke på hvordan han var dengang, dog, hadde jeg vært veldig på vakt nå. Han kan ha vokst opp og blitt mer moden slik som du har vokst, fått livserfaringer og sånt, for all del. (Disclaimer; "slik som deg" refererer bare til at man lærer og utvikler seg med årene.) Det var likevel noe litt mistenkelig ved at han sa akkurat dét i og i akkurat den settingen, av alle de tingene han sikkert brukte å si.

Anonymkode: a3c42...112

Kjenner veldig på at kroppen husker det hodet glemmer i denne saken her ja.. Takk for godt innspill!

Anonymkode: 9a821...aa5

[AnonymBruker]

Det er noe eget med den første kjæresten. Forelskelse når man er voksen kan sjeldent matche forelskelse i tenårene. Disse følelsene kan dukke opp igjen som et minne (alle følelsene fra forholdet), fordi kroppen husker som flere sier her.

Hans kropp husket nok også, kanskje det var derfor han spurte om du hadde fått nok å spise. Hver gang jeg møter min eks fra et voldelig tenåringsforhold er han frekk og rakker ned på meg. Han er ikke sånn med noen andre, bare meg, og det tror jeg er fordi han ikke har bearbeidet det og går rett tilbake i rollen han hadde den gangen. Jeg bare ler av han og går.

Bra du ikke gikk med på å ta en lengre prat ved en senere anledning, det hadde nok ikke gitt deg særlig mye. Jeg synes det er underlig at han spør om dette, for hvis det var noe han hadde tenkt på fra før hadde han vel tatt kontakt med deg før han tilfeldigvis så deg. Han kom vel bare på det fordi han så deg, og da vet jeg ikke om det er så ektefølt, hvis du skjønner hva jeg mener.

Anonymkode: 0ee89...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2024 den 10.49):

Ja, jeg trodde egentlig jeg var 100% ferdig med det. Veldig rart å kjenne litt på det igjen. Helt fjernt for meg! Men er vel arr som dere sier 🥹

Anonymkode: 9a821...aa5

Du er ferdig med det! Det er helt normalt å kjenne på «noe» når man treffer på ungdomskjæresten sin igjen. Jeg er gift og har barn, får likevel en følelse rundt min eks fra videregående som jeg ikke får av andre ekser. 

Anonymkode: 4b7d1...176

[Melus]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2024 den 10.49):

Ja, jeg trodde egentlig jeg var 100% ferdig med det. Veldig rart å kjenne litt på det igjen. Helt fjernt for meg! Men er vel arr som dere sier 🥹

Anonymkode: 9a821...aa5

Det høres ut som du opplevde mye traumatisk og vondt i forholdet, og selv om det er aldri så bearbeidet og lenge siden, så husker både hjernen og kroppen. Det er helt normalt. ❤️

[Spiren]

Jeg tror at dette kan være en fin anledning for dere begge å gå videre.

Var jeg deg, ville jeg møtes over en kaffe og snakket ut om det som skjedde og hva du følte, og gitt han mulighet til å gjøre det samme. Dersom du føler deg klar for det.

Dette kan være en fordel for deg å sette ord på ting for å få det ut av systemet. Og han får en muliget til å forstå hvilken skade han har gjort og få en avslutning på ting. Jeg ville likevel også avsluttet samtalen med at det ikke ønskes videre kontakt utover dette møtet.

Jeg tror at det er lett å falle tilbake til gamle mønstre dersom dere skulle prøvd igjen. Måten dynamikken deres fungerte på, er nok vanskelig å bryte. 

At du sitter med noen blandete følelser er naturlig. Du brydde deg genuint om han. Ta det som et kompliment, at du er i stand til å elske. Det viktigste for deg nå er å fokusere på deg selv og dine behov. Og ikke under noen omstendighet (verken fysisk eller mentalt) lar du hans behov bli viktigere for deg enn dine egne.