"Du må lære deg korleis ein samtale foregår"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nope når jeg spør Moen så vil jeg ha ærlig svar, ikke en flott vær samtale 

Anonymkode: fa9d4...b50

Jeg er også en tilhenger av ekte og genuine samtaler, bare så det er sagt. Men de samtalene har jeg med mine nærmeste venner og familie, ikke gamle kjente på butikken.

Anonymkode: 06d3c...908

[AnonymBruker]

Er det ikke bedre å få beskjed om at man skravler for mye enn at andre folk begynner å unngå deg? 

Ser i tråden her at å unngå personen eller komme med unnskyldninger for å gå er løsningen til de fleste. Men da får jo ikke den det gjelder vite hva problemet er og har heller ikke mulighet til å endre seg. 

 

Anonymkode: 33044...63f

[AnonymBruker]

Macro skrev (1 time siden):

Veldig typisk KG at TS har totalt feil.

Vel. Her syns tydeligvis en del at ts tar feil, og jeg klarer ikke å se hvorfor det er mindre «riktig» å være uenig enn enig med trådstarter hvis det er ens faktisk mening. Ts spør etter folks mening. Mange er tydeligvis uenig med ts i at hun er et offer i situasjonen. Spør man etter folk meninger, så bør man også tåle å høre dem. Vil man utelukkende ha støtte og sympati, så bør man gjerne henvende seg andre steder. 

Anonymkode: 2bfad...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er det ikke bedre å få beskjed om at man skravler for mye enn at andre folk begynner å unngå deg? 

Ser i tråden her at å unngå personen eller komme med unnskyldninger for å gå er løsningen til de fleste. Men da får jo ikke den det gjelder vite hva problemet er og har heller ikke mulighet til å endre seg. 

 

Anonymkode: 33044...63f

Nettopp.

Anonymkode: 2bfad...136

[Blåttvann]

norw skrev (1 time siden):

Typisk KG å angripe TS. Det er helt åpenbart den andre dama som gjorde en feil her, uavhengig av hvor selvsentrert TS evt var.

Nei, de gjorde begge feil.

TS skulle ikke holdt monolog og venninnen kunne ordlagt seg annerledes.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Er det muuulig?

Møtte ei venninne på butikken i går og hadde ein hyggeleg prat. Vi bur i samme byen, men har ikkje snakkast på lenge. Vi var veldig gode venniner på vidaregåande. Så eg oppdaterte om smått og stort som hadde skjedd dei seinaste åra. Litt om meg og litt om ungane. Var mitt i ein historie om korleis eldstemann klarte å sikre seg lærlingplass (drømmebedrifta!) og til og med hybel, då ho brått avbraut meg med: 

"Du må lære deg korleis ein samtale foregår" Eg vart heilt paff då det skjedde og fekk ikkje med meg resten av tiraden hennar. Visste ikkje kva eg skulle seie, så samtalen var kort etterpå. 

I dag kjenner eg at eg er sint og fornærma! Er det ikkje enormt frekt å seie noko slikt? Midt i ein samtale? 😡 

Kva skal eg gjere no? Ta det opp? Er det best å skrive ei melding? 

Anonymkode: d4388...c17

Hadde dere en samtale da? Det du beskriver her er jo at du holdt en monolog om deg selv og dine om smått og stort og skryt. 

Anonymkode: 82cb0...cf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Okei, så var det nok eg som prata mest. Men det var hyggelg tone og veldig koseleg å sjå henne att, og ingen andre har nokongong sagt noko slikt til meg! Frekt! Vart heilt paff.

Eg venta heile gårsdagen på ein sms med unnskulding fra ho, men venter fortsatt... Er lei meg og såra no og vil veldig gjerne vite kva de meiner eg skal skrive til ho. Fortelle korleis eg har det?

Anonymkode: d4388...c17

Personlig så e slik selv. Men de som kjenner meg tar det ikke ille opp. 
syns hun var ufin. Det e jo normalt å prate om seg selv for så spørre den andre personen om ting etterpå. 

Anonymkode: 7fcdc...c12

[Daria]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nope når jeg spør Moen så vil jeg ha ærlig svar, ikke en flott vær samtale 

Anonymkode: fa9d4...b50

Man kan fint være ærlig og samtidig ha sosiale antenner og gi et svar tilpasset situasjon og relasjon. En bekjent jeg ikke har sett på 20 år vil få et helt annet svar enn det en nær venninne, tenåringsniesen eller psykologen vil få, men alle får likevel et ærlig svar. Tilpasset både hva jeg tror er interessant og relevant for dem,  hva jeg ønsker å dele og hva slags samtale vi har.

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Eh du spør og får svar og likevel blir sy irritert 😱

Anonymkode: fa9d4...b50

Hun pratet på inn og utpust angående til dels så private ting at det var helt unaturlig å droppe det over en person du ikke har sett på mange år og egentlig knapt kjenner. Hvordan går det med deg er en høflighetsfrase hvor man forventer å få et relativt kjapt svar, og en samtale er også at ordveksling og interesse går begge veier. Dette var en monolog, en svært lang en, og der jeg fikk vite altfor personlige ting og altfor mye om henne spurte hun ikke en gang noe om meg eller mine barn for eksempel. Realiteten var også at jeg sto i en ganske tung situasjonen på den tiden vi møttes, men i en tung situasjone hadde jeg til et såpass ukjent menneske sagt noe slikt som "I det store og hele går det bra, men livet har selvfølgelig sine utfordringer. Det må man takle." Med et smil, og så hadde jeg latt det bli med det. Dette for å ikke lyve, men heller ikke drukne et tilfeldig menneske i alt mitt. Hun hadde ingen ide om hva jeg sto i, og øste over meg et minst 30 minutters foredrag om alt sitt, i personlige detaljer som bare var rart ovenfor en du ikke kjenner godt. Om mannen (aldri møtt fyren), barna, sin helse og så videre. Til relativt ukjente mennesker kan man holde seg til høflig småprat, og være såpass høflig at man deler ordet. Viser noe interesse tilbake også. Å gå i dybden og bredden og bare snakke selv er svært uhøflig og ugreit. 

"Wooow! Hva i h...?" var min tanke da jeg endelig kom meg bort. Jeg var ikke irritert, jeg var sjokkert. 

Oppfør deg gjerne slikt om du vil, men å ikke ha sosiale antenner og normal sosial intelligens til å kunne føre en samtale, men dytte alt ditt over andre du tilfeldigvis møter på, det vil selvfølgelig bli hvordan du oppfattes, og avgjørende for om folk gidder å prate med deg flere ganger. Det vil i slike tilfeller bety om de gidder å lytte til deg flere ganger. 

En nær venninne kunne gjerne få øse over meg slik, men også der hadde relasjonen blitt ødelagt dersom dette kun gikk en vei hele tiden. 

Det er lov å være sosialt lite fungerende, men slikt gir selvfølgelig konsekvenser angående om folk orker det. 

Endret 27. september 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Har en kollega som er slik, prater kun om seg selv og sine barn. Er umulig å få inn et ord eller å føre en samtale. Det er slitsomt rett og slett. Din venninne gjorde deg oppmerksom på at du er dårlig til å føre en samtale - kanskje du skal tenke over om du kanskje dominerer litt mye?

Anonymkode: 82044...b60

[Leppeblomst]

Hun har nok irritert seg over dette siden vgs. Jeg har også et par (tidligere) venninner som virkelig ikke forsto seg på hvordan en samtale fungerer. Selv når jeg snakka med de på tlf så satt de igang med en lang monolog om seg og sitt, og avslutta med: hvordan går det med deg da? Jeg blir så utmatta av all informasjonen at jeg bare svarer: fint 😬 Orker ikke sette igang med en presentasjon om alt som har skjedd de siste årene.

Tips: prøv å holde en dialog der begge snakker ca annenhver gang, prøv å hold det organisk så temaene skifter flytende, prøv å les kroppsspråk: hun så sannsynligvis overvelda/sjokkert/forvirra/forbanna ut lenge før hun sa noe.

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nope når jeg spør Moen så vil jeg ha ærlig svar, ikke en flott vær samtale 

Anonymkode: fa9d4...b50

Jeg og ønsker et ærlig svar. Men man kan være ærlig og passelig i hvor mye en utleverer.

Til noen jeg ikke har truffet på flere tiår utleverer jeg ikke i detaljer hvordan jeg har det og hva som er sannsynlige årsaker til det. Det handler om de sosiale kodene vi har i samfunnet. Jeg kan si "jeg har det helt greit" eller "ok men trøtt i dag", og det er ærlig.

Men treffer jeg en kollega så kan jeg heller svare "går greit men det er ekstremt krevende med de to prosjektene på jobb - blir lite fritid". Eller noen i slekta, "det går greit men jobben krever mye så det går litt ut over søvnen - men roer seg nok om noen uker". Eller en nær og god kompis "det er tøft for tiden men jeg var innstilt på at jobben kom til å kreve mye. men det gjør det ikke enklere med malingen av huset som skulle vært ferdig mens det enda er tørt".

Alt dette er ærlig. Men tilpasset den relasjonen jeg har til de ulike personene.

Og er det noen jeg faktisk hadde en god relasjon til og faktisk har lyst til å snakke litt mer med enn noen korte ord mellom butikkhyllene så prøver jeg meg frem med en kaffeinvitasjon. Eller tur med bikkjene. Eller +++. Da får man faktisk tid til å snakke og man kan tømme alt man har på hjertet og gi den andre like mye rom til å tømme seg.

De som ikke klarer dette er veldig slitsomme å treffe på rundtom. Og jeg ønsker helst å unngå at de ser meg. Og TS virker som en av disse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mister piffen i sånne situasjoner. I gode samtaler deltar alle parter, samtalen flyter på en sånn måte at man hele tiden kommer på ting man vil si utfra hva andre sier. Men når enkelte mennesker kjører sololøp, faller jeg av, mister all energi og blir tom i hodet. Blir derfor bare sittende å lytte av høflighet, og ønsker meg et helt annet sted. Ved senere anledninger unngår jeg heller å bli med, når vedkommende også skal være med. Jeg er ikke typen som buldrer frem når andre er skravler og skravler.

Anonymkode: 06d3c...908

Du trenger ikke «buldre fram». Du bare starter en rolig samtale med sidemannen.

Anonymkode: 538fa...3ec

[AnonymBruker]

«Hvordan går det?» mellom to nå fremmede er en høflighetsfrase. Man svarer gjerne kort om seg selv og så spør en om den andre.

Livshistorie kan man ta på café om vedkommende er interessert i et vennskap 👀

Anonymkode: 678c7...ddf

[AnonymBruker]

Irak skrev (6 timer siden):

Som jeg skrev så er det alltid to sider av en sak. 

Å være krass og irettesette er ikke en god løsning. Er noe av det verste man kan gjøre mot andre syns jeg. Vi reagerer ulikt som mennesker, og jeg reagerer mest på dette. Er jo hennes ansvar at hun lar seg provosere. Eller er det ikke det? 

Jo, og når en da lar seg provosere er det bra å ta ansvar for dette med å si fra. Å si "du må lære deg hvordan en samtale fungerer" er ikke veldig frekt. Som du sier så er det jo TS sitt ansvar hvis hun blir såret. 

Anonymkode: 1473a...be2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er også en tilhenger av ekte og genuine samtaler, bare så det er sagt. Men de samtalene har jeg med mine nærmeste venner og familie, ikke gamle kjente på butikken.

Anonymkode: 06d3c...908

Da spør man heller ikke

Anonymkode: fa9d4...b50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du trenger ikke «buldre fram». Du bare starter en rolig samtale med sidemannen.

Anonymkode: 538fa...3ec

Det er ikke mulig når vi ikke er mange nok rundt bordet til at flere samtaler pågår samtidig. Vi var fem stykker, og fire stykker satt og hørte på den femte.

Anonymkode: 06d3c...908

[AnonymBruker]

Daria skrev (31 minutter siden):

Man kan fint være ærlig og samtidig ha sosiale antenner og gi et svar tilpasset situasjon og relasjon. En bekjent jeg ikke har sett på 20 år vil få et helt annet svar enn det en nær venninne, tenåringsniesen eller psykologen vil få, men alle får likevel et ærlig svar. Tilpasset både hva jeg tror er interessant og relevant for dem,  hva jeg ønsker å dele og hva slags samtale vi har.

DETTE! Altså, jeg misliker at folk svarer "fint" om det ikke går fint, og jeg er for mer ærlighet og autentisitet, også med folk en ikke kjenner så godt. Likevel er folkeskikk vesentlig, og det tilsier at en utleverer ikke at kjæresten har selvmordstanker og en er utmattet av å være pårørende, en har nettopp vært hos hudlege for psoriasisen i underlivet og 10 andre ting som står på til en bekjent! Når livet mitt suger og jeg møter en bekjent og de spør hvordan det går så sier jeg f.eks "jeg er så glad vi har hatt flott vær noen dager" eller "ja, nei livet er nå tunge tak", det er sant, men jeg verken lemrer de med irrelevant drit om mitt liv, eller utleverer ting som faktisk er mitt å bære alene. 

Anonymkode: 1473a...be2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Da spør man heller ikke

Anonymkode: fa9d4...b50

Jo, det kan man godt. Å spør noen "hvordan går det" er både en høflighetsfrase men også en "tilbud om kontakt", en gir den andre, selv om det er en fremmed eller bekjent et kontaktpunkt der en har mulighet til å vende seg til hverandre og ved mange slike små kan det bli noe nærmere. Det metakommuniserer også "jeg ser deg som et felles menneske og jeg viser omsorg", om det så er en mikrobekreftelse, så er det en bekreftelse på at "jeg ønsker deg godt". Høflighetsfraser er ikke ubetydelige. 

En kan også svare ærlig, enten invitere til mer prat og se om den andre tar i mot invitasjon eller om den blir avslått. Det kan se slik ut: 

Kari: "Nei, må si at jeg synes livet er tungt noen ganger." 

A) Bente: Ja, det kan jeg godt kjenne igjen. Særlig når det har vært så mye dårlig vær som det har vært. Det var fint å se deg, håper livet smiler til deg igjen snart. God helg! (en avvisning på invitasjonen om å gå dypere)

B) Bente: Ja, det kan jeg godt kjenne igjen. Står det på noe spesielt for tiden eller? (inviterer til mer prat tilbake)

En slik type invitasjon-avslag/videre invitasjon er hvordan vanlige samtaler er ment å foregå. Som du ser så vil den korte høflighetsfrasen om hvordan det går, selv med et kort, passende ærlig svar selv når det blir avvist gi den andre mulighet til å si noen hyggelige ord som metakommuniserer at "jeg føler med deg". Slik småprat er absolutt ikke ubetydelig. 

Anonymkode: 1473a...be2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Okei, så var det nok eg som prata mest. Men det var hyggelg tone og veldig koseleg å sjå henne att, og ingen andre har nokongong sagt noko slikt til meg! Frekt! Vart heilt paff.

Eg venta heile gårsdagen på ein sms med unnskulding fra ho, men venter fortsatt... Er lei meg og såra no og vil veldig gjerne vite kva de meiner eg skal skrive til ho. Fortelle korleis eg har det?

Anonymkode: d4388...c17

Jeg skal være enig i at hun var i overkant krass og burde ha formulert seg litt annerledes, men det kommer også an på hvordan hele samtalen foregikk. Dersom du skravlet i vei om deg og ditt uten å stille spørsmål om hennes liv, og hun lot deg skravle i vei uten å så mye som prøve å få inn noen setninger, så burde hun jo ha prøvd å komme til ordet før hun bare koker over og snakker til deg som et lite barn. Mulig det er feigt, men jeg hadde nok bare nikket høflig ei stund, og så hadde jeg sett på klokka og funnet en unnskyldning for å forlate. Og tenkt det hun sa inni meg, samtidig som jeg ville ha overtenkt på alle de gangene jeg sikkert har sagt for mye om meg og mitt...

Lykkedykker skrev (22 timer siden):

Kanskje du er autist😅 folk unngår meg på butikker nettopp fordi jeg kan stå i en evighet å bable om alt og ingenting. 

Uff ja, det der er vanskelig. Jeg liker egentlig ikke å snakke om meg selv og hater høflig småsnakk, i tillegg til at jeg ofte blir usikker på hva den andre personen egentlig vil. I utgangspunktet vil jeg ikke stoppe og snakke med bekjente på butikken i det hele tatt, jeg synes et hei holder i massevis. Hvis de stopper opp og spør "hvordan går det med deg?" så sliter jeg faktisk med å vite hva jeg skal si og hvor mye jeg skal si, og selv om jeg vet man skal spørre den andre også så blir det bare stivt og rart. Og så sliter jeg veldig med å avslutte en samtale. På ene siden vil jeg jo egentlig ikke stå der og prate en masse, men så vil jeg heller ikke være uhøflig og fremstå som om jeg ikke vil snakke med dem. Når da den andre stiller masse spørsmål om meg og mitt, svarer jeg høflig og bruker så mye energi på å svare som en normal person, at jeg faktisk glemmer å stille spørsmålet tilbake. Og helt ærlig så er jeg jo egentlig ikke så interessert i bekjentes liv heller... Og uansett hva jeg gjør eller ikke gjør, så overtenker jeg masse etterpå og skammer meg over hvor dumt jeg oppførte meg...
(Og ja, jeg mistenker at jeg er på autismespekteret 😅).

Mulig jeg tenker feil, men jeg tror at hadde TS vært autist hadde hun kun bebreidet seg selv, og ikke vært snurt og ment at den andre hadde feil. Selv om man kan bli snurt av å bli irettesatt, så er det jo av skam over egen adferd, ikke fordi man mener den andre gjorde feil.

Anonymkode: 87482...05f