Gå til innhold

Hvordan håndtere barn som ikke trives med 50/50 deling…


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skulle ønske at noen av mine foreldre støtta meg i at å måtte bo 50/50 kan være skikkelig dritt. At de var ærlige på at rettferdigheten for de voksne var viktigere enn mitt behov for 1 hjem. Jeg skulle ønske at foreldrene mine hadde forstått at det å pakke baggen hver søndag var kjipt og jeg skulle ønske de satte mitt behov foran deres behov for å hevde sin rett. Jeg skule ønske de hadde sett på meg som et helt menneske og ikke en "pakke" de kunne dele i 2.

Jeg skulle ønske de sa "vi ser at du ikke trives med dette og vi skal være voksne og rydde opp. vi ser at du, akkurat som oss, trenger 1 hjem og stabilitet"

Anonymkode: 959a5...688 - #14 fra lengre opp

Anonymkode: 959a5...688

Men hva om du hadde vokst opp med 1 hjem da, og klandra foreldrene dine for at du var så lite hos den ene?
Det er ikke så lett dette her. Kanskje ser foreldre at barn trenger ett hjem og stabilitet, men de ser også at de trenger to foreldre, så hva skal man velge? Og velge bort? Og blir barnet den voksne som ønsket 1 hjem, 2 hjem, mer hos en, eller hva?

Anonymkode: 68688...bda

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis dere begynte med 50/50 etter sommerferien, er det jo veldig nytt ennå - alt nytt tar tid å venne seg til. Jeg ville snakket med ungene om det, at du ser og forstår at denne nye ordningen er vanskelig og uvant for dem, men at dere prøver f.eks fram til jul og så ser det an da.

Jeg var som skilsmissebarn lykkelig over å slippe 50/50 og tror ikke det er det beste for alle, men det er litt tidlig å revurdere helt ennå.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hva om du hadde vokst opp med 1 hjem da, og klandra foreldrene dine for at du var så lite hos den ene?
Det er ikke så lett dette her. Kanskje ser foreldre at barn trenger ett hjem og stabilitet, men de ser også at de trenger to foreldre, så hva skal man velge? Og velge bort? Og blir barnet den voksne som ønsket 1 hjem, 2 hjem, mer hos en, eller hva?

Anonymkode: 68688...bda

Jeg sa flere ganger at jeg ønska 1 hjem og at jeg ønsket å bo mest hos mamma. Det burde de lyttet til og respektert. Det burde aldri gått så langt at jeg måtte flytte på hybel i en alder av 15 år for å selv skape et hjem. 

2 foreldre ville jeg uansett alltid hatt. Kvalitet og kvantitet er ikke 2 sider av samme sak. 

Anonymkode: 959a5...688

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt håpløst hvordan alle driter I ungene og menn får sitt gjennom på barnas bekostning. Joda, de fleste vil bo hos mor, og mor er som regel best. Det finnes unntak selvsagt. Men av alle jeg kjenner...

Anonymkode: 48f08...482

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg sa flere ganger at jeg ønska 1 hjem og at jeg ønsket å bo mest hos mamma. Det burde de lyttet til og respektert. Det burde aldri gått så langt at jeg måtte flytte på hybel i en alder av 15 år for å selv skape et hjem. 

2 foreldre ville jeg uansett alltid hatt. Kvalitet og kvantitet er ikke 2 sider av samme sak. 

Anonymkode: 959a5...688

Det er jeg enig i. Barn bør lyttes til. Jeg er bare ikke enig i at foreldre gir 50/50 for å tviholde på sin rett som du sier. Vi gjør det fordi vi tror at barna trenger begge foreldrene sine.

Jeg mener at mine barn trenger både meg og pappan sin. Men vi har valgt å lytte til det de ønsker selv, noe som betyr at vi har hatt mange ulike ordninger opp gjennom. Byttedager, bytteuker, prosenter har blitt endret støtt og stadig etter behov. Da barna skjønte at dette kan endres annenhver dag hvis de ville og at ingenting er banket i stein så virket de som de slo seg mer til ro. Vil de være lenger et sted så kan de det, de styrer selv. Akkurat nå er vi på en ca 70/30 fordeling, etter deres ønske. En slik ordning krever at vi foreldre er superfleksible da, skal sies, men det gjør barna godt.

Anonymkode: 68688...bda

  • Liker 1
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kometen skrev (1 time siden):

I forslag til ny barnelov foreslås delt fast bosted som hovedregel. Tett og god kontakt med begge foreldre er vanligvis det beste for barn etter brudd. At det tar tid for barn å bearbeide ett brudd mellom foreldre er naturlig. Det er ikke ensbetydende med at barna helst vil bo mest hos mor som mange kvinner later til å tro.

Hva er delt fast bosted?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Flintis skrev (3 minutter siden):

Hva er delt fast bosted?

Det betyr fast bosted hos begge (delt fast bosted). Det vil si: At barna registreres som dette i folkeregisteret. 

Det betyr ikke nødvendigvis at barna har 50/50 samvær. Barn kan ha delt fast bosted og ha ulik samværsomfang med foreldrene.

Barn kan også ha fast bosted hos den ene, men likevel ha 50/50 samvær med foreldrene.

Bosted og samvær er 2 ulike ting

Anonymkode: 959a5...688

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flintis skrev (4 minutter siden):

Hva er delt fast bosted?

Barnet bor fast hos begge, altså at foreldrene har lik bestemmelse om skolegang, må signere flyttemelding begge to om flytting, sfo, fritidsaktiviteter osv. Den ene har ikke mer bestemmelse enn den andre, og ingen er "samværsforelder."

Anonymkode: 68688...bda

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Her høres det mer ut som om det er først nå det virkelig har gått opp for barna at foreldrene deres ikke er kjærester mer og familien deres er ødelagt og ingenting vil bli som før igjen.

De har nok gått inn i helt naturlige sorgreaksjoner, og det må dere voksne tørre å møte dem på og stå i det med dem.

Ikke gjør dette til en greie om bosituasjon og prosent på samvær. Dette er en prosess dere og barna må gjennom. Det hjelper dem ikke på sikt å få lov til å bo mest i huset de er mest vant til - det hjelper dem bare å rømme fra realitetene og ikke forholde seg til skilsmissen.

Enklest for deg selvfølgelig. Men det gjør det ikke rettferdig å ta fra dem tiden med sin far. 

Anonymkode: d6812...7b5

Dette. Klart mest fornuftige taken her. 

Anonymkode: 75545...c5d

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det  ville min eks mann også, men det var helt uaktuelt. Jeg tror ingen barn trives med 50/50. Våre barn har hele tiden bodd fast hos meg , fra de var små. Så har de vært hos bf hver annen fre-søn, pluss hver annen tors-fre. Dette var såpass viktig for meg at jeg tok det til retten. Ja barna har rett på samvær med far, men det er så mye egosime oppi dette når foreldrene skiller seg. En kan ikke ha 50/50 for alt hva det er verdt, mange foreldre takler ikke det heller. Min eks mann hadde ikke en jobb som kunne kombineres med det, uansett hva han selv trodde. 

Vi bor heller ikke i samme skolekrets, men i samme kommune. Det er ca 25 minutter med bil mellom oss. Jeg bor nær skolen, både barneskolen og ungdomsskolen. Det var jeg som valgte å flytte ut, og jeg ville ikke bo så nær BF at vi ville treffe på hverandre i det daglige. 

Anonymkode: b903c...60a

Egoisten her er jo deg ..

Anonymkode: e95fd...531

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det betyr fast bosted hos begge (delt fast bosted). Det vil si: At barna registreres som dette i folkeregisteret. 

Det betyr ikke nødvendigvis at barna har 50/50 samvær. Barn kan ha delt fast bosted og ha ulik samværsomfang med foreldrene.

Barn kan også ha fast bosted hos den ene, men likevel ha 50/50 samvær med foreldrene.

Bosted og samvær er 2 ulike ting

Anonymkode: 959a5...688

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Barnet bor fast hos begge, altså at foreldrene har lik bestemmelse om skolegang, må signere flyttemelding begge to om flytting, sfo, fritidsaktiviteter osv. Den ene har ikke mer bestemmelse enn den andre, og ingen er "samværsforelder."

Anonymkode: 68688...bda

Hjertelig takk😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg HATA å bo 50/50. Følte meg helt rotløs og som en gjest i 2 ulike familier med ulike medlemmer, ulike regler, ulike rutiner, ulike nabolag osv. Ville helst bo fast hos mamma, men pappa nektet og mamma ville ikke gjøre noe mer med den saken.

Da jeg var 15 år klare jeg ikke mer og jeg flytta på hybel. I den lille hybelen fikk jeg omsider ETT hjem. Jeg slapp å flytte og jeg kunne ha et stabilt hjem. 

Jeg klandrer foreldrene mine som tvang meg til å flytte mellom 2 hjem i mange mange år. 

Anonymkode: 959a5...688

Samme her. Husker vi begynte med en uke her og en uke der. Så gikk det over til 2 uker her og 2 uker der. Følte jeg bodde i en bag, selv om jeg hadde fast "inventar" hos begge. Klærne måtte jeg ta med meg. Jeg valgte etter noen år med denne slitsomme ordningen å bo kun hos min far. Har heldigvis aldri gått utover forholdet til min mor. 

Anonymkode: db4f8...547

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanskelig. Man må lytte til barna og ta dem på alvor. Man kan ikke tvinge. Etterhvert når de blir mer vant til situasjonen kan man nærme seg 50/50 hvis det praktisk lar seg gjøre.  Ingen lov kan tvinge barn til samvær de ikke vil. 

Anonymkode: b6596...d91

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg synes det er helt håpløst hvordan alle driter I ungene og menn får sitt gjennom på barnas bekostning. Joda, de fleste vil bo hos mor, og mor er som regel best. Det finnes unntak selvsagt. Men av alle jeg kjenner...

Anonymkode: 48f08...482

De fleste mødre du kjenner vil at barna skal bo hos mor, eller faktisk barna som sier det?

Anonymkode: a3ae4...9f7

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

De fleste mødre du kjenner vil at barna skal bo hos mor, eller faktisk barna som sier det?

Anonymkode: a3ae4...9f7

Vet ikke om jeg ville hørt så mye på AB du siterer der.. Alle driter i ungene sine, menn får sitt på barnas bekostning, de fleste vil bo hos mor, og mor er som regel best. Av alle hun kjenner.. Spesielt.

Anonymkode: 68688...bda

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker du at barna er mer dine enn pappaen sine? Fatter ikke hvor så egosentriske holdninger kommer fra. Stakkars eksen din.

Anonymkode: 75545...c5d

Godt at du har all sympati hos den voksne mannen og ikke de uskyldige barna 🙄

Kometen skrev (2 timer siden):

I forslag til ny barnelov foreslås delt fast bosted som hovedregel. Tett og god kontakt med begge foreldre er vanligvis det beste for barn etter brudd. At det tar tid for barn å bearbeide ett brudd mellom foreldre er naturlig. Det er ikke ensbetydende med at barna helst vil bo mest hos mor som mange kvinner later til å tro.

50-50 og dermed aldri bo et sted på ordentlig er ikke det beste for de fleste barn. Alltid kun på besøk. Og enda verre pm begge foreldrene får «ordentlige» barn som bor der hele tiden, og man selv må reke rundt i en bag og være på besøk, flytte flytte flytte flytte.

Anonymkode: 588c8...f9d

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Samlivsbrudd, og far flyttet ut denne våren. Jeg har beholdt huset, og barna bodde mest hos meg frem til sommerferien. Avtalen var gradvis overgang til delt bosted, annenhver uke. Barna taklet bruddet greit i begynnelsen, men etter at vi startet med annenhver uke begynner ser jeg tegn på mistrivsel og sorgreaksjoner. Det ene barnet er mye sint, og har fått en ny «attitude» som overlegen og frekk (både mot meg, venner og andre familemedlemmer). Det andre som normalt er sprudlende og glad har blitt innesluttet og mindre sosial. Gråter mye, og er tydelig ute av seg. Ringer meg ofte og er fortvilet i telefonen. Det er ca 1 km mellom boligene våre, men likevel i et annet nabolag/skolekrets. For far er det uaktuelt å diskutere en annen boløsning, han mener annenhver uke - punktum.  Han vil heller ikke få rådgivning hos FVK eller andre.
Slik situasjonen er nå tror egentlig vi alle vil få det bedre om de bor fast hos meg, men har jevn kontakt med far likevel (fritidsaktiviteter, skole osv). Dette har jeg aldri nevnt til hverken far, barna eller andre. Tror aldri han vil gå med på det, med mindre barna krever det selv - og de er jo lojale og redd for å såre oss begge😢

Prøver å motivere ungene til å slå seg til ro hos far, samtidig som jeg lover at alle skal får det bra på sikt. Hvordan bør jeg egentlig møte barnas følelser i dette? 

Anonymkode: fea26...b4d

Jeg ville prøvd å la far ha mest for en periode. Det er ikke sikkert at det har noe å si hvem de bor mest hos. Selv om du tror at det er best hos deg så tror jeg at det kan testes ut over noen måneder. Det er like vondt for far å få mindre samvær. 

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet bor fast hos begge, altså at foreldrene har lik bestemmelse om skolegang, må signere flyttemelding begge to om flytting, sfo, fritidsaktiviteter osv. Den ene har ikke mer bestemmelse enn den andre, og ingen er "samværsforelder."

Anonymkode: 68688...bda

Så lenge jeg hadde delt fast bosted opplevde jeg aldri å måtte signere når bostedsforelder meldte barnet på fritidsaktiviteter eller flyttet. Hvor har dere andre signert på slikt?

Anonymkode: 33ee5...4ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Så lenge jeg hadde delt fast bosted opplevde jeg aldri å måtte signere når bostedsforelder meldte barnet på fritidsaktiviteter eller flyttet. Hvor har dere andre signert på slikt?

Anonymkode: 33ee5...4ab

Du signerer ikke noe angående fritidsaktivitet osv, ser setningen kan misforstås, var kun flytting som er signering. Du har lik bestemmelse på avgjørelser som fritidsaktivitet, sfo ++.  Men dersom bostedsforelder flytter slik at barna må ut av skolekrets etc må du signere. 

Anonymkode: 68688...bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Å du det går helt fint, er noen år siden nå. Og det var ikke aktuelt med 50/50, det er en ego handling for foereldrene. Det er ikke barna som skiller seg, det er krevende å dra frem og tilbakae med 2 bosteder.

Han hadde ikke en jobb som ville passet det heller.

Det var jeg som hadde gjort det meste for barna uasett. BF hadde  aldri hentet eller levert i barnehagen , og da var det ene barnet 6. Kan ikke begynne innbille seg at han plutselig skal få mega mye tid til både det ene og andre når vi ble skilt. 

Null dårlig samvittighet, her gikk hensyn til barna før foreldrenes egoistiske ønsker og krav om 50/50

Anonymkode: b903c...60a

Du ser ikke utenfor egen overbevisning. Og det er i alle fall ikke barnas beste. 

Jeg kjenner mange som har 50-50, og har veldig lykkelige og veltilpassede barn. Det som kjennetegner dem er to harmoniske foreldre, som har beholdt vennskapet. Prioritert å bo slik at barna kan gå mellom hjemmene og hente ting, eller oppholde seg litt her og der inn i tenårene. Og har fine barnerom og rikelig med utstyr og klær, slik at barnet ikke må ta med livet sitt "i kofferten" mellom to steder. Men har to fullverdige hjem der de har alt de trenger, og alltid er velkommen.

Da ene venninna mi feiret 40 sov tenåringene i farens hus, selv om han var på jobbreise. Og øvrige soverom hos far ble tilbudt de av oss som var tilreisende og trengte et sted å sove. Det kaller jeg en velykket relasjon, til barnas beste. 

Anonymkode: 753f3...3a7

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...