1,5 år og må trilles i søvn på kvelden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har to barn… første var vi strikte og trodde vi måtte holde på rutiner for enhver pris. Om det så var skriking i timesvis! Det var uutholdelig og jeg angrer så mye på at jeg ikke var en «bedre» mor som møtte barnet på dets premisser.

Med nr to hadde jeg mye mer erfaring og gjorde det som funka! Alt går i faser og gir seg etter en stund… kommer allltid noe nytt 😂 gjør det som funker for dere! Vi har hatt alt fra perioder hvor vi måtte kjøre noen ekstra runder, sovet i vogna på natta, sovet mellom oss i senga osv. 

vi har «ofret alt» for at alle skal få sove. Det ordner seg til slutt 😉

Anonymkode: 0339f...f43

Amen!

Med vår første fikk jeg skrekkadvarsler av venninner om at hvis ungen ble tilvent å bysses/bæres i søvn ville vi stå og ta dype knebøy med ungen til langt ut i barnehagealder. Uerfarne (og utslitte) som vi var lyttet vi til det og tok ikke ungen opp og bysset for å få i søvn. Lå ved siden av en hylende baby strøk og sang, men bysset ikke. Ingenting hjalp det føltes helt feil og jeg angrer enda på at vi gjorde det. Gråter nesten av å tenke på det. Etter at vi begynte å ta ham opp og roe ham med byssing bedret det seg og selv om det måtte en liten avvenningsperiode til for å slutte med byssingen da han var litt eldre var det det uten tvil riktig og mye mindre krevende enn sånn vi holdt på først. 

Nå venter vi barn nummer to og jeg skal ikke høre på et eneste tullete råd fra hverken venner eller helsestasjon. Jeg skal stole på egen intuisjon og se an behovene til barnet. 

Mitt eneste råd til nybakte foreldre er "gjør det som funker for dere og som gjør at dere holder hodet over vann". 

Anonymkode: 436a3...ce1

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 25.9.2024 den 15.27):

Vårt barn på 1,5 år var ganske syk for noen uker siden. Før dette klarte vi å legge henne greit på kvelden. Litt grining, men det tok max 30 minutter, så det var overkommelig. Så ble hun som nevnt syk og var det lenge. Hadde vondt, mye behov for nærhet osv. Dette gjorde både legging og søvn til et mareritt. Hun skrek bare ved legging og ingenting funket. Kun at hun sovnet av utmattelse nærmere kl 22. Hun våknet også mye på natten. Vi foreldre er jo begge i full jobb og ble utslitt av dette. En dag prøvde jeg å gå tur med henne i vogn før leggetid, da hun pleier å like dette og roe seg ned. Det funka, og hun sovna. Våknet fremdeles på natt, men nå klarte vi endelig å legge henne rundt kl 18.30.

Da hun var syk lenge fortsatte vi med dette. Vi orket ikke skriking til kl 22 hver kveld lenger samt masse oppvåkninger på natt, og hun var relativt syk. Dette kom til å vare en stund. Så vi måtte bare gjøre det som funket..

Så ble hun helt frisk igjen. Men problemet nå er at hun er blitt vant med å trilles i søvn om kvelden. Hun nekter å legges i senga og bare skriker og blir helt desperat. Vi er fremdeles begge i full jobb, og hun våkner også fremdeles litt på natta. Jeg er gravid igjen, vi har begge jobber som til tider kan være krevende. Så vi orker rett og slett ikke legging som tar lang tid og masse skriking.. Jeg kjenner at skal vi ta den "kampen", så må jeg i så fall sykemelde meg, for jeg blir utslitt av det. 

Er det veldig dumt å bare fortsette med trillingen? Noen som har erfaring? Eller bør vi ta kampen? Når kan man forvente at de er modne nok til å forstå litt mer av dette med legging? 

Anonymkode: f246d...6b1

Ta kampen, eller aksepter å trill- er ikke noe andre valg