1,5 år og må trilles i søvn på kvelden

[Regnbuefisk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi løfter henne over i sengen. Problemet er at hun ikke finner roen på kvelden. Uansett hva. Hun blir distrahert av alt. Samsoving fungerer ikke, hun blir bare distrahert av det også. Leker og tuller. TS

Anonymkode: f246d...6b1

Høres jo ganske vanlig ut for alderen synes jeg. Vi har hatt perioder med begge barna der de var akkurat sånn - så sykt gira på alt og ingenting at de ikke klarte å "skru av". Vi brukte også vogna. Trengte ikke trille, men det så ut som det var veldig godt for dem å få beltet på så de ikke hadde noe annet valg enn å slappe av i kroppen.

 

Som andre sier så gikk det over igjen, helt uten kamp eller "trening" 😊 så hvis det ikke er helt krise for dere å trille en runde om kvelden, ville jeg bare fortsatt en stund til og se om behovet forsvinner av seg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men vil det funke hvis vi ikke er konsekvente? Jeg tenker når vi ikke tar kampen i ukedagene? Har du noe erfaring med det?

Jeg kan ikke gå på jobb hvis jeg får så lite søvn og er utslitt før kl 8 om morgenen. Jeg har en krevende jobb og er mye sliten etter jobb også. Eventuelt må jeg gå ned i stilling så jeg kan sove ut før jobb. Men er det verdt det om det fungerer å trille barnet? Noen sier jo at det vil gå over. Har du noe erfaring med dette?

TS

Anonymkode: f246d...6b1

Men nr to skal du ha.. 🙄

Anonymkode: fa938...dd0

[AnonymBruker]

Du trenger ikke høre på de som sier du må ta kampen. Du kommer ikke til å trille en  3 åring i søvn på natten. Synes dere det er ok med trilleturen? Da fortsetter dere. Om et halvt  år vil hun være mer opptatt av bøker og andre ting, og da vil det være lettere å roe ned med noe annet. Det kommer til å gå over helt av seg selv når hun er klar uten at dere kjører skrikekur.

Vi er på barn nr 3 og vår nr 2 trillet vi i søvn og la over i seng i den alderen. Det gikk over rundt den tiden hun fylte 2 år helt av seg selv. Hos oss var problemet av hun slet med å finne roen i kroppen etter bhg start og trilleturen fikk henne til å slappe av og kjenne at hun var trøtt.

Anonymkode: 952b9...849

[AnonymBruker]

Regnbuefisk skrev (1 time siden):

Høres jo ganske vanlig ut for alderen synes jeg. Vi har hatt perioder med begge barna der de var akkurat sånn - så sykt gira på alt og ingenting at de ikke klarte å "skru av". Vi brukte også vogna. Trengte ikke trille, men det så ut som det var veldig godt for dem å få beltet på så de ikke hadde noe annet valg enn å slappe av i kroppen.

 

Som andre sier så gikk det over igjen, helt uten kamp eller "trening" 😊 så hvis det ikke er helt krise for dere å trille en runde om kvelden, ville jeg bare fortsatt en stund til og se om behovet forsvinner av seg selv.

Det gjør ikke oss noe. Det er en 15 min tur hver kveld. Hun roer seg med en gang vi setter henne i vogna. Ned i soveposen og pakker inn i teppet. Da er hun fornøyd.

Huff ja, i går kveld løp hun frem og tilbake i stua og gira seg selv opp 😅 TS 

Anonymkode: f246d...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vårt barn på 1,5 år var ganske syk for noen uker siden. Før dette klarte vi å legge henne greit på kvelden. Litt grining, men det tok max 30 minutter, så det var overkommelig. Så ble hun som nevnt syk og var det lenge. Hadde vondt, mye behov for nærhet osv. Dette gjorde både legging og søvn til et mareritt. Hun skrek bare ved legging og ingenting funket. Kun at hun sovnet av utmattelse nærmere kl 22. Hun våknet også mye på natten. Vi foreldre er jo begge i full jobb og ble utslitt av dette. En dag prøvde jeg å gå tur med henne i vogn før leggetid, da hun pleier å like dette og roe seg ned. Det funka, og hun sovna. Våknet fremdeles på natt, men nå klarte vi endelig å legge henne rundt kl 18.30.

Da hun var syk lenge fortsatte vi med dette. Vi orket ikke skriking til kl 22 hver kveld lenger samt masse oppvåkninger på natt, og hun var relativt syk. Dette kom til å vare en stund. Så vi måtte bare gjøre det som funket..

Så ble hun helt frisk igjen. Men problemet nå er at hun er blitt vant med å trilles i søvn om kvelden. Hun nekter å legges i senga og bare skriker og blir helt desperat. Vi er fremdeles begge i full jobb, og hun våkner også fremdeles litt på natta. Jeg er gravid igjen, vi har begge jobber som til tider kan være krevende. Så vi orker rett og slett ikke legging som tar lang tid og masse skriking.. Jeg kjenner at skal vi ta den "kampen", så må jeg i så fall sykemelde meg, for jeg blir utslitt av det. 

Er det veldig dumt å bare fortsette med trillingen? Noen som har erfaring? Eller bør vi ta kampen? Når kan man forvente at de er modne nok til å forstå litt mer av dette med legging? 

Anonymkode: f246d...6b1

Men altså. Bare stå i det og så går det over. De forstår legging når rutinene er faste.

Anonymkode: 7cc5d...8e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men altså. Bare stå i det og så går det over. De forstår legging når rutinene er faste.

Anonymkode: 7cc5d...8e7

Eller bare trill til fasen er over. Alle er fornøyde og ingen tårer spillt

Anonymkode: 952b9...849

[Surriball]

Hvem skal du ta kampen for? Deg selv eller et mystisk press du føler fra oven? 

Gjør det som funker. Trill, hvis det ikke gjør deg noe. Om du blir lei av å trille i drittvær og kulde, prøv å gå med bæresele innendørs og legg barnet med når det er døsig. Så får du en gradvis overgang til enklere rutiner. 

[Baratheon]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Eller bare trill til fasen er over. Alle er fornøyde og ingen tårer spillt

Anonymkode: 952b9...849

 

Surriball skrev (17 minutter siden):

Hvem skal du ta kampen for? Deg selv eller et mystisk press du føler fra oven? 

Gjør det som funker. Trill, hvis det ikke gjør deg noe. Om du blir lei av å trille i drittvær og kulde, prøv å gå med bæresele innendørs og legg barnet med når det er døsig. Så får du en gradvis overgang til enklere rutiner. 

Jeg kjenner mange som har sagt at «fasen går over» når det kommer til uhensiktsmessige søvnrutiner, og som har barn i skolealder sovende i senga si hver eneste natt pga dette.

Det er noe å tenke over før man velger å ikke ta kampen. Vi har vært konsekvente selv om det tidvis har betydd særdeles lite søvn før jobb, men det har også gjort at barnet hovedsakelig har sovet på eget rom, i egen seng, siden det var 9 mnd gammelt.

Men dette må foreldre selvfølgelig få velge selv. Jeg kommer bare med mine erfaringer og observasjoner.

[AnonymBruker]

Baratheon skrev (9 minutter siden):

 

Jeg kjenner mange som har sagt at «fasen går over» når det kommer til uhensiktsmessige søvnrutiner, og som har barn i skolealder sovende i senga si hver eneste natt pga dette.

Det er noe å tenke over før man velger å ikke ta kampen. Vi har vært konsekvente selv om det tidvis har betydd særdeles lite søvn før jobb, men det har også gjort at barnet hovedsakelig har sovet på eget rom, i egen seng, siden det var 9 mnd gammelt.

Men dette må foreldre selvfølgelig få velge selv. Jeg kommer bare med mine erfaringer og observasjoner.

Du kan ikke sammenligne innsovning med samsoving. Problemet til barnet til TS er at barnet ikke klarer å finne roen for å finne søvnen. Dette er mye enklere når hun blir littegrann større og kan kognitivt roe seg mer av andre ting. Og hvorfor skal man alltid tvinge barna så lenge foreldrene synes det er ok? TS sier jo det går fint for de å trille, men å ikke trille gjør hun må sykmelde seg. Hvorfor skal hun tvinge dette gjennom da? For å tilfredstille de som mener søvnbehov er A4?

Vi har alltid fulgt barnas behov, og vår nå 7 åring samsov vi med til hun var 6 år. Da valgte hun selv å sove på rommet sitt. Aldri har vi tvinget henne og aldri har det vært en tåre og det har fungert fint for alle.

3 åringen samsover vi med, men vi hadde en periode i 1,5års alderen hvor vi måtte trille i søvn fordi hun klarte ikke finne roen i kroppen ellers. Tipper hun stopper samsoving av seg selv snart, innimellom legger hun seg frivillig i køyeseng på storesøsters rom.

Så har vi en baby på 3 mnd som sover i egen seng på eget rom og har gjordt det fra fødsel. Hun har bare trivdes med å sove alene og er en helt annen type på søvn enn storesøsken.

Så barnas behov er forskjellig og jeg synes det er så firkantet å bestemt mene at man bare «må» gjøre det på en bestemet måte og «stå» i det. Hver familie må bestemme seg for hva som passer de best og alle barna kommer til å ende i egen seng på eget rom etterhvert. Forsvinnende få 10 åringer samsover fortsatt eller må trilles i søvn.

Anonymkode: 952b9...849

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mye av det kan man nok takke likestillings kampen for..

Anonymkode: 7235c...fdf

Enig.

Anonymkode: fb383...31b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan ikke sammenligne innsovning med samsoving. Problemet til barnet til TS er at barnet ikke klarer å finne roen for å finne søvnen. Dette er mye enklere når hun blir littegrann større og kan kognitivt roe seg mer av andre ting. Og hvorfor skal man alltid tvinge barna så lenge foreldrene synes det er ok? TS sier jo det går fint for de å trille, men å ikke trille gjør hun må sykmelde seg. Hvorfor skal hun tvinge dette gjennom da? For å tilfredstille de som mener søvnbehov er A4?

Vi har alltid fulgt barnas behov, og vår nå 7 åring samsov vi med til hun var 6 år. Da valgte hun selv å sove på rommet sitt. Aldri har vi tvinget henne og aldri har det vært en tåre og det har fungert fint for alle.

3 åringen samsover vi med, men vi hadde en periode i 1,5års alderen hvor vi måtte trille i søvn fordi hun klarte ikke finne roen i kroppen ellers. Tipper hun stopper samsoving av seg selv snart, innimellom legger hun seg frivillig i køyeseng på storesøsters rom.

Så har vi en baby på 3 mnd som sover i egen seng på eget rom og har gjordt det fra fødsel. Hun har bare trivdes med å sove alene og er en helt annen type på søvn enn storesøsken.

Så barnas behov er forskjellig og jeg synes det er så firkantet å bestemt mene at man bare «må» gjøre det på en bestemet måte og «stå» i det. Hver familie må bestemme seg for hva som passer de best og alle barna kommer til å ende i egen seng på eget rom etterhvert. Forsvinnende få 10 åringer samsover fortsatt eller må trilles i søvn.

Anonymkode: 952b9...849

Hvis dem ikke får kontroll på dette,blir det mye verre for dem når barn nr to kommer og kanskje har helt andre behov..

Anonymkode: 7235c...fdf

[AnonymBruker]

Vi godtok at søvn i vogn på kvelden var en fase. virket som det var noe med den friske kveldsluften og lyder ute. 

Veldig greit at vi kunne dra overalt så lenge han kunne sove i vogna. Perfekt på pubkvelder.

Anonymkode: 19dee...f78

[Baratheon]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du kan ikke sammenligne innsovning med samsoving.

Klart man kan, det handler om vaner.

[Surriball]

Baratheon skrev (5 minutter siden):

Klart man kan, det handler om vaner.

Hvis det ikke er et problem å trille, så er det jo ikke noe problem? Og skulle det bli et problem, så kan man jo bare endre på det da? 

Ser ikke helt sammenhengen mellom å sovne i vogna og bli løfta over i egen seng, og å sove i foreldrenes seng til konfirmasjonsalder.... Dette barnet sover jo ikke engang i foreldresenga. 🤷

[Baratheon]

Surriball skrev (5 minutter siden):

Hvis det ikke er et problem å trille, så er det jo ikke noe problem? Og skulle det bli et problem, så kan man jo bare endre på det da? 

Ser ikke helt sammenhengen mellom å sovne i vogna og bli løfta over i egen seng, og å sove i foreldrenes seng til konfirmasjonsalder.... Dette barnet sover jo ikke engang i foreldresenga. 🤷

Som sagt, jeg kom med mine erfaringer og observasjoner, så får foreldre velge selv. Jeg gidder bare ikke å høre på «det kan ikke sammenliknes», når det handler om vaner. Ikke bli så indignert over at du har meningsmotstandere.

[AnonymBruker]

Baratheon skrev (1 time siden):

Som sagt, jeg kom med mine erfaringer og observasjoner, så får foreldre velge selv. Jeg gidder bare ikke å høre på «det kan ikke sammenliknes», når det handler om vaner. Ikke bli så indignert over at du har meningsmotstandere.

Det handler ikke om vaner, det handler om ulike behov. Ikke alle barn er like lette å "knekke" til å passe inn i A4 formen rundt søvn, og ikke alle foreldre føler behovet for å stå i den kampen,men kan heller trenge støtte i at det faktisk er helt å greit å gjøre det slik en periode mens behovet er der. Hvem er du til å påstå at det vil være slik for alltid om man ikke gjør endringen i dag?

Anonymkode: 952b9...849

[Baratheon]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det handler ikke om vaner, det handler om ulike behov. Ikke alle barn er like lette å "knekke" til å passe inn i A4 formen rundt søvn, og ikke alle foreldre føler behovet for å stå i den kampen,men kan heller trenge støtte i at det faktisk er helt å greit å gjøre det slik en periode mens behovet er der. Hvem er du til å påstå at det vil være slik for alltid om man ikke gjør endringen i dag?

Anonymkode: 952b9...849

Jeg har kommet med erfaringer og observasjoner, så får man bruke det som man vil. Min mening er at jeg er uenig i at det ikke handler om vaner.

Jeg forstår hvorfor flere av dere er så opptatt av å devaluere mine meninger. Angrip meningen min, ikke meg.

[AnonymBruker]

Har to barn… første var vi strikte og trodde vi måtte holde på rutiner for enhver pris. Om det så var skriking i timesvis! Det var uutholdelig og jeg angrer så mye på at jeg ikke var en «bedre» mor som møtte barnet på dets premisser.

Med nr to hadde jeg mye mer erfaring og gjorde det som funka! Alt går i faser og gir seg etter en stund… kommer allltid noe nytt 😂 gjør det som funker for dere! Vi har hatt alt fra perioder hvor vi måtte kjøre noen ekstra runder, sovet i vogna på natta, sovet mellom oss i senga osv. 

vi har «ofret alt» for at alle skal få sove. Det ordner seg til slutt 😉

Anonymkode: 0339f...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ja, vi har prøvd. Bad funker ikke, lese bok på fanget gjør vi, men hun skal bare ned på gulvet og leke. Det er uansett hvilket rom vi er på. Vi har mørkt rom med nattlys, men det hjelper ikke. Hun nekter å bli liggende i senga. Innimellom funker det om hun sitter på fanget til en av oss med lyset skrudd av og rolig musikk, til hun sovner. Men det er jo ikke nødvendigvis bedre. 

Vi har også prøvd å bare la henne skrike, gå ut, gå inn igjen og legge henne ned flere ganger. Men hun blir helt hysterisk og skriker til hun nesten mister pusten og bare står og rister. Er det riktig at det skal være sånn? TS 

Anonymkode: f246d...6b1

Nei, det skal ikke være sånn at hun gråter til hun mister pusten... anbefaler Lilleminis sovebok eller kontoen hennes på Instagram 

Anonymkode: ca48e...ed0

[AnonymBruker]

Baratheon skrev (16 timer siden):

 

Jeg kjenner mange som har sagt at «fasen går over» når det kommer til uhensiktsmessige søvnrutiner, og som har barn i skolealder sovende i senga si hver eneste natt pga dette.

Det er noe å tenke over før man velger å ikke ta kampen. Vi har vært konsekvente selv om det tidvis har betydd særdeles lite søvn før jobb, men det har også gjort at barnet hovedsakelig har sovet på eget rom, i egen seng, siden det var 9 mnd gammelt.

Men dette må foreldre selvfølgelig få velge selv. Jeg kommer bare med mine erfaringer og observasjoner.

Men da er det noen behov som må dekkes og «kampen» kan bety at noe overses.  Ingenting er feil. 

Våre barn sov hos oss når det ville det, la seg etterhvert i egen seng, men smøg seg inn til oss på natta, noen ganger lå vi 4 stk i en 160 cm seng.  Ungene ville dele rom en stund for det var ikke gøy å ha et stort rom selv. De er begge trygge ungdommer som kunne være hjemme alene tidlig.

Jeg har sovnet i senga med en av ungene (har hatt 120 cm senger fra de flyttet ut av sprinkelsenga da de var 15-16 måneder. 120 cm er stort i den alderen, men etter kveld etter kveld med klatring ut av senga så måtte det endres. Liten seng betydde at vi måtte sitte ved siden av senga og lese, mye mer behagelig med stor seng. 

Barn er ulike, noen trenger rutiner, noen MÅ ha senga si, noen hater sprinkelsenga, noen bil ha nærhet, noen godtar å sove selv. Når jeg fikk nummer 2 så så jeg ingen grunn til å la barn 1 bli holdt våken for at vi skulle ha skrikekur med barn 2. Barn to trengte mer nærhet, med barn 1 passet det en periode best med vogn for å være mer klar for å regulere seg selv. 

Vi har knapt hatt søvnløse netter utenom ved feber. Våknet ungene og kom inn sovnet både de og oss kort stund etter.  Så vi foretrakk søvn, fordi det passet oss. Hadde det blitt surr også i vår seng og ingen søvn hadde vi nok revurdert det, men det trengte vi ikke.

Anonymkode: 19dee...f78