Er så redd for alvorlig sykdom hos barna mine

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en snål mor. På den ene siden mener jeg at barna mine skal ut å leke, klatre i trær, våge og tørre og utfordre seg selv. På den andre siden er jeg LIVREDD for at barna mine skal få feks kreft ( sosiale medier gnir det inn og jeg kjenner til tider at det konsumerer hjernen min litt, spesielt på kvelden når de sover eller når jeg står i dusjen. Da griner jeg ofte. 
 

Er det noe jeg kan gjøre for at de skal ha minst mulig sjanse for å få denne forferdelige sykdommen? ( kun påviste fakta) vi spiser lite bearbeidet mat, godis i helger og de er aktive

burde jeg gå til helsesøster eller lege med bekymringene mine, eller er jeg «innafor»?  Det er ikke slik at jeg i hverdagen har tid til å gruble
 

er det noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 4ca5e...85b

[AnonymBruker]

Du burde ikke snakke med helsesøster eller lege om bekymringene dine for barna - men for dine egne tanker rundt dette. For du trenger hjelp til å jobbe med slike katastrofetanker. Det er ikke normalt eller sunt for deg. 

Anonymkode: dbf63...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du burde ikke snakke med helsesøster eller lege om bekymringene dine for barna - men for dine egne tanker rundt dette. For du trenger hjelp til å jobbe med slike katastrofetanker. Det er ikke normalt eller sunt for deg. 

Anonymkode: dbf63...9cd

Ja, jeg tenkte på min egen psykiske helse 😅 

Anonymkode: 4ca5e...85b

[mommyaka]

Høres som du har helse angst. Du burde snakke med legen din og en psykolog. 

Mitt tips..lev.....alt i dag kan gi deg kreft..og da mener jeg alt...

[newman01]

Det er ikke mye å gjøre med. Lev passe sunt, og prøv å ikke tenke på det. 

I det minste har man relativt god helsehjelp i Norge, så du slipper i det minste å vite at du ikke har råd til å sende ungen på behandling om noe skulle skje. 

Kjøp en behandlingsforsikring, da er du i det minste sikret best mulig utgangspunkt for deg og barna. 

[Pingvinen]

Dette kommer du til å bekymre deg om resten av livet. Må bare lære deg å leve med det. Jobber i eldreomsorgen. Når jeg var gravid med første for 28 år siden, var det en gammel dame som sa: Ja, nå får du noe å bekymre deg over resten av livet. Og det stemmer. Men heldigvis flere gleder enn bekymringer 

[AnonymBruker]

Sosiale medier. Begrens det kraftig, vi mennesker er ikke laget for å bli foret med alt det grusomme som skjer i verden hver eneste dag. Etter at jeg fikk barn kuttet jeg ut å se på facebook, insta og nyhetssider med de verste bildene. Finn noe annet koselig å fyll tiden med

Anonymkode: 16440...153

[AnonymBruker]

Vi er alle redde for dette, og om disse tankene går ut over livskvalitet - og begrenser dere, så bør du oppsøke hjelp.

Mitt absolutt største (og vanskeligste) tips er å kutte ut sosiale medier. Du sier selv at det er der mye kommer fra, og da er det helt klart ikke bra for deg. 
 

Anonymkode: dab01...0ad

[AnonymBruker]

Dette er jo din frykt, en irrasjonell en, men fremdeles en frykt. 

Du burde først og fremst kutte ned på tiden du bruker på sosiale medier. 

Vi ønsker jo alle at barna våre skal være sunne og friske. Noen barn blir alvorlig syke. Men dette skjer jo uavhengig av om man bekymrer seg for det eller ikke. Du legger en ekstra bør på dine skuldre med ha katastrofetanker. 

Hva med å heller snu på det. Vær glad for hver dag barna er friske. Nyt hver dag. Du ønsker sikkert ikke at dine minner fra barnas barndom skal være preget av dine tanker? 

Det du også kan gjøre, er å forberede deg i tilfelle sykdom. En god forsikring på ungene vil hjelpe om noe skulle skje.

Anonymkode: 048c6...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Sosiale medier. Begrens det kraftig, vi mennesker er ikke laget for å bli foret med alt det grusomme som skjer i verden hver eneste dag. Etter at jeg fikk barn kuttet jeg ut å se på facebook, insta og nyhetssider med de verste bildene. Finn noe annet koselig å fyll tiden med

Anonymkode: 16440...153

Wow imponerende. Det hadde ikke jeg klart. 

Anonymkode: 09283...5d7

[AnonymBruker]

Jeg liker egentlig ikke bøker av Camilla Läckberg, men en seanse i ei bok traff meg:

Et par har ett barn, og mor er konstant livredd for å miste sitt eneste barn. Far tar livet mer med ro. 

Som ungdom dør barnet (selvsagt, det er jo krimbok). Og far sier til mor at hun er så heldig som har vært forberedt på katastrofen hele livet. 

Mor svarer så at nei, det er far som er heldig, han har jo kost seg med sønnen hele oppveksten, mens mor har rotet bort all den lille tid hun hadde med sønnen sin på å gå å være redd hele veien.

 

 

Det er noe i det altså. Frykt gjør oss ikke forberedt på katastrofe, det gjør bare at man mister mye av livet på veien. 

Så jeg tenker absolutt at det er lurt at du snakker med noen om frykten din! 😊

Anonymkode: ba365...53d