Sønnen vår, som snart skal bytte skole, har det ikke noe bra på skolen. Hva gjør vi?

[AnonymBruker]

Har en sønn på mellomtrinnet, som opplever en del dårlig på skolen. I fjor hadde vi en 9a-sak, hvor også Statsforvalteren ble koblet på. Den ene læreren gjorde en formidabel innsats, og etter hvert trygt og godt for han å gå på skolen. Vi varslet til Statsforvalteren da vi så at lærer ikke fikk tilstrekkelig støtte fra ledelsen.

I år har klassen fått nye lærere, og vi opplever at problemene er kommet tilbake. Det har vært fysiske hendelser. Men den sosiale og psykiske delen er kanskje den verste.

I følge vår gutt så er det drittslenging i klasserommet, med lærere tett på og tilstede. I går kunne han fortelle at store deler av klassen, i timen, hadde kaldt han for baby, på en svært nedlatende måte. Lærere var tilstede, men grep ikke inn før vår gutt ble sint. Da var det han som fikk kjeft.

Sønnen vår har ADHD, og det vet de andre i klassen. Det er en gjenganger at flere gutter fleiper til hverandre i klasserommet om de har ADHD eller autisme. De sier dette høyt seg i mellom, samtidig som de kaster blikk og ler mot sønnen vår. I følge vår sønn er det åpenbart ment mot han. Han mener selv at lærerne får med seg dette, men det blir tilsynelatende ikke tatt tak i.

Hadde en episode i forrige uke, der far fikk telefon om at vår sønn hadde slått etter en del andre gutter med en stokk. I følge lærer som da ringte var det ikke skjedd noe i forkant. Etter samtale med vår sønn viser det seg at han var oppsøkt av disse guttene først, hvor det både hadde vært stygge ord og kasting av stein fra dem. Han var blitt truffet i hodet av en mindre stein, og dukket unna en stor stein. Sønnen vår hadde da oppsøkt lærere, med beskjed om at det fikk vente. Etter dette ble han igjen oppsøkt av de samme guttene, og hadde da slått etter dem for å holde dem unna. Lærere hadde da grepet inn, hvor vår sønn fikk all skyld. Etter å igjen ha snakket med lærer, viser det seg at det vi hadde fått høre hjemme stemte. Og de skulle ta tak i det på skolen dagen etter.

Det har vært flere hendelser en de skrevet over.

Vi skal flytte, og sønnen vår skal bytte skole, akkurat når dette skjer vet vi ikke, men vi håper at det blir skolebytte fra januar. Da håper vi også at gutten vår skal få en mye bedre hverdag.

Inntil da er vi veldig usikre på hva vi skal gjøre. Vi opplever at lærerne ikke ønsker å se det som skjer rundt dem, og har i grunn ikke tro på at de vil kunne løse dette på noen god måte. Vi vet vi kan melde ny 9a-sak og evt videre til Statsforvalteren igjen, men vi er usikre på om det har noe hensikt da vi snart skal til ny skole. Hva tenker andre om dette?

Anonymkode: d5a60...c50

[AnonymBruker]

Har dere kjøpt hus og bestemt dato for flytting? Isåfall ville jeg sjekket muligheten for å bytte skole allerede nå. 

Anonymkode: 84912...c3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har dere kjøpt hus og bestemt dato for flytting? Isåfall ville jeg sjekket muligheten for å bytte skole allerede nå. 

Anonymkode: 84912...c3b

Vi har ikke kjøpt hus, og er ikke sikkert på hvilken skolekrets vi ender opp i. Så snart vi vet det, kan vi sjekke mulighet for skolebytte før flytting.

Skolen vi tror han vil komme til har lang skolevei i forhold til hvor vi bor nå. Ca 40 min i bil, uten mulighet for buss. Er derfor litt usikker på om vi får til logistikken hvis han bytter før vi flytter.

Men takk for tips 🙂

Anonymkode: d5a60...c50

[AnonymBruker]

ta tak i dette med ny melding på skolen, be om møte med lærer og rektor og vær rolig men klar på at dette IKKE er akseptabelt og at det VIL komme en ny sak om de ikke øyeblikkelig gjenninfører tilkaene som har virket tidligere. 

Anonymkode: c2b0c...259

[AnonymBruker]

Ta han ut i hjemmeskole frem til dere flytter?

Det er ikke så komplisert eller rart som det høres ut 😊

Anonymkode: d525e...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

ta tak i dette med ny melding på skolen, be om møte med lærer og rektor og vær rolig men klar på at dette IKKE er akseptabelt og at det VIL komme en ny sak om de ikke øyeblikkelig gjenninfører tilkaene som har virket tidligere. 

Anonymkode: c2b0c...259

Jeg ville faktisk vurdert 9A med en gang for å skjerme både eget og andres barn. Det er svært bekymringsfullt slik som det er nå, og for et barn er bare en enkelt dag eller uke evig lang tid. Tenk om det var oss voksne som ble plaget hver dag på jobben og kastet sten på og kalt stygge ting, og så ville sjefen ikke gjøre noe med det? Vi hadde sykmeldt oss etter en enkelt dag, kanskje hadde vi gått hjem allerede rett etter det skjedde. Hvorfor skal andre barn måtte finne seg i det?

Nå det gjelder episoden med steinkastingen kan det godt hende de andre barna har fått kjeft for det allerede, men det kan ikke skolen si høyt. Meget merkelig å ikke ta en debrief med den det gikk utover da. Og mobbing i klasserommet? Det er jo fullstendig uhørt! 

Anonymkode: d3592...570

[AnonymBruker]

Uavhengig av 9a sak så MÅ dere jobbe med guttens reaksjoner. Det begynte kanskje smått og med små kommentarer til alle og enhver, men jo større reaksjoner gutten din får, jo verre vil det bli samme hvor han drar. Ja, en ADHD diagnose vil gjerne bety dårligere impulskontroll, men jobb da beinhardt med det. Jeg forstår om andre barn holder avstand om reaksjoner blir kraftig selv om det ikke var snillt gjort mot gutten fra de som fikk han til å reagere. Overreaksjon er det enklere å ta for lærere enn ord her og der.  

Få hjelp med reaksjonsmønsteret til gutten, han vil nok skille seg ut på nytt sted også om han ikke får piggene inn. 

Jeg forsvarer ikke mobbing av gutten, men man kan ikke alltid forandre andre, men man kan endre seg selv.  

Lærere kan ha lavere toleranse for munnbruk, men kan ikke være overalt. 

 

Anonymkode: b335d...533

[Lovise78]

Dette er helt klart en 12-2-sak (tidligere 9a). 
Sønnen deres må ha en trygg skolehverdag, selv om dere skal flytte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Uavhengig av 9a sak så MÅ dere jobbe med guttens reaksjoner. Det begynte kanskje smått og med små kommentarer til alle og enhver, men jo større reaksjoner gutten din får, jo verre vil det bli samme hvor han drar. Ja, en ADHD diagnose vil gjerne bety dårligere impulskontroll, men jobb da beinhardt med det. Jeg forstår om andre barn holder avstand om reaksjoner blir kraftig selv om det ikke var snillt gjort mot gutten fra de som fikk han til å reagere. Overreaksjon er det enklere å ta for lærere enn ord her og der.  

Få hjelp med reaksjonsmønsteret til gutten, han vil nok skille seg ut på nytt sted også om han ikke får piggene inn. 

Jeg forsvarer ikke mobbing av gutten, men man kan ikke alltid forandre andre, men man kan endre seg selv.  

Lærere kan ha lavere toleranse for munnbruk, men kan ikke være overalt. 

 

Anonymkode: b335d...533

Forstår helt klart hva du mener, og er i grunn enig i tanken.

Men jeg er ikke noe redd for dette på ny plass. For jeg vet at når de får reaksjoner fra han, så har de pushet han veldig lenge. Han viser så godt som aldri negative følelser ute blant andre.

Vi har vært nødt til å terpe på at han må forsvare seg selv, både verbalt og fysisk, nettopp fordi han har stått og tatt i mot og tatt i mot.

ts

Anonymkode: d5a60...c50

[undringshagen]

Hjemmeundervisning frem til dere flytter kan jo være en mulighet. Dere ender vel opp med å bruke like mye energi på møter med skolen og problemene som planlegging av undervisning. Det finnes mange gode ressurser som kan brukes og nhuf kan hjelpe med mange spørsmål. 

Det fins mange måter å løse det på praktisk. Det kan virke fremmed og skummelt. Men hvis dere uansett skal bytte sosial arena for han. Og læringsmiljøet er veldig dårlig ville jeg har vært nysgjerrig på denne muligheten. 

[AnonymBruker]

undringshagen skrev (21 minutter siden):

Hjemmeundervisning frem til dere flytter kan jo være en mulighet. Dere ender vel opp med å bruke like mye energi på møter med skolen og problemene som planlegging av undervisning. Det finnes mange gode ressurser som kan brukes og nhuf kan hjelpe med mange spørsmål. 

Det fins mange måter å løse det på praktisk. Det kan virke fremmed og skummelt. Men hvis dere uansett skal bytte sosial arena for han. Og læringsmiljøet er veldig dårlig ville jeg har vært nysgjerrig på denne muligheten. 

Det er vel ikke bare å bli hjemme fra jobb for å underholde guttungen? Om man ikke er ufør eller annen sosialklient da. Og man kan ikke heller bare ta barn ut av dere sosiale omgangskrets - blir man gående hjemme med bare mamma blir man iaf sær.

Anonymkode: d3592...570

[lillevill]

Synes det høres ut som en gjeng gutter som kjeder seg i klasserommet og prøver å få til underholdning, og terger din sønn, som er lettest å irritere. Og så, står det en voksen der, som ikke kjenner på mestring fordi han ikke kan kontrolelre at en helg gjeng med unger lager bråk forran nesa hans/hennes. Tenk så de feiler som lærer da! Det er jo null respekt. Det er den voksne, som ikke har kontroll, som er problemet. Han mestrer ikke å ha kontroll, eller undervise på en måte som gjør at ungene blir engasjert. Kan det være at dette føles som et så stort nederlag at de helst ikke vil ta tak i det eller inrømme at de ikke greier å håndtere situasjonen? Kansje er det derfor ting bare kommer frem i etterkant og at lærere(n) dysser det ned litt. Rett og slett fordi de er flaue og greier ikke håndtere det.

Samtidig leser man i some at lærere klager på foreldre som ikke oppdrar ungene på en måte som gjør at de forstår de ikke skal plage andre. Men når lærere ikek setter grenser, hvordan skal unge sinn motstå fristelsen å terge når undervisningen er åpenbart dørgende kjedelig? 

Jeg synes lærerene fraskriver seg alt ansvar her og "later som" de ikek ser. klart de er slitne. De har nok med sitt. Om de skal hele tiden kaste ungdommer på dør når de forstyrrer, så blir jo det i seg selv forstyrrende. Og da blir det jo fest på gangen, fordi dette handler om en hel gruppe. 

Jeg tror lærerene må ØNSSKE en forandring for å faktisk legge en plan og jobbe med vanskene i klassen. Men det kan jo faktisk være at de ikke har nok kunnskap og erfaring og autoritet til å få det til. For disse ungene / ungdommene har virkelig ikke respekt for de voksne der. Virkelig !

Endret 25. september av lillevill

[lillevill]

og den dynamikken der vil ikke forandre seg når din gutt er på en annen skole.

Dette minner meg litt om en dynamikk jeg så i min klasse på ungdomskolen på 90 tallet, når vi fikk en naturfaglærer som stammet. Det ble bare bråk og bøllene tok helt over. 

I det neste kom mattelæreren og slang matteboka i bordet med et smell. Det ble knyst stille og INGEN sa et pip. Når en voksen etablerer respekt og autoritet så følger flokken med. Men tar ikke læreren plassen som leder, så GÅR DET IKKE. Da leder alle.

Endret 25. september av lillevill

[AnonymBruker]

Min sønn har også adhd og i tillegg hadde han en utviklingsforstyrrelse slik at han lå litt etter angående utvikling. Dysleksi har han også, så mange ting å ta ham på. Han er likevel en veldig mild og følsom gutt, så når han ble mobbet tok han ikke igjen i lang tid. Han gråt istedenfor, og det var jo gøy reaksjon. Enda en ting å mobbe for. 

Vi visste ikke om mobbingen en god stund, for han skjulte det og hadde fått søsken til å love å ikke si noe til oss. Heldigvis sprakk hans søster etterhvert, så vi kunne ta tak i det. I starten skjønte vi nok likevel ikke hvor alvorlig det var, og kunne ganske dumt be ham stå opp for seg selv. Han var ganske storvokst og sterk, men vi erfarte jo fort at da fikk han skylden. Kort fortalt var ikke skolen i stand til å ta tak heller, og mye av årsaken til dette tror jeg var at at han ble ansett som et problem. Han var jo noe umoden, han "overreagerte" og han kunne bli hissig når en hel gjeng gikk på ham. Altså det vi hadde rådet ham til angående å stå opp for seg selv ble bare plusset på at han liksom ikke var uskyldig i situasjonen. Kommunen ble koblet inn, og jeg fikk også rådgivning fra barnevernet. Det ble opprettet en avsvarsgruppe, og selv om representant fra kommunen og barnevernet ga skolen ganske kraftige meldinger klarte ikke skolen å få bukt med problemet. De som mobbet var fra ulike klasser og ulike trinn. 

For å være ærlig gjorde skolen meg usikker på om min sønn faktisk var problemet. Det ble alltid vektlagt hva han hadde gjort. Hvordan han reagerte. Samtidig så jeg at min sønn slet fryktelig, og gradvis gikk under. Fra livlig, aktiv og spøkefull til å trekke seg mer og mer inn i seg selv. 

Vi bestemte oss for å flytte. Han kunne ikke stå i dette lengre. Vi kjøpte annet hus og jeg tok i forkant kontakt med ny skole for å informere dem om hvorfor vi flyttet. (Veldig lurt. Gjør det!) Jeg var ærlig om at de mottok en gutt som var skadet av mobbing, men som også hadde en del utfordringer som mye mulig kunne bli en utfordring også på ny skole. Ja at muligens hadde han en litt provoserende oppførsel også. Det hadde jeg fått høre så mange ganger at selv om gutten var utrolig snill og følsom, og ingen slosskjempe akkurat (På ingen måte!) var jeg litt hjernevasket til å ikke avvise tanken. 

Ny skole gjorde gode forberedelser. Satte ham i klasse til læreren som var flinkest til å bygge godt skolemiljø. Sosialkontakt på skolen gjorde seg umiddelbart til en kjent og trygg person. Helsesøster det samme. Han fikk bedre hjelpemidler og oppfølging angående dysleksi også. 

Kort fortalt igjen, en veldig usikker gutt begynte på ny skole  og bare blomstret opp. Ikke en gang, ikke en eneste gang, ble han kalt problemet eller vanskelig. Tvert imot ble han skrytt opp for å være grei, hjelpsom, sosial og omgjengelig, ha en veldig omsorg og inkludering ovenfor dem som slet litt sosialt, og tvers gjennom god gutt. Alt det vi trodde han var, til forrige skole pekte på ham som problemet. Fordi han (naturligvis) reagerte år han ble mobbet. Skoleflink ble han også, og gikk ut av ungdomsskole med flotte karakterer. 

Ingen blir sitt beste jeg når de blir mobbet. Det hadde ikke vi voksne blitt heller. I dag er gutten ferdig utdannet og fra han begynte på ny skole har jeg bare fått gode ord om ham. På ungdomsskole, vgs og videre. Jeg kan lese evalueringer av ham som person og faglig med stor stolthet og glede. Stolthet som mor også, fordi vi ikke bare aksepterterte at han var problemet, men fikk ham bort fra skolen som anså ham slik. Som fikk selv oss til å lure på om dette var sant. Som mor er jeg nå tilbøyelig til å kalle den skolen totalt uegnet til å håndtere ting bra. Heldigvis var ny skole det motsatte, og da var ikke gutten et problem lenger. Ikke overhodet. Da fikk han mulighet til å være seg selv på sitt beste, for uten mobbing var han en grei og ivrig elev og en god gutt. Med sjanse til å være seg selv på sitt beste ble han det. 

Han har nå tatt seg en god utdanning, og har en veldig stor vennekrets, samt en nydelig kjæreste. Sine utfordringer (adhd og dysleksi) mestrer han veldig godt, og han er ikke lenger noe umoden for alderen, men svært moden og fornuftig. 

Håper vår historie kan være til inspirasjon! Ønsker dere alt godt! ❤️

 

Anonymkode: 13e00...715

[AnonymBruker]

lillevill skrev (8 timer siden):

og den dynamikken der vil ikke forandre seg når din gutt er på en annen skole.

Dette minner meg litt om en dynamikk jeg så i min klasse på ungdomskolen på 90 tallet, når vi fikk en naturfaglærer som stammet. Det ble bare bråk og bøllene tok helt over. 

I det neste kom mattelæreren og slang matteboka i bordet med et smell. Det ble knyst stille og INGEN sa et pip. Når en voksen etablerer respekt og autoritet så følger flokken med. Men tar ikke læreren plassen som leder, så GÅR DET IKKE. Da leder alle.

Det kan ikke du vite. Mange bytter skole og får nytt liv. 

Anonymkode: 3f4ff...dda

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan ikke du vite. Mange bytter skole og får nytt liv. 

Anonymkode: 3f4ff...dda

Jeg mente dynamikken med læreren og den bøllegruppa. 😅

[undringshagen]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er vel ikke bare å bli hjemme fra jobb for å underholde guttungen?

Det er klart det vil være noe av det som praktisk må finnes ut av. Men det vil se annerledes ut for hver familie. Noen har besteforeldre eller naboer som er hjemme. Andre jobber mye kveld og natt.

For noen måneder kan det være mulig å finne løsninger. Så vidt jeg husker var der en 5.klassing. Som får meg til å tenke at det er mindre barnepass og mer å ha noen voksne som er der for å opprettholde sosial kontakt og rutiner. Men kan være grunner til at en voksen må være mer på. 

Ikke sikkert det er mulig på noen måte. Men få som vet at det er mulig i det hele tatt. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mye å si ang skoleflytting, men vi har en jente som ble mye mobbet fordi hun var litt umoden for alderen og de plukket på noen talefeil hun hadde. Hun reagerte på kommentarer ved å bli lei seg, ikke sint. Uansett, det er reaksjonen andre barn er ute etter. Vi tok tak i dette med å ha skuespill hjemme hvor vi lærte henne å svare tilbake og spille upåvirket av kommentarene. Ga henne verktøyene til å stå rakrygget i det, og det hadde veldig stor effekt. Fakstisk så stor at hun gikk fra å være en enstøing til at hun nå har to gode jentevenner. Jeg tror at ved å bytte skole drar man nissen med på lasset uansett, for å unngå mobbing må man jobbe litt med hvordan reaksjonsmønsteret på kommentarer er utad.

Anonymkode: e5a52...dae