Hun sa hun var hos en venninne

[AnonymBruker]

Hei!

Min kjæreste (k27) og meg (m28) har vært sammen i snart 10 fantastiske år. Jeg føler oppriktig at jeg har funnet min «soul mate» og har sett for meg et helt liv med denne kvinnnen. Vårt forhold har vært preget av mye avstand pga skole/jobb og tillit har vært svært viktig for oss. Vi flyttet sammen for ett år siden og jeg synes vi har det fantastisk sammen. Jeg er sammen med min beste venn.

Så til problemet. Jeg var på jobbreise og kjæresten min sa en dag at hun skulle spise middag med en venninne som hun har tatt opp kontakten med etter flere år… Denne venninnen hadde at på til hjernerystelse og jeg tenkte at det høres jo veldig snilt ut at min kjære skulle lage mat til henne. Jeg får snapper av hun at hun handler inn mat til de og alt virker normalt. Deretter begynner jeg å føle at noe ikke stemmer. Min kjære virker annerledes, som hun skjuler noe og tar fks snapper tett opp til ansiktet for å ikke vise hvor hun er. Jeg synes dette er merkelig og sjekker «hvor er?» funksjonen på IPhonen, som vi alltid har på av praktiske årsaker. Til min overraskelse har hun i dag skrudd av denne funksjonen.

Jeg tenker naturligvis at jeg er paranoid og overtenker, men spør hun etter hvert noen enkle spørsmål som «likte …. maten du lagde?» osv. og hun svarer at det gjør hun. Senere spør jeg om hun kan sende bilde av venninnen, da jeg «ikke husker hvem hun var…». Da får jeg til svar en stund senere at min kjære har dratt derifra og er på vei hjem. Jeg skriver «gi beskjed når du er kommet trygt hjem» som jeg alltid gjør. Etter det har gått 45 min og hun burde vært hjemme prøver jeg å FaceTime min kjære, men hun tar ikke telefonen. Jeg venter en stund og forsøker å ringe hun igjen og sende bekymrede meldinger på om hun har kommet trygt hjem. Over to timer etter siste lyd fra henne ringer hun meg tilbake. Jeg spør med en gang hvorfor det tok så lang tid før hun svarte meg og får til svar «Jeg sovnet på sofaen og har sovet i 2 timer».

Etter en nokså lang vanlig samtale hvor jeg blandt annet spør hvordan det gikk med hjernerystelsen til venninnen og hun forteller om hva som hadde skjedd osv., føler jeg at jeg må konfrontere henne med mine mistanker. «Har du egentlig vært hos din venninne? Jeg føler at du lyver for meg nå.»  Først får jeg til svar at hun var kjapt innom en kompis som «hadde det vanskelig» etter å ha vært med venninnen sin. Men etter litt innrømmer hun at hele historien om at hun har vært med venninnen bare var oppdiktet for å skåne meg fra å bekymre meg for at hun hang med en kompis. En kompis som hun har kjent i 4-5 mnd etter at han sendte hun en mld på Instagram for å spørre om de skulle spille tennis sammen. De har vært på flere aktiviteter sammen og han kjørte henne til og med på flyplassen klokken 04:30 på morgenen, noe som tok han over to timer. Jeg har aldri møtt denne kompisen og har følt at hun har prøvd å skjule at de har vært sammen og prater.

Så hun har altså diktet opp en historie om å spise med en venninne, skrudd av «Finn min» funksjonen, dratt hjem til en kompis og spist middag sammen, bare de to, og sist men kanskje ikke minst ignorert mine bekymrede meldinger om hun har kommet seg trygt hjem og diktet opp at hun sovnet på sofaen med en gang hun kom hjem.

Dette er det største tillitsbruddet vi har hatt i vårt 10 år lange forhold. Hun har innrømmet å ha kysset en «god venn» ved en tidligere anledning, noe hun innrømmer uoppfordret da hun måtte kvitte seg med skyldfølelsen ett år etter det skjedde. Hun mener selvfølgelig at ingenting skjedde denne gang og at de bare hang sammen, og jeg har ingenting å bekymre meg over. «Hun må jo tross alt få lov til å ha guttevenner» og «Hun ville bare at jeg ikke skulle bli sjalu at hun hang med en guttevenn». Jeg personlig ville aldri dratt hjem til en kvinne, hvert fall ikke en ny venninne, og spist middag sammen bare vi to.

Hva tenker dere? Er tilliten i forholdet brutt? Skal man ha lov til å ha venner av det motsatte kjønn på denne måten? Har jeg noe å bekymre meg over? Og hva med løgnene… er dette noe man kan komme seg over?

- Søvnløs m28

 

Anonymkode: 4675f...fc8

[Baratheon]

Hun vet jo at det hun gjør er galt, når hun går så langt for å skjule det.

Her må alle kortene på bordet, og om hun ikke erkjenner at dette er emosjonelt utroskap, så er nok ikke forholdet deres liv laga.

Spørs hvor trofast hun egentlig har vært når dere har hatt avstandsforhold…

[AnonymBruker]

Dette er røde flagg og jeg hadde hatt problemer med å stole på samboeren min i etterkant av dette. 
 

Hvorfor skal hun lyve om å møtes en venn om det ikke er noe «mer»? 
 

For meg lukter dette ugler i mosen. 

Anonymkode: a1dc9...04a

[Schopenhauer]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei!

Min kjæreste (k27) og meg (m28) har vært sammen i snart 10 fantastiske år. Jeg føler oppriktig at jeg har funnet min «soul mate» og har sett for meg et helt liv med denne kvinnnen. Vårt forhold har vært preget av mye avstand pga skole/jobb og tillit har vært svært viktig for oss. Vi flyttet sammen for ett år siden og jeg synes vi har det fantastisk sammen. Jeg er sammen med min beste venn.

Så til problemet. Jeg var på jobbreise og kjæresten min sa en dag at hun skulle spise middag med en venninne som hun har tatt opp kontakten med etter flere år… Denne venninnen hadde at på til hjernerystelse og jeg tenkte at det høres jo veldig snilt ut at min kjære skulle lage mat til henne. Jeg får snapper av hun at hun handler inn mat til de og alt virker normalt. Deretter begynner jeg å føle at noe ikke stemmer. Min kjære virker annerledes, som hun skjuler noe og tar fks snapper tett opp til ansiktet for å ikke vise hvor hun er. Jeg synes dette er merkelig og sjekker «hvor er?» funksjonen på IPhonen, som vi alltid har på av praktiske årsaker. Til min overraskelse har hun i dag skrudd av denne funksjonen.

Jeg tenker naturligvis at jeg er paranoid og overtenker, men spør hun etter hvert noen enkle spørsmål som «likte …. maten du lagde?» osv. og hun svarer at det gjør hun. Senere spør jeg om hun kan sende bilde av venninnen, da jeg «ikke husker hvem hun var…». Da får jeg til svar en stund senere at min kjære har dratt derifra og er på vei hjem. Jeg skriver «gi beskjed når du er kommet trygt hjem» som jeg alltid gjør. Etter det har gått 45 min og hun burde vært hjemme prøver jeg å FaceTime min kjære, men hun tar ikke telefonen. Jeg venter en stund og forsøker å ringe hun igjen og sende bekymrede meldinger på om hun har kommet trygt hjem. Over to timer etter siste lyd fra henne ringer hun meg tilbake. Jeg spør med en gang hvorfor det tok så lang tid før hun svarte meg og får til svar «Jeg sovnet på sofaen og har sovet i 2 timer».

Etter en nokså lang vanlig samtale hvor jeg blandt annet spør hvordan det gikk med hjernerystelsen til venninnen og hun forteller om hva som hadde skjedd osv., føler jeg at jeg må konfrontere henne med mine mistanker. «Har du egentlig vært hos din venninne? Jeg føler at du lyver for meg nå.»  Først får jeg til svar at hun var kjapt innom en kompis som «hadde det vanskelig» etter å ha vært med venninnen sin. Men etter litt innrømmer hun at hele historien om at hun har vært med venninnen bare var oppdiktet for å skåne meg fra å bekymre meg for at hun hang med en kompis. En kompis som hun har kjent i 4-5 mnd etter at han sendte hun en mld på Instagram for å spørre om de skulle spille tennis sammen. De har vært på flere aktiviteter sammen og han kjørte henne til og med på flyplassen klokken 04:30 på morgenen, noe som tok han over to timer. Jeg har aldri møtt denne kompisen og har følt at hun har prøvd å skjule at de har vært sammen og prater.

Så hun har altså diktet opp en historie om å spise med en venninne, skrudd av «Finn min» funksjonen, dratt hjem til en kompis og spist middag sammen, bare de to, og sist men kanskje ikke minst ignorert mine bekymrede meldinger om hun har kommet seg trygt hjem og diktet opp at hun sovnet på sofaen med en gang hun kom hjem.

Dette er det største tillitsbruddet vi har hatt i vårt 10 år lange forhold. Hun har innrømmet å ha kysset en «god venn» ved en tidligere anledning, noe hun innrømmer uoppfordret da hun måtte kvitte seg med skyldfølelsen ett år etter det skjedde. Hun mener selvfølgelig at ingenting skjedde denne gang og at de bare hang sammen, og jeg har ingenting å bekymre meg over. «Hun må jo tross alt få lov til å ha guttevenner» og «Hun ville bare at jeg ikke skulle bli sjalu at hun hang med en guttevenn». Jeg personlig ville aldri dratt hjem til en kvinne, hvert fall ikke en ny venninne, og spist middag sammen bare vi to.

Hva tenker dere? Er tilliten i forholdet brutt? Skal man ha lov til å ha venner av det motsatte kjønn på denne måten? Har jeg noe å bekymre meg over? Og hva med løgnene… er dette noe man kan komme seg over?

- Søvnløs m28

 

Anonymkode: 4675f...fc8

Hvem er det som gjør dette når man er i et forhold? 

Tror det er ganske åpenbart at du har blitt ført bak lyset i en lang periode. Hun leker med deg. 

 

[blåbærpai]

Oj, dette låt ikke bra. Hun har gått langt for å lage en dekkhistorie. Ganske kjipt når den rakner. Hvis det er uskylding, dette "vennskapet" med denne "kompisen" så er det rart hun går så langt for å skjule det. Hun har tilbrakt en ganske lang kveld hos ham.. 🥴 sovnet på sofaen i 2 timer, my ass. 

 

[AnonymBruker]

Syns det er noe merkelig med forhold hvor man må ha på snapmap. Og det av praktiske årsaker. Hva betyr det? Er praktisk å kunne overvåke? 

Jeg vet feks hvor kjæresten jobber. Jeg vet han bruker ca 30min hjem. Er det mer kø enn normalt eller han må innom butikken kan ta nærmere en time. Og om det tar litt lengre tid, så vet jeg at han er på vei. Må ikke sjekke snapmap. Er i så fall mulig å ringe hvis man lurer. 

Så det virker som tillitt allerede er et problem hos dere.ikke alle fungerer med avstandsforhold og "usikkerheten" noen opplever. Hvordan har du forholdt deg til bekjentskapene hennes ellers? Er det mye utspørring hvem hun skal til, hva de har gjort, hva de har snakket om, nøyaktig tidspunkt for når hun er hjemme? Har du tidligere vist misnøye om hun prater med menn eller har mannlige venner / treffes via felles venner? 

Enig i at hennes oppdiktede historie er rart, men hadde dere hatt et trygt forhold hadde hun kanskje ikke løyet. Det er også noe rart med at det virker som du er vant til å se hvor hun er via bilder på snap, og kanskje analyserer litt. Vanligvis ville ikke andre reagert på at det kun er en selfie  eller bilder av mat uten å vise hvem man er med.

Anonymkode: 0d902...40f

[AnonymBruker]

At hun gikk så langt for å skjule at hun traff han er det som gjør det mistenksomt. Hun har også fratatt deg muligheten til å ha en samtale om det med venner av motsatt kjønn og hva man er komfortabel med i forholdet. Syns egentlig også at det er rart å plutselig være kompis med en som plutselig sendte henne melding på instagram for relativt kort tid siden. 

Jeg hadde virkelig fått problemer med å stole på en partner som har holdt på sånn. Det viser egentlig at hun ikke respekterer deg, for det er tydelig at hun visste at du ikke ville like planene hennes. 

Anonymkode: ea8ae...34c

[AnonymBruker]

Det var litt av en lang detaljert oppdiktet historie om en venninne med hjernerystelse. Helt ut til fingerspissene, med innhandling av mat til og med. (Som du fikk snap av) 

Godt innpakket i gullpapir.

Anonymkode: dbf79...1c9

[Schopenhauer]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Syns det er noe merkelig med forhold hvor man må ha på snapmap. Og det av praktiske årsaker. Hva betyr det? Er praktisk å kunne overvåke? 

Jeg vet feks hvor kjæresten jobber. Jeg vet han bruker ca 30min hjem. Er det mer kø enn normalt eller han må innom butikken kan ta nærmere en time. Og om det tar litt lengre tid, så vet jeg at han er på vei. Må ikke sjekke snapmap. Er i så fall mulig å ringe hvis man lurer. 

Så det virker som tillitt allerede er et problem hos dere.ikke alle fungerer med avstandsforhold og "usikkerheten" noen opplever. Hvordan har du forholdt deg til bekjentskapene hennes ellers? Er det mye utspørring hvem hun skal til, hva de har gjort, hva de har snakket om, nøyaktig tidspunkt for når hun er hjemme? Har du tidligere vist misnøye om hun prater med menn eller har mannlige venner / treffes via felles venner? 

Enig i at hennes oppdiktede historie er rart, men hadde dere hatt et trygt forhold hadde hun kanskje ikke løyet. Det er også noe rart med at det virker som du er vant til å se hvor hun er via bilder på snap, og kanskje analyserer litt. Vanligvis ville ikke andre reagert på at det kun er en selfie  eller bilder av mat uten å vise hvem man er med.

Anonymkode: 0d902...40f

Det er åpenbart at vedkommende har et kontrollbehov ut i fra hva han selv skriver. Samtidig når han velger å være i et forhold hvor dama løper rundt å kliner med kamerater bak ryggen hans, lyver om hvem hun er med, og blir plutselig kompis med tilfeldig fremmede mannfolk på Instagram, så ville det vekka paranoia i hvem som helst av oss. Det hun driver med er psykisk manipulering, og vil ødelegge for ts i henhold til fremtidige forhold. 

Endret 5 timer siden av Schopenhauer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hei!

Min kjæreste (k27) og meg (m28) har vært sammen i snart 10 fantastiske år. Jeg føler oppriktig at jeg har funnet min «soul mate» og har sett for meg et helt liv med denne kvinnnen. Vårt forhold har vært preget av mye avstand pga skole/jobb og tillit har vært svært viktig for oss. Vi flyttet sammen for ett år siden og jeg synes vi har det fantastisk sammen. Jeg er sammen med min beste venn.

Så til problemet. Jeg var på jobbreise og kjæresten min sa en dag at hun skulle spise middag med en venninne som hun har tatt opp kontakten med etter flere år… Denne venninnen hadde at på til hjernerystelse og jeg tenkte at det høres jo veldig snilt ut at min kjære skulle lage mat til henne. Jeg får snapper av hun at hun handler inn mat til de og alt virker normalt. Deretter begynner jeg å føle at noe ikke stemmer. Min kjære virker annerledes, som hun skjuler noe og tar fks snapper tett opp til ansiktet for å ikke vise hvor hun er. Jeg synes dette er merkelig og sjekker «hvor er?» funksjonen på IPhonen, som vi alltid har på av praktiske årsaker. Til min overraskelse har hun i dag skrudd av denne funksjonen.

Jeg tenker naturligvis at jeg er paranoid og overtenker, men spør hun etter hvert noen enkle spørsmål som «likte …. maten du lagde?» osv. og hun svarer at det gjør hun. Senere spør jeg om hun kan sende bilde av venninnen, da jeg «ikke husker hvem hun var…». Da får jeg til svar en stund senere at min kjære har dratt derifra og er på vei hjem. Jeg skriver «gi beskjed når du er kommet trygt hjem» som jeg alltid gjør. Etter det har gått 45 min og hun burde vært hjemme prøver jeg å FaceTime min kjære, men hun tar ikke telefonen. Jeg venter en stund og forsøker å ringe hun igjen og sende bekymrede meldinger på om hun har kommet trygt hjem. Over to timer etter siste lyd fra henne ringer hun meg tilbake. Jeg spør med en gang hvorfor det tok så lang tid før hun svarte meg og får til svar «Jeg sovnet på sofaen og har sovet i 2 timer».

Etter en nokså lang vanlig samtale hvor jeg blandt annet spør hvordan det gikk med hjernerystelsen til venninnen og hun forteller om hva som hadde skjedd osv., føler jeg at jeg må konfrontere henne med mine mistanker. «Har du egentlig vært hos din venninne? Jeg føler at du lyver for meg nå.»  Først får jeg til svar at hun var kjapt innom en kompis som «hadde det vanskelig» etter å ha vært med venninnen sin. Men etter litt innrømmer hun at hele historien om at hun har vært med venninnen bare var oppdiktet for å skåne meg fra å bekymre meg for at hun hang med en kompis. En kompis som hun har kjent i 4-5 mnd etter at han sendte hun en mld på Instagram for å spørre om de skulle spille tennis sammen. De har vært på flere aktiviteter sammen og han kjørte henne til og med på flyplassen klokken 04:30 på morgenen, noe som tok han over to timer. Jeg har aldri møtt denne kompisen og har følt at hun har prøvd å skjule at de har vært sammen og prater.

Så hun har altså diktet opp en historie om å spise med en venninne, skrudd av «Finn min» funksjonen, dratt hjem til en kompis og spist middag sammen, bare de to, og sist men kanskje ikke minst ignorert mine bekymrede meldinger om hun har kommet seg trygt hjem og diktet opp at hun sovnet på sofaen med en gang hun kom hjem.

Dette er det største tillitsbruddet vi har hatt i vårt 10 år lange forhold. Hun har innrømmet å ha kysset en «god venn» ved en tidligere anledning, noe hun innrømmer uoppfordret da hun måtte kvitte seg med skyldfølelsen ett år etter det skjedde. Hun mener selvfølgelig at ingenting skjedde denne gang og at de bare hang sammen, og jeg har ingenting å bekymre meg over. «Hun må jo tross alt få lov til å ha guttevenner» og «Hun ville bare at jeg ikke skulle bli sjalu at hun hang med en guttevenn». Jeg personlig ville aldri dratt hjem til en kvinne, hvert fall ikke en ny venninne, og spist middag sammen bare vi to.

Hva tenker dere? Er tilliten i forholdet brutt? Skal man ha lov til å ha venner av det motsatte kjønn på denne måten? Har jeg noe å bekymre meg over? Og hva med løgnene… er dette noe man kan komme seg over?

- Søvnløs m28

 

Anonymkode: 4675f...fc8

Vær så snill og våkn opp.

Anonymkode: 43b14...05c

[Baratheon]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Syns det er noe merkelig med forhold hvor man må ha på snapmap. Og det av praktiske årsaker. Hva betyr det? Er praktisk å kunne overvåke? 

Kona og jeg har hverandre på iOS sin «Finn venner». Det stammer fra da vi bodde i Oslo sentrum, og vi kunne være mye ute både sammen og hver for oss. Dette ga oss en trygghetsfølelse knyttet til egensikkerhet - og hadde aldri noe med emosjonell tillit å gjøre.

Siden det har fungert så godt, så har vi alltid latt det stå på, siden ingen av oss noensinne har brukt det for å misbruke tilliten til den andre. Vi kan bruke det til å se hvor den andre ligger an i løypa mtp matlaging og slikt, eller for å se om den andre har dratt fra et besøk.

Vi hadde klart oss helt fint uten også, det er null tillitsproblemer i forholdet vårt, men det har ingen negative sider for oss å ha det på, så vi bare har det på.

[AnonymBruker]

TS, her skjønner jeg godt at du reagerer. 

Jeg er kvinne og jeg har mannlige venner, men jeg har aldri noensinne løyet til en partner om at jeg har vært sammen med dem (og det har alltid vært viktig for meg at kjæresten møter kompis så de ikke føler at jeg skjuler noe). 

Din kjæreste lyver for deg. Med mindre du er veldig sjalu av deg (og hun dermed skjuler det for å slippe drama) ville jeg sagt hun er utro. 

Anonymkode: 156c4...57d

[AnonymBruker]

Her er det manipulering, intrikate, oppdiktede historier og bortforklaringer. 
 

Guttevenner har ikke noe med dette å gjøre. Om de har hatt sex eller ikke er irrelevant. Problemet her er løgnene og manipuleringen som er så ekstremt ødeleggende at dette forholdet nok ikke kan utvikle seg på en sunn måte.

Dette er ikke er sunt forhold. TS blir manipulert og vil etterhvert miste all tillit.

TS: Du burde avslutte dette forholdet. Jeg tror det vil ødelegge deg. Egentlig tror jeg ikke du vil klare å gå ennå, men jeg håper du ikke blir for ødelagt før det avsluttes. Eneste mulighet til å redde det slik jeg ser det er terapi der alle kort legges på bordet.

Anonymkode: b2d58...6ba

[AnonymBruker]

Her var det flere røde flagg, gitt. 

Hun har hemmeligholdt det. Hun har skjult det. Hun skjulte det helt frem til du omtrent ferska henne. 

Ingen føler for å skjule eller hemmeligholde vennskap om det bare er vennskap. 

Anonymkode: 9cab4...3e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Syns det er noe merkelig med forhold hvor man må ha på snapmap. Og det av praktiske årsaker. Hva betyr det? Er praktisk å kunne overvåke? 

Jeg vet feks hvor kjæresten jobber. Jeg vet han bruker ca 30min hjem. Er det mer kø enn normalt eller han må innom butikken kan ta nærmere en time. Og om det tar litt lengre tid, så vet jeg at han er på vei. Må ikke sjekke snapmap. Er i så fall mulig å ringe hvis man lurer. 

Så det virker som tillitt allerede er et problem hos dere.ikke alle fungerer med avstandsforhold og "usikkerheten" noen opplever. Hvordan har du forholdt deg til bekjentskapene hennes ellers? Er det mye utspørring hvem hun skal til, hva de har gjort, hva de har snakket om, nøyaktig tidspunkt for når hun er hjemme? Har du tidligere vist misnøye om hun prater med menn eller har mannlige venner / treffes via felles venner? 

Enig i at hennes oppdiktede historie er rart, men hadde dere hatt et trygt forhold hadde hun kanskje ikke løyet. Det er også noe rart med at det virker som du er vant til å se hvor hun er via bilder på snap, og kanskje analyserer litt. Vanligvis ville ikke andre reagert på at det kun er en selfie  eller bilder av mat uten å vise hvem man er med.

Anonymkode: 0d902...40f

Hei!

Takk for din kritiske kommentar. Grunnen til at jeg skrev på dette forumet var for å få høre mange forskjellige synspunkter, også kritiske til meg.

Når det gjelder snapmap eller «hvor er?» appen på iPhone som vi bruker, så startet delingen der med at hun lurte på hvor jeg var en gang og ble bekymret. Jeg foreslo at vi bare kunne dele posisjoner på iPhone, så slapp hun å bekymre seg igjen om jeg ikke svarte med en gang. Vi har ingen 9-4 jobber, men er idrettsutøvere som reiser verden rundt. Vi kommer ikke ikke alltid hjem til samme tid som «vanlige» folk. Derfor startet dette som noe som kunne berolige hverandre om partneren har kommet trygt frem.

Jeg kan også innrømme i senere tid at jeg har sjekket dette kartet litt oftere en før, muligens for å berolige mine bekymringer. Om jeg er kontrollerende lurer jeg selvfølgelig stort på selv, men jeg har nok synes at avstanden har vært vanskeligere enn hun har gjort. Jeg kan nok innrømme at jeg har vært litt sjalu på hennes nære guttevenner, men det er vel naturlig å være litt sjalu? Kanskje man har blitt klok av skade? Jeg har egentlig ingenting i mot at hun har guttevenner, men synes personlig det er respektløst å være alene hjemme hos en fra det motsatte kjønn. Særlig hvis man ikke sier ifra om det på forhånd eller bruker noen hvite løgner for å skjule det.

Når det gjelder at jeg så noe var galt på bildene handlet dette om at hun plutselig tar bilder tett opp til ansiktet. Jeg så ingenting om hva som var rundt. Vi har sendt titalls tusen snapper i vårt forhold og de fleste har nok en standard posering som de tar bilder i. Her kom det flere snapper tett opp mot ansiktet, noe hun vanligvis aldri sender.

-Søvnløs m28

Anonymkode: 4675f...fc8

[AnonymBruker]

Sjalusi og overvåking er det verste jeg vet. Da har jeg det mye bedre alene.

Anonymkode: 819d2...000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

Min kjæreste (k27) og meg (m28) har vært sammen i snart 10 fantastiske år. Jeg føler oppriktig at jeg har funnet min «soul mate» og har sett for meg et helt liv med denne kvinnnen. Vårt forhold har vært preget av mye avstand pga skole/jobb og tillit har vært svært viktig for oss. Vi flyttet sammen for ett år siden og jeg synes vi har det fantastisk sammen. Jeg er sammen med min beste venn.

Så til problemet. Jeg var på jobbreise og kjæresten min sa en dag at hun skulle spise middag med en venninne som hun har tatt opp kontakten med etter flere år… Denne venninnen hadde at på til hjernerystelse og jeg tenkte at det høres jo veldig snilt ut at min kjære skulle lage mat til henne. Jeg får snapper av hun at hun handler inn mat til de og alt virker normalt. Deretter begynner jeg å føle at noe ikke stemmer. Min kjære virker annerledes, som hun skjuler noe og tar fks snapper tett opp til ansiktet for å ikke vise hvor hun er. Jeg synes dette er merkelig og sjekker «hvor er?» funksjonen på IPhonen, som vi alltid har på av praktiske årsaker. Til min overraskelse har hun i dag skrudd av denne funksjonen.

Jeg tenker naturligvis at jeg er paranoid og overtenker, men spør hun etter hvert noen enkle spørsmål som «likte …. maten du lagde?» osv. og hun svarer at det gjør hun. Senere spør jeg om hun kan sende bilde av venninnen, da jeg «ikke husker hvem hun var…». Da får jeg til svar en stund senere at min kjære har dratt derifra og er på vei hjem. Jeg skriver «gi beskjed når du er kommet trygt hjem» som jeg alltid gjør. Etter det har gått 45 min og hun burde vært hjemme prøver jeg å FaceTime min kjære, men hun tar ikke telefonen. Jeg venter en stund og forsøker å ringe hun igjen og sende bekymrede meldinger på om hun har kommet trygt hjem. Over to timer etter siste lyd fra henne ringer hun meg tilbake. Jeg spør med en gang hvorfor det tok så lang tid før hun svarte meg og får til svar «Jeg sovnet på sofaen og har sovet i 2 timer».

Etter en nokså lang vanlig samtale hvor jeg blandt annet spør hvordan det gikk med hjernerystelsen til venninnen og hun forteller om hva som hadde skjedd osv., føler jeg at jeg må konfrontere henne med mine mistanker. «Har du egentlig vært hos din venninne? Jeg føler at du lyver for meg nå.»  Først får jeg til svar at hun var kjapt innom en kompis som «hadde det vanskelig» etter å ha vært med venninnen sin. Men etter litt innrømmer hun at hele historien om at hun har vært med venninnen bare var oppdiktet for å skåne meg fra å bekymre meg for at hun hang med en kompis. En kompis som hun har kjent i 4-5 mnd etter at han sendte hun en mld på Instagram for å spørre om de skulle spille tennis sammen. De har vært på flere aktiviteter sammen og han kjørte henne til og med på flyplassen klokken 04:30 på morgenen, noe som tok han over to timer. Jeg har aldri møtt denne kompisen og har følt at hun har prøvd å skjule at de har vært sammen og prater.

Så hun har altså diktet opp en historie om å spise med en venninne, skrudd av «Finn min» funksjonen, dratt hjem til en kompis og spist middag sammen, bare de to, og sist men kanskje ikke minst ignorert mine bekymrede meldinger om hun har kommet seg trygt hjem og diktet opp at hun sovnet på sofaen med en gang hun kom hjem.

Dette er det største tillitsbruddet vi har hatt i vårt 10 år lange forhold. Hun har innrømmet å ha kysset en «god venn» ved en tidligere anledning, noe hun innrømmer uoppfordret da hun måtte kvitte seg med skyldfølelsen ett år etter det skjedde. Hun mener selvfølgelig at ingenting skjedde denne gang og at de bare hang sammen, og jeg har ingenting å bekymre meg over. «Hun må jo tross alt få lov til å ha guttevenner» og «Hun ville bare at jeg ikke skulle bli sjalu at hun hang med en guttevenn». Jeg personlig ville aldri dratt hjem til en kvinne, hvert fall ikke en ny venninne, og spist middag sammen bare vi to.

Hva tenker dere? Er tilliten i forholdet brutt? Skal man ha lov til å ha venner av det motsatte kjønn på denne måten? Har jeg noe å bekymre meg over? Og hva med løgnene… er dette noe man kan komme seg over?

- Søvnløs m28

 

Anonymkode: 4675f...fc8

Å ha venner av motsatt kjønn er greit. Å lyve om det derimot er røde flagg så det hyler etter. Mannen min ville ikke ha reagert i det hele tatt om jeg hang med en kompis en kveld. Hadde jeg funnet på en lang historie og i tillegg opprettholdt historien om kvelden med snapper og det hele hadde jeg såret ham dypt. Utro eller ei.

Anonymkode: 7487f...3c1

[AnonymBruker]

Eneste grunnen til at dette hadde vært greit var om du fikk møte denne kompisen. 

Hun lyver og møter andre bak din rygg. Det er virkelig ikke tillitsvekkende. Jeg hadde ikke stolt på den dama igjen. 

Anonymkode: 32174...96f

[ZarahSweet]

Problemet er ikke at hun henger med kompiser.
Problemet er at hun lyger deg opp i ansiktet. At hun etablerer nye vennskap med menn og blir med dem hjem for middag til to. At hun lyger til deg MENS hun faktisk er sammen med en annen mann.

For meg er dette så stort tillitsbrudd at jeg hadde avsluttet det der og da. 

Løgn og gå bak ryggen min er det samme tillitsbruddet som utroskap.

[takinova]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

Min kjæreste (k27) og meg (m28) har vært sammen i snart 10 fantastiske år. Jeg føler oppriktig at jeg har funnet min «soul mate» og har sett for meg et helt liv med denne kvinnnen. Vårt forhold har vært preget av mye avstand pga skole/jobb og tillit har vært svært viktig for oss. Vi flyttet sammen for ett år siden og jeg synes vi har det fantastisk sammen. Jeg er sammen med min beste venn.

Så til problemet. Jeg var på jobbreise og kjæresten min sa en dag at hun skulle spise middag med en venninne som hun har tatt opp kontakten med etter flere år… Denne venninnen hadde at på til hjernerystelse og jeg tenkte at det høres jo veldig snilt ut at min kjære skulle lage mat til henne. Jeg får snapper av hun at hun handler inn mat til de og alt virker normalt. Deretter begynner jeg å føle at noe ikke stemmer. Min kjære virker annerledes, som hun skjuler noe og tar fks snapper tett opp til ansiktet for å ikke vise hvor hun er. Jeg synes dette er merkelig og sjekker «hvor er?» funksjonen på IPhonen, som vi alltid har på av praktiske årsaker. Til min overraskelse har hun i dag skrudd av denne funksjonen.

Jeg tenker naturligvis at jeg er paranoid og overtenker, men spør hun etter hvert noen enkle spørsmål som «likte …. maten du lagde?» osv. og hun svarer at det gjør hun. Senere spør jeg om hun kan sende bilde av venninnen, da jeg «ikke husker hvem hun var…». Da får jeg til svar en stund senere at min kjære har dratt derifra og er på vei hjem. Jeg skriver «gi beskjed når du er kommet trygt hjem» som jeg alltid gjør. Etter det har gått 45 min og hun burde vært hjemme prøver jeg å FaceTime min kjære, men hun tar ikke telefonen. Jeg venter en stund og forsøker å ringe hun igjen og sende bekymrede meldinger på om hun har kommet trygt hjem. Over to timer etter siste lyd fra henne ringer hun meg tilbake. Jeg spør med en gang hvorfor det tok så lang tid før hun svarte meg og får til svar «Jeg sovnet på sofaen og har sovet i 2 timer».

Etter en nokså lang vanlig samtale hvor jeg blandt annet spør hvordan det gikk med hjernerystelsen til venninnen og hun forteller om hva som hadde skjedd osv., føler jeg at jeg må konfrontere henne med mine mistanker. «Har du egentlig vært hos din venninne? Jeg føler at du lyver for meg nå.»  Først får jeg til svar at hun var kjapt innom en kompis som «hadde det vanskelig» etter å ha vært med venninnen sin. Men etter litt innrømmer hun at hele historien om at hun har vært med venninnen bare var oppdiktet for å skåne meg fra å bekymre meg for at hun hang med en kompis. En kompis som hun har kjent i 4-5 mnd etter at han sendte hun en mld på Instagram for å spørre om de skulle spille tennis sammen. De har vært på flere aktiviteter sammen og han kjørte henne til og med på flyplassen klokken 04:30 på morgenen, noe som tok han over to timer. Jeg har aldri møtt denne kompisen og har følt at hun har prøvd å skjule at de har vært sammen og prater.

Så hun har altså diktet opp en historie om å spise med en venninne, skrudd av «Finn min» funksjonen, dratt hjem til en kompis og spist middag sammen, bare de to, og sist men kanskje ikke minst ignorert mine bekymrede meldinger om hun har kommet seg trygt hjem og diktet opp at hun sovnet på sofaen med en gang hun kom hjem.

Dette er det største tillitsbruddet vi har hatt i vårt 10 år lange forhold. Hun har innrømmet å ha kysset en «god venn» ved en tidligere anledning, noe hun innrømmer uoppfordret da hun måtte kvitte seg med skyldfølelsen ett år etter det skjedde. Hun mener selvfølgelig at ingenting skjedde denne gang og at de bare hang sammen, og jeg har ingenting å bekymre meg over. «Hun må jo tross alt få lov til å ha guttevenner» og «Hun ville bare at jeg ikke skulle bli sjalu at hun hang med en guttevenn». Jeg personlig ville aldri dratt hjem til en kvinne, hvert fall ikke en ny venninne, og spist middag sammen bare vi to.

Hva tenker dere? Er tilliten i forholdet brutt? Skal man ha lov til å ha venner av det motsatte kjønn på denne måten? Har jeg noe å bekymre meg over? Og hva med løgnene… er dette noe man kan komme seg over?

- Søvnløs m28

 

Anonymkode: 4675f...fc8

Dette er utroskap og det vet dere begge godt.