Dere som har vært sykemeldt pga utbrenthet..

[AnonymBruker]

Hva har dere sagt til kolleger/leder? Vet jo at man ikke trenger å gi noen forklaring men i mitt team forteller gjerne folk hva som er grunnen hvis de er borte noen dager pga sykdom (influensa etc). 
 

Jeg er da altså utbrent og kommer til å bli borte noen uker og syns det hele er så ubehagelig og føler det blir så «privat». Gruer meg til å måtte snakke om situasjonen på jobb, evt unngå å snakke om det..  Noen tips til hvordan håndtere det? 

 

Anonymkode: df515...1d2

[AnonymBruker]

Jeg fortalte at jeg var utbrent og at jeg var tom både fysisk og psykisk, og måtte ha hvile og ro for å komme meg på beina igjen. 

Men hvis du er utbrent, blir du nok neppe borte noen uker. Det går fort et år eller to, dessverre. Jeg endte som ufør...

Anonymkode: 3454d...f7f

[AnonymBruker]

Kollegaen vår brukte uttrykket "jeg har gått på veggen, det har skjedd for mye i livet mitt". Veldig fin måte å si det på, og vi skjønte at han enten var utbrent eller deprimert eller begge deler. Og ingen av delene bør være tabu når så mange av oss har noen nære som har vært i din situasjon. Ta vare på deg selv og vær ærlig med de rundt deg. Tro meg, det skaper faktisk mindre rykter og prat. 

Anonymkode: f8623...e46

[AnonymBruker]

Tenker det er viktig å si til jobben. Særlig om jobben er grunnen til at du er sykemeldt. 
Jeg ble 50% sykemeldt og var åpen om grunnen. Da har jobben krav på seg til at de sette inn tiltak.

Anonymkode: b0471...2db

[Snublefot62]

Jeg var direkte og ærlig om det.

Men jeg tror du bør forberede deg på mer enn noen uker sykemelding. Du har ofte gått med stress i flere år før du blir utbrent og da er det litt ufint mot kroppen din å forvente at alt blir bedre på noen uker. Husk at det er en del av mønsteret som har ført deg hit.

Det eneste som hjelper når du har blitt utbrent er en total tilbakestilling av kroppen. Og du må finne balansen igjen.

Jeg var noenlunde tilbakestilt etter ett år kanskje. Balansen fant jeg ikke før to år. Og den jobber jeg fortsatt med.

I tillegg kan det være verdt å vurdere å bytte jobb. I følge fastlegen min og behandler er jeg en av de få de har behandlet for utbrenthet som har fortsatt i samme jobb etterpå. Jeg trodde ikke det skulle være et problem men jeg ser nå absolutt hva de ville frem til og ulempene med å fortsette. Selv om det er individuelt så tenker jeg i dag at det er lurt å vurdere ny jobb.

[AnonymBruker]

Sto i en rimelig ekstrem situasjon med altfor mye som skjedde privat og store endringer på jobb. Sa det som det var her også, at akkurat nå har det toppet seg såpass at jeg må holde meg hjemme. Det var for 11 år siden. Noen ting løste seg selv på den tiden jeg var sykemeldt (praktiske ting vi måtte ha tid til å ordne opp i), andre ting jobbet jeg med selv. Kom meg sånn noenlunde. For 6 år siden skjedde det altfor mye på kort tid igjen, jobben er ekstremt krevende og jeg ble sykemeldt 7 uker. Burde vært mer, men orket ikke oppfølging fra nav- de tapper meg mer enn alt annet. Gikk tilbake i jobb, men er aldri blitt den samme. Orker mindre sosialt, sover helt forferdelig dårlig, har mye nattskrekk, vanskelig å trene med null energi etc. Er ærlig med de nærmeste om at ting ikke alltid er enkelt, men sier ikke på jobb at det er vedvarende problem, da de ikke kan gjøre noe med det uansett. Ta deg tid er første bud, og har du grei jobb/ arbeidsgiver er du ærlig der også, så kanskje de kan hjelpe  

Anonymkode: cb6c2...0f9

[AnonymBruker]

Sier det bare til de jeg er mest fortrolige med. Jeg var så dum at jeg tenkte jeg skulle være åpen med sjefen men etter kommentarer som "trolldom og magi" når det kom til terapi (som jeg går i pga traumer) så angrer jeg dypt. Kommer aldri til å si et kløyva ord til sjefen mer om årsak til sykemelding. 

Anonymkode: 4debd...783

[AnonymBruker]

Jeg sa det som det var. Dvs, folk rundt meg visste det meste som skjedde i livet mitt, og da det rett og slett rant over, så var det lett å si hvorfor. Reiste tilbake på jobb etter å ha vært hos legen første gangen og fortalte det til kollega på samme nivå pluss leder, før jeg reiste hjem igjen. 

Min erfaring er at folk ikke trenger detaljer, det holder å si at man har møtt veggen feks... Men det er så klart enklere hvis folk vet fra før at det er litt mye.

Forbered deg på at det kan ta lenger tid enn noen uker, og begynn rolig opptrapping når du kommer så langt!

Dette er to år siden nå for min del, og det går fint fortsatt!

Anonymkode: 2a241...7af

[AnonymBruker]

Jeg grudde meg så ufattelig til å fortelle om det, jeg vurderte faktisk å lyve og si at det var noe helt annet. Jeg unngikk faktisk å søke hjelp tidligere fordi jeg grudde meg, var flau og skammet meg over situasjonen. 

Men så kom dagen der jeg faktisk ikke greide mer, utbrentheten min omfattet ikke lenger bare fysiske problemer. Jeg fikk etterhvert en hel del psykiske plager, som jeg aldri har hatt problemer med tidligere. Alt sa stopp, og jeg kom meg gråtende til legen. 

Jeg besluttet å være ærlig med sjefen min og kolleger om at jeg hadde møtt veggen og var utbrent, men jeg sa ingenting om mine psykiske problemer som følge av det. Jeg sa også at jeg sannsynligvis ble borte en stund. Jeg opplevde stor støtte fra både min leder og fra flere av mine kolleger. 

Anonymkode: fa799...f98

[AnonymBruker]

Jeg var åpen med sjef og kollegaer. Alle var støttende og flere kollegaer kom med sine erfaringer. Jeg var sykemeldt i forskjellig grad et helt år. Det var vanskelig å akseptere at det skulle ta så lang tid i starten så ironisk nok tok det enda lengre tid å bli frisk fordi jeg måtte akseptere at dette tok den tiden det måtte uansett hvor mye jeg hatet å være borte fra jobben. 2 år etter følte jeg med nesten frisk, men valgte å skifte jobb. Nå etter et år i ny jobb er ting mye bedre, men må fremdeles jobbe med med selv.

Anonymkode: 3b5d2...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hva har dere sagt til kolleger/leder? Vet jo at man ikke trenger å gi noen forklaring men i mitt team forteller gjerne folk hva som er grunnen hvis de er borte noen dager pga sykdom (influensa etc). 
 

Jeg er da altså utbrent og kommer til å bli borte noen uker og syns det hele er så ubehagelig og føler det blir så «privat». Gruer meg til å måtte snakke om situasjonen på jobb, evt unngå å snakke om det..  Noen tips til hvordan håndtere det? 

 

Anonymkode: df515...1d2

Jeg var i samme situasjon som deg og trodde jeg skulle være borte i noen uker. Jeg ga beskjed til min leder om at jeg var utbrent og sykemeldt, og at leder kunne informere teamet mitt om det. Jeg sa også at jeg logget helt av i alle kanaler og evt spørsmål til meg fra teamet skulle gå via min leder. For å slippe meldinger og telefoner fra alle. 
Det viktigste jeg gjorde for meg selv var å finne en (privat) psykolog med kompetanse på stress og utbrenthet i tillegg til støtte fra fastlege. Dette har vært enormt godt for meg og psykologen har guidet meg gjennom utbrentheten og gjør det fortsatt. Veldig nyttig, det er dyrt men når det kommer til helsen min valgte jeg å prioritere det og heller prioritere bort andre ting. Er enda sykemeldt etter 9 mnd, men begynner å bli frisk men har også innsett at jeg må jobbe med noe helt annet. Kanskje ikke for alltid men i tiden fremover.

Anonymkode: a0f7b...415

[Stoltskeiv]

regn med å vært borte minst ett halvt år! Er du utbrent, så holder dessverre ikke bare noen uker! Men Du kan komme langt på et halvt år. Spørs hvor utbrent du er. Men regn med minst et halvt år før du er klar for å pushe grensene 

[AnonymBruker]

Tipset er å jobbe minst mulig....møtt veggen flere ganger. Nå jobber jeg 50%, annenhver uke...ellers klapper jeg sammen igjen.

Anonymkode: a97b6...4ce

[t0nje]

Jeg pleier bare å si det som det er. Synes det er lettere for meg selv og for dem å forholde seg til det når de vet årsak til langtidsfravær.

[AnonymBruker]

Jeg var også ærlig med leder og kolleager da vi er en liten arbeidsplass og det er veldig "synlig" når én person blir sykemeldt. Ble møtt med forståelse og raushet, og er veldig glad for at jeg har vært åpen om det. 

Men, om du faktisk er utbrent, er det null sjanse for at du er tilbake i jobb etter noen få uker. Du kommer bare til å gå på en større smell. Jeg er nå på niende måned og har de siste månedene trappet opp, og er nå på 20 % sykemeldingsgrad. Jeg jobber mye med meg selv for å bedre egen helse, men merker at nå som jeg stesser mer med å komme meg mest mulig tilbake i jobb raskest mulig at søvn og helse har begynt å gå nedover. 

Anonymkode: f91df...06e

[AnonymBruker]

Kommer an på hvor ærlig du vil være. Møtt veggen, utbrent, livet skjedde. 

Tror dog du må belage deg på å være borte ganske mye lenger enn noen uker, dersom du er utbrent. 

Anonymkode: 94f7c...2a3

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du si noe nå?

Vent i noen uker eller måneder til du vet hva som er ståa.

Jeg møtte veggen selv, kraftig, etter sjikanering og mobbing fra kolleger og sjef. Var i en jobb som medførte at jeg jobbet et annet sted i noen måneder, fikk alt på avstand og tid til å kjenne etter og tenke. Gikk rett i veggen, og fikk beskjed av arbeidsvern ansatt at jeg ikke skulle tilbake dit for å bli utsatt for mer. Ble sykmeldt og klarte aldri å komme tilbake i jobb. Det var blitt så ille at jeg ikke klarte annet enn arbeidsoppgavene på jobb, mens alt i mitt privatliv gikk rett vest. 

Jeg sier ikke at det blir slik for deg, men ikke bli overrasket om situasjonen din er verre enn du først antar. Vi er mestre på å feie ting under teppene.

Anonymkode: 5c335...cd3

[AnonymBruker]

Si det som det er. Etter noen uker er det kanskje lurt å jobbe noe. Jo lengre man er borte fra jobb jo vanskeligere er det å komme tilbake. Er jobben grunnen til at du er utbrent? 
 

Anonymkode: b2ee2...b39

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Veldig nyttig å lese deres erfaringer. Innlegget mitt var veldig forenklet. Vet ikke om «utbrent» var helt riktig å skrive, men kanskje jeg er på vei dit. Har de siste par årene slitt med uro, kvernetanker, søvnvansker og dårlige tanker om meg selv (særlig knyttet til jobb/prestasjoer) Føler meg ofte tom for krefter og mangler fokus. Har en jobb med et voldsomt prestasjonsjag kombinert med et dårlig miljø. Jeg er ikke deprimert, men har kanskje en form for moderat «angst».

De siste månedene har ting blitt verre da jeg har begynt å få fysiske plager som hodepine, stiv nakke, mageproblemer (refluks bl.a). Er slapp og uvel mye av tiden. Samtidig klarer jeg alltid å hente meg inn igjen og får levert sånn passe på jobb, men det koster mye. Klarer også å være en tilstedeværende mor for lille, men må mobilisere krefter for å være «den moren jeg ønsker».

Med andre ord fungerer jeg fortsatt og tror ikke jeg er der at jeg blir liggende mange måneder, men ting er jo ikke bra. Syns det er vanskelig å vite hvor grensa for «utbrent» går. Er redd for å pushe det så langt at jeg havner der flere av dere har vært/er. Samtidig føles det ikke riktig å bli borte mange måneder når jeg føler jeg er i stand til å jobbe. 
 

Legen min er veldig ung og føler ikke hen helt forstår meg. Vi har ikke snakket om langtidssykemelding enda. Det er noe jeg vurderer å ta opp, som er grunnen til mitt opprinnelige spørsmål om hva man evt sier på jobb. Dette ble langt…

Anonymkode: df515...1d2