Dere som har vært sykemeldt pga utbrenthet..

[AnonymBruker]

Hva har dere sagt til kolleger/leder? Vet jo at man ikke trenger å gi noen forklaring men i mitt team forteller gjerne folk hva som er grunnen hvis de er borte noen dager pga sykdom (influensa etc). 
 

Jeg er da altså utbrent og kommer til å bli borte noen uker og syns det hele er så ubehagelig og føler det blir så «privat». Gruer meg til å måtte snakke om situasjonen på jobb, evt unngå å snakke om det..  Noen tips til hvordan håndtere det? 

 

Anonymkode: df515...1d2

[AnonymBruker]

Jeg fortalte at jeg var utbrent og at jeg var tom både fysisk og psykisk, og måtte ha hvile og ro for å komme meg på beina igjen. 

Men hvis du er utbrent, blir du nok neppe borte noen uker. Det går fort et år eller to, dessverre. Jeg endte som ufør...

Anonymkode: 3454d...f7f

[AnonymBruker]

Kollegaen vår brukte uttrykket "jeg har gått på veggen, det har skjedd for mye i livet mitt". Veldig fin måte å si det på, og vi skjønte at han enten var utbrent eller deprimert eller begge deler. Og ingen av delene bør være tabu når så mange av oss har noen nære som har vært i din situasjon. Ta vare på deg selv og vær ærlig med de rundt deg. Tro meg, det skaper faktisk mindre rykter og prat. 

Anonymkode: f8623...e46

[AnonymBruker]

Tenker det er viktig å si til jobben. Særlig om jobben er grunnen til at du er sykemeldt. 
Jeg ble 50% sykemeldt og var åpen om grunnen. Da har jobben krav på seg til at de sette inn tiltak.

Anonymkode: b0471...2db

[Snublefot62]

Jeg var direkte og ærlig om det.

Men jeg tror du bør forberede deg på mer enn noen uker sykemelding. Du har ofte gått med stress i flere år før du blir utbrent og da er det litt ufint mot kroppen din å forvente at alt blir bedre på noen uker. Husk at det er en del av mønsteret som har ført deg hit.

Det eneste som hjelper når du har blitt utbrent er en total tilbakestilling av kroppen. Og du må finne balansen igjen.

Jeg var noenlunde tilbakestilt etter ett år kanskje. Balansen fant jeg ikke før to år. Og den jobber jeg fortsatt med.

I tillegg kan det være verdt å vurdere å bytte jobb. I følge fastlegen min og behandler er jeg en av de få de har behandlet for utbrenthet som har fortsatt i samme jobb etterpå. Jeg trodde ikke det skulle være et problem men jeg ser nå absolutt hva de ville frem til og ulempene med å fortsette. Selv om det er individuelt så tenker jeg i dag at det er lurt å vurdere ny jobb.

[AnonymBruker]

Sto i en rimelig ekstrem situasjon med altfor mye som skjedde privat og store endringer på jobb. Sa det som det var her også, at akkurat nå har det toppet seg såpass at jeg må holde meg hjemme. Det var for 11 år siden. Noen ting løste seg selv på den tiden jeg var sykemeldt (praktiske ting vi måtte ha tid til å ordne opp i), andre ting jobbet jeg med selv. Kom meg sånn noenlunde. For 6 år siden skjedde det altfor mye på kort tid igjen, jobben er ekstremt krevende og jeg ble sykemeldt 7 uker. Burde vært mer, men orket ikke oppfølging fra nav- de tapper meg mer enn alt annet. Gikk tilbake i jobb, men er aldri blitt den samme. Orker mindre sosialt, sover helt forferdelig dårlig, har mye nattskrekk, vanskelig å trene med null energi etc. Er ærlig med de nærmeste om at ting ikke alltid er enkelt, men sier ikke på jobb at det er vedvarende problem, da de ikke kan gjøre noe med det uansett. Ta deg tid er første bud, og har du grei jobb/ arbeidsgiver er du ærlig der også, så kanskje de kan hjelpe  

Anonymkode: cb6c2...0f9

[AnonymBruker]

Sier det bare til de jeg er mest fortrolige med. Jeg var så dum at jeg tenkte jeg skulle være åpen med sjefen men etter kommentarer som "trolldom og magi" når det kom til terapi (som jeg går i pga traumer) så angrer jeg dypt. Kommer aldri til å si et kløyva ord til sjefen mer om årsak til sykemelding. 

Anonymkode: 4debd...783

[AnonymBruker]

Jeg sa det som det var. Dvs, folk rundt meg visste det meste som skjedde i livet mitt, og da det rett og slett rant over, så var det lett å si hvorfor. Reiste tilbake på jobb etter å ha vært hos legen første gangen og fortalte det til kollega på samme nivå pluss leder, før jeg reiste hjem igjen. 

Min erfaring er at folk ikke trenger detaljer, det holder å si at man har møtt veggen feks... Men det er så klart enklere hvis folk vet fra før at det er litt mye.

Forbered deg på at det kan ta lenger tid enn noen uker, og begynn rolig opptrapping når du kommer så langt!

Dette er to år siden nå for min del, og det går fint fortsatt!

Anonymkode: 2a241...7af

[AnonymBruker]

Jeg grudde meg så ufattelig til å fortelle om det, jeg vurderte faktisk å lyve og si at det var noe helt annet. Jeg unngikk faktisk å søke hjelp tidligere fordi jeg grudde meg, var flau og skammet meg over situasjonen. 

Men så kom dagen der jeg faktisk ikke greide mer, utbrentheten min omfattet ikke lenger bare fysiske problemer. Jeg fikk etterhvert en hel del psykiske plager, som jeg aldri har hatt problemer med tidligere. Alt sa stopp, og jeg kom meg gråtende til legen. 

Jeg besluttet å være ærlig med sjefen min og kolleger om at jeg hadde møtt veggen og var utbrent, men jeg sa ingenting om mine psykiske problemer som følge av det. Jeg sa også at jeg sannsynligvis ble borte en stund. Jeg opplevde stor støtte fra både min leder og fra flere av mine kolleger. 

Anonymkode: fa799...f98