Barnet mitt er alltid "offeret"

[Kringle1]

Har ei jente på snart 4, som er glad i å leke med andre, flink til å dele leker, sosial og godlynt.

I lek med spesielt nabojenta og en venn (gutt) fra barnehagen, opplever jeg av og til de andre barna som utagerende, og det har hendt at de har fått voldsomme raseriutbrudd og slått til datteren min hardt, uten grunn. 

Vil tro de fleste barn blir lært opp til at man gjør noe galt så skal man si unnskyld. Men disse barna gjør ikke det, heller ikke med forelder tilstede. Den ene kan prøve litt fåfengt, men lar det raskt ligge om barnet ikke vil. De er så voldsomt pedagogiske med sine barn at det til slutt føles som de mener det nærmest er greit å slå føler jeg.

Om kveldene før legging pleier 4-åringen og jeg å ligge i senga og snakke om dagen. Ofte kommer disse episodene frem og det oppleves om veldig sårt for henne når en venn slår henne.

Nå er dette barn hun liker å leke med, og jeg ønsker jo å fortsette relasjonen sånn sett. Men hvordan kan jeg trøste henne uten å sette det andre barnet i et "dålig lys"? Og hvordan forholder man seg til barnet som slår? Hittil har jeg ignorert oppførselen og konsentrert meg om trøsten for mitt eget barn. Pleier å nevne at barnet som slo var kanskje trøtt/sliten/klarte ikke si helt hva han følte der og da, bla bla bla.

Ønsker jo å være pedagogisk, men blir så jævlig forbanna inni meg. Ofte tenker jeg at fortsetter dette så får de ikke leke med henne mer...

Trenger råd fra noen i samme situasjon, både med et barn som mitt, og de som har utagerende barn som gjør hva de kan for å beholde relasjonene.

Irettesetter dere andre barn? Foran foreldre? På hvilken måte?

 

 

[AnonymBruker]

Man irettesetter ikke andres barn foran foreldrene. 

Anonymkode: 699e7...f79

[AnonymBruker]

Kringle1 skrev (6 minutter siden):

 

Irettesetter dere andre barn? Foran foreldre? På hvilken måte?

 

 

Selvsagt! 
om noen slår, og foreldrene ikke sier noe - så snakker jeg selvsagt til barnet. 
Setter meg på huk, og snakker med barna.

Anonymkode: 4bff8...270

[AnonymBruker]

Jeg har en 4-åring som ifølge barnehagen oppfører seg eksemplarisk (kom ærlig talt som et lite sjokk for oss, for hjemme kan han være et skikkelig troll 😅).

Han har visstnok også litt tendens til å bli offeret i bhg, og vi snakker mye om hva man gjør da; «vet du, da er det lov å si: Slutt med det der, jeg vil ikke at du gjør sånn!» også videre..

Det har åpenbart fungert, for tilbakemeldingene vi får, er at han er veldig flink til å stå opp for seg selv når det trengs. Vi visste jo at han kan, for han er innmari egenrådig på hjemmefronten.

Jeg har ikke masse gode råd dessverre, annet enn hva som har hjulpet herhjemme. Uansett, lykke til 🩷

Anonymkode: b94e2...ea2

[AnonymBruker]

Kringle1 skrev (8 minutter siden):

Har ei jente på snart 4, som er glad i å leke med andre, flink til å dele leker, sosial og godlynt.

I lek med spesielt nabojenta og en venn (gutt) fra barnehagen, opplever jeg av og til de andre barna som utagerende, og det har hendt at de har fått voldsomme raseriutbrudd og slått til datteren min hardt, uten grunn. 

Vil tro de fleste barn blir lært opp til at man gjør noe galt så skal man si unnskyld. Men disse barna gjør ikke det, heller ikke med forelder tilstede. Den ene kan prøve litt fåfengt, men lar det raskt ligge om barnet ikke vil. De er så voldsomt pedagogiske med sine barn at det til slutt føles som de mener det nærmest er greit å slå føler jeg.

Om kveldene før legging pleier 4-åringen og jeg å ligge i senga og snakke om dagen. Ofte kommer disse episodene frem og det oppleves om veldig sårt for henne når en venn slår henne.

Nå er dette barn hun liker å leke med, og jeg ønsker jo å fortsette relasjonen sånn sett. Men hvordan kan jeg trøste henne uten å sette det andre barnet i et "dålig lys"? Og hvordan forholder man seg til barnet som slår? Hittil har jeg ignorert oppførselen og konsentrert meg om trøsten for mitt eget barn. Pleier å nevne at barnet som slo var kanskje trøtt/sliten/klarte ikke si helt hva han følte der og da, bla bla bla.

Ønsker jo å være pedagogisk, men blir så jævlig forbanna inni meg. Ofte tenker jeg at fortsetter dette så får de ikke leke med henne mer...

Trenger råd fra noen i samme situasjon, både med et barn som mitt, og de som har utagerende barn som gjør hva de kan for å beholde relasjonene.

Irettesetter dere andre barn? Foran foreldre? På hvilken måte?

 

 

Jeg irettesetter andres barn for slike ting. Synes det er helt ok. Men bare dersom foreldrene deres ikke gjør det selv 

Anonymkode: 7ae84...f59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har en 4-åring som ifølge barnehagen oppfører seg eksemplarisk (kom ærlig talt som et lite sjokk for oss, for hjemme kan han være et skikkelig troll 😅).

Han har visstnok også litt tendens til å bli offeret i bhg, og vi snakker mye om hva man gjør da; «vet du, da er det lov å si: Slutt med det der, jeg vil ikke at du gjør sånn!» også videre..

Det har åpenbart fungert, for tilbakemeldingene vi får, er at han er veldig flink til å stå opp for seg selv når det trengs. Vi visste jo at han kan, for han er innmari egenrådig på hjemmefronten.

Jeg har ikke masse gode råd dessverre, annet enn hva som har hjulpet herhjemme. Uansett, lykke til 🩷

Anonymkode: b94e2...ea2

Og for å legge til: ja, jeg irettesetter andre barn, også foran foreldrene om de ikke gjør det selv. Sier ifra at dét tror jeg ikke han setter noe pris på at du gjør, da får han jo vondt/blir lei seg etc. Er på heller ingen måte blyg for å irettesette mitt eget barn. 

Anonymkode: b94e2...ea2

[AnonymBruker]

Min er litt yngre og jeg vet ikke hva som er riktig. Men når min har blitt bitt eller slått så har jeg også bekreftet for barnet at ja det var skikkelig dårlig gjort av det andre barnet og det var helt lov å bli lei seg for det. Har og forsøkt å si at det er sånn som noen barn gjør når de blir frustrerte eller slitne (er snakk om yngre barn her) men tenker og at det er faktisk dritt å bli slått så synes ikke man skal bare feie det bort som noe barnet må tåle og unnskylde det andre barnet. Uten at jeg dramatiserer det mer enn nødvendig såklart.

Anonymkode: 2601b...b4c

[AnonymBruker]

Dersom ikke foreldrene irettesetter må du gjøre det. Kan selvfølgelig ikke tvinge unger til noe, men om de nekter å si unnskyld så må du alikevel gjøre det klart at det ikke er greit å slå.  Din unge må ihvertfall få følelsene sine bekreftet der og da om du ser det skje. Skal ikke feies under en stol så ungen din tror at dette er noe som aksepteres.

Anonymkode: e93ad...aa9

[AnonymBruker]

Kringle1 skrev (17 minutter siden):

Har ei jente på snart 4, som er glad i å leke med andre, flink til å dele leker, sosial og godlynt.

I lek med spesielt nabojenta og en venn (gutt) fra barnehagen, opplever jeg av og til de andre barna som utagerende, og det har hendt at de har fått voldsomme raseriutbrudd og slått til datteren min hardt, uten grunn. 

Vil tro de fleste barn blir lært opp til at man gjør noe galt så skal man si unnskyld. Men disse barna gjør ikke det, heller ikke med forelder tilstede. Den ene kan prøve litt fåfengt, men lar det raskt ligge om barnet ikke vil. De er så voldsomt pedagogiske med sine barn at det til slutt føles som de mener det nærmest er greit å slå føler jeg.

Om kveldene før legging pleier 4-åringen og jeg å ligge i senga og snakke om dagen. Ofte kommer disse episodene frem og det oppleves om veldig sårt for henne når en venn slår henne.

Nå er dette barn hun liker å leke med, og jeg ønsker jo å fortsette relasjonen sånn sett. Men hvordan kan jeg trøste henne uten å sette det andre barnet i et "dålig lys"? Og hvordan forholder man seg til barnet som slår? Hittil har jeg ignorert oppførselen og konsentrert meg om trøsten for mitt eget barn. Pleier å nevne at barnet som slo var kanskje trøtt/sliten/klarte ikke si helt hva han følte der og da, bla bla bla.

Ønsker jo å være pedagogisk, men blir så jævlig forbanna inni meg. Ofte tenker jeg at fortsetter dette så får de ikke leke med henne mer...

Trenger råd fra noen i samme situasjon, både med et barn som mitt, og de som har utagerende barn som gjør hva de kan for å beholde relasjonene.

Irettesetter dere andre barn? Foran foreldre? På hvilken måte?

 

 

Ja jeg irettesetter andres barn foran foreldrene dersom de ikke gjør det selv - og jeg ville 100% forventet og akseptert at andre irettesatt mitt barn ved behov foran meg. 

Jeg lager ikke unnskyldninger ovenfor mitt eget barn om hvorfor andre slår etc. Jeg forteller som det er at dette selvsagt ikke er greit, at det er bra vi snakker om det og at dette skal jeg ta opp med gjeldene foreldre da slik oppførsel ikke er greit. Vi snakker gjerne om mulige årsaker til at slikt skjer, hvordan det føles for mitt barn og hva barnet kan si eller gjøre hvis det skjer igjen. Som f.eks det at barnet selv kan si og uttrykke at det ikke er greit når slikt skjer, at man blir lei seg etc. Lære barna å sette ord på følelsene sine og stå opp for sine følelser og ikke skjule dem. 

Min hoved jobb i en sånn situasjon er å trygge mitt barn, lytte til mitt barn og stå opp for mitt barn og dets følelser. Jeg har også sagt til eget barn at det er greit at man i perioder eller permanent ikke ønsker å være venner med personer som slår og er slemme. At det er lov å trekke seg unna litt og ta seg litt tid. 

Anonymkode: 32e8b...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dersom ikke foreldrene irettesetter må du gjøre det. Kan selvfølgelig ikke tvinge unger til noe, men om de nekter å si unnskyld så må du alikevel gjøre det klart at det ikke er greit å slå.  Din unge må ihvertfall få følelsene sine bekreftet der og da om du ser det skje. Skal ikke feies under en stol så ungen din tror at dette er noe som aksepteres.

Anonymkode: e93ad...aa9

Så hvis ungen nekter å slutte å slå,hva gjør du da?

Man lærer barn å si unnskyld når dem har gjort noe galt. Det skal ikke være valgfritt..

Anonymkode: f817d...032

[AnonymBruker]

Jeg som mor hadde synes det var helt greit, og fint om du slo ned på oppførsel du så som ikke var greit. Det er jo dessverre ikke alle som tenker slik, da. Du trenger jo ikke kjefte, men kan si "det er ikke greit å slå, nå sier du unnskyld" eller et eller annet sånt. 

Det er jo ikke alltid barn er som de er med foreldrene når de er med andre. Jeg har aldri sett eller hørt at mitt barn har vært ufint mot andre, men hadde satt pris på om jeg fikk beskjed om det og gjerne at de som så det hadde slått ned på det der og da. 

Om mitt barn forteller at hen har opplevd liknende pleier jeg å si som deg, at de kanskje var sliten/trøtt/lei seg osv, og at enkelte har vanskelig for å si det de føler, men at å slå aldri er en god løsning. Og at hen gjerne kan gi beskjed til en voksen om noen gjør noe. 

Anonymkode: 16772...d3f

[Carrot]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Man irettesetter ikke andres barn foran foreldrene. 

Anonymkode: 699e7...f79

selvsagt gjør man det om foreldrene ikke gjør det, man kan si her hos oss slår vi ikke, her er vi snille med hverandre. Skal du leke med "Kari" må du oppføre deg ordentlig, å slå er ikke greit, du kan bruke ordene dine eller komme for å få hjelp om du trenger det men vi slår IKKE. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Man irettesetter ikke andres barn foran foreldrene. 

Anonymkode: 699e7...f79

Jo, det gjør man. Hvis ikke foreldrene gjør det selv, må de regne med at andre griper inn. Mitt hus, mine regler. De som ikke klarer å forholde seg til reglene mine får gå hjem (gjelder både voksne og barn).

Anonymkode: 81901...f6d

[AnonymBruker]

Kringle1 skrev (10 timer siden):

Har ei jente på snart 4, som er glad i å leke med andre, flink til å dele leker, sosial og godlynt.

I lek med spesielt nabojenta og en venn (gutt) fra barnehagen, opplever jeg av og til de andre barna som utagerende, og det har hendt at de har fått voldsomme raseriutbrudd og slått til datteren min hardt, uten grunn. 

Vil tro de fleste barn blir lært opp til at man gjør noe galt så skal man si unnskyld. Men disse barna gjør ikke det, heller ikke med forelder tilstede. Den ene kan prøve litt fåfengt, men lar det raskt ligge om barnet ikke vil. De er så voldsomt pedagogiske med sine barn at det til slutt føles som de mener det nærmest er greit å slå føler jeg.

Om kveldene før legging pleier 4-åringen og jeg å ligge i senga og snakke om dagen. Ofte kommer disse episodene frem og det oppleves om veldig sårt for henne når en venn slår henne.

Nå er dette barn hun liker å leke med, og jeg ønsker jo å fortsette relasjonen sånn sett. Men hvordan kan jeg trøste henne uten å sette det andre barnet i et "dålig lys"? Og hvordan forholder man seg til barnet som slår? Hittil har jeg ignorert oppførselen og konsentrert meg om trøsten for mitt eget barn. Pleier å nevne at barnet som slo var kanskje trøtt/sliten/klarte ikke si helt hva han følte der og da, bla bla bla.

Ønsker jo å være pedagogisk, men blir så jævlig forbanna inni meg. Ofte tenker jeg at fortsetter dette så får de ikke leke med henne mer...

Trenger råd fra noen i samme situasjon, både med et barn som mitt, og de som har utagerende barn som gjør hva de kan for å beholde relasjonene.

Irettesetter dere andre barn? Foran foreldre? På hvilken måte?

 

 

Ikke bort forklar slike hendelser.  Da sier du egentlig at det er greit.

Du må si at det er ikke lov å slå, med mindre det er får å unngå å bli slått. 

Lær heller barnet ditt å si fra. 

Mitt barn ble også slått. Jeg sa at ungen kunne si fra nestegang at ungen skulle si det til det barnet som slo at var en dårlig venn, fordi venner slår ikke hverandre.  Og det hjalp. Det var tydeligvis veldigc sårt å høre  at var en dårlig venn. Så da sluttet barnet å slå.

Mitt barn hadde da sagt, du er en dårlig venn som slår. Jeg er bare snill med deg, og venner slår ikke vennen sin.

Ikke unnskyld slik oppførsel.  Gir de seg ikke, er det bedre barnet ditt læree seg å sette ned foten, enn å akseptere sånn oppførsel 

Anonymkode: 184bb...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Selvsagt! 
om noen slår, og foreldrene ikke sier noe - så snakker jeg selvsagt til barnet. 
Setter meg på huk, og snakker med barna.

Anonymkode: 4bff8...270

Det gjør jeg også

Anonymkode: 184bb...0f5

[AnonymBruker]

Snakk med foreldrene først, for det er ikke greit. Vis barnet ditt at man står opp for de rundt seg. 

Fungerer ikke det så snakker du rolig til barna. 

Anonymkode: 1e2a6...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Man irettesetter ikke andres barn foran foreldrene. 

Anonymkode: 699e7...f79

Tuller du? Det gjør man så absolutt! Mange barn mangler folkeskikk og foreldrene glemmer å gi dem det.

Jeg sier til barna i klassen "Du kan ikke åpne veska mi, veska mi er privat", til barn som åpner kjøleskapet hos oss "man åpner ikke kjøleskapet hjemme hos andre", barn som snoker i skapene "du åpner ikke skap og skuffer hjemme hos andre", hos barn som ikke rydder "vi må alle hjelpe til å rydde når vi har lekt og rotet" osv osv osv osv osv osv.

 

Anonymkode: 9d106...72b

[AnonymBruker]

Det er klart man må si ifra! Det er ikke greit å slå, selvfølgelig er det ikke det. Hva er det for slags tafatte foreldre som ikke sier noe når barnet deres slår mens de ser det? Hadde faktisk blitt skeptisk til å sende barnet mitt på besøk hos dem. Og ja, selvfølglig hadde jeg sagt ifra om de ikke gjorde det selv. Tror også det ganske fort hadde blitt avsluttet besøk faktisk, jeg orker ikke å måtte oppdra voksne gjester.

Anonymkode: aa770...573

[AnonymBruker]

Hadde gitt beskjed til barnet som slo dersom ikke foreldrene evner å ta tak i det. Om det hadde gjentatt seg flere ganger hadde jeg sagt at barnet mitt fikk slå igjen neste gang. Ikke helt pk i dagens samfunn, men noen ganger må man faktisk ta igjen med samme mynt. 

Anonymkode: ca729...2aa

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Så hvis ungen nekter å slutte å slå,hva gjør du da?

Man lærer barn å si unnskyld når dem har gjort noe galt. Det skal ikke være valgfritt..

Anonymkode: f817d...032

Hvis de ikke er lei seg, så blir unnskyldningen falsk. Man kan gjerne forklare forskjell på rett og galt, men jeg ville bare oppfordret til å si unnskyld