Vonde ting foreldrene dine sa til deg som du enda husker

[AnonymBruker]

Da jeg ble tenåring så haglet det av kommentarer fra moren min.

At jeg måtte ha pannelugg fordi jeg hadde hesteansikt.

At jeg måtte trene masse fordi jeg var så feit. 

Når jeg hadde gått ned i vekt kunne jeg umulig bruke mindre enn str 36. Jeg fikk ikke mindre bukse av henne så den var for stor. Fant ut at til og med str 32 for stort.

At jeg var heldig som fikk mat, hun kunne umulig elske meg.

At jeg ikke fortjente bedre behandling enn det hun ga meg.

At jeg luktet vondt.

At jeg aldri kom til å få til ting, så det var ikke vits i å prøve en gang.

Kikket ofte på meg som om jeg var den ekleste personen i verden.

Som voksen snudde hun ryggen til meg for godt. 

Anonymkode: 07bf2...7de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2024 den 20.15):

«Jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått deg»

 

«Hvis du ikke oppfører deg nå sender jeg deg i barnefengsel og du vil aldri få se bestevennen din eller resten av familien igjen»

 

«Jeg stopper ikke før du stopper å gråte» sagt mens jeg ble utsatt for fysisk vold

Anonymkode: 03c5f...4f0

Jeg skulle ønske du hadde sluppet å høre disse ordene som liten❤️

Anonymkode: 1d4e0...930

[AnonymBruker]

Hun skammet seg over meg fordi jeg spilte fotball sammen med guttene i et familieselskap.

Anonymkode: b4aeb...b00

[AnonymBruker]

Moren min sa jeg var et utakknemlig beist, når jeg spurte om å få litt penger. Skulle til badeland med noen venninner. Trur jeg var 14år.

Anonymkode: 64131...8af

[AnonymBruker]

- så systematisk fatshaming fra min far til alt og alle at jeg trodde han kun elsket meg om jeg var tynn, å gå opp i vekt kan derfor gi meg panikk selv nå som voksen

- min mor kalte meg grådig med forrakt i stemmen da jeg fornøyd forklarte hva jeg spiste etter skolen, det resulterte i selvrestriksjon på porsjonstørrelser

- hentydninger fra en besteforelder på at jeg var stygg, så da var det en etablert sannhet

- bli behandlet som tilbakestående, fabulerende og med helt urimelige/ ikke-eksisterende emosjonelle behov

Hm. Jeg tror jeg skal melde meg til noen form for oppfølging, psykolog eller noe.

Anonymkode: 2b659...de9

[AnonymBruker]

Min far sa jeg så ut som en russisk hore, tror jeg var 14 år og hadde på meg hvit kjole som rakk til knærne😅Dette er et morsomt minne da. Var verre senere, da jeg slet med smertefulle tilstander som også førte til besvimelser, oppkast og vektnedgang, og han kommenterte at jeg hadde lagt på meg-ganske trolig fordi han kom ikke på noe annet i farten. Den svei, fordi jeg forsto at han kun var ute etter å såre meg. Dess sykere jeg ble dess verre ble kommentarene. I dag treffes vi kun to ganger i året i familiesamnenkomster. Jeg passer på å ikke være alene med ham.

Anonymkode: 5111d...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

okey, dette er en traume. Men resten av dere, som klager på at foreldre sa at dere måtte pusse tenner på morgen, eller at dere ikke kledde kort hår, dette må jo gå an å komme over? 

Anonymkode: cc099...e1c

Ja om dette er alt de har å si så wow. Cry me a river. 
 

Min far sa til meg engang da jeg skulle ferie jul hos mamma det året. At hva skulle han finne på nå? Skyte seg selv? 
 

 

Anonymkode: 0d2c2...da0

[AnonymBruker]

«Er du ikke helt normal?»

 

Har faktisk brukt en del år i terapi på den (og på alt som fulgte med, for det var så klart ikke eneste kommentar eller hele storyen)

Anonymkode: ade1a...4d0

[AnonymBruker]

Ikke EN konkret ting, men pappa og mamma lot oss barn slippe lite til med praktiske ting, for så å klage/kjefte over at vi ikke kunne. Feks. vaske gulv, snekre, lage mat. 

Jeg ble godt voksne før jeg turte ta tak i dette, fordi jeg trodde på at jeg ikke kunne praktiske ting. 

Tror ikke det var vondt ment fra dem. De tenkte nok at vi skulle slippe, for så å bli irritert over at vi ikke kunne/gadd.

Har prøvd å være bedre med egne barn, men det er også viktig å huske på at alle foreldre gjør feil. 

Anonymkode: 10186...263

[AnonymBruker]

Husker en sommer hvor min mamma hver dag sa hvor fin jeg var den dagen osv. Åpenbart for å styrke selvfølelsen som var på bånn. Jeg var mildt sagt opptatt av hvordan jeg så ut. Så skulle jeg møte noen venninner for spleiselag, og jeg ba om å ta med en pose popcorn. Da kom det fort fra pappa at han ikke var sikker på om det var så smart å ta med det og at han synes jeg hadde fått større mage/gått opp i vekt over sommeren. 
 

Jotakk du.

 

Når jeg 10 år senere fortalte at jeg hadde atypisk bulimi, mente han at jef kunne da ikke ha en spiseforstyrrelse som var tjukk. 

Er klar over at han ikke mente noe vondt. Men huske det, det gjør jeg jo!

Anonymkode: 949ee...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2024 den 19.38):

«Du trenger ikke ta alle druene! Kanskje det er flere som vil ha..»

Jeg var 10 år og vi var på besøk hos mormor og bestefar. Mamma kommenterte hvor mange druer jeg tok fra fruktfatet. 

Tror jeg hadde en fin barndom.

Anonymkode: 83379...6e3

Var dette en vond kommentar? Problemet nå til dags er at barn ikke får en slik korreks.

Anonymkode: f94ad...c9d

[AnonymBruker]

"Skal du spise alt det der?" "Skal du virkelig ha to poteter?" "Nå har du allerede spist tre kjøttkaker!"

All maten ble telt da jeg var lita, og de gjør det ennå. Har noen ganger lyst til å kommentere maten de forsyner seg av nå, for de spiser sikkert dobbelt så mye som meg til middag. De er nøye på å poengtere at de bare tok ei brødskive til frokost da.

"Du er bare lat." - hver gang jeg (turte) å si nei til å være med på noe eller gjøre noe. 

Anonymkode: 73238...643

[AnonymBruker]

Dro meg inn i klesbutikken og sa til ekspeditrisen: Har dere størrelse elefant? Hun her blir bare feitere for hver dag som går. 

Det mest opprørende er egentlig at jeg nå i voksen alder forstår at det maks var snakk om 10 kg overvekt. Når jeg leser en del andre svar her også, forundres jeg over hvorfor så mange velger å bli foreldre. Forstår de ikke at de faktisk kan ende opp med barn de ikke liker?

Anonymkode: 7cbd9...153

[Aurora Borealis]

Trusler om å ta livet av seg dersom jeg ikke gjorde som de ville. Skjedde ved flere anledninger. 

Blitt bedt om å dra til helvete flere ganger. 

Var en pliktoppfyllende og snill jente, så veldig ufortjent. 

Oppsiden er at jeg har blitt diplomatisk og dyktig på å kommunisere 💚. 

[AnonymBruker]

Ordet drittkjerring har også festet seg. Mest ting fra min mor, men min far innrømmet plutselig i godt voksen alder at han trodde jeg var tilbakestående som barn. Angrer i etterkant på at jeg ble for paff til å spørre hvor det kom fra, med tanke på at jeg kunne lese og skrive som fireåring og var best i klassen hele veien fra barneskolen til universitetet. Kanskje han trodde jeg var en idiot savant 😁

Anonymkode: 7cbd9...153

[AnonymBruker]

Mamma har, blant annet, fortalt meg at hun angrer på at hun fikk meg. 
 

Dessverre har oppførselen hennes alltid også utstrålt dette, hvilket gjør at jeg dessverre også tror på utsagnet hennes. 

Anonymkode: 73db6...cf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mamma har, blant annet, fortalt meg at hun angrer på at hun fikk meg. 
 

Dessverre har oppførselen hennes alltid også utstrålt dette, hvilket gjør at jeg dessverre også tror på utsagnet hennes. 

Anonymkode: 73db6...cf4

Jeg tror at slike utsagn kan stamme fra fødselsdepresjon som aldri ble reparert.

Mulig jeg kun tenker det for å finne årsak på manglende kjærlighet fra egen mor. 

Anonymkode: 07bf2...7de

[17.11]

At jeg aldri passet inn noen steder. Tror jeg var 15 år gammel. Prøvde å på en måte argumentere i mot men faren min bare lo av meg og ramset opp alle stedene jeg ikke passet inn.

Ironisk nok ser det ut til at han hadde helt rett. Eventuelt at han fikk rett.

[AnonymBruker]

Egentlig ikke så rart at mange misliker barna sine. Mange hevder jo at man er programmert til å elske dem osv, men realiteten er jo at man får en fremmed i hus i minst 18 år. Egentlig et under at det såpass ofte går bra. 

Anonymkode: 7cbd9...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror at slike utsagn kan stamme fra fødselsdepresjon som aldri ble reparert.

Mulig jeg kun tenker det for å finne årsak på manglende kjærlighet fra egen mor. 

Anonymkode: 07bf2...7de

Kan hende det, men moren min har hatt seriøse problemer siden lenge før jeg og storesøsteren min ble født. 
 

I dag er jeg klar over at det ikke er min feil at hun angrer på at hun fikk meg. Det er ikke meg som har gjort noe galt, eller vært ekkel. Det er mamma. Det tok mange år med problemer, terapi og hardt arbeid, men nå vet jeg at det ikke er pga meg. Men tenk, at jeg i alle år trodde det var meg det var noe galt med, som ikke hadde en mor som elsket meg. Det er hjerteskjærende. 

Anonymkode: 73db6...cf4