HVORDAN klarer folk å holde ut med arbeidslivet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde lett blitt uføretrygdet om det ikke var så tabu. Ja, det er kjedelig å ikke ha "noe å gjøre" om man ikke har jobb, men fyfader, velger heller det enn å være i hamsterhjulet.

Anonymkode: 2dcc5...796

Hadde lett blitt ufør hvis det ikke var så tabu? Alle kan synes det er tungt å gå i jobb hver dag, så hva skulle synlege av hvis «alle» hadde sluttet å jobbe, fordi de ikke ville? Hvem skulle holdt skoler, helsevesenet, matvareproduksjon osv i gang hvis folk skulle blitt ufør hvis det ikke var så tabu…. Skal alle andre slite fordi du skulle kunne mottatt penger pga latskapen din? Og du vet sikkert at det finnes mange jobber som ikke fanger en i hamsterhjulet. 

Anonymkode: 7c01f...f0f

[AnonymBruker]

Jeg ga meg som 40, orka ikke mer. Etter noen år i sentrifugen NAV fikk jeg heldigvis ufør. Diagnosene som avgjør, få deg en psykisk diagnose der du ikke kan omgås mennesker så er det lettere å få ufør. En slik diagnose kan du kjøpe hos psykiatere privat.

Anonymkode: 18af2...4fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja. Dette kan ikke understekes nok. Hamsterhjulet og rotteracet kan gå og legge seg.

Anonymkode: cc2c5...f34

Det er helt frivillig å delta i det stressende hamsterhjulet. Man kan fint ta fagbrev og gifte seg med en med fagbrev, bosette seg på bygda og få ett barn.

Tror ikke at en snekker og en frisør bosatt i enebolig på Tyristrand er mindre lykkelige enn 2 overleger som jobber seg spent ihjel og bor i et slitent rekkehus på Holmenkollen.

Anonymkode: 92ec1...c32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde lett blitt ufør hvis det ikke var så tabu? Alle kan synes det er tungt å gå i jobb hver dag, så hva skulle synlege av hvis «alle» hadde sluttet å jobbe, fordi de ikke ville? Hvem skulle holdt skoler, helsevesenet, matvareproduksjon osv i gang hvis folk skulle blitt ufør hvis det ikke var så tabu…. Skal alle andre slite fordi du skulle kunne mottatt penger pga latskapen din? Og du vet sikkert at det finnes mange jobber som ikke fanger en i hamsterhjulet. 

Anonymkode: 7c01f...f0f

Dette er et utslitt argument. Aldri noensinne i historien har alle sluttet å gjøre det de gjør.

Anonymkode: cc2c5...f34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er helt frivillig å delta i det stressende hamsterhjulet. Man kan fint ta fagbrev og gifte seg med en med fagbrev, bosette seg på bygda og få ett barn.

Tror ikke at en snekker og en frisør bosatt i enebolig på Tyristrand er mindre lykkelige enn 2 overleger som jobber seg spent ihjel og bor i et slitent rekkehus på Holmenkollen.

Anonymkode: 92ec1...c32

Ja, jeg velger frivillig å avstå fra å delta i hamsterhjulet.

Anonymkode: cc2c5...f34

[AnonymBruker]

Grevling skrev (4 timer siden):

Det er galskap. Og kun noe de fleste holder ut med på grunn av pengene de får for å føre en livsstil eller har familie. Hvis du er enslig og kan nøye deg med å leve enkelt så forstår jeg ikke hvorfor du ikke hopper av. Det er ikke enkelt det heller, det tar noen år, men til slutt får du uføretrygd. Og da kan du velge om du vil jobbe litt på siden når det passer deg og du har overskudd til det.

En må jo nødvendigvis ha noe å leve av, selv om en er enslig, så å oppfordre til å hoppe av og få uføretrygd , så sier man egentlig; «Hopp av, gjør det du vil, så kan andre betale for deg»…. Synes du det er greit at andre skal slite for å opprettholde andre egoister sin latskap? 

Anonymkode: 7c01f...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal klare å holde ut i arbeidslivet helt til jeg blir pensjonist. Stå opp 6 om morningen, rushe hver eneste morgen i kollektiv, forsinket buss, tog, stressa mennesker overalt. Rekke jobb til 8. Jobbe i 8 timer. Dra hjem, være utslitt. Repeat. Hvordan i helvete har menneskeheten akseptert dette? 

Anonymkode: 2dcc5...796

Flytt til sentrum. En kjapp spasertur til jobben fjernet enorme mengder stress de livet ditt.

Anonymkode: 289dd...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ga meg som 40, orka ikke mer. Etter noen år i sentrifugen NAV fikk jeg heldigvis ufør. Diagnosene som avgjør, få deg en psykisk diagnose der du ikke kan omgås mennesker så er det lettere å få ufør. En slik diagnose kan du kjøpe hos psykiatere privat.

Anonymkode: 18af2...4fc

Kjenner ikke deg og din situasjon, men du framstiller det som om du har «kjøpt deg» en diagnose som ikke stemmer, og da vil jeg si: synes synd på deg! Ikke bare lever du på en livsløgn, men du går glipp av alt det fine arbeidslivet byr på: hyggelige kollegaer, følelse av mestring og at du gjør en innsats for andre og ikke minst - penger. Jeg har sørger for å få en jobb med ok inntekt, og det kommer masse penger inn på konto hver måned. Kan unne med alt jeg vil, og sparer i tillegg. Din situasjon hadde betydd depresjon for meg, men håper jo ikke det er tilfelle for deg.

 

Anonymkode: 1666e...8c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva om det ikke passer en?

Anonymkode: cc2c5...f34

Hvis det ikke passer å jobbe, bør du finne en annen måte å få mat på bordet og tak over huet på. Det er faktisk ditt ansvar å ta vare på deg selv så sant du er frisk. Uføretrygd og andre sosiale goder er for de som er syke/ skadet, ikke for de som er late. Det finnes tusenvis av jobber, der er billige steder å bo, dersom du ønsker endring. Ta litt ansvar for eget liv. Folk har alltid måttet jobbe, på den ene eller andre måten. Mat og bolig kommer ikke av seg selv.

Anonymkode: ea19c...8a9

[SH#]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal klare å holde ut i arbeidslivet helt til jeg blir pensjonist. Stå opp 6 om morningen, rushe hver eneste morgen i kollektiv, forsinket buss, tog, stressa mennesker overalt. Rekke jobb til 8. Jobbe i 8 timer. Dra hjem, være utslitt. Repeat. Hvordan i helvete har menneskeheten akseptert dette? 

Anonymkode: 2dcc5...796

Få deg ny jobb, nærmere der du bor. Jeg ble gal av å stå i kø og skiftet jobb. Gikk ned i lønn, litt kjedeligere arbeidsoppgaver, men sparer ca 1 time hver dag på reis. Når ungene er flyttet ut, kan jeg heller søke meg tilbake til de spennende og bedre betalte jobbene i byen.

[Hateridioter]

Står opp 6:30, tusler de 650 meterne til jobb, jobber 8 timer, tusler de 650 metrene hjem. Hjemme 15:40 og har god tid til trening, venner, fjellturer, håndarbeid og (dessverre) KG. Fri hver helg 🥳

[TLR]

Grevling skrev (4 timer siden):

Det er galskap. Og kun noe de fleste holder ut med på grunn av pengene de får for å føre en livsstil eller har familie. Hvis du er enslig og kan nøye deg med å leve enkelt så forstår jeg ikke hvorfor du ikke hopper av. Det er ikke enkelt det heller, det tar noen år, men til slutt får du uføretrygd. Og da kan du velge om du vil jobbe litt på siden når det passer deg og du har overskudd til det.

Hvis man har mye gjeld så må man jo jobbe. Jo mer gjeld man har jo mer slitsomt 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Flytt til sentrum. En kjapp spasertur til jobben fjernet enorme mengder stress de livet ditt.

Anonymkode: 289dd...662

Tror du jobben din alltid er der du bor? Vi har flyttet kontor 3 ganger siden jeg startet for 5 år siden.

Anonymkode: bf0ad...a5b

[AnonymBruker]

-jk- skrev (4 timer siden):

For drøye hundre år siden var det 12 timers arbeidsdager 6 dager i uka. Og ingen pensjon å få når du ble gammel. 

https://www.delta.no/medlemsfordeler/medlemsbladet-ta-del/ta-del-4-2017-arbeidstid/arbeidstid-gjennom-historien

Sånn sett har vi aldri hatt det bedre. Om du er helt utslitt hver dag når du kommer hjem fra jobb ville jeg kanskje vurder å bytte jobb. 

Mange aspekter ved hvordan vi har det i dag er bedre, men jeg vet ikke om det er riktig å sammenligne oss med en tid som var svært påvirket av "lovløsheten" under den industrielle revolusjon.

På 1800-tallet jobbet en gjennomsnittlig arbeider over 3000 timer i året. Den industrielle revolusjon skjedde raskt, og det var lite eller ingen reguleringer for å hindre arbeidsgiverne i å drive rovdrift på folk. Rettighetene vi har i dag kommer av en langvarig og beinhard innsats fra arbeiderbevegelsen med fagforeninger i spissen. Utgangspunktet de måtte kjempe imot var en tilstand som rettighetsløs, og de kjempet mot kapitalismens krefter. De rettighetene vi har i dag er en enorm seier sammenlignet med hvor vi startet. Men om vi skulle startet på nytt og konstruert samfunnet fra grunnen av i dag, hvem vet om disse rettighetene hadde vært nok? Hadde vi fortsatt vært fornøyd med dem, når vi ikke måtte sammenlignet dem med noe som lignet slaveri?

Du bør også google 6-timersdagen. Mange forsøk viser at det lønner seg fordi folk jevnt over ikke produserer mindre på 6 timer, og sykefraværet går ned.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det stemmer ikke helt. Folk jobbet mindre hvis du går lenger tilbake i tid

https://www.inc.com/jessica-stillman/for-95-percent-of-human-history-people-worked-15-hours-a-week-could-we-do-it-again.html

Anonymkode: 8f701...ea5

Hvis vi "bare" går tilbake til middelalderen ser vi fortsatt et lavere antall timer på jobb hvert år. En gjennomsnittlig bonde (et vanlig yrke i middelalderen) jobbet ca. 1600 timer i året. I gode perioder med god avling kunne de ha fri halve året. De hadde langt flere religiøse høytider og store begivenheter som bryllup eller begravelse tok de ofte en uke eller mer fri for. Om vi har et godt år i 2024 går det i lomma på noen andre, ikke søren om du får ta mer fri for det.

Skulle jeg ønske jeg bodde i middelalderen? Nei. De levde under ekstremt krevende forhold. Men det betyr ikke at det ikke finnes mange problemer med hvordan vi lever i dag.

Det er selvfølgelig bra at vi har så mange lovfestede rettigheter som vi aldri hatt før, men betyr det at det er bra nok? Kapitalismen har gjort at vi har malt oss inn i et hjørne, hvor vi har blitt avhengige av å produsere og konstant effektivisere for å opprettholde kravene til vekst, som kapitalisme faktisk krever. Og vi har bundet fast hele verdensøkonomien i dette konseptet, inkludert vårt eget sikkerhetsnett. Vi når straks en grense hvor det ikke er mulig for mennesket å yte mer, og før grensen er nådd vil flere ha gått på veggen eller meldt seg ut.

Anonymkode: dd599...6e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg velger frivillig å avstå fra å delta i hamsterhjulet.

Anonymkode: cc2c5...f34

Bare de tingene du skriver viser hvor ufattelig bortskjemt og priviligert du er. 

Men jeg tviler på at du er i stand til å se det selv.

Anonymkode: 638de...c8e

[AnonymBruker]

Mange kvinner er ikke laget for å delta i arbeidslivet.

Dette ser vi på sykefravær og uføre-tallene. Kvinner er ekstremt overrepresentert. 

Det var mye bedre før da dere kunne bidra i hjemmet og ta vare på barna, men nå har dere fått det slik feministene ville.

Det er ikke for sent å snu.

Anonymkode: f8589...c61

[AnonymBruker]

Jeg jobber fulltid, men kunne lett ha vært ufør hvis jeg ville. Har mange diagnoser som kan kvalifisere til det, men jeg velger å jobbe fordi det gir meg mye mer enn å skulle være hjemme om dagene. Det å jobbe gjør at jeg glemmer at jeg har vondt. Det er også mye medisin i å møte folk og være sosial, samt å føle at en er til nytte. 

Hadde jeg vært ufør, så hadde jeg sikkert sittet/ ligget i sofaen hele dagen og sett på TV-serier og blitt enda mer overvektig enn jeg er fra før. Da hadde jeg sikkert trengt psykologitimer i tillegg. 

Bytt jobb hvis den gjør deg miserabel, TS. Det er mye helse i det å jobbe. 👍

Anonymkode: 54cad...c6e

[AnonymBruker]

Jobber 50% 😄 Beste avgjørelsen på lenge

Anonymkode: d219d...e04

[AnonymBruker]

Hateridioter skrev (48 minutter siden):

Står opp 6:30, tusler de 650 meterne til jobb, jobber 8 timer, tusler de 650 metrene hjem. Hjemme 15:40 og har god tid til trening, venner, fjellturer, håndarbeid og (dessverre) KG. Fri hver helg 🥳

Her og. Jobber og har det bra med det!
 

Synes disse som syter over arbeidslivet er så ensporet negative, stakkars mennesker som ikke finner mening og glede i å gjøre en innsats, og heller ikke gidder å finne ut hva som eventuelt vil gi dem arbeidsstolthet og -glede.

Min mor var sånn, fant seg aldri til rette i en jobb, alltid noe å klage over med kolleger eller arbeidsoppgaver. Tror ikke hun var mer enn et par år på hvert sted, og så ble hun ufør. Det er flust av arbeidsføre folk som jobber mot uføretrygd for å slippe krav og slippe å jobbe med selvdisiplinen, og det gjør jo at disse ytelsene vil bli kraftig redusert snarlig.

Anonymkode: 660b5...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ga meg som 40, orka ikke mer. Etter noen år i sentrifugen NAV fikk jeg heldigvis ufør. Diagnosene som avgjør, få deg en psykisk diagnose der du ikke kan omgås mennesker så er det lettere å få ufør. En slik diagnose kan du kjøpe hos psykiatere privat.

Anonymkode: 18af2...4fc

Det her er det største taperutsagnet jeg har hørt i mitt liv. Håper du skammer deg.

Anonymkode: 660b5...958