Gå til innhold

Uenigheter om husarbeid og plikter i hjemmet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Litt om meg: enebarn, vandt til å ha det rent og ryddig. Foreldre som hadde faste storrengjørings dager der jeg måtte hjelpe til, samt mine egne plikter. Var alltid rent og ryddig hjemme hos oss. Jeg har tatt dette med meg i videre i livet. 

han: en av seks søsken. Totalt kaos i hjemmet- oppvekst. Ingen særlig opplæring i rengjøring og div. Han ser ikke at oppvaskmaskinen er tom, ser ikke at håndklærne er ferdig tørket, ser ikke griset på kjøkkenbenken.  Osv… 
 

nå har vi 3 barn, han sin og mine. sammen på 7 året. Til frem for et halv år siden var det jeg som stod for det meste i huset. Alt av rydding, oppvask, søppel, vaske klær, vaske gulv etc, ja altså alt. Nå har jeg fått nok. Jeg er utslitt og mener også at ungdommen i huset må bidra med sitt. Også mtp. Oppdragelse. De har fått oppgaver som tømme maskin, vaske egne klær, gå med søppel, tur med hund etc. jeg har laget en oversiktlig plan der det står navn, dag og hvilken oppgave. Eks: «Målfrid» ansvar for bad tirsdag: brette håndklær, tømme søppel, vaske speil. 
«Hans» ansvar kjøkken: tømme oppvaskmaskin, søppel.

dette er tydligvis for strengt og for regime aktig. Han er redd ytterste konsekvens kan være at hans barn ikke vil komme til oss når denne strenge planen blir implementert.  Forrige planen han laget funket ikke. Så derfor laget jeg det mer oversiktelige en som kan henge på kjøleskapet. Er det så vanskelig å la en tenåring ha en oppgave daglig som tar fra 3-8 minutter? Merker dette er noe som går utover forholdet. En ting fordi jeg gjør alt, dette begynner å tære på meg og jeg merker jeg blir mer irritabel og egentlig gruer meg til de ukene vi er alle fem. For da er det en dag, så er alt her eksplodert. Også blir det en psykisk belastning grunnet hans reaksjon som gjør at jeg blir litt små deprimert, holder ting inne til det plutselig eksploderer. Gruer meg til å ta ting opp og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det nytter jo ikke å la ting bare ligge, for det blir jo ikke sett og jeg orker ikke leve i rot og skitt heller. Dette er ikke et problem de ukene det bare er oss. 

Anonymkode: 1d8d4...0d5

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Litt om meg: enebarn, vandt til å ha det rent og ryddig. Foreldre som hadde faste storrengjørings dager der jeg måtte hjelpe til, samt mine egne plikter. Var alltid rent og ryddig hjemme hos oss. Jeg har tatt dette med meg i videre i livet. 

han: en av seks søsken. Totalt kaos i hjemmet- oppvekst. Ingen særlig opplæring i rengjøring og div. Han ser ikke at oppvaskmaskinen er tom, ser ikke at håndklærne er ferdig tørket, ser ikke griset på kjøkkenbenken.  Osv… 
 

nå har vi 3 barn, han sin og mine. sammen på 7 året. Til frem for et halv år siden var det jeg som stod for det meste i huset. Alt av rydding, oppvask, søppel, vaske klær, vaske gulv etc, ja altså alt. Nå har jeg fått nok. Jeg er utslitt og mener også at ungdommen i huset må bidra med sitt. Også mtp. Oppdragelse. De har fått oppgaver som tømme maskin, vaske egne klær, gå med søppel, tur med hund etc. jeg har laget en oversiktlig plan der det står navn, dag og hvilken oppgave. Eks: «Målfrid» ansvar for bad tirsdag: brette håndklær, tømme søppel, vaske speil. 
«Hans» ansvar kjøkken: tømme oppvaskmaskin, søppel.

dette er tydligvis for strengt og for regime aktig. Han er redd ytterste konsekvens kan være at hans barn ikke vil komme til oss når denne strenge planen blir implementert.  Forrige planen han laget funket ikke. Så derfor laget jeg det mer oversiktelige en som kan henge på kjøleskapet. Er det så vanskelig å la en tenåring ha en oppgave daglig som tar fra 3-8 minutter? Merker dette er noe som går utover forholdet. En ting fordi jeg gjør alt, dette begynner å tære på meg og jeg merker jeg blir mer irritabel og egentlig gruer meg til de ukene vi er alle fem. For da er det en dag, så er alt her eksplodert. Også blir det en psykisk belastning grunnet hans reaksjon som gjør at jeg blir litt små deprimert, holder ting inne til det plutselig eksploderer. Gruer meg til å ta ting opp og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det nytter jo ikke å la ting bare ligge, for det blir jo ikke sett og jeg orker ikke leve i rot og skitt heller. Dette er ikke et problem de ukene det bare er oss. 

Anonymkode: 1d8d4...0d5

Streng plan? Hviken streng plan? Det er jo helt normale oppgaver i et hjem. 

Anonymkode: cea36...a41

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg har laget en oversiktlig plan

Du må involvere de andre deltagerne i planleggingen. Hvis alt må være på dine premisser må du godta at de andre melder seg ut.

Og ikke la barn gå tur med hunden. Det er en oppgave for hundens «foreldre».

Anonymkode: 9e0f7...8ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...