Emosjonelt utro mann. Nekter for at han er forelsket.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan kan du være forelsket i han, når dere ikke engang har snakket om følelsene dere eventuelt har for hverandre? Det høres mer ut som om han får i pose og sekk, fint familieliv hjemme, og sex med deg.

Anonymkode: 48c6e...6a8

Vi har snakket veldig mye om følelsene vi har for hverandre. Jeg sier tror, fordi man aldri kan vite sikkert hva andre føler, uavhengig av hva de sier. Han får nok i pose og sekk, men et fint familieliv har han ikke. 

Anonymkode: 8e172...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 17.12):

Hvor interessert er hun dama i mannen din, da? Opplevde noe lignende selv (damekollega på jobb osv), der de begge var veldig opphengt i hverandre. Til slutt sendte jeg sms til dama og ba henne finne seg en annen mann å legge seg etter, en som var ledig på markedet, og ikke være en home wrecker.

Anonymkode: 92dc2...3b1

Hvorfor i alle dager. Når det er mannen din som har all skyld? 

Han finner seg bare en ny en når det er slike holdninger han har, og mangler respekt for deg. 

Anonymkode: e60be...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror du virkelig på det selv? Det er så greit å si at noen blir pga det praktiske. Det er jo mye mer som ligger i et forhold enn det. Det praktiske er det minste problemet. De har valt hverandre, han valgte henne å få barn med. De har delt forelskelse, men så uendelig mye mer. Du vet ingenting om hva som finnes der. 

Anonymkode: 69acd...2fa

Ja det tror jeg faktisk på. Tror du virkelig på evig kjærlighet og at den man velger når man er ung er den personen man passer med når man har blitt eldre? Er du klar over hvor mye man forandrer seg og hvor mye bagasje man drar med seg gjennom årene i et langvarig forhold. Jeg synes det er merkelig at du påpeker dette når skilsmissestatistikken er skyhøy. Jeg sier ikke at det ikke finnes, men man er naiv om man tror at man skal holde sammen bare fordi man valgte hverandre for flere tiår siden. Det er nok sammensatte grunner til at han ikke drar, og jeg sitter ikke å venter på det heller. 

Anonymkode: 8e172...b4a

[Isambard]

Det er ikke hans skyld at han blir forelsket. Det må være lov å bruke hodet og bli hos kona og familien. Forelskelse går over.

Det er hans skyld at han kliner og tafser på fest. Han holder liv forelskelsen på den måten.

Jeg synes TS bør ha nulltoleranse for at han flørter med henne. Kanskje han bør dra tidlig hjem fra jobbfest.

Uten at det på noen måte forsvarer det han gjør, så tror jeg man er mer utsatt for å få crush på andre hvis forholdet er dårlig eller dødt, men det behøver ikke være sånn. Det unnskylder ikke handlingene hans.

[AnonymBruker]

Du må ikke ha bevis, bare skill deg så han kan sitte å hulke for seg selv og så feie over den andre kjerringa

Anonymkode: 5b310...c57

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk på død og liv må kaste bort livene sine i kjipe forhold. Jeg synes det er skikkelig trist. Men det er selvfølgelig vanskelig å legge merke til det når man sitter oppi det selv eller har lite erfaring (man er jo ofte umoden og uerfaren i sitt første forhold). Selvfølgelig skal man ikke gi opp, men når det har gått noen år og man ikke har kommet lengere enn at man fortsatt bruker mye tid og energi på å analysere forholdet, da er det virkelig på tide å gå. Et godt, trygt og sunt forhold skal gjøre deg avslappet i kropp og sinn, og det siste det skal gi deg er stress, tankesurr og usikkerhet. Man er sammen fordi man liker hverandre, og prøver å løse livets problemer og utfordringer sammen, så selve forholdet burde ikke være en del av utfordringen. 

Jeg kjenner så mange miserable folk som har vært sammen og stiftet familie fra de var veldig unge. Det er ingenting som ligner et forhold der. De har null respekt for hverandre, sure og slitne, prater nedlatende til hverandre, ingen kjærlighet eller nærhet. Søker ofte utroskap, partneren vet det, men har gitt opp elller ikke bryr seg. De er samme for ungenes del, eller familie generelt, men jeg tviler veldig sterkt på at de ungene har det så bra altså. De får i hvertfall et ganske forskrudd syn på kjærlighet og relasjoner. Foreldrene sier at "mamma og pappa elsker hverandre", men oppførselen sier at de hater hverandre. 

Hvorfor har du akseptert hvordan gubben din holder på egentlig? Det er jo ikke vits å være sammen med han når han tydeligvis har lyst på noen andre. Du får jo heller ingen medalje av å være lenge i et forhold bare av prinsippsak, bare du som taper på det. Man skal ikke måtte akseptere at partneren sin er utro!!! Det må faktisk ikke være sånn!

Anonymkode: 46c39...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 16.55):

Dette er så vanskelig. Min samboer gjennom mange år og far til mine barn har en kollega han er altfor nær. Vi er godt voksne. Jeg og samboer er midt i 40-årene, hun er rett under 40. Tingen er at han gjenntatte ganger gjennom noen år nå har kommet altfor fysisk nær henne (klining, tafsing osv) ved flere anledninger der det har vært alkohol i bildet. Han har også hatt mye kontakt med henne over tekst/i sosiale og i perioder. Han har selv innrømmet "utroskapen", men klarer alltid å falle tilbake, selv om han lover noe annet. Jeg lurer rett og slett på om han er forelsket i henne. Utseendemessig og personlighetsmessig er hun på mange måter en forbedret utgave av meg, dessverre. Hun liker bl.a å trene og har mye mer overskudd og er mer utadvendt enn meg. 

Samtidig har hun faktisk vært singel et par år, så det er fritt frem sånn sett. Vi har barn i barneskolealder som han virkelig forguder og han sier at han ikke ønsker å miste familien sin. Han sier at han elsker meg, men jeg begynner å lure på om han først og fremst elsker den "pakka" jeg representerer, med barna.

Hva tenker dere, hva ville dere gjort? Er det godt nok å bli valgt fordi man er mor til hans barn? Er dette slik mange har det?

 

Anonymkode: afe21...972

Jeg tror min mann elsker meg, men også "pakken" vi har med barn, familie og venner. Fra min side er han ikke min store kjærlighet, men han er en flott mann som jeg er veldig glad i fordi vi har like verdier og ønsker i livet, samme humor, alltid mye og snakke om, hjelper hverandre, respekterer hverandre og har det veldig fint sammen. Vi møttes "i siste liten" mtp alder for å få barn, så det var i praksis han eller ingen om jeg ville ha barn.

Min store kjærlighet er en mann som bor et annet sted, med barn han og, så vi kommer aldri til å bli sammen uansett. 

 Jeg velger allikevel mannen min hver eneste dag, og vil leve resten av livet mitt med han. Jeg ville aldri vært utro, og ville ikke godtatt at han var det heller.

Hvis du ønsker å leve sammen med mannen din selv om han er utro (for det er han med kollegaen), er det ditt valg. Han har jo gjort sitt valg, familieliv med deg, pluss tafsing og klining med hun andre. Du kan velge om dere skal ha et åpent forhold, eller kreve monogami. Eller godta at han er utro.

Anonymkode: 48c6e...6a8

[no shame]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 16.55):

Dette er så vanskelig. Min samboer gjennom mange år og far til mine barn har en kollega han er altfor nær. Vi er godt voksne. Jeg og samboer er midt i 40-årene, hun er rett under 40. Tingen er at han gjenntatte ganger gjennom noen år nå har kommet altfor fysisk nær henne (klining, tafsing osv) ved flere anledninger der det har vært alkohol i bildet. Han har også hatt mye kontakt med henne over tekst/i sosiale og i perioder. Han har selv innrømmet "utroskapen", men klarer alltid å falle tilbake, selv om han lover noe annet. Jeg lurer rett og slett på om han er forelsket i henne. Utseendemessig og personlighetsmessig er hun på mange måter en forbedret utgave av meg, dessverre. Hun liker bl.a å trene og har mye mer overskudd og er mer utadvendt enn meg. 

Samtidig har hun faktisk vært singel et par år, så det er fritt frem sånn sett. Vi har barn i barneskolealder som han virkelig forguder og han sier at han ikke ønsker å miste familien sin. Han sier at han elsker meg, men jeg begynner å lure på om han først og fremst elsker den "pakka" jeg representerer, med barna.

Hva tenker dere, hva ville dere gjort? Er det godt nok å bli valgt fordi man er mor til hans barn? Er dette slik mange har det?

 

Anonymkode: afe21...972

Nei, jeg godtar ikke utroskap.

Jeg er ikkemonogam, men dersom reglene blir brutt, forsvinner tilliten og troen min på vedkommende sammen med det.

Dette har skjedd ved FLERE anledninger!!? Nei, ikke pokker. 

Håper du finner ut av om dette er noe du kan leve med, eller om dette som helt klart er helt, helt feil er noe han vil gi slipp på. 

Vet om noen ytterst få tilfeller der man faktisk angrer. Felles er blokkering, bytte av jobb, null kontakt, mindre alkohol etc etc. Alle forebyggende tiltak som viser at de faktisk angrer.

Jeg føler med deg og håper du får det bra tilslutt 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor folk på død og liv må kaste bort livene sine i kjipe forhold. Jeg synes det er skikkelig trist. Men det er selvfølgelig vanskelig å legge merke til det når man sitter oppi det selv eller har lite erfaring (man er jo ofte umoden og uerfaren i sitt første forhold).

Fin-fin hersketeknikk, må jeg si.

Man holder gjerne sammen og tåler mer jo eldre man blir, fordi man modnes, og dermed innser at man selv også er feilbarlig. Sier ikke at man skal holde ut en sånn oppførsel fra en mann, men man tar i alle fall tak og ordner opp, fremfor å ty til dumping som løsning på alt. 

Anonymkode: 363c7...cfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg tror min mann elsker meg, men også "pakken" vi har med barn, familie og venner. Fra min side er han ikke min store kjærlighet, men han er en flott mann som jeg er veldig glad i fordi vi har like verdier og ønsker i livet, samme humor, alltid mye og snakke om, hjelper hverandre, respekterer hverandre og har det veldig fint sammen. Vi møttes "i siste liten" mtp alder for å få barn, så det var i praksis han eller ingen om jeg ville ha barn.

Min store kjærlighet er en mann som bor et annet sted, med barn han og, så vi kommer aldri til å bli sammen uansett. 

 Jeg velger allikevel mannen min hver eneste dag, og vil leve resten av livet mitt med han. Jeg ville aldri vært utro, og ville ikke godtatt at han var det heller.

Hvis du ønsker å leve sammen med mannen din selv om han er utro (for det er han med kollegaen), er det ditt valg. Han har jo gjort sitt valg, familieliv med deg, pluss tafsing og klining med hun andre. Du kan velge om dere skal ha et åpent forhold, eller kreve monogami. Eller godta at han er utro.

Anonymkode: 48c6e...6a8

På forrige side var du singel…

Er du en av de som ikke vet at anonyme har samme kode fra innlegg til innlegg?

Anonymkode: 363c7...cfb

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så mange kvinner/menn som går etter menn/kvinner i forhold. 
Om man vet noen er gift/samboer/kjæreste – hvorfor lar man dem ikke være i fred? Er det en egen glede å ødelegge for andre? 
 

(Ikke opplevd, men lurer oppriktig)

Anonymkode: 82971...4bb

[Irak]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så mange kvinner/menn som går etter menn/kvinner i forhold. 
Om man vet noen er gift/samboer/kjæreste – hvorfor lar man dem ikke være i fred? Er det en egen glede å ødelegge for andre? 
 

(Ikke opplevd, men lurer oppriktig)

Anonymkode: 82971...4bb

Dette var interessant lesning....

Plasser ansvaret der det hører hjemme du ❤️. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (18 minutter siden):

Dette var interessant lesning....

Plasser ansvaret der det hører hjemme du ❤️. 

Som om det alltid er den hjemmehørende part som har skyld. Det er det ikke. 
 

Nok av single som går etter folk i forhold. Hvorfor det? Klarer de ikke å finne seg annen single?

Anonymkode: 82971...4bb

[Irak]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Som om det alltid er den hjemmehørende part som har skyld. Det er det ikke. 
 

Nok av single som går etter folk i forhold. Hvorfor det? Klarer de ikke å finne seg annen single?

Anonymkode: 82971...4bb

Er den hjemmehørende part som har forpliktelser. Er de som har avgitt løfter til sin make. Så ja ansvaret ligger hos dem.

Helt klart.

Jeg vet ikke hva andre gjør. Deler det jeg mener. Skyld og ansvar er ikke det samme.

[AnonymBruker]

Irak skrev (1 minutt siden):

Er den hjemmehørende part som har forpliktelser. Er de som har avgitt løfter til sin make. Så ja ansvaret ligger hos dem.

Helt klart.

Jeg vet ikke hva andre gjør. Deler det jeg mener. Skyld og ansvar er ikke det samme.

50%. De andre 50% ligger hos den eksterne parten OM de velger å fortsette. 

Anonymkode: 82971...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 17.25):

Jeg er i en lignende situasjon som mannen din: Småforelsket i en annen i "nabolaget". Samboeren min har sine anelser, men jeg har benektet det. Må nevnes at den andre mannen (han er singel) og jeg ALDRI har gjort noe som helst fysisk. Vi har heller ikke noe kontakt via SoMe eller meldinger eller noe. Vi bare veksler noen ord når vi møtes, og merker begge at det er en tiltrekning og kjemi der. Om jeg kunne forlatt samboeren (vi har også barneskolebarn) for den andre? Tja. Vanskelig å si. Jeg er realist nok til å skjønne at drømmer og fantasier ikke alltid blir like fine i virkeligheten. Og familien står sterkt! Samtidig har jeg unektelig mer til felles med den andre mannen enn med samboeren. Vanskelig, det der.

Anonymkode: 3d476...ab9

Hvordan vet du at begge merker det? xD 

For alt du vet blir han "rar" fordi han synes du virker psyko. Ganske psyko å beslutte på andres vegne at "det er noe der" når dere aldri faktisk har pratet sammen om det

Anonymkode: f1b62...6f9

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

50%. De andre 50% ligger hos den eksterne parten OM de velger å fortsette. 

Anonymkode: 82971...4bb

Hva da? Skyld eller ansvar mener du? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

50%. De andre 50% ligger hos den eksterne parten OM de velger å fortsette. 

Anonymkode: 82971...4bb

Veldig enig. Men det spiller vel egentlig ikke så stor rolle, resultat og konsekvens er de samme og de bæres vel strengt talt oftest av barn og ektefelle. At den som må finne underholdning på annen kant mister en familie burde være noe de kalkulerer med og fortjener. Det er low life av både den andre og den med forpliktelser, heldigvis har karma en tendens til å løse sånt😅

Anonymkode: 5d0a1...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

På forrige side var du singel…

Er du en av de som ikke vet at anonyme har samme kode fra innlegg til innlegg?

Anonymkode: 363c7...cfb

Haha, så pinlig!

Anonymkode: b5ef5...473

[Ingar-André]

Kafarsken! Dump han! Makan