AnonymBruker Skrevet 23. september #1 Del Skrevet 23. september Dette er så vanskelig. Min samboer gjennom mange år og far til mine barn har en kollega han er altfor nær. Vi er godt voksne. Jeg og samboer er midt i 40-årene, hun er rett under 40. Tingen er at han gjenntatte ganger gjennom noen år nå har kommet altfor fysisk nær henne (klining, tafsing osv) ved flere anledninger der det har vært alkohol i bildet. Han har også hatt mye kontakt med henne over tekst/i sosiale og i perioder. Han har selv innrømmet "utroskapen", men klarer alltid å falle tilbake, selv om han lover noe annet. Jeg lurer rett og slett på om han er forelsket i henne. Utseendemessig og personlighetsmessig er hun på mange måter en forbedret utgave av meg, dessverre. Hun liker bl.a å trene og har mye mer overskudd og er mer utadvendt enn meg. Samtidig har hun faktisk vært singel et par år, så det er fritt frem sånn sett. Vi har barn i barneskolealder som han virkelig forguder og han sier at han ikke ønsker å miste familien sin. Han sier at han elsker meg, men jeg begynner å lure på om han først og fremst elsker den "pakka" jeg representerer, med barna. Hva tenker dere, hva ville dere gjort? Er det godt nok å bli valgt fordi man er mor til hans barn? Er dette slik mange har det? Anonymkode: afe21...972 14 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #2 Del Skrevet 23. september Det er nok mange som har det sånn, men er det nok for DEG? Han fortsetter fordi du godtar det. Aldri gi noen mer enn 1 sjanse Anonymkode: e2ec0...914 18 1 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #3 Del Skrevet 23. september Jeg hadde bedt han bytte jobbe og blokkere henne fra all some. Anonymkode: ac906...848 20 10 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Jessic_a Skrevet 23. september #4 Del Skrevet 23. september AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Dette er så vanskelig. Min samboer gjennom mange år og far til mine barn har en kollega han er altfor nær. Vi er godt voksne. Jeg og samboer er midt i 40-årene, hun er rett under 40. Tingen er at han gjenntatte ganger gjennom noen år nå har kommet altfor fysisk nær henne (klining, tafsing osv) ved flere anledninger der det har vært alkohol i bildet. Han har også hatt mye kontakt med henne over tekst/i sosiale og i perioder. Han har selv innrømmet "utroskapen", men klarer alltid å falle tilbake, selv om han lover noe annet. Jeg lurer rett og slett på om han er forelsket i henne. Utseendemessig og personlighetsmessig er hun på mange måter en forbedret utgave av meg, dessverre. Hun liker bl.a å trene og har mye mer overskudd og er mer utadvendt enn meg. Samtidig har hun faktisk vært singel et par år, så det er fritt frem sånn sett. Vi har barn i barneskolealder som han virkelig forguder og han sier at han ikke ønsker å miste familien sin. Han sier at han elsker meg, men jeg begynner å lure på om han først og fremst elsker den "pakka" jeg representerer, med barna. Hva tenker dere, hva ville dere gjort? Er det godt nok å bli valgt fordi man er mor til hans barn? Er dette slik mange har det? Anonymkode: afe21...972 Hva tenker du er best for deg? Vil han på parterapi for å komme i bunns i det han sliter med? Jeg personlig hadde ikke orket et slikt forhold. Om han er forelsket eller ikke, jeg hadde nok mistet respekten for ham. 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #5 Del Skrevet 23. september Dette hadde jeg ikke greid å leve med. Mulig parterapi kan hjelpe dere, men om ikke måtte han ha skiftet jobb, eller så hadde jeg gått. Anonymkode: beb1b...5ad 11 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #6 Del Skrevet 23. september Jeg hadde ikke vurdert å forbli i et forhold der partner hadde vært utro med en kollega og ikke byttet jobb. Klining og tafsing er utroskap i min bok, alkohol eller ikke. Anonymkode: dea50...f7a 19 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Spearmint Skrevet 23. september #7 Del Skrevet 23. september Bytte jobb. Slette henne fra livet sitt. Gjør han ikke dette så hadde jeg brutt. 15 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #8 Del Skrevet 23. september Jeg hadde ønsket ham lykke til videre! Det er ikke at han ikke greier å ikke fortsette å være utro, det er at han ikke vil slutte å være utro. Og han har valgt det i flere år. Nå er hun singel, så da hadde jeg ønsket ham lykke til videre. Om han virkelig elsket deg hadde han respektert deg. Og han ville vært redd for å miste deg allerede første gang han var utro - og han ville ikke ha vært utro igjen, fordi han ville vært veldig redd for å ikke få flere sjanser hos deg. Han her har fått flere sjanser over år, og likevel fortsetter han som før. Da er det noe han velger bevisst å gjøre. Om dere skal ha en sjanse til å reparere dette så tror jeg dessverre ikke det er nok med bare parterapi og at han bytter jobb, for han vil trolig fortsette å oppsøke henne. Flytting langt unna antar jeg er uaktuelt pga. barn og familie. Men spørsmålet er vel hva som er riktig for deg å gjøre, Ts? Hva vil du? Parterapi er kanskje et sted å begynne, uansett hvilken vei dette tar? Anonymkode: ca73c...e94 9 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #9 Del Skrevet 23. september Hvor interessert er hun dama i mannen din, da? Opplevde noe lignende selv (damekollega på jobb osv), der de begge var veldig opphengt i hverandre. Til slutt sendte jeg sms til dama og ba henne finne seg en annen mann å legge seg etter, en som var ledig på markedet, og ikke være en home wrecker. Anonymkode: 92dc2...3b1 3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nymerïa Skrevet 23. september #10 Del Skrevet 23. september Hva jeg ville ha gjort? 1. Sluttet å tenke at hun var personlighetsmessig bedre. Det kan du umulig vite. Så hvorfor i all verden skal du sette henne på en pidestall? Det gjør deg bare vondt. 2. Så hadde jeg sluttet å tenke at det var fritt fram for han å bli sammen med andre damer. Bra damer ønsker ikke en eldre, upålitelig småbarnsfar. Spesielt ikke hvis de er i nærheten av så fantastiske som du av en eller annen grunn skal ha oss til å tro at hun er. Det er meget mulig at hun har en høyere standard enn som så. 3. Jeg ville ha spurt han om det var greit at jeg gjorde de tingene du nevner med en kollega jeg likte. Hvis svaret på det siste var ja, så hadde jeg regnet oss ferdige som par. Hvis svaret var nei, at det i praksis var andre regler for han, så hadde jeg regnet oss ferdige som par. Hvis svaret var nei, skal ikke gjøre det mer, så hadde jeg forklart han at det var på tide å bytte jobb. Jeg kan ikke vite hva som holder deg i forholdet foruten barna. Hvis du anser det som umulig å bryte opp så får du nesten bli enig med han om at dere rett og slett er som to voksne som bor i samme kollektiv. For dette tror jeg ikke går. Du hadde ikke laget tråd her hvis du kunne leve med dette. 6 10 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #11 Del Skrevet 23. september Jeg er i en lignende situasjon som mannen din: Småforelsket i en annen i "nabolaget". Samboeren min har sine anelser, men jeg har benektet det. Må nevnes at den andre mannen (han er singel) og jeg ALDRI har gjort noe som helst fysisk. Vi har heller ikke noe kontakt via SoMe eller meldinger eller noe. Vi bare veksler noen ord når vi møtes, og merker begge at det er en tiltrekning og kjemi der. Om jeg kunne forlatt samboeren (vi har også barneskolebarn) for den andre? Tja. Vanskelig å si. Jeg er realist nok til å skjønne at drømmer og fantasier ikke alltid blir like fine i virkeligheten. Og familien står sterkt! Samtidig har jeg unektelig mer til felles med den andre mannen enn med samboeren. Vanskelig, det der. Anonymkode: 3d476...ab9 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
lillevill Skrevet 23. september #12 Del Skrevet 23. september AnonymBruker skrev (3 timer siden): Dette er så vanskelig. Min samboer gjennom mange år og far til mine barn har en kollega han er altfor nær. Vi er godt voksne. Jeg og samboer er midt i 40-årene, hun er rett under 40. Tingen er at han gjenntatte ganger gjennom noen år nå har kommet altfor fysisk nær henne (klining, tafsing osv) ved flere anledninger der det har vært alkohol i bildet. Han har også hatt mye kontakt med henne over tekst/i sosiale og i perioder. Han har selv innrømmet "utroskapen", men klarer alltid å falle tilbake, selv om han lover noe annet. Jeg lurer rett og slett på om han er forelsket i henne. Utseendemessig og personlighetsmessig er hun på mange måter en forbedret utgave av meg, dessverre. Hun liker bl.a å trene og har mye mer overskudd og er mer utadvendt enn meg. Samtidig har hun faktisk vært singel et par år, så det er fritt frem sånn sett. Vi har barn i barneskolealder som han virkelig forguder og han sier at han ikke ønsker å miste familien sin. Han sier at han elsker meg, men jeg begynner å lure på om han først og fremst elsker den "pakka" jeg representerer, med barna. Hva tenker dere, hva ville dere gjort? Er det godt nok å bli valgt fordi man er mor til hans barn? Er dette slik mange har det? Anonymkode: afe21...972 Jeg tror det er normalt å bli betatt ila et langt familie.. . Men det høres ut som det er du og barna han egentlig vil ha. Vil du ha han da? Det med klining og tafsing er utroskap i min mening. Han burde jo slette henne og fjerne henne fra some, feks. 4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kranken Skrevet 23. september #13 Del Skrevet 23. september Klining og tafsing og han han faller alltid tilbake? Her hadde jeg takket for meg og ønsket han lykke til videre. Jeg skjønner det kkke er lett, men det er en verden der ute med menn som ikke kliner og tafser og forelsker seg i andre. 4 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #14 Del Skrevet 23. september Og dette er grunnen til at man skal dumpe folk som er utro, man gir de ikke sjanse på sjanse. For hver gang du tilgir han så mister han respekt for deg. Anonymkode: c31d7...cc8 4 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #15 Del Skrevet 23. september AnonymBruker skrev (3 timer siden): Hvor interessert er hun dama i mannen din, da? Opplevde noe lignende selv (damekollega på jobb osv), der de begge var veldig opphengt i hverandre. Til slutt sendte jeg sms til dama og ba henne finne seg en annen mann å legge seg etter, en som var ledig på markedet, og ikke være en home wrecker. Anonymkode: 92dc2...3b1 …ooog der slutter innlegget ditt?!? 🤯 Fortell oss mer! Hva skjedde? Svarte hun? 🤓 Anonymkode: 363c7...cfb 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #16 Del Skrevet 23. september AnonymBruker skrev (4 timer siden): Hva tenker dere, hva ville dere gjort? Er det godt nok å bli valgt fordi man er mor til hans barn? Er dette slik mange har det? Jeg har nulltoleranse for utroskap, så det hadde vært kroken på døra for min del. Anonymkode: ca147...7a1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #17 Del Skrevet 23. september Først hadde jeg krevd at hav byttet jobb røret avdeling, dersom det hadde latt seg gjøre. Det er ikke alltid like lett å få ny jobb, så det hadde ikke vært et absolutt krav. Jeg hadde krevd at mannen slettet henne fra alt av sosiale medier og blokkert henne på sms/telefon. I tillegg til at han ikke kunne deltatt på noe sosialt utenom jobben der hun er med. Ikke for alltid, men til jeg følte at han endret fokuset til meg og familien og bort fra henne. Dersom han ikke umiddelbart sier "ja selvfølgelig" til dette, hadde det vært over og ut for oss. Anonymkode: e3512...e29 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #18 Del Skrevet 23. september AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Først hadde jeg krevd at hav byttet jobb røret avdeling, dersom det hadde latt seg gjøre. Det er ikke alltid like lett å få ny jobb, så det hadde ikke vært et absolutt krav. Jeg hadde krevd at mannen slettet henne fra alt av sosiale medier og blokkert henne på sms/telefon. I tillegg til at han ikke kunne deltatt på noe sosialt utenom jobben der hun er med. Ikke for alltid, men til jeg følte at han endret fokuset til meg og familien og bort fra henne. Dersom han ikke umiddelbart sier "ja selvfølgelig" til dette, hadde det vært over og ut for oss. Anonymkode: e3512...e29 Skrivefeil... .... At han byttet jobb eller avdeling... Skulle det stå Anonymkode: e3512...e29 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #19 Del Skrevet 23. september Sånn kan han ikke holde på. Be han kutte henne ut. Anonymkode: f2ac2...8c9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september #20 Del Skrevet 23. september AnonymBruker skrev (26 minutter siden): …ooog der slutter innlegget ditt?!? 🤯 Fortell oss mer! Hva skjedde? Svarte hun? 🤓 Anonymkode: 363c7...cfb Jepp, hun svarte. Og droppet mannen min. Anonymkode: 92dc2...3b1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå