Si opp doktorgrad 3 måneder før jeg er ferdig

[AnonymBruker]

Du bør snakke med instituttet du hører til om du kan få forlenget kontrakten, eller en ny midlertidig kontrakt fordi det er forhold som du ikke råder over. Godt mulig de kan gi deg en ny, kort kontrakt på et halvt år feks. 

Hvis ikke, vil du få dagpenger av NAV, så du trenger ikke å bruke oppsparte midler på å skrive ferdig. Vet om flere som har gjort ferdig dpktorgraden mens de er på dagpenger. Kjenner også til at instituttet har oppfordret til det. 

Skjønner det er fristende å avslutte hele prosjektet, og bare gi seg, men tenker som flere her at du fort kan angre på det senere. 

Hvis du må vente på at andre publiserer data, så kan du kanskje heller ta en rolig periode frem til du får disse dataene, så du får slappet av litt, også kan du skrive ferdig når du har det du trenger. Da får du kanskje den pustepausen du trenger for å gi det siste? 

Anonymkode: d2049...45f

[AnonymBruker]

Høres ut som du er utbrent. Du bør få en sykmelding, jo før jo heller. Ikke gi opp. 

Anonymkode: 0e37a...ca5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror at du overdriver med at det skal være "så ille" å bruke nesten 3 år på en PhD som man velger å ikke fullføre. For nå er vi i en situasjon der folk som faktisk har PhD i tillegg til arbeidserfaring knyttet til dette holder på å få sparken på rekke og rad. 

Det er nettopp nå som er det riktige tidspunktet for å avslutte noe man ikke burde startet på i det hele tatt, og det blir lett å forklare dette for den som enn måtte spørre med tanke på dagens situasjon i akademia. Man kan si det som det er: "Grunnet situasjonen i akademia og ingen utsikter for å få en stilling ved å fullføre PhD, så valgte jeg å legge videre arbeid på is".  Helt fair og logisk å si det og henvise til alle PhD forskere som må forlate stillingen sin. 

Jeg må også minne igjen på det TS sa og dette er helt sentralt. TS sier at hun IKKE må ha PhD for å drive med yrket sitt. Så jeg stiller spørsmålet igjen: hvorfor denne machosismen og titteljaget som ser ut til å være utbredt blant en del kvinner til det ytterste punkt hvor man risikerer total psykisk og fysisk kollaps?  Helsa er ikke basert på "ta seg sammen". Det er faktisk skremmende hvis folk går rundt med PhD og tror at man kan forbedre helsen til et menneske ved å angivelig "ta seg sammen". Det er sånne argumenter de med grunnskole bruker - eller de som har hørt på en eller annen idiotisk podcast fra en ullen "livscoach".

 

Anonymkode: 013e5...af9

Du gnåler veldig om at folk får sparken og at ingen får jobb, men du har virkelig ikke peiling på hva du snakker om. Det er kun enkelte fagområder av akademia det er overtallige folk i, andre fagområder skriker etter kompetent arbeidskraft og ansetter så sant de kan. Du aner åpenbart ikke noe om medisin og phd heller, fullført phd er det som trengs for å søke forskningsmilder og få godkjenninger til forskning videre i karrieren, det er klart sykehusene (spesielt de store) satser på overleger som kan bedrive forskning og utvikle faget fremfor fagfolk uten den kompetansen. Phd trengs til mye mer enn jobb i akademia, det er en forskerutdannelse og trengs i aller høyeste grad i medisinsk arbeidshverdag. 

Ts de aller fleste går på en smell i innspurten av en phd. Det er bedre at du får en sykemelding og bruker lenger tid på å fullføre enn å ikke fullføre i det hele tatt. En sykmelding kan gi deg tid til å hente deg skikkelig inn. Og får litt perspektiv på hvordan du skal legge opp løpet for å komme i mål. Ang forfatterkonflikter så ville jeg tatt det opp direkte med veileder så den uroen kommer opp i dagen og ikke spiser av energien din. Er ikke veileder lydhør går du ett nivå opp. 

Anonymkode: 75b1a...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror at du overdriver med at det skal være "så ille" å bruke nesten 3 år på en PhD som man velger å ikke fullføre. For nå er vi i en situasjon der folk som faktisk har PhD i tillegg til arbeidserfaring knyttet til dette holder på å få sparken på rekke og rad. 

Det er nettopp nå som er det riktige tidspunktet for å avslutte noe man ikke burde startet på i det hele tatt, og det blir lett å forklare dette for den som enn måtte spørre med tanke på dagens situasjon i akademia. Man kan si det som det er: "Grunnet situasjonen i akademia og ingen utsikter for å få en stilling ved å fullføre PhD, så valgte jeg å legge videre arbeid på is".  Helt fair og logisk å si det og henvise til alle PhD forskere som må forlate stillingen sin. 

Jeg må også minne igjen på det TS sa og dette er helt sentralt. TS sier at hun IKKE må ha PhD for å drive med yrket sitt. Så jeg stiller spørsmålet igjen: hvorfor denne machosismen og titteljaget som ser ut til å være utbredt blant en del kvinner til det ytterste punkt hvor man risikerer total psykisk og fysisk kollaps?  Helsa er ikke basert på "ta seg sammen". Det er faktisk skremmende hvis folk går rundt med PhD og tror at man kan forbedre helsen til et menneske ved å angivelig "ta seg sammen". Det er sånne argumenter de med grunnskole bruker - eller de som har hørt på en eller annen idiotisk podcast fra en ullen "livscoach".

 

Anonymkode: 013e5...af9

Jeg har nettopp - eksplisitt og gjentatte ganger - bedt TS om IKKE å «bare ta seg sammen», så jeg vet ikke hvorfor du skriver det til meg? 

Anonymkode: ae6a9...927

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du gnåler veldig om at folk får sparken og at ingen får jobb, men du har virkelig ikke peiling på hva du snakker om. Det er kun enkelte fagområder av akademia det er overtallige folk i, andre fagområder skriker etter kompetent arbeidskraft og ansetter så sant de kan. Du aner åpenbart ikke noe om medisin og phd heller, fullført phd er det som trengs for å søke forskningsmilder og få godkjenninger til forskning videre i karrieren, det er klart sykehusene (spesielt de store) satser på overleger som kan bedrive forskning og utvikle faget fremfor fagfolk uten den kompetansen. Phd trengs til mye mer enn jobb i akademia, det er en forskerutdannelse og trengs i aller høyeste grad i medisinsk arbeidshverdag. 

Ts de aller fleste går på en smell i innspurten av en phd. Det er bedre at du får en sykemelding og bruker lenger tid på å fullføre enn å ikke fullføre i det hele tatt. En sykmelding kan gi deg tid til å hente deg skikkelig inn. Og får litt perspektiv på hvordan du skal legge opp løpet for å komme i mål. Ang forfatterkonflikter så ville jeg tatt det opp direkte med veileder så den uroen kommer opp i dagen og ikke spiser av energien din. Er ikke veileder lydhør går du ett nivå opp. 

Anonymkode: 75b1a...446

Enig i dette. En PhD vil være en stor fordel mtp å få fast jobb på et universitetssykehus, noe TS selv skriver. Jeg visste ikke at TS er lege da jeg svarte i tråden først, men svarene mitt gjelder fortsatt og i enda større grad nå. Man blir ikke overkvalifisert med en PhD som lege. Men kommuniser med veileder, delvis sykmelding hvis du trenger det, og vær snill med deg selv!

At du er lege er jo en stor fordel hvis du ikke blir ferdig innen tre år, for du har noe de færreste stipendiater som er forsinket mot slutten av doktorgraden har: En god mulighet for godt betalt jobb UTEN ferdig PhD som du kan ha mens du skriver ferdig den siste artikkelen din. Da forsvinner egentlig hastverket ditt. Du har ingen akutt økonomisk krise hengende over hodet ditt, og om det tar deg et år (eller to) å bli ferdig med den siste artikkelen, så er ikke det så nøye. 

Anonymkode: ae6a9...927

[AnonymBruker]

Jeg har sagt opp i en doktorgrad. Hadde ett år igjen da, så kan ikke sammenlignes, men det er 6 år siden og fortsatt en ENORM klump i magen som har forfulgt meg siden. 

Det var helt riktig å si opp for meg, jeg hadde ikke sjans, og det var en vond opplevelse som ødela meg mye. Men jeg skulle likevel ønske, virkelig, virkelig ønske, at det var mulig for meg å fullføre. Jeg angrer ikke på at jeg sluttet, men jeg har en slags sorg over graden som aldri ble noe av. 

Med et halvt år igjen? Jeg vil sterkt oppfordre til å fullføre! Først og fremst fordi det er vondt å dra med seg "hva hvis" resten av livet. 

God styrkeklem til deg ts! Det er ikke lett. ❤️

Anonymkode: 680c5...1d0

[AnonymBruker]

Og så må jeg også påpeke - det har aldri, aldri blitt oppfattet negativt av arbeidsgivere at jeg sluttet på PhD-en. Det har vært trekkplasteret som har fremhevet CV-en min blant andre. Det er jo en JOBB, en forskningsjobb, den erfaringen forsvinner ikke selv om man ikke får graden. 

Anonymkode: 680c5...1d0

[AnonymBruker]

Du sier selv at du ikke er i stand til å jobbe (i alle fall ikke fullt), og at psykologen din ville sykemeldt deg om du går med på det. Det er den åpenbare løsningen her. Ta imot sykemelding, og forleng dermed stipendiatperioden din tilsvarende. Selv om det betyr at sluttdato blir utsatt, er dette en mye bedre løsning enn å si opp fordi du ikke klarer å se lyset i enden av tunnelen. (Og på mange måter ærligere for alle involvert. Det er ingen god følelse å sitte med dårlig samvittighet fordi man ikke klarer å jobbe.) 

Anonymkode: 31c4a...ff7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 14.08):

Ønsker sårt råd. 

Jeg sliter med motivasjonen i doktorgraden min. Jeg har tre måneder igjen til innlevering, men på grunn av forsinkelser kan det ta lenger tid, kanskje opptil seks måneder, kanskje enda lenger. Veilederen min har tidigere spurt om jeg kan jobbe uten lønn, så jeg er usikker på om jeg får forlengelse med lønn. Jeg har mistet motivasjonen totalt, delvis på grunn av forfatterskapskonflikter i forskningsgruppen, delvis grunnet et plutselig dødsfall i nær familie og påfølgende livskrise med stressykemelding, som har gjort det vanskelig å jobbe effektivt. Jeg har slitt veldig med å ha en jobb jeg ikke trives med, når livet er så skjørt... Jeg har allerede grått så mange tårer grunnet jobben, hatt søvnløse netter og katastrofetanker. Livet er for kort til det. Likevel har jeg ikke klart å ta springet og si opp. 

Jeg vurderer nå å si opp hvis jeg ikke er ferdig til jul, i stedet for å jobbe gratis, selv om jeg vet at en doktorgrad vil være en fordel i karrieren. Jeg har arvet endel penger grunnet nevnte dødsfall, som jeg hadde tenkt til å bruke på å reise, selvutvikling, psykolog etc, men frykter nå at om jeg fortsetter med doktorgraden uten lønn, kommer arven til å forsvinne før jeg blir ferdig og jeg får derfor ikke gjort noe av det jeg hadde gledet meg til. 

Er det noen som har opplevd å ikke være ferdig når de tre årene går mot enden og har derfor sagt opp i stedet for å jobbe gratis..? Jeg MÅ ikke ha en doktorgrad for å jobbe i yrket mitt, men jeg er redd for at det å ha jobbet med en doktorgrad i 3 år uten å få den ferdig ser så dumt ut på CV'en. Samtidig har jeg ganske gode forklaringer på det, det har vært konflikter i gruppen vår og generelt et giftig forskningsmiljø, og jeg synes nesten det er mer modig å bare sette ned foten og si at dette vil jeg ikke finne meg i, og jeg vil i hvert fall ikke jobbe uten lønn selvom det betyr at jeg bryter på målstreken. Men det igjen kan det være jeg blir nødt til å trå litt forsiktig med å uttalte meg om, da veilederen min er en viktig person i det yrke jeg vil tilbake i. 

Anonymkode: 71a50...4f2

Jeg fullførte alle årene som stipendiat, men var ikke 100% ferdig så fullførte aldri. Det drives rovdrift på stipendiater og de aller fleste i mitt fagfelt bruker mer tid enn den tildelte tida. Jeg satt en vinter uten fungerende ventilasjonsanlegg pga renovasjonsprosjekt. Det var 30 grader på gulvet mens jeg satt i trekk fra åpent vindu. Det hang isolasjon fra taket. Jeg ble "brukt" for at universitetet skulle få dekket utgifter fra NAV til nye møbler i et auditorium når den opprinnelige situasjonen var at man satt bak en bokhylle der man egentligntrengte et skrivebord. Det var elendig  belysning på kontoret og det tok et halvt år fra jeg fikk anbefaling fra ergonom om bedre arbeidslys til jeg fikk ny lampe, og det var fortsatt dårlig arbeidslys utenfor den bittelille belyste flaten. Jeg ba om laptop så jeg kunne jobbe hjemmefra/på reise men det kunne jeg ikke få for det var for dyrt.

Jeg syns igrunn ikke jeg skylder universitetet noe som helst. De kunne spandert litt mer penger på gode arbeidsforhold, så hadde jeg kanskje blitt ferdig.

Du skylder heller ikke universitetet å jobbe for dem uten lønn. Du er ikke en slave og du har rett til å velge en jobb som er bra for deg. Jeg har aldri opplevd at det er holdt mot meg i arbeidssammenheng at jeg ikke fullførte, men jeg ha hatt flere ledere som også ikke har fullført en doktorgrad.

Anonymkode: 6d2fa...4ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2024 den 6.32):

Og så må jeg også påpeke - det har aldri, aldri blitt oppfattet negativt av arbeidsgivere at jeg sluttet på PhD-en. Det har vært trekkplasteret som har fremhevet CV-en min blant andre. Det er jo en JOBB, en forskningsjobb, den erfaringen forsvinner ikke selv om man ikke får graden. 

Anonymkode: 680c5...1d0

Akkurat dette!

Anonymkode: 6d2fa...4ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 22.36):

Du bør snakke med instituttet du hører til om du kan få forlenget kontrakten, eller en ny midlertidig kontrakt fordi det er forhold som du ikke råder over. Godt mulig de kan gi deg en ny, kort kontrakt på et halvt år feks. 

Hvis ikke, vil du få dagpenger av NAV, så du trenger ikke å bruke oppsparte midler på å skrive ferdig. Vet om flere som har gjort ferdig dpktorgraden mens de er på dagpenger. Kjenner også til at instituttet har oppfordret til det. 

Skjønner det er fristende å avslutte hele prosjektet, og bare gi seg, men tenker som flere her at du fort kan angre på det senere. 

Hvis du må vente på at andre publiserer data, så kan du kanskje heller ta en rolig periode frem til du får disse dataene, så du får slappet av litt, også kan du skrive ferdig når du har det du trenger. Da får du kanskje den pustepausen du trenger for å gi det siste? 

Anonymkode: d2049...45f

Jeg fullførte doktorgraden min på overtid og jeg fikk ikke dagpenger fra nav og dette var i år. Begrunnelse for det er at jeg jobbet med doktorgraden og var derfor aktiv «student». For å få dagpenger måtte jeg dokumentere at jeg har sagt opp jobben som stipendiat eller dokumentere at jeg har avsluttet doktorgradsløpet. Derfor skrev ts i innlegget sitt om å jobbe gratis når kontrakten går ut. 
 

Jeg heier på deg ts!
2 måneder etter at jeg startet, ville jeg si opp! Veileder var en alle tok avstand fra og vanskelig å samarbeide med, det var nesten ikke mulig å samarbide med hen. Men, jeg fikk mye støtte og bet sammen tennene og kom meg gjennom. Psykologen min anbefalte meg å slutte fordi jeg ble rett og slett mentalt utslitt av å være stipendiat. Jeg hadde angst nesten hele tiden, søvnmangel og depresjon. Jeg sliter fortsatt med litt angst og depresjon som følge av å være stipendiat. 
Uansett hva du velger, så støtter jeg deg:) Hvis doktorgraden er noe du absolutt vil ha, så vil jeg si at du er ganske nær med å få den. Men, sjekk om helsen og økonomien tåler det før du tar et valg.

Ønsker du å slutte, så kan jeg si til deg at flere av de jeg kjenner som har sluttet har fått bedre jobb enn det jeg har nå med doktorgrad og MYE bedre betalt:) Hun ene publiserte ingenting i de 6 årene hun var stipendiat og er nå avdelingsleder;) 

 

Anonymkode: 7004a...552

[AnonymBruker]

Det offentlige har betalt i snart 3 år for at de skal få denne forskningen. Nå vil du kaste alt i dass.

Bestill noen timer hos en nettpsykolog og løs opp i prestasjonsangsten og utbrentheten. Få teknikker for hvordan du kan jobbe for å fullføre.

Gjør ferdig den phd-en, ellers er de 3 siste årene bortkastet og du kommer til å angre.

Anonymkode: 7ca37...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det offentlige har betalt i snart 3 år for at de skal få denne forskningen. Nå vil du kaste alt i dass.

Bestill noen timer hos en nettpsykolog og løs opp i prestasjonsangsten og utbrentheten. Få teknikker for hvordan du kan jobbe for å fullføre.

Gjør ferdig den phd-en, ellers er de 3 siste årene bortkastet og du kommer til å angre.

Anonymkode: 7ca37...59c

Det er jo ikke i dass av den grunn, selv om man ikke fullfører phd-en har man jo fortsatt kompetansen man har ervervet seg og kan ta den i bruk. 

Anonymkode: 680c5...1d0

[AnonymBruker]

Fullfør!

Du fortjener etter denne dårlige perioden at du får med deg en god ting ut av det, og du kommer til å angre om du sitter igjen med bare dritten og ikke resultatet. 

Anonymkode: 408ee...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 14.51):

Tusen tusen takk for svar! Jeg trenger ekstra tid for å ha nok data så doktorgraden blir godkjent. Jeg har selv lagt fra meg alle ambisjoner om en fantastisk avhandling, og tenker at det er absolutt minstekravet jeg går etter. Men selv med lave ambisjoner, virker det veldig sannsynlig at jeg ikke blir ferdig. 

Anonymkode: 71a50...4f2

Jeg har akkurat startet på en phd. Jeg har jobbet innen forskning i noen år. Det tyngste er for meg å avslutte. Jeg har akkurat skrevet om en studie,fått flotte resultater og skulle bare skrive ferdig discussion. Jeg har ikke motivasjon. Jeg kan ikke få meg til å sette meg ned og skrive det ferdig. Skrev noe men jeg ser at det liksom uten liv i seg. Ingen entusiasme. 

Så kanskje det er normalt. Etter dine 3 år der du jobbet deg frem, ved finish streken er det tyngst. 

Ta OSS sammen allerede i morgen i la oss sette sammen en fornuftig tekst. 

Anonymkode: 05b28...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 14.51):

Tusen tusen takk for svar! Jeg trenger ekstra tid for å ha nok data så doktorgraden blir godkjent. Jeg har selv lagt fra meg alle ambisjoner om en fantastisk avhandling, og tenker at det er absolutt minstekravet jeg går etter. Men selv med lave ambisjoner, virker det veldig sannsynlig at jeg ikke blir ferdig. 

Anonymkode: 

Det vanligste er å bruke mer tid på phd-prosjektet enn de 3 årene med lønn du får. Det vil si at svært mange gjør siste innspurt ved siden av annen jobb. Selv jobber jeg et annet sted nå, og jobber med prosjektet de kvelder og helger jeg kan. Helt overkommelig, og ikke så slitsomt som mange tror. Men det kommer antakeligvis av de fleste som tar phd, har eller lærer seg en arbeidskapasitet som er relativt stor..

Ikke tenk at du skal "jobbe gratis". Tenk heller at du skal fullføre forskerutdanningen din. Er jo for deg selv du gjør dette. I akademia/institutter er det vanlig å arbeide utover 40 timers uker. Snu tankegangen din, da kan fullføring bli enklere!

Anonymkode: fc642...aae

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det med deg TS? Mitt råd: Sykemeld deg, søk forlenget stipendiatperiode. Be om 50 % stilling når du går tilbake til legestillingen, og si til alle at du trenger mentorer, lesere, hjelp og støtte med innspurten fordi dødsfallet har gått så inn på deg at alt overskudd er vekk. Så skriver du en dag i uka.

Anonymkode: 4ea04...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 14.08):

Ønsker sårt råd. 

Jeg sliter med motivasjonen i doktorgraden min. Jeg har tre måneder igjen til innlevering, men på grunn av forsinkelser kan det ta lenger tid, kanskje opptil seks måneder, kanskje enda lenger. Veilederen min har tidigere spurt om jeg kan jobbe uten lønn, så jeg er usikker på om jeg får forlengelse med lønn. Jeg har mistet motivasjonen totalt, delvis på grunn av forfatterskapskonflikter i forskningsgruppen, delvis grunnet et plutselig dødsfall i nær familie og påfølgende livskrise med stressykemelding, som har gjort det vanskelig å jobbe effektivt. Jeg har slitt veldig med å ha en jobb jeg ikke trives med, når livet er så skjørt... Jeg har allerede grått så mange tårer grunnet jobben, hatt søvnløse netter og katastrofetanker. Livet er for kort til det. Likevel har jeg ikke klart å ta springet og si opp. 

Jeg vurderer nå å si opp hvis jeg ikke er ferdig til jul, i stedet for å jobbe gratis, selv om jeg vet at en doktorgrad vil være en fordel i karrieren. Jeg har arvet endel penger grunnet nevnte dødsfall, som jeg hadde tenkt til å bruke på å reise, selvutvikling, psykolog etc, men frykter nå at om jeg fortsetter med doktorgraden uten lønn, kommer arven til å forsvinne før jeg blir ferdig og jeg får derfor ikke gjort noe av det jeg hadde gledet meg til. 

Er det noen som har opplevd å ikke være ferdig når de tre årene går mot enden og har derfor sagt opp i stedet for å jobbe gratis..? Jeg MÅ ikke ha en doktorgrad for å jobbe i yrket mitt, men jeg er redd for at det å ha jobbet med en doktorgrad i 3 år uten å få den ferdig ser så dumt ut på CV'en. Samtidig har jeg ganske gode forklaringer på det, det har vært konflikter i gruppen vår og generelt et giftig forskningsmiljø, og jeg synes nesten det er mer modig å bare sette ned foten og si at dette vil jeg ikke finne meg i, og jeg vil i hvert fall ikke jobbe uten lønn selvom det betyr at jeg bryter på målstreken. Men det igjen kan det være jeg blir nødt til å trå litt forsiktig med å uttalte meg om, da veilederen min er en viktig person i det yrke jeg vil tilbake i. 

Anonymkode: 71a50...4f2

Hadde bare dundra gjennom doktorgraden. Det er kjipt å måtte kjempe så mye for å komme i mål, men du kommer til å se deg tilbake og angre om du ikke fullfører. Det er snakk om 3-6mnd, det er lite i forhold til et helt liv.

Anonymkode: f234e...784