Bli sykemeldt fordi man ikke har tid til å trene eller være sosial , er det ok?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 14.55):

ja.

Anonymkode: c1651...82c

Jeg har sykemeldt et halvt år når jeg ble skadet på jobb, det var isolerende og leit, om folk orker å komme seg ut og trene som syke er det nok det beste for både kropp og sjel

Anonymkode: 5569f...b3e

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Prøv smertestillende. Spis mat selv om du ikke føler for det. Så ordner det seg. 

Anonymkode: ff0ae...c27

🤦🤦🤦 Jeg har en kronikk sykdom..jepp jeg knasker paracetamol som godteri og det hjelper ikke...og kan si det sr maten... kommer opp igjen...

Jepp....det ordner seg...kan vi si til folk med kreft å...ta paracet og spis mat...det ordner seg...

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du hadde klart det helt fint i hele resten av verden. Det går på vilja. 

Anonymkode: ff0ae...c27

Hvorfor tar du frem resten av verden..vi og du bor i Norge...

Du får si det til pasienter med kreft..angst ..ms..als... depresjon...det går på vilja...

[Sannhetsøkende]

Hvorfor svarer dere som er syke her? I hvert eneste tråd skal dere skrive om dere selv og den usynlige sykdommen deres. Det finnes mennesker som ikke gidder å jobbe. Og nei,  de er ikke syke, men vil ikke snakke om det. Det er til med noen som skader seg for å slippe å jobbe. Er det så forbanna vanskelig å innrømme at det finnes late snyltere ? Tror dere helt seriøst at alle er ærlige og pålitelige mennesker? Har dere sovet under en stein hele levetiden deres? Har dere i det hele tatt sett hvordan samfunnet er? Hvordan mennesker er mot hverandre? 

Slutt og snakk om dere selv. Det er IKKE dere ts snakker om. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 12.18):

På jobben min er det ganske mange som er sykemeldt innimellom; noen av dem også i lengre perioder. De sier; hvis man snakker med dem, at de følte at jobben og hverdagen og hamsterhjulet tynget såpass at de ikke fikk tid til å trene eller være med venner. Disse vil ofte finne på ting (selv om de er sm) og møtes vi på restaurant eller cafe etter jeg har vært på jobb tropper de opp nysminket, og freshe. 
 

Selv har jeg 3 små barn. Hverken mannen min eller jeg får levd det livet vi gjorde før med trening og overskudd til å treffe folk så ofte. Men har tenkt at slik er det i en fase og at jobben og hverdagslivet hjemme burde bli prioritert. Tar heller med meg litt ekstra god mat på jobb slik at jeg kan ha en hyggelig lunsj-pause .. samtidig syns jeg det er sjenerende (for meg selv) å høre på de deltidssykemeldte som trener så så mye, og som ser superfreshe ut mens jeg stort sett ser veldig sliten ut.. det får meg til å tenke; hvis de kan , så kan vel jeg ?  tanker?

Anonymkode: c84e0...91c

Jeg er litt delt. Jeg ble sykemeldt etter en ulykke, og fikk beskjed fra legen at jeg ikke skulle jobbe mer enn at jeg klarte å skrive jobbsøknad på kvelden. Så var 50% sykemeldt lenge. Trening kan jo være nødvendig for enkelte slik at de klarer resten av livet. Men jeg skulle vært veldig nær veggen for å sykemeldt meg pga tidspress

Anonymkode: d6a9a...713