Bli sykemeldt fordi man ikke har tid til å trene eller være sosial , er det ok?

[klarinetta]

senior skrev (5 minutter siden):

De fleste som har jobbet på en større arbeidsplass, og ikke minst i stat eller kommune, vet at det er ganske vanlig å spekulere i syklønnsordningen og at det er en del som er faste gjengangere. Det er absolutt langt på overtid at det strammes inn . . . 

Med dette mener jeg ikke an man uten videre skal mistenkliggjøre alle sykmeldte. Men det må være tillatt å snakke åpent om problemet. Det er neppe tilfeldig at Norge har verdens mest lukrative sykelønnsordning og samtidig verdens største sykefravær . .

 

Vi har også ekstrem høy arbeidsdeltakelse. Derav følger logisk et relativt høyere sykefravær. Kaveh Rashidi skrev om disse tallene i forrige A-magasinet. Se bilde 

Endret 23. september av klarinetta

[AnonymBruker]

klarinetta skrev (2 minutter siden):

 

Det litt ironiske her, er jo at trening ofte er et nødvendig onde fordi mange jobber enten er stillesittende eller krever en viss opprettholdelse av fysikk. Sånn sett blir trening også et *må* i livet for å kunne stå i jobb lengst mulig. Den sirkelen biter seg selv i halen. 

 

Men trening MÅ ikke foregå på kveldstid, veldig mange bedrifter har trening i arbeidstiden og det går fint å få treningsprogram man kan gjøre mens man rydder, vasket, ser på tv. 

Anonymkode: 04628...9dc

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men trening MÅ ikke foregå på kveldstid, veldig mange bedrifter har trening i arbeidstiden og det går fint å få treningsprogram man kan gjøre mens man rydder, vasket, ser på tv. 

Anonymkode: 04628...9dc

 

Trening i arbeidstiden vil jo ikke gå innunder eksempelet jeg nevner. 

Joda, man kan hoppe og sprette litt mens man steker kjøttkaker og koker poteter og hjelper unger med lekser. 😅

[klarinetta]

 

Om vi skal ta utgangspunkt i at folk er blitt mer egoistiske og mindre opptatt av å bidra til fellesskapet - tenker dere dette kan være beslektet med at barn ikke lenger har respekt for autoriteter som lærere? 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helt sykt at jobb må prioriteres over helse og menneskelige behov. Hva er det for et samfunn vi har skapt egentlig...

Anonymkode: aa0ad...241

Hva er det for et liv folk har skapt seg, må du heller spørre deg om. Som velger å sette jobben foran helse og menneskelige behov. Det er et valg som man har tatt, men her inne blir man nærmere halshugget hvis man påpeker fakta.

At man har valgt seg en livsstil, der man løper rundt som et hamster er ET VALG. At man har valgt å leve under en viss komfort standard er ET VALG. At man velger å påta seg mye ansvar er ET VALG. At man velger å jobbe seg i hjel er ET VALG. At man lar seg dedikere av en arbeidsgiver er ET VALG. At man ikke stopper opp og kjenner på hva kroppen trenger er ET VALG. Utdanningen, arbeidsgiveren og arbeidsstedet er ET VALG. Alle valg man tar gir deg en enten begrensninger eller muligheter i livet. Jeg trodde dette var ren allmennkunnskap, men tydeligvis ikke.

La ikke samfunnet må betale sykemeldinger for at man velger den livsstilen man har, ikke ønsker å gå ned i standard eller stilling, eller at man ble syk og utbrent på grunn av jobben. Slutt og frata seg alt ansvar, og legg skylda på andre. Det er kun en selv som både velger og aksepterer det, istedenfor å gjøre endringer - enten på individ eller systemnivå. Å stå i det, er også et valg.

Fastleger bør bli mye strengere når det gjelder å skrive ut sykemeldinger. En sykemelding hjelper ingenting om man ikke lærer seg verktøy for å håndtere stress og bekymringer. Dermed bør det settes strengere krav om handling.

Anonymkode: f8a61...770

[klarinetta]

Brunello skrev (16 minutter siden):

Det dreier seg ikke om å fake. Systemet aksepterer at man er for syk til å jobbe dersom man ved å jobbe ikke orker å leve et sosialt liv med oppfølging sv barn. På samme måte som man i Norge, som eneste land i verden, blir sykmeldt for å gå til behandling etter skader i knær m.m. Dersom man skader kneet i Norge og man leges litt feil, blir man sykmeldt for å trene seg opp. I andre land må man på jobb eller så får man sparken fordi arbeidsgiver ikke gidder å ha ansatte med dårlig helse.

 

 

Grensene for sykdom flyttes antakelig, samtidig som leger ikke har mulighet til å gå grundig til verks på 15 min. Og køer til spesialist er lange. 

Men arbeidstakere er beskyttet i høy grad her i landet, arbeidsgiver kan ikke bare kvitte seg med en ansatt. Dette er et gode det er farlig å rokke ved. 

Endret 23. september av klarinetta

[AnonymBruker]

klarinetta skrev (17 minutter siden):

 

Grensene for sykdom flyttes antakelig, samtidig som leger ikke har mulighet til å gå grundig til verks på 15 min. Og køer til spesialist er lange. 

Men arbeidstakere er beskyttet i høy grad her i landet, arbeidsgiver kan ikke bare kvitte seg med en ansatt. Dette er et gode det er farlig å rokke ved. 

Ja altså, jeg må bare presisere at jeg ikke har bevisst stukket nesa mi oppi noe som helst. Men når de sykemeldte spør hvorfor jeg ser så sliten ut, hvorfor jeg ikke prioriterer å trene, så blir jeg litt irritert. Svaret ligger i at det å jobbe 100% kontra det å ha fritid til å gjøre dette er hele svaret. 
 

ts

Anonymkode: c84e0...91c

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja altså, jeg må bare presisere at jeg ikke har bevisst stukket nesa mi oppi noe som helst. Men når de sykemeldte spør hvorfor jeg ser så sliten ut, hvorfor jeg ikke prioriterer å trene, så blir jeg litt irritert. Svaret ligger i at det å jobbe 100% kontra det å ha fritid til å gjøre dette er hele svaret. 
 

ts

Anonymkode: c84e0...91c

 

Spørsmålet ditt var "kan de så kan vel jeg". 

Har du kommet til en konklusjon? 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel jeg kjenner dem jo. De er i aller høyeste grad oppegående folk sånn ellers. Så alvorlig depresjon eller andre psykiske lidelser tror jeg neppe dem har

 

ts

Anonymkode: c84e0...91c

Det trodde de ikke på min jobb heller. Lederen for fagforeningen, som jeg kjente fra før, sa til meg en gang at "du er den siste personen her i bedriften jeg ville trodde led av depresjon". Da hadde jeg vært sykemeldt flere ganger pga det, men delte ikke årsaken med noen, bortsett fra han, den ene gangen da vi hadde en samtale om noe.

Det viser bare at det ligger ikke tjukt utenpå folk alltid, hva de lider av av sykdommer. Man blir god på å maskere og skjule når man ikke vil avsløre for andre at man lider av en tabu sykdom.

Anonymkode: 15c2c...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel jeg kjenner dem jo. De er i aller høyeste grad oppegående folk sånn ellers. Så alvorlig depresjon eller andre psykiske lidelser tror jeg neppe dem har

 

ts

Anonymkode: c84e0...91c

Jeg har hatt flere episoder med alvorlig depresjon gjennom livet og arbeidslivet. Jeg har vært sykemeldt, halvt sykemeldt, gått i terapi, gått på antidepressiva i flere omganger. Jeg har hatt helt nødvendige timeouts, som har gjort det mulig for meg å fortsett være i arbeidslivet og bidra til samfunnet. Ingen av mine kollegaer har noen aning om hva det dreier seg om, kun min leder. Jeg er også selv leder og vet mye om hva mine medarbeidere står i som de har fortalt meg i fortrolighet, og som de ikke forteller til andre på jobben.  Man kan ikke se det på folk. Man raver ikke gal rundt, man klistrer på seg et smil og karrer seg videre til den dagen det ikke er lenger er mulig å komme seg ut av senga.  

Anonymkode: 2f5b6...57f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hva er det for et liv folk har skapt seg, må du heller spørre deg om. Som velger å sette jobben foran helse og menneskelige behov. Det er et valg som man har tatt, men her inne blir man nærmere halshugget hvis man påpeker fakta.

At man har valgt seg en livsstil, der man løper rundt som et hamster er ET VALG. At man har valgt å leve under en viss komfort standard er ET VALG. At man velger å påta seg mye ansvar er ET VALG. At man velger å jobbe seg i hjel er ET VALG. At man lar seg dedikere av en arbeidsgiver er ET VALG. At man ikke stopper opp og kjenner på hva kroppen trenger er ET VALG. Utdanningen, arbeidsgiveren og arbeidsstedet er ET VALG. Alle valg man tar gir deg en enten begrensninger eller muligheter i livet. Jeg trodde dette var ren allmennkunnskap, men tydeligvis ikke.

La ikke samfunnet må betale sykemeldinger for at man velger den livsstilen man har, ikke ønsker å gå ned i standard eller stilling, eller at man ble syk og utbrent på grunn av jobben. Slutt og frata seg alt ansvar, og legg skylda på andre. Det er kun en selv som både velger og aksepterer det, istedenfor å gjøre endringer - enten på individ eller systemnivå. Å stå i det, er også et valg.

Fastleger bør bli mye strengere når det gjelder å skrive ut sykemeldinger. En sykemelding hjelper ingenting om man ikke lærer seg verktøy for å håndtere stress og bekymringer. Dermed bør det settes strengere krav om handling.

Anonymkode: f8a61...770

Så utrolig mye du vet. Eller kanskje du bare er heldig.

Anonymkode: 2f5b6...57f

[AnonymBruker]

Folk er virkelig naive og godtroende dersom de tror at alle som er sykemeldte faktisk er syke. Mange som blir sykmeldt på grunnlag som ts oppgir, men de sier jo selvfølgelig noe annet til legen. Er bare noen dager siden det kom frem at det aldri har vært så mange sykemeldte som nå fordi de er slitne. Mange som har vondt i vilja som sykemeldes. Og veldig mange leger skriver ut sykemeldinger uten å nøle. 

Anonymkode: 10d59...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det trodde de ikke på min jobb heller. Lederen for fagforeningen, som jeg kjente fra før, sa til meg en gang at "du er den siste personen her i bedriften jeg ville trodde led av depresjon". Da hadde jeg vært sykemeldt flere ganger pga det, men delte ikke årsaken med noen, bortsett fra han, den ene gangen da vi hadde en samtale om noe.

Det viser bare at det ligger ikke tjukt utenpå folk alltid, hva de lider av av sykdommer. Man blir god på å maskere og skjule når man ikke vil avsløre for andre at man lider av en tabu sykdom.

Anonymkode: 15c2c...f82

De har ikke alvorlig depresjon! Alvorlig depresjon vise i funksjon. De jobber innimellom, og ofte gradert (gunstige arbeidstider - sm slik at de er færre timer på jobb), og som sagt trener, lever livet etc 

Anonymkode: c84e0...91c

[AnonymBruker]

Synes det er utrolig egoistisk å sykmelde seg for å trene eller ta seg en ferie. Jeg har 100% forståelse for at folk er slitne og og trenger litt tid til å pleie seg selv eller ta en ekstra ferie, men da bør det være ulønnet. Jeg har selv valgt å jobbe litt redusert nå i småbarnstiden, men det tar jeg på egen regning, ikke statens. Hvis folk visste hvordan det står til i det norske helsevesenet eller skoleverket tror jeg neppe de hadde sykmeldt seg av sånne grunner (trene eller bare ha ekstra tid til seg selv)

Anonymkode: 063eb...6ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De har ikke alvorlig depresjon! Alvorlig depresjon vise i funksjon. De jobber innimellom, og ofte gradert (gunstige arbeidstider - sm slik at de er færre timer på jobb), og som sagt trener, lever livet etc 

Anonymkode: c84e0...91c

Igjen, alvorlig depresjon vises ikke nødvendigvis i funksjon. Og hvis de jobber innimellom, men ikke hele tiden, så har de jo ikke full funksjon en gang? Og man kan kan levere 100% på jobb, trene, og likevel være alvorlig deprimert. 

Og om man er sykemeldt, og du ser dem på butikken i full sminke, så er det kanskje de to fungerende timene den personen hadde den dagen. Først brukte vedkommende formiddagen på å mobilisere alle krefter på å mentalt forberede seg på å forlate huset.

Men så ønsker man ikke å se helt jævlig ut når man forlater huset, det er tross alt stigma nok å være sykemeldt, alle tilfeldige personer man møter på butikken orker man ikke at skal dømme i tillegg. Så man sminker seg. 

Så bruker man masse energi på å føle at alle stirrer på en, mens man handler. Oh shit, der er Karen fra jobb. Smil og lat som at alt er fint, for man orker ikke å snakke om hvordan det egentlig står til midt i offentligheten på matbutikken. Man får handlet det man skulle ha. Kommer inn døra. Klarer så vidt å få inn matvarene i kjøleskapet, før man synker sammen på gulvet, fullstendig, mentalt utslitt resten av dagen. 

Eller så blir man bedt av legen og psykologen om å ta seg noen lengre turer i friluft, spise lunsj eller middag med venner, og kanskje forsøke å jobbe litt her og der, for at man smått skal forstå at livet går videre, selv om du mistet et barn eller en partner. 

For noen dager er alt mørkt og føles så utrolig håpløst, og man ønsker ikke å fortsette livet uten det mennesket man elsket så høyt. Men litt etter litt, forhåpentligvis oftere og oftere, kommer det øyeblikk, timer og dager hvor sorgen fortsatt er der, men mer i bakgrunnen, og andre lysglimt kan ta plass i livet igjen. 

Så får man ny jobb, men sorgen vender tilbake i bølger. Kanskje skjer det noe som gjør at du river opp igjen sårene og opplever tapet på nytt, og du blir sykemeldt en ny periode. Men du orker ikke å fortelle de nye kollegene dine at du mistet barnet ditt, for du orker ikke å være den alle synes synd på. Så for de ser det ut som at "du lever livet" der du smiler på en restaurant med vennene dine eller går på fjellturer med hunden din, mens alt du egentlig ønsker er å legge deg og aldri våkne igjen. 

Anonymkode: 5455c...52a

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

De har ikke alvorlig depresjon! Alvorlig depresjon vise i funksjon. De jobber innimellom, og ofte gradert (gunstige arbeidstider - sm slik at de er færre timer på jobb), og som sagt trener, lever livet etc 

Anonymkode: c84e0...91c

Hvordan vet du dette? Du kan ha alvorlige depresjon og ha selvmordstanker..og jobbe 100 prosent . Dette blir helt feil av deg å si og tro 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Folk er virkelig naive og godtroende dersom de tror at alle som er sykemeldte faktisk er syke. Mange som blir sykmeldt på grunnlag som ts oppgir, men de sier jo selvfølgelig noe annet til legen. Er bare noen dager siden det kom frem at det aldri har vært så mange sykemeldte som nå fordi de er slitne. Mange som har vondt i vilja som sykemeldes. Og veldig mange leger skriver ut sykemeldinger uten å nøle. 

Anonymkode: 10d59...590

Og det tror jeg absolutt stemmer. Men hvis det er et reelt problem, så kan TS varsle til lederen. For det er en sak mellom legen, den sykemeldte og arbeidsgiver. 

Svært mange ønsker ikke å dele helseopplysninger med kollegaer og lager en svada unnskyldning for å slippe unna nysgjerrige spørsmål fra personer som ikke har noe som helst med hvorfor man er sykemeldt. 

Så det eneste TS kan være sikker på i sin sak, er at kollegaene har vært/er sykemeldt. Men ikke hvorfor. 

Anonymkode: 5455c...52a

[senior]

klarinetta skrev (1 time siden):

Vi har også ekstrem høy arbeidsdeltakelse. Derav følger logisk et relativt høyere sykefravær.

Jeg ser ikke helt at det MÅ være så logisk. Sykefravær regnes i prosent i forhold til ansatte . . .

Og når prosenttallet er mer enn dobbelt så høyt som i land vi kan sammenlignes med burde alarmklokkene kime for fullt . .

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vel jeg kjenner dem jo. De er i aller høyeste grad oppegående folk sånn ellers. Så alvorlig depresjon eller andre psykiske lidelser tror jeg neppe dem har

 

ts

Anonymkode: c84e0...91c

Det betyr ikke at du vet alt

Anonymkode: 51630...f4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Som sagt jeg kjenner dem, og kan forsikre deg om at det ikke ligger slikt til grunn ..

Anonymkode: c84e0...91c

Nope det kan du neppe forsikre om

Anonymkode: 51630...f4f