Gå fra bestevenner til noe mer?

[AnonymBruker]

Jeg har en bestekompis som jeg ble kjent med i 2015. Han bor på andre siden av landet, men vi har mye kontakt på snap og snakker også av og til på telefon. I tillegg har han besøkt meg en eller to ganger i året de siste 2 årene (jeg har ikke besøkt han av ulike grunner). Han har vært singel hele tiden jeg har kjent han, men han har også datet mye uten at det har blitt noe mer. Vi har snakket åpent om dater vi har vært på og hva som har skjedd osv. For 3 år siden nevnte han at han muligens hadde følelser for meg, men da så jeg på han kun som venn noe jeg sa i fra om. Vi har møttes og hengt flere ganger siden da, og det har ikke skjedd noe. Vi har sovet i samme seng osv. uten at noe har skjedd. Vi har i mange år hatt en "plan" der vi skal bli sammen hvis begge er single og 35 år (vi er nå begge to 32), så dette kan jo fort skje! Jeg kjenner han jo veldig godt og vet at jeg kommer godt overens med han og at han er en fin fyr. Tidligere har jeg ikke kjent på noe følelser eller at det kan skje noe mer, men det er nok fordi jeg ikke har turt å kjenne på det. Spørsmålet er om jeg skal tørre å kjenne på det? Og evt. om jeg bør spørre hva han tenker om det? Og hvordan går man da fram? Jeg er også livredd for å ødelegge vennskapet noe som jeg er usikker på om jeg vil risikere. 

Noen med erfaringer med dette? Både positive og negative?

Anonymkode: 97c3d...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

ødelegge vennskapet

Ikke noe å tape. Kjør på. Voksne folk har ikke nære venner av motsatt kjønn, uansett hva sinna-gjengen på KG sier.

Anonymkode: 3a90f...364

[AnonymBruker]

Sats, det er kjipt å være i den friendzonen du har plassert han når han har fortalt deg at han har følelser. Det er mange menn som sliter i vennesonen men er "venn" i håp om at det blir noe mer.
m du har følelser for han, sats så absolutt. Det blir å ødelegga han om han får vite i ettertid at du var interessert.
Om du ikke vil satse, kutt han ut for å berge den mentale helsa til han.

Anonymkode: e422c...a47

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med min beste venn. 

Har nå vært sammen i tjue år. 😊

Og jeg får fremdeles sommerfugler i magen over å tenke at "han er min". 

Det å ta det første skrittet er det skumleste jeg har gjort!, men definitivt verdt det! (Og jeg er ekstremt glad for at jeg gjorde det i edru tilstand). 

Anonymkode: c36ad...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 18.39):

Ikke noe å tape. Kjør på. Voksne folk har ikke nære venner av motsatt kjønn, uansett hva sinna-gjengen på KG sier.

Anonymkode: 3a90f...364

Eh, jo, det har vi. Men jeg har alltid vært i forhold, og har nære mannlige venner som også er i forhold. Nå er jeg blitt single, og kan innrømme at jeg nok ikke nå ville kunne startet et nytt vennskap med en single mann, det hadde blitt rart, da hadde jeg ikke klart  tenke på personen som bare venn. Men de andre jeg har - de er for livet!

Anonymkode: 76f35...bd6

[AnonymBruker]

Du får jo nesten bare prøve😊

Personlig er det helt uaktuelt med noe romantisk/seksuell relasjon med gode venner. Mine venner av motsatt kjønn er de absolutt siste utenom familie jeg hadde hatt en slik type relasjon til.

Men folk er forskjellige.

Anonymkode: fd4e9...27c