Enebarn

[AnonymBruker]

Heisann, må bare skrive litt om følelsene eg sitter med for tiden, eg har èin sønn på snart 10 år som er enebarn , noe eg har valgt selv. Han har sakt han Ikkje vil ha søsken når eg har toke opp tema opp søsken med han, men her om dagen kom det èin kommentar om at han var heldige som Ikkje hadde søsken , og da tenker eg om han virkelig vil ha søsken, å eg får så dårlig samvitighet at da e heilt vondt i meg . Eg er redd for han og følelsene hans når da gjelder og vær enebarn . Dette er noe som eg bruker mye tid på å tenke på for tiden. Eg er redd for han føler da e ensomt å vær alene .

Anonymkode: 81364...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Heisann, må bare skrive litt om følelsene eg sitter med for tiden, eg har èin sønn på snart 10 år som er enebarn , noe eg har valgt selv. Han har sakt han Ikkje vil ha søsken når eg har toke opp tema opp søsken med han, men her om dagen kom det èin kommentar om at han var heldige som Ikkje hadde søsken , og da tenker eg om han virkelig vil ha søsken, å eg får så dårlig samvitighet at da e heilt vondt i meg . Eg er redd for han og følelsene hans når da gjelder og vær enebarn . Dette er noe som eg bruker mye tid på å tenke på for tiden. Eg er redd for han føler da e ensomt å vær alene .

Anonymkode: 81364...551

Jeg har en på snart 12 som er enebarn på min side, her er det ikke snakk om flere, vil ikke at hn skal ha flere halvsøsken.

Han har en halvbror og en halvsøster på fars siden som hn har lite kontakt med broren, ingen med søsteren.

så jeg tenker at jeg fornøyd og hn synes det er greit uten søsken

Anonymkode: 4f026...4fd

[Trolltunge]

Pleier du å tenke at han sier det motsatte av hva a han mener?

[fru Alving]

Vær løsningsorientert,ha åpent hus for hans kamerater og vær på tilbudsiden med å ta med venner på hytte, kino og andre ting.

Hold kontakt med søskenbarna (har han det?) og finn gjerne venner med barn som han kan forme langvarige relasjoner til. 

[jento87]

fru Alving skrev (5 minutter siden):

Vær løsningsorientert,ha åpent hus for hans kamerater og vær på tilbudsiden med å ta med venner på hytte, kino og andre ting.

Hold kontakt med søskenbarna (har han det?) og finn gjerne venner med barn som han kan forme langvarige relasjoner til. 

Ja han har eit søskenbarn som er like gammal som han som han har vore kjempe go kompis med hele veien, har og mange gode venner rundt seg, men den er bare vondt å ha den følelsen eg hsr 

[jento87]

Trolltunge skrev (12 minutter siden):

Pleier du å tenke at han sier det motsatte av hva a han mener?

Nei , da pleie han ikkje

[fru Alving]

jento87 skrev (1 minutt siden):

Ja han har eit søskenbarn som er like gammal som han som han har vore kjempe go kompis med hele veien, har og mange gode venner rundt seg, men den er bare vondt å ha den følelsen eg hsr 

Men hvis det ikke er et alternativ å få flere barn, så må du nesten stå i valget ditt og gjøre det beste ut av det.

Søskenbarnet til din gutt kan jo være hans "bror".

[AnonymBruker]

Uansett altfor sent å gi ham et søsken nå. Han vil da minst være 11 år når søskenet blir født. De vil ikke ha noe som helst til felles de neste 20 årene, bortsett fra boligadressen.

Anonymkode: f33a2...25b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Uansett altfor sent å gi ham et søsken nå. Han vil da minst være 11 år når søskenet blir født. De vil ikke ha noe som helst til felles de neste 20 årene, bortsett fra boligadressen.

Anonymkode: f33a2...25b

Hjelp, skal 10. åringen bo hjemme de neste 20. årene? Min eller din matte her som ikke er helt i vater?

Anonymkode: 1297f...aab

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Heisann, må bare skrive litt om følelsene eg sitter med for tiden, eg har èin sønn på snart 10 år som er enebarn , noe eg har valgt selv. Han har sakt han Ikkje vil ha søsken når eg har toke opp tema opp søsken med han, men her om dagen kom det èin kommentar om at han var heldige som Ikkje hadde søsken , og da tenker eg om han virkelig vil ha søsken, å eg får så dårlig samvitighet at da e heilt vondt i meg . Eg er redd for han og følelsene hans når da gjelder og vær enebarn . Dette er noe som eg bruker mye tid på å tenke på for tiden. Eg er redd for han føler da e ensomt å vær alene .

Anonymkode: 81364...551

Tror ikke du skal legge så voldsomt mye i det.. Jeg tenker dette er veldig ulikt fra barn til barn og jg personlig har aldri mast eller savnet søsken, men nå i voksen alder ser jeg jo absolutt fordelen og er kanskje litt lei meg for at jeg ikke har, men ingen stort savn som påvirker meg i hverdagen hvis du skjønner.. Må også legge til at jeg har noen venner med dårlig søskenforhold og da føler jeg meg veldig glad for å slippe unna  

[AnonymBruker]

jento87 skrev (16 minutter siden):

Ja han har eit søskenbarn som er like gammal som han som han har vore kjempe go kompis med hele veien, har og mange gode venner rundt seg, men den er bare vondt å ha den følelsen eg hsr 

Veldig dumt å overføre dine følelser til barnet. Han virker jo fornøyd. La temaet ligge, ingen grunn til å rippe opp i det når det uansett er uaktuelt.

Anonymkode: 4efa7...697

[Trolltunge]

jento87 skrev (22 minutter siden):

Nei , da pleie han ikkje

Nei da tenker jeg at du skal stole på at han ikke savner dette. 

Om han innimellom har savnet det eller kommer til å savne det er det også ok, og noe du ikke trenger å ha dårlig samvittighet for. Vi kan alle innimellom ønske et annet liv enn vi har. Det betyr ikke at vi har et vondt liv nødvendigvis, og heller ikke at det vi innimellom idealiserer ville vært et bedre liv. 

Kanskje er det dine følelser rundt dette du bør takle? Den standard familien du ikke fikk, og ikke kunne gi ditt barn? Om gutten gir uttrykk for at han har det bra så har han nok det. Livet vil ikke bestandig være helt optimalt, men det er normalt. 

Kjekt at han har en jevnaldrende fetter. 

Endret 22. september 2024 av Trolltunge

[jento87]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Nei da tenker jeg at du skal stole på at han ikke savner dette. 

Om han innimellom har savnet det eller kommer til å savne det er det også ok, og noe du ikke trenger å ha dårlig samvittighet for. Vi kan alle innimellom ønske et annet liv enn vi har. Det betyr ikke at vi har et vondt liv nødvendigvis, og heller ikke at det vi innimellom idealiserer ville vært et bedre liv. 

Kanskje er det dine følelser rundt dette du bør takle? Den standard familien du ikke fikk, og ikke kunne gi dine barn? Om gutten gir uttrykk for at han har det bra så har han nok det. Livet vil ikke bestandig være helt optimalt, men det er normalt. 

Kjekt at han har en jevnaldrende fetter. 

Tusen takk, dette var Goe ord❤️, eg jobber med desse følelsene da eg faktisk får til behandler , og er som hu og sier , du må og tenke på ka e da så e best for deg , og at det er mange enebarn rundt om å at eg er kje den eneste

[Trolltunge]

jento87 skrev (2 minutter siden):

Tusen takk, dette var Goe ord❤️, eg jobber med desse følelsene da eg faktisk får til behandler , og er som hu og sier , du må og tenke på ka e da så e best for deg , og at det er mange enebarn rundt om å at eg er kje den eneste

Tror det er helt vanlig at vi foreldre tenker på alt vi føler på og tror at ikke er helt optimalt, men barn trenger trygghet, kjærlighet og stabilitet, og alt annet pleier de å takle, fordi det ikke er like vesentlig. 

Jeg har tenkt det motsatte, at for eldste var det nok en utfordring for ham å få søsken og stefar etter mange år alene med meg. At det antagelig hadde vært mindre utfordrende for ham at jeg forble alene, og kun hadde ham. Likevel er jeg jo veldig glad for at jeg fant kjærlighet på ny og for mine to yngste, og mitt liv skulle jo også leves. Slik ble det, og om det hadde vært noe bedre for ham at jeg ikke traff min  mann og fikk to barn til, eller ikke, det blir bare gjetninger, selv om overgangen fra å være to til fem sikkert innimellom var litt tøff for ham, og han kan ha følt på savn etter tiden det bare var oss to. Han ble både frarøvet noe og fikk noe ved å få søsken. Hva som hadde vært best vet ingen, for det ble som det ble, og det er jeg jo glad for. 

[fru Alving]

Trolltunge skrev (19 minutter siden):

Tror det er helt vanlig at vi foreldre tenker på alt vi føler på og tror at ikke er helt optimalt, men barn trenger trygghet, kjærlighet og stabilitet, og alt annet pleier de å takle, fordi det ikke er like vesentlig. 

Jeg har tenkt det motsatte, at for eldste var det nok en utfordring for ham å få søsken og stefar etter mange år alene med meg. At det antagelig hadde vært mindre utfordrende for ham at jeg forble alene, og kun hadde ham. Likevel er jeg jo veldig glad for at jeg fant kjærlighet på ny og for mine to yngste, og mitt liv skulle jo også leves. Slik ble det, og om det hadde vært noe bedre for ham at jeg ikke traff min  mann og fikk to barn til, eller ikke, det blir bare gjetninger, selv om overgangen fra å være to til fem sikkert innimellom var litt tøff for ham, og han kan ha følt på savn etter tiden det bare var oss to. Han ble både frarøvet noe og fikk noe ved å få søsken. Hva som hadde vært best vet ingen, for det ble som det ble, og det er jeg jo glad for. 

Og sånn er det med alle valg i livet. Et hvert valg er og å velge vekk noe. Vi må nesten ta valg og tåle og stå i dem.

[Trolltunge]

fru Alving skrev (13 minutter siden):

Og sånn er det med alle valg i livet. Et hvert valg er og å velge vekk noe. Vi må nesten ta valg og tåle og stå i dem.

Akkurat! Livet er det det er, og de valg man tok. Å henge fast i alt som kunne vært annerledes har ingen nytte. Det bare ødelegger for å ha det godt der man er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Heisann, må bare skrive litt om følelsene eg sitter med for tiden, eg har èin sønn på snart 10 år som er enebarn , noe eg har valgt selv. Han har sakt han Ikkje vil ha søsken når eg har toke opp tema opp søsken med han, men her om dagen kom det èin kommentar om at han var heldige som Ikkje hadde søsken , og da tenker eg om han virkelig vil ha søsken, å eg får så dårlig samvitighet at da e heilt vondt i meg . Eg er redd for han og følelsene hans når da gjelder og vær enebarn . Dette er noe som eg bruker mye tid på å tenke på for tiden. Eg er redd for han føler da e ensomt å vær alene .

Anonymkode: 81364...551

Jeg er enebarn. Er nå 34 og har alltid ønsket meg søsken. 

Problemet med å være enebarn er ikke mangelen på søsken (det hadde bare vært hyggelig), men at foreldrene har alt for mye tid til å fokusere på det ene barnet de har. Det er slitsomt…

Anonymkode: 6953c...ea8