Det "å ta plass"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 14.35):

Helt fra jeg var liten har jeg fått høre at jeg gjerne kan gjøre mer ut av meg og ta mer plass. Nå er jeg godt voksen, og psykologen sier det samme. På en måte skjønner jeg hva det betyr, og hvor de som sier det, kommer fra. Men så synes jeg det er så vanskelig å vite hva jeg kan gjør sånn i praksis? 

Hva legger dere i det? Har dere noen konkrete eksempler?

 

Anonymkode: 5ff36...e7c

Jeg har en søster som er akkurat som deg. Hun er den som sniker seg inn i rommet, med et skeivt smil. Noen ganger kunne jeg ønskt at hun rett og slett gav meg et strålende smil når hun ser meg, og et utrop som feks "YEY! Er DU her? Så bra!"

Anonymkode: 27180...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 12.13):

Det har jeg også hørt. Jeg har adhd og i lange møter feks kan jeg bli sliten av mye informasjon på en gang. Da blir jeg stille, som om hjernen går i "snooze" modus. Da savner folk at jeg gir lyd fra meg, kommer med innspill og er med i samtalen. 

TS det kan bety at du må venne deg til å følge mer med i samtaler og dele din mening oftere. 

Anonymkode: d3ec1...efb

Adhd var min første tanke for TS også

Anonymkode: 27180...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har en søster som er akkurat som deg. Hun er den som sniker seg inn i rommet, med et skeivt smil. Noen ganger kunne jeg ønskt at hun rett og slett gav meg et strålende smil når hun ser meg, og et utrop som feks "YEY! Er DU her? Så bra!"

Anonymkode: 27180...639

Har et tips til Ts, når du møter kjentfolk så si Hei Petter/Kari/Ole/Martin eller hva nå de heter.

Og si det med entusiasme. alle liker å bli sett og bli ordentlig hilst på.

Anonymkode: 517df...999

[Druid]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 14.35):

Helt fra jeg var liten har jeg fått høre at jeg gjerne kan gjøre mer ut av meg og ta mer plass. Nå er jeg godt voksen, og psykologen sier det samme. På en måte skjønner jeg hva det betyr, og hvor de som sier det, kommer fra. Men så synes jeg det er så vanskelig å vite hva jeg kan gjør sånn i praksis? 

Hva legger dere i det? Har dere noen konkrete eksempler?

 

Anonymkode: 5ff36...e7c

Hvem er du?

Når du møter mennesker , HVEM SER de?

Begynn med å ta ordet; fortell om deg selv.

Det betyr at du må tenke over hvem du er, og hvordan du vil fremstå : hva er viktig for deg, hva er det du mener som betyr noe for andre. 

Når du har fått dette klart i ditt eget hode, kommer svarene.

Tenk over hva du mener : HVORFOR mener du det du mener. 

Dette er forarbeidet som alle har.  

Konkrete eksempler kommer ut av din identitet. Når du ser det er unikt, vet du at at andre vil reagere... Neste jobb er å vurdere å velge strategier : skal jeg stå min posisjon, eller skal jeg gi en plass. 

Dette er en langvarig prosess som er knyttet til din personlighet, men den er ikke knyttet til din person. 

Du gjør aldri noe feil her. 

Endret 25. september av Druid

[AnonymBruker]

Her kjenner jeg meg 100% igjen. I meg bunner det så utrolig i å ikke ville være til bry for noen.
Men hjelper det enkelte skriver om at folk faktisk liker å kunne plassere meg/liker at en har meninger. Skal øve meg på det fremover. Jeg har tilsvarende også veldig lav terskel for de som er dominerende i samtaler. Jeg ser på de som.. at de tenker de er viktigere enn andre og deres tid og meninger mer verdt. Etter deres syn. Og det siste jeg vil (stor skrekk) er å bli oppfattet sånn. 
Er det virkelig ok å snakke over andre eller ta ordet når andre snakker også? Opplever at andre snakker så kontinuerlig, feks i lunsjen på jobb, at det er helt umulig å slippe til. Tips?

Anonymkode: 67230...3f3

[AnonymBruker]

Takk for så mange fine svar. Tar alle tipsene med meg.

Dere som tror jeg har ADHD, tror jeg kanskje har misforstått litt? Jeg klarer fint å henge med i samtaler, eller følge med på hva de sier. Og når det gjelder sånn "høflighetsprat", eller samtaler med et mer satt tema, opplever jeg at fikser det. Men så skjer det et eller annet som gjør at jeg aldri kommer frem til de gode samtalene der vi blir ordentlig kjent med hverandre. 

Jeg er enig med de som skriver at det er greit å være stille/forsiktig også, og egentlig kan jeg ha det helt fint med det selv. Men jeg merker at jeg sliter med å få til ordentlig nære relasjoner, og det tror jeg kan ha en sammenheng med dette. Et slags bilde på det kan være hvordan det er på jobb: Jeg kommer godt overens med alle, og tror de fleste synes jeg er grei å ha med å gjøre. Aldri vært i nærheten av konflikter. Men så blir jeg aldri sånn ordentlig god "venn" med kollegaene, heller. Ingen faste å være med i pauser, og ingen vil nok tenke over det hvis jeg er borte noen dager. Og dette blir ganske ensomt. 

TS

Anonymkode: 5ff36...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 14.35):

Helt fra jeg var liten har jeg fått høre at jeg gjerne kan gjøre mer ut av meg og ta mer plass. Nå er jeg godt voksen, og psykologen sier det samme. På en måte skjønner jeg hva det betyr, og hvor de som sier det, kommer fra. Men så synes jeg det er så vanskelig å vite hva jeg kan gjør sånn i praksis? 

Hva legger dere i det? Har dere noen konkrete eksempler?

 

Anonymkode: 5ff36...e7c

At du kan prate mer og vise hvem du er. Å ta plass i et rom er å bli sett og hørt. Har en venninne som med meg er utadvendt, tør å avbryte meg og vise hele seg, men i et rom fullt av folk blir hun usikker og forsvinner litt i mengden.

Anonymkode: 7f67e...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 6.38):

Jeg har også fått høre at jeg tar lite plass. Jeg er stille som person, men sier alltid meningen min, har ingen problemer med å være uenig og jatter ikke med folk. Men det virker ikke som folk merker det fordi jeg er stille. 

Konkrete eksempler på når jeg synes jeg tar lite plass/burde kanskje øvd på å ta mer plass:

- har jeg noe andre vil ha, gir jeg det fra meg selv om jeg egentlig har lyst på det selv

- kommer noen mot meg, viker jeg, nærmest uansett 

- er det lite av noe, tar jeg ingenting sånn at andre kan få

- jeg lister meg når jeg går så jeg ikke skal forstyrre andre

- lukker alltid dører og vinduer forsiktig

- jeg blir ikke sint, sinne er «forbudt». Eneste personen jeg kan bli sint på er meg selv. 

- jeg trenger meg ikke på andre. Er det en gruppe som snakker sammen, klarer jeg ikke å være med, for da føler jeg at jeg forstyrrer. Dette gjør at jeg er mye alene og ensom. 

Egentlig synes jeg det er minst like viktig at folk som tar mye plass øver seg på å ta mindre plass. Som regel sier de «jeg vet jeg er litt mye», mens de ler kjempehøyt, og så uten å puste omtrent fortsetter med sin uendelige monolog om seg selv. 

Da går jeg. Jeg gidder ikke være publikum på en forestilling jeg ikke har bestilt plass til. 

Anonymkode: 7fc7d...914

Helt enig i det siste. Orker ikke one man show. 

Anonymkode: 47d45...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har et tips til Ts, når du møter kjentfolk så si Hei Petter/Kari/Ole/Martin eller hva nå de heter.

Og si det med entusiasme. alle liker å bli sett og bli ordentlig hilst på.

Anonymkode: 517df...999

Jeg hater det så intenst når folk hilser på meg på den måten at jeg går omveier når jeg ser de folkene som pleier å gjøre det. Sånn bare til info at slett ikke alle liker å «bli sett og bli ordentlig hilst på». 

Et ekte smil, derimot, og et godt blikk, det tar jeg gjerne når som helst ♥️

Anonymkode: 7fc7d...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Opplever at andre snakker så kontinuerlig, feks i lunsjen på jobb, at det er helt umulig å slippe til. Tips?

Jeg rekker opp hånda 😅 Men jeg er helt åpen om at jeg er rar og folk virker å akseptere det. 

Anonymkode: 7fc7d...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2024 den 9.12):

Har du klart å ta mer plass noen ganger, hvis det i det hele tatt er et mål for deg?

Det er en prosess  Har egentlig ikke skjønt at jeg tar lite plass før nå nylig. 

Anonymkode: 7fc7d...914

[regnbuebarn]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 14.35):

Helt fra jeg var liten har jeg fått høre at jeg gjerne kan gjøre mer ut av meg og ta mer plass. Nå er jeg godt voksen, og psykologen sier det samme. På en måte skjønner jeg hva det betyr, og hvor de som sier det, kommer fra. Men så synes jeg det er så vanskelig å vite hva jeg kan gjør sånn i praksis? 

Hva legger dere i det? Har dere noen konkrete eksempler?

 

Anonymkode: 5ff36...e7c

Si meningene dine. Ikke gjem deg. Gjør deg mer synlig. Delta i samtaler, ikke bare hør på de andre. 

[kri.star]

Slik tenker jeg:

Du tar mye plass ved at du prater mye (ofte om deg selv, egne opplevelser og historier), snakker ofte høyt. Når andre prater om f.eks sine problemer så lytter du ikke aktivt, men er mer opptatt av å tenke på hva du ønsker å si når vedkommende er ferdig. Du har kanskje en uvane ved å avbryte når andre snakker. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for så mange fine svar. Tar alle tipsene med meg.

Dere som tror jeg har ADHD, tror jeg kanskje har misforstått litt? Jeg klarer fint å henge med i samtaler, eller følge med på hva de sier. Og når det gjelder sånn "høflighetsprat", eller samtaler med et mer satt tema, opplever jeg at fikser det. Men så skjer det et eller annet som gjør at jeg aldri kommer frem til de gode samtalene der vi blir ordentlig kjent med hverandre. 

Jeg er enig med de som skriver at det er greit å være stille/forsiktig også, og egentlig kan jeg ha det helt fint med det selv. Men jeg merker at jeg sliter med å få til ordentlig nære relasjoner, og det tror jeg kan ha en sammenheng med dette. Et slags bilde på det kan være hvordan det er på jobb: Jeg kommer godt overens med alle, og tror de fleste synes jeg er grei å ha med å gjøre. Aldri vært i nærheten av konflikter. Men så blir jeg aldri sånn ordentlig god "venn" med kollegaene, heller. Ingen faste å være med i pauser, og ingen vil nok tenke over det hvis jeg er borte noen dager. Og dette blir ganske ensomt. 

TS

Anonymkode: 5ff36...e7c

Hvis du ønsker noen faste å være med i pausene osv, bør du jo signalisere det. Er du veldig lite kontaktsøkende/avvisende så tror folk at det er sånn du vil ha det. Det er  vel noen du er mer på bølgelengde med enn andre - tar du noen gang noe initiativ overfor dem du liker? Feks spør om dere skal ta pause, setter deg ned ved siden av dem el? Ikke overdriv, og skjønner at dette kan være skummelt, men det trenger ikke å være så mye. Kanskje holder det å smile og å gi kompliment for noe en person har på seg.

Anonymkode: 41981...ce3

[AnonymBruker]

kri.star skrev (3 minutter siden):

Slik tenker jeg:

Du tar mye plass ved at du prater mye (ofte om deg selv, egne opplevelser og historier), snakker ofte høyt. Når andre prater om f.eks sine problemer så lytter du ikke aktivt, men er mer opptatt av å tenke på hva du ønsker å si når vedkommende er ferdig. Du har kanskje en uvane ved å avbryte når andre snakker. 

 

Ts får beskjed om at hun gjerne kan ta mer plass..

Anonymkode: 41981...ce3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2024 den 14.10):

 

Synes det er vanskelig. For jeg føler oftest helt oppriktig at jeg ikke vet hva jeg har lyst til, og ergo "har lyst til" det samme som dem.  Og jeg føler ikke at jeg skjuler noe. Det er f. eks. ikke sånn at jeg går rundt og smiler, mens jeg egentlig er sint. 

TS

Anonymkode: 5ff36...e7c

Kanskje du kan spille litt på det, da. At du generelt gir litt faen i om man skal se den eller den filmen, eller spise på den eller den restauranten. Jeg er også litt sånn at jeg er ganske likegyldig til en del ting, så da er jeg tydelig på at "dette klarer jeg ikke engasjere meg i engang, så dere som har en mening om det, vær så god og kjør på! Jeg henger med på uansett. Det blir bra!" Da har du iallfall vært tydelig på at dette er et fett for deg, men på en måte som ikke virker unnvikende og selvutslettende. 

Anonymkode: 503be...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg hater det så intenst når folk hilser på meg på den måten at jeg går omveier når jeg ser de folkene som pleier å gjøre det. Sånn bare til info at slett ikke alle liker å «bli sett og bli ordentlig hilst på». 

Et ekte smil, derimot, og et godt blikk, det tar jeg gjerne når som helst ♥️

Anonymkode: 7fc7d...914

Ja ikke sant, det er et godt poeng.

Anonymkode: 517df...999

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

 Opplever at andre snakker så kontinuerlig, feks i lunsjen på jobb, at det er helt umulig å slippe til. Tips?

Anonymkode: 67230...3f3

Se på de som sitter rundt deg. Det er garantert noen andre som viser tegn til at de syns det blir vel mye prating fra en kant. Start en ny samtale med den som stirrer tomt ut i lufta, spør om de skal noe fint i helga eller hva de tenker om det temaet de andre snakker om, eller om de har det travelt på jobb nå, eller noe helt annet. Det trenger ikke å være bare én samtale rundt lunsjbordet.

Anonymkode: 0c41a...356