Enorm tristhet over singelliv - hvordan fortsette?

[AnonymBruker]

Veldig interessant hvordan mennesker ønsker det komplett motsatte i livet. Selv er det fullstendig uaktuelt å gå inn i et forpliktende forhold, men en annen ønsker å gjøre det mer en noe annet i livet. 
Bare en betraktning på hvor forskjellige man kan være🙂

Anonymkode: ecaa4...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår deg godt. Jeg er mann og er i mitt sjette år som singel. Det var greit en stund, men nå kjenner jeg på et enormt savn etter en kvinne å dele hverdagen med. Det verste er at selvtilliten har fått seg en knekk, for det er jo ofte noe kvinner ser etter. Selvtillit er ikke noe statisk, men kan gå opp og ned. Med dårlige erfaringer over tid synker den, og da er man i en nedadgående spiral. Jeg kjenner også på prestasjonsangst etter så lang tid uten intimitet, for jeg husker rett og slett ikke hvordan det føles lenger og føler meg i praksis som en jomfru igjen. Det er et dårlig utgangspunkt når man er i 30-åra og det forventes en viss selvsikkerhet og trygghet på soverommet. Arrangert ekteskap tror jeg er det eneste som hadde funka for meg nå 😄

Anonymkode: 66d52...405

❤️ Det kommer til å ordne seg, jeg tenker mye av det samme som deg som kvinne(Jomfru runde 2), men prøver å huske at mannen jeg ligger med neste gang er en fin fyr jeg er trygg på. 

Problemet er vel at det vil ta meg lang tid å finne og etablere en sånn relajson, for jeg føler det kun er sex idag menn det er lett å finne, ikke gode kjærester.

Anonymkode: 26bd9...4ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Til dere som sier dere er mest lykkelige som single; 

Jeg har et par venninner selv som sier de er mye lykkeligere som singel, men de har begge kun dårlige relasjoner bak seg. Og uten å vite hvor ekstremt givende og bra et godt og sunt forhold kan være;

Anonymkode: c41c6...d3b

Jeg har på ingen måte noen dårlige erfaringer med forhold. Over hode ikke.

For 6 år siden gikk jeg i fra mannen som jeg så på som min sjelevenn. En fantastisk mann som jeg ønsker alt godt i livet. Å gå fra han er det vanskeligste jeg har gjort.

For meg handlet det om at jeg aldri har vært singel. Fra jeg fikk min første kjæreste på ungdomsskolen, så har jeg mer eller mindre vært i forhold. 
Jeg fikk etter hvert en så sterk trang til å for en gangs skyld kun ha meg selv å tenke på. Ingen andre å prioritere. Ingen å ta hensyn til og kun gjøre alt jeg vil, med den beste samvittighet.

Det er som sagt 6 år siden og de siste 6 årene har flydd av gårde. Nå føles det fullstendig uaktuelt å skulle gå inn i et forpliktende forhold igjen. 
 

Det er jo ikke slik at folk som ikke ønsker en partner ikke vet hva et bra forhold er. Man kan ha supre erfaringer fra forhold og allikevel syntes singellivet er enda bedre 🙂

 

Anonymkode: ecaa4...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det at du gjerne vil ha kjæreste? Eller er det at du gjerne vil ha barn?

Leter man etter en barnefar, så blir jo det litt feil også. Men hvis du virkelig vil ha et barn, så finnes jo donorer, og dette er jo lov i Norge også nå. Bare vær obs på at det ikke er "bare bare" å være alenemor. Du bør ha et godt nettverk.

 

Anonymkode: 8778a...244

Vi har et så dårlig samfunn for forhold når det gir fullstendig mening for meg at å lete etter en mann som kan bli far til dine barn er urealistisk, det som burde vært normalt. 

Men er godt det finnes muligheter når vi først er der at flere må få barn alene for å oppleve den gleden.

Anonymkode: 26bd9...4ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har et så dårlig samfunn for forhold når det gir fullstendig mening for meg at å lete etter en mann som kan bli far til dine barn er urealistisk, det som burde vært normalt. 

Men er godt det finnes muligheter når vi først er der at flere må få barn alene for å oppleve den gleden.

Anonymkode: 26bd9...4ce

Eneste er jo at menn ikke har samme mulighet om de vil ha barn.

Anonymkode: 26bd9...4ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei ❤️ Jeg trenger virkelig å snakke med noen om panikkangsten og den dype sorgen rundt det å være singel på 5 året og snart 35 og ingenting å foreta seg. Det er som å være i en kano som går mot et stup, og man prøver hele tiden å hoppe ut, men blir slått rett tilbake hver gang. Noen flere her inne som kjenner på det å prøve og prøve men bare gå på samme smellen med håpløshet i dating?

Jeg ser det er mange store tråder om kjærligheten, men håper kanskje noen kan komme med noen oppløftende ord om det være på kanten av fertilitet og kjenne på at "dette ordner seg virkelig ikke", nå ble jeg hun "alenedama".. hvordan tar man tak i noen sånne vonde følelser? Det er vel ekstra vondt at nå kommer mørketiden, og nå trekker alle seg inn med sine kjære

Apper er vonde. Virkelig vonde. Etter mange små forhold siste 5 årene (hadde samboer før det), og masse ghosting og masse usikker oppførsel hos mennene jeg har datet, har jeg nå fått helt angst for å noen sinne kaste hjertet mitt ut der igjen. Men når jeg spør veninner om tips om å møte noen i virkeligheten, så trekker de bare på skuldre.

Veninner skjønner ikke hvor vondt det er å stå alene i dette. (De få gangene de har tid å sees i kvartalet) Misforstå meg rett, jeg har lært meg å være alene, har elsket å være alene, har fokusert på meg selv, driver med sport, reist alene, fått meg hobbier siste årene, går alene på arrangementer, osv osv,.Jeg har på ingen måte utlyst desperasjon og vært veldig obs på det. Men nå stopper det helt for meg, og har ikke sovet siste nettene og tårene bare renner.

Det handler vel rett og slett om tilhørighet, å kjenne på at man kan gi og bli sett av noen, kjenne på en trygghet om at dette blir bra til slutt.

Hvordan får man giv til å fortsette?

Takk til dere ❤️

Anonymkode: ae07d...db0

Finn deg single venner.

Jeg skal forbli singel tror jeg, etter forhold frem til etter fylte tretti 😁

Anonymkode: aaa54...96d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har på ingen måte noen dårlige erfaringer med forhold. Over hode ikke.

For 6 år siden gikk jeg i fra mannen som jeg så på som min sjelevenn. En fantastisk mann som jeg ønsker alt godt i livet. Å gå fra han er det vanskeligste jeg har gjort.

For meg handlet det om at jeg aldri har vært singel. Fra jeg fikk min første kjæreste på ungdomsskolen, så har jeg mer eller mindre vært i forhold. 
Jeg fikk etter hvert en så sterk trang til å for en gangs skyld kun ha meg selv å tenke på. Ingen andre å prioritere. Ingen å ta hensyn til og kun gjøre alt jeg vil, med den beste samvittighet.

Det er som sagt 6 år siden og de siste 6 årene har flydd av gårde. Nå føles det fullstendig uaktuelt å skulle gå inn i et forpliktende forhold igjen. 
 

Det er jo ikke slik at folk som ikke ønsker en partner ikke vet hva et bra forhold er. Man kan ha supre erfaringer fra forhold og allikevel syntes singellivet er enda bedre 🙂

 

Anonymkode: ecaa4...ea3

Men må dere snakke om det på akkurat ts sin tråd? Hun har det kjempe tungt. Det er som å avslå henne istede for å gi henne en klem eller for henne å se at flere er i samme båt.

Dere må ikke svare i tråden. Hun har lov å ønske kjæreste, det hjelper ikke henne eller andre som ønsker kjæreste noen ting at dere søker noe annet. Det er bare, okei greit.

Anonymkode: 26bd9...4ce

[Bbbb]

Kanskje du skal snakke med noen andre enn vennene dine? Jeg vet ikke hvor i landet du bor, men du kan undersøke om det er tilbud om rask psykisk helsehjelp der du bor. Man trenger ikke henvisning fra lege og det er gratis.  https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/helsetjenester/psykisk-helsehjelp/rask-psykisk-helsehjelp/#gref

 

Endret 22. september av Bbbb
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Jeg er i noenlunde samme situasjon, bare jeg har ett barn. Syns det er et tøft marked og jeg er i tillegg en introvert person, som ikke har en flust av venner. Jeg er lett å bli kjent med og er en ganske åpen person, mye humor. Ser bra ut. Men det virker som at jeg ikke er en aktuell kandidat for mange, da jeg har barn fra før. Og det er veldig trist men sånn er det. Jeg er så glad jeg i det minste har ett barn. 

Anonymkode: 16ad1...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

...det virker som at jeg ikke er en aktuell kandidat for mange, da jeg har barn fra før. 

Anonymkode: 16ad1...c64

Det er like mange, om ikke flere, som ikke vil ha en som IKKE har barn fra før. De fleste vil nemlig date en som er i samme situasjon som seg selv. De barnløse vil date barnløse og de single foreldrene vil date foreldre...

Anonymkode: 44970...fa1

[AnonymBruker]

Jeg tror lite på at noen vil være single når de er 30 pluss. Det må være enormt ensomt og ikke noen bra situasjon. Det er nok bare et lite mindretall som vil det og de andre som sier de trives som singel gjør det formå skjule at de har det vanskelig og håper å finne noen.  Er nok de som har vanskelig for å gjøre en innsats og bare flyter rundt som liker å være singel for alltid.
 

 

Anonymkode: e6bb5...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg tror lite på at noen vil være single når de er 30 pluss. Det må være enormt ensomt og ikke noen bra situasjon. Det er nok bare et lite mindretall som vil det og de andre som sier de trives som singel gjør det formå skjule at de har det vanskelig og håper å finne noen.  Er nok de som har vanskelig for å gjøre en innsats og bare flyter rundt som liker å være singel for alltid.
 

 

Anonymkode: e6bb5...76b

Men hvorfor gidder du å delta i en diskusjon hvor alle som ikke vil eller liker det samme som deg juger? Litt spesielt😊

Jeg er 30+, singel av eget valg og elsker det. Det er overhode ikke ensomt og er en fantastisk situasjon jeg aktivt valgte og aktivt velger å forbli i.

Det du skriver er like idiotisk som at jeg sier: alle i forhold er redde for å være single. De ønsker egentlig å bare ha seg selv å tenke på, men klarer seg ikke på egenhånd da de ikke er modne nok, eller er psykisk utviklingshemmede. Samtidig er de venneløse og ikke aktive på noen arenaer, så de er redde vil bli ensomme og heller blir i dårlige forhold.

 

Anonymkode: ecaa4...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg tror lite på at noen vil være single når de er 30 pluss. Det må være enormt ensomt og ikke noen bra situasjon. Det er nok bare et lite mindretall som vil det og de andre som sier de trives som singel gjør det formå skjule at de har det vanskelig og håper å finne noen.  Er nok de som har vanskelig for å gjøre en innsats og bare flyter rundt som liker å være singel for alltid.
 

 

Anonymkode: e6bb5...76b

Kunne godt tenkt meg å ha noen å leve livet med, men med barn i huset mesteparten av tiden og full jobb er det verken tid eller overskudd. De få dagene jeg har for meg selv vil jeg helst bruke på akkurat det jeg har lyst til, som stort sett er venner og hobby. Ikke en mann. Så sånn sett trives jeg som singel likevel 😊

Anonymkode: 3fcd6...00d

[Mardina]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Herregud. Jeg elsker å være singel. Skal være det for alltid. Ikke vær så sutrete og uselvstendig

Anonymkode: 78f20...281

Herregud, så utrolig lite hjelpsomt 🙄 

Noen trives faktisk ikke som singel, men det har du kanskje ikke tenkt på? 🤔

[AnonymBruker]

Det som er deilig med å være singel er at man gjør som man vil, ingen å inngå kompromiss med, ingen å bli sur på for at oppvaskemaskinen ikke er tatt utav, at han drakk for mye på julebordet og du syns det er flaut og ikke vet du hva han gjorde heller, til og med gode menn kan drikke seg full å gjøre noe dumt(trust me, i know), du slipper å være redd for hva som angår et annet menneske hele tiden, og det trenger ikke å ha en innvirkning på ditt liv. Dette er ting som gjør det ganske digg å være singel. Jeg kan drikke så mye rødvin jeg bare orker(maks en flaske) og se på AKKURAT det jeg vil. 
etter å ha gitt mye til en mann som ike fortjente det så er jeg faktisk i tvil om det er verdt det å gå inn i en ny relasjon med en mann. Det gjorde så jævlig vondt når det tok slutt og alle minner man har sammen, blir slettet. Nei. Det er ingen garantier her i livet. Men klarer man seg selv er mye gjort😊 forstår de som vil være singel. 

Anonymkode: 16ad1...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det som er deilig med å være singel er at man gjør som man vil, ingen å inngå kompromiss med, ingen å bli sur på for at oppvaskemaskinen ikke er tatt utav, at han drakk for mye på julebordet og du syns det er flaut og ikke vet du hva han gjorde heller, til og med gode menn kan drikke seg full å gjøre noe dumt(trust me, i know), du slipper å være redd for hva som angår et annet menneske hele tiden, og det trenger ikke å ha en innvirkning på ditt liv. Dette er ting som gjør det ganske digg å være singel. Jeg kan drikke så mye rødvin jeg bare orker(maks en flaske) og se på AKKURAT det jeg vil. 
etter å ha gitt mye til en mann som ike fortjente det så er jeg faktisk i tvil om det er verdt det å gå inn i en ny relasjon med en mann. Det gjorde så jævlig vondt når det tok slutt og alle minner man har sammen, blir slettet. Nei. Det er ingen garantier her i livet. Men klarer man seg selv er mye gjort😊 forstår de som vil være singel. 

Anonymkode: 16ad1...c64

Jeg hadde mistet huset mitt i brann for å slippe å være alene i angsten jeg har akkurat nå, hatt en å dele fremtiden med, samholdet, tryggheten, gleden.

Å være singel suger hardt. Hater hver dag av ensomheten. Men så er livet mitt forjævlig nå, så ikke noe en kjæreste burde se heller. Men kanskje det ikke hadde gått sånn til grunne, om det var noen der. 

Anonymkode: 26bd9...4ce

[FrøkenFri]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Helt enig. Ikke med all godvilje i verden klarer jeg å forstå at noen VIL være i forhold. Bare... hvorfor? Der finnes jo ikke én fordel 🤔

Anonymkode: 1083d...fec

Det finnes mange gode grunner til hvorfor noen vil være i forhold. Ikke gjør deg så dum. 

[Bbbb]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg forstår deg godt. Jeg er mann og er i mitt sjette år som singel. Det var greit en stund, men nå kjenner jeg på et enormt savn etter en kvinne å dele hverdagen med. Det verste er at selvtilliten har fått seg en knekk, for det er jo ofte noe kvinner ser etter. Selvtillit er ikke noe statisk, men kan gå opp og ned. Med dårlige erfaringer over tid synker den, og da er man i en nedadgående spiral. Jeg kjenner også på prestasjonsangst etter så lang tid uten intimitet, for jeg husker rett og slett ikke hvordan det føles lenger og føler meg i praksis som en jomfru igjen. Det er et dårlig utgangspunkt når man er i 30-åra og det forventes en viss selvsikkerhet og trygghet på soverommet. Arrangert ekteskap tror jeg er det eneste som hadde funka for meg nå 😄

Anonymkode: 66d52...405

Jeg kunne ikke sende deg PM siden du er anonym. Hvor i landet bor du? 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kunne godt tenkt meg å ha noen å leve livet med, men med barn i huset mesteparten av tiden og full jobb er det verken tid eller overskudd. De få dagene jeg har for meg selv vil jeg helst bruke på akkurat det jeg har lyst til, som stort sett er venner og hobby. Ikke en mann. Så sånn sett trives jeg som singel likevel 😊

Anonymkode: 3fcd6...00d

Det er en prioritering, jeg er gift med ei fra utlandet som har datter. De flytter over hit etterhvert og det går helt fint.

jeg føler selv med barn så har en tid med en partner, trenger ikke å drive med hobby eller venner hele tiden. 

Anonymkode: e6bb5...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er en prioritering, jeg er gift med ei fra utlandet som har datter. De flytter over hit etterhvert og det går helt fint.

jeg føler selv med barn så har en tid med en partner, trenger ikke å drive med hobby eller venner hele tiden. 

Anonymkode: e6bb5...76b

Jeg har ti dager i måneden med barnefri, det finnes ikke en mann i verden som er så spesiell at jeg hadde ønsket å kutte ned på hobbyen min, eller venner, de dagene. Jeg har ikke tid til å gjøre det jeg skal en gang de dagene, så å skvise inn tid til mer hadde ikke gått an. 

Fint du får det til, det spørs vel litt hvor viktig blant annet hobbyen er 😊

Anonymkode: 3fcd6...00d