Har min tweenjente atferdsvansker som krever behandling?

[AnonymBruker]

Jeg har en jente som er 12 år som kan få voldsomme raserianfall, kaste ting, dytte til meg, rope, og ikke respektere de grensene jeg setter (feks ikke gi seg hvis jeg sier «vi skal ikke til butikken nå» el). Hun har nettopp fått mens og spesielt i forbindelse med dette kan det være ille. Jeg prøver å takle det ved å roe henne, snakke med henne osv, fordi jeg føler at kjeft og sanksjoner rett og slett ikke virker, kanskje mot sin hensikt.

Mannen min håndterer dette helt anderledes. Han blir rasende sint, roper, drar henne inn på rommet, sier han vil flytte fordi han ikke orker å bo med henne og at hun trenger behandling osv osv. Når det har vært slike episoder kan han bare forsvinne og ikke komme tilbake før hun har ringt og sagt unnskyld, selv om han etter min mening da selv har gått langt over grensen.

Han blir også veldig sint på meg, sier at jeg ikke greier å sette grenser, at jeg ikke støtter han, at ingen i hans familie noensinne har oppført seg sånn. Han mener at hvis vi ikke passer på og setter grenser kan hun bli en mobber og ende uten empati for andre, feks i forvaring. Han vil at vi skal sende henne til psykolog og behandling.

For meg er dette veldig vanskelig. Jeg ser en jente som er ressurssterk og har masse driv. Hun er også en veldig intelligent jente (hun har blitt testet i et forskningsprosjekt og har evner blant 10% høyest presterende i sin aldersgruppe) og er vel kanskje den flinkeste i klassen. På skolen er det bare godord å hente, lærer sier hun er en ressurs, hun har mange å være sammen med og hun er heller mer forsiktig enn veldig frempå. Jeg synes far overdriver, hun kan ha en håpløs oppførsel men jeg tenker det mest sannsynlig går over. 
 

Hva tenker dere? Hva  bør jeg gjøre?

 

 

Anonymkode: 279eb...653

[AnonymBruker]

 NEI NEI NEI! TENÅRINGER kan ikgefta seg sammen!! Ikke kjefte på hun! Det er som bensin på bålet! Vær rolig! Prate med hun når hun er r o l I g...hva en aksepterer osv. 

Anonymkode: 90fa7...308

[AnonymBruker]

Hvis jenta blir uten empati vet du iallefall hvor hun har arvet det fra…

Du kan spørre jenta di pent om hun kunne tenke seg å snakke med feks helsesøster om hvordan hun kan reagere mer hensiktsmessig når hun ikke får viljen sin. Men hun er tenåring og mye kommer til å gå seg til når hormonene roer seg.

Mannen kan du gi ultimatum om at han må delta på sinnemestringskurs eller bli singel og uten omsorg for barn. For hans oppførsel er både helt uakseptabel og direkte skadelig for barnet.

Anonymkode: eeee9...690

[fru Alving]

Jeg tror ikke jenta ender i forvaring eller blir mobber, men at hun kanskje kan få hjelp til å kanalisere sterke følelser inn i i mer konstruktive former. Så sånn sett kan kanskje en psykolog være til hjelp.

Jeg tror og at hun avreagerer mot deg fordi du er hennes trygge havn og fordi hun nok "skjerper" seg ute blant andre og legger lokk på sterke følelser og humørsvingninger. Og det gjør vi jo alle egentlig, så tar vi det ut hjemme og på de vi er tryggest på.

Når det er sagt, så skal ikke du være en huggestabbe verken for henne eller for mannen din som høres ganske barnslig ut selv.

Vil og si at det å være intelligent og ligge i tet ikke kun er enkelt, det er og en risikofaktor. Akkurat som de som er lavestpresterende så er de høytpresterende i risiko for de er ikke helt a4, de  passer ikke inn i opplegget, de skjønner mer, kjeder seg lett osv

[AnonymBruker]

Hvis det ikke har vært sånn før, er det muligens hormoner? Spesielt siden du sier det er verre rundt mensen. Må i så fall være veldig vanskelig for jenta. Ikke bra faren blir så sint. Samtidig er det jo helt uakseptabelt at hun dytter deg osv. Hva med å starte med en prat med helsesykepleier på skolen?

Anonymkode: 4e065...d30

[AnonymBruker]

Ja, det er jammen merkelig at en jente som har en far som er slik strever med sinne. Det sinnet kommer jo fra "ingen steder" ikke sant?....

Hun har lært av sin far, har hans temperament, hormoner og ham som et forbilde som hun tar etter. 

Du kvitter deg med denne mannen asap. Om han skal ha samvær fortsetter det selvsagt hjemme hos ham, men hun vin i alle fall se at du setter grenser for hvordan både du og barna dine får bli behandlet. 

Anonymkode: ba3c9...d09

[AnonymBruker]

Hun dytter deg? Og du lar henne gjøre det? Og det har skjedd mer enn én gang? 

Jeg er enig med mannen din. 

Og jeg er godt oppdratt, aldri i verden om jeg ville tenkt tanken på å dytte til min egen mor da jeg var 12 (eller noen sinne)! 

Anonymkode: 0d15f...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har en jente som er 12 år som kan få voldsomme raserianfall, kaste ting, dytte til meg, rope, og ikke respektere de grensene jeg setter (feks ikke gi seg hvis jeg sier «vi skal ikke til butikken nå» el). Hun har nettopp fått mens og spesielt i forbindelse med dette kan det være ille. Jeg prøver å takle det ved å roe henne, snakke med henne osv, fordi jeg føler at kjeft og sanksjoner rett og slett ikke virker, kanskje mot sin hensikt.

Mannen min håndterer dette helt anderledes. Han blir rasende sint, roper, drar henne inn på rommet, sier han vil flytte fordi han ikke orker å bo med henne og at hun trenger behandling osv osv. Når det har vært slike episoder kan han bare forsvinne og ikke komme tilbake før hun har ringt og sagt unnskyld, selv om han etter min mening da selv har gått langt over grensen.

Han blir også veldig sint på meg, sier at jeg ikke greier å sette grenser, at jeg ikke støtter han, at ingen i hans familie noensinne har oppført seg sånn. Han mener at hvis vi ikke passer på og setter grenser kan hun bli en mobber og ende uten empati for andre, feks i forvaring. Han vil at vi skal sende henne til psykolog og behandling.

For meg er dette veldig vanskelig. Jeg ser en jente som er ressurssterk og har masse driv. Hun er også en veldig intelligent jente (hun har blitt testet i et forskningsprosjekt og har evner blant 10% høyest presterende i sin aldersgruppe) og er vel kanskje den flinkeste i klassen. På skolen er det bare godord å hente, lærer sier hun er en ressurs, hun har mange å være sammen med og hun er heller mer forsiktig enn veldig frempå. Jeg synes far overdriver, hun kan ha en håpløs oppførsel men jeg tenker det mest sannsynlig går over. 
 

Hva tenker dere? Hva  bør jeg gjøre?

 

 

Anonymkode: 279eb...653

Er han sikker på det? Han oppfører seg jo likt? Hvordan kan han forvente at en tenåring skal klare å regulere følelsene sine når han ikke klarer det selv?

Anonymkode: 7cb66...7bf

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri dyttet eller kastet ting etter mine foreldre. Det tror jeg at jeg skjønte fra jeg var 4-5 år siden. 

I dag er det veldig mange barn som utagerer, i motsetning til før. 

Det er ganske spesielt at dette skjer. Man har vel aldri jobbet så mye med barn, at de skal få uttrykke seg, bli sett og hørt, osv, og likevel er vi der vi er.

Jeg tror ikke at det feiler disse barna så mye, det er bare at samfunnet aksepterer det i større grad. Og det skjønner barna .

Anonymkode: a03cb...591

[AnonymBruker]

Er Asperger utelukket?❤️

Anonymkode: 99043...ef6

[AnonymBruker]

Ikke rart hun oppfører seg sånn når far oppfører seg som en hormonell tenåring selv… Det han gjør kan skade henne ganske mye psykisk og emosjonelt. 
 

Tenker de begge to burde gå i behandling, sammen. 

Anonymkode: bdf3f...5a0

[AnonymBruker]

Dere trenger familieterapi.

Om barnet bør utredes for noe, er umulig å svare på ut fra det du beskriver. 

Anonymkode: d6786...4f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en jente som er 12 år som kan få voldsomme raserianfall, kaste ting, dytte til meg, rope, og ikke respektere de grensene jeg setter (feks ikke gi seg hvis jeg sier «vi skal ikke til butikken nå» el). Hun har nettopp fått mens og spesielt i forbindelse med dette kan det være ille. Jeg prøver å takle det ved å roe henne, snakke med henne osv, fordi jeg føler at kjeft og sanksjoner rett og slett ikke virker, kanskje mot sin hensikt.

Mannen min håndterer dette helt anderledes. Han blir rasende sint, roper, drar henne inn på rommet, sier han vil flytte fordi han ikke orker å bo med henne og at hun trenger behandling osv osv. Når det har vært slike episoder kan han bare forsvinne og ikke komme tilbake før hun har ringt og sagt unnskyld, selv om han etter min mening da selv har gått langt over grensen.

Han blir også veldig sint på meg, sier at jeg ikke greier å sette grenser, at jeg ikke støtter han, at ingen i hans familie noensinne har oppført seg sånn. Han mener at hvis vi ikke passer på og setter grenser kan hun bli en mobber og ende uten empati for andre, feks i forvaring. Han vil at vi skal sende henne til psykolog og behandling.

For meg er dette veldig vanskelig. Jeg ser en jente som er ressurssterk og har masse driv. Hun er også en veldig intelligent jente (hun har blitt testet i et forskningsprosjekt og har evner blant 10% høyest presterende i sin aldersgruppe) og er vel kanskje den flinkeste i klassen. På skolen er det bare godord å hente, lærer sier hun er en ressurs, hun har mange å være sammen med og hun er heller mer forsiktig enn veldig frempå. Jeg synes far overdriver, hun kan ha en håpløs oppførsel men jeg tenker det mest sannsynlig går over. 
 

Hva tenker dere? Hva  bør jeg gjøre?

 

 

Anonymkode: 279eb...653

Om det er noen som trenger terapi så er det mannen din.

Anonymkode: 2f42e...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om det er noen som trenger terapi så er det mannen din.

Anonymkode: 2f42e...b44

Tenker det samme.

Anonymkode: 59339...a8a

[AnonymBruker]

Hva er en tweenjente? 

Anonymkode: 53d9a...d73

[AnonymBruker]

Mannen din har atferdsvansker som krever behandling.

Anonymkode: cdc10...f97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mannen din har atferdsvansker som krever behandling.

Anonymkode: cdc10...f97

Enig.

Her bør far. og mor, melde seg på PMTO-kurs/veiledning slik at han/de kan bli stødige og trygge voksne som kan få barnet til å samarbeide uten å måtte ty til tvingende samspill med barnet

Anonymkode: 90867...da2

[Supermerry]

Ut fra det du beskriver, tror jeg ikke hun trenger behandling, men oppdragelse. Hvis hun har vokst opp med så manglende grenser at det har utartet til det du beskriver, er det imidlertid mulig at oppdragelse er for sent. I så fall profesjonell hjelp for deg og henne. Det høres ut som om salderingsposten i denne ulykksalig misforståtte frie oppdragelsen er far. Stakkars mann, og honnør til ham for at han tross alt fremdeles er der.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva er en tweenjente? 

Anonymkode: 53d9a...d73

Kommer av ordet "between", en forkortelse, om perioden mellom barn og tenåring. Barn som står i ferd med å bli tenåringer eller som viser pubertetstendenser, gjerne mellom 10-12 år.

Anonymkode: cdf0c...9d9

[AnonymBruker]

En sånn svart hvitt skyldfordeling som flere legger opp til her er ikke grei. 
 

Jenta di utagerer mer enn det som er normalt. Hun trenger hjelp. Hva som er grunnen er vanskelig å si; kan være manglende grensesetting fra deg, fars problemer med å regulere følelser, hormoner, eller frustrasjon. Men hun må få hjelp til å regulere seg. 
 

Far må få hjelp med å opptre mer hensiktsmessig. Og du må ikke akseptere oppførselen hennes. 

Anonymkode: 126c4...69f