Kvinne i midtlivskrise i 50 årene føler seg ensom i forholdet

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har behov for å dele mine opplevelser for å få hjelp til å se klarere i denne saken. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal tro, hvem som har rett, og om jeg overreagerer eller hva.

Jeg er en dame som nærmer seg 50, sakte men sikker. Altså er jeg plaget av den så kalte midtlivskrisen som mange kvinner kan oppleve når barna begynner å flytte ut, og overgangsalderen forstyrrer idyllen hjemme. 

Mitt liv har endret seg en del de siste  årene og det er kanskje ikke så rart at jeg føler meg utrygg og red den ny vending den tar. For 2 år siden mistet jeg min mor. Så katten vår, som var mitt eneste selskap hjemme når barna mine og min samboer var vekke samtidig. Barna mine holder på å flytte ut alle for å studere. Og min samboer jobber turnus 2 uker på - 3 uker fri. Selv har jeg en helt annet turnus fra min jobb med tidlig, sen, natt og helg vakter. 

Jeg er alene i mange perioder, i et stort hus som trenger mye vedlikehold og oppussing, og som  gir meg mye frustrasjoner. Jeg studerer på deltid og er veldig plaget av det stresset det påfører meg ved siden av en krevende jobb med turnus. Jeg føler meg slitten, ensom og redd for at mitt liv er i ferd å forandrer seg i feil retning.

Jeg savner min samboer når han er vekke på jobb. Men mest av alt føler jeg meg nå ensom i parforholdet også. Han er en fri sjel som liker å dra på seiltur, MC tur eller bil tur, alene eller med kompiser, og hver gang han nevner at han har lyst til å ta seg en tur blir jeg såret og føler meg nedprioritert fordi han var nettopp kommet hjem og allerede vil vekk for å kose seg i sin fri periode. 

Jeg har visst mye toleranse og respektert for hans behov for alene tid. Men de 2 siste årene har vært en stor utfordring for vårt parforhold og jeg nå takler mindre og mindre hans behov for å dra vekk og hans alene tid. Nå er det all den passiv tid han bruker foran PCen som er problemet. Han har alltid gjort det, men det er liksom nå at det plager meg. Jeg har selv mine hobbyer og venninner, og har aldri klaget over det han gjør i fritiden sin. Men nå er det blitt et sårt punkt fordi han spiller lenge på kvelden og vi har mistet enda mer av den korte tiden vi har sammen. Han kan legge seg veldig sen til tider og jeg savner de koselige stundene når vi la oss samtidig og pratet i sengen mens vi lå inntil hverandre. Til gjengjeld sover han lenge om morgen, mens jeg ikke klarer å ligge etter kl 8.00, selv når jeg har fri. I tillegg spiser vi sjelden middag sammen på grunn av vaktene mine. Ja, det samler seg opp rett og slett.  Jeg savner hans nærhet og føler meg oversett og uviktig. Og når jeg sier det får jeg beskjed at jeg er kontrollerende og urettferdig fordi han ser ikke hva han gjør galt, han har ikke forandret seg og gjør det han alltid har gjort. Så hvorfor klager jeg nå?

Han sier i sitt forsvar at han savner meg også når han er på jobb, men at han kan ikke bli holdt fanget i huset mens han har fri og jeg er på jobb. Og at jeg må tåle at han vil ta seg en tur når det endelig er fint vær. 

Hva med mine følelser? Er jeg urimelig som vil ha hans nærhet og kjærlighet noen dager før jeg lar han vandre rundt? Jeg er så usikker nå om hans følelser for meg at jeg er redd forholdet vårt er ødelagt og vi har ingen framtid sammen lenger 

Anonymkode: 1336f...3a3

[AnonymBruker]

Hvordan er sexlivet deres? Hvis det er dårlig. Hvem av dere er den som ikke vil ha sex?

Anonymkode: 70e38...e93

[AnonymBruker]

Jeg tror dere må tørre og snakke om det. Hva skal dere se frem til? Hva er deres prosjekt når ungene flytter ut?

Du er stresset med huset. Vil du selge huset, eller finne en plan for å pusse opp? Sammen. Ungene flytter ut= mindre utgifter. Kanskje du kan ha mer frihet å reise, dra på spa Du har ingen unger eller katt du skal passe på- snart. Tenk så uvant å deilig. Det er deg og dere.

Drøm litt Sammen, snakk og hvis han bare vil tenke på seg selv. Vel, da er det vel ikke mye forhold. Men jeg tror du må riste litt i terninger og se muligheter. 

Kanskje noe må endres? Hva vil du? 

Anonymkode: 98a24...0cf

[AnonymBruker]

Har det lignende her og….. Er alene i forholdet på en måte. Vi gjør aldri noe sammen, men han gjør mye sammen med kompiser. Har også et stort hus, og jeg har prøvd å ta opp det at vi blir eldre og ikke har behov for så mye plass lenger - men han nekter å tenke tanken på noe mindre. Det som er mest trist er at vi aldri gjør noe som familie heller, aldri ferie, middager, kino, konsert osv. Han har aldri tid, skal fiske osv🙈🙈 

Anonymkode: 034c4...d64

[AnonymBruker]

Selg huset, skaff noe mindre, få tak i en ny katt eller hund og ta opp igjen en hobby du hadde før det midlertidige prosjektet med barn begynte.( Det avsluttes jo nå som de flytter ut)
 

Gjør deg selv opptatt og interessant på nytt for mannen din. 
 

( barnløs særboer) 

Anonymkode: e8fec...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Selg huset, skaff noe mindre, få tak i en ny katt eller hund og ta opp igjen en hobby du hadde før det midlertidige prosjektet med barn begynte.( Det avsluttes jo nå som de flytter ut)
 

Gjør deg selv opptatt og interessant på nytt for mannen din. 
 

( barnløs særboer) 

Anonymkode: e8fec...c95

Dette. Og si at du forventer at han gjør en innsats for å holde forholdet i live. Spør når han planlegger å invitere deg ut på en bedre middag eller en romantisk helg for bare dere to. Svaret han gir vil gi deg et pekepinn på hvor han står.

Anonymkode: c1c9b...7b5

[AnonymBruker]

To råd:

- Få deg et nettverk som du pleier på samme måte som han gjør. Jeg er selv i 40-årene med samboer, og drar på storbyferier med venninner, konserter, fjellturer. Jeg og han drar på lengre ferier sammen, og mange sosiale sammenkomster sammen, men vi har ulike interesser også som vi pleier hver for oss. 

- Planlegg faste "date nights" hvor dere pynter dere, later som om dere er nyforelsket (for den oppstår ofte igjen på disse kveldene), går ut og spiser en bedre middag eller koser dere hjemme. Er han ikke med på det, så blir du ikke prioritert. 

Ellers enig i spørsmålet om sexlivet. Har dere jevnlig sex, viser han fremdeles at han har lyst på deg fysisk og du med han? Er dere intime ellers (ligge i armkroken når dere ser filmer og serier sammen, gir dere hverandre spontan kos når han er hjemme?) Dersom ja, er forholdet absolutt verdt å gjøre litt innsats for å pleie. 

Anonymkode: a197c...1d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan er sexlivet deres? Hvis det er dårlig. Hvem av dere er den som ikke vil ha sex?

Anonymkode: 70e38...e93

Det fysiske sexlivet deres er vel fraværende i periodene han er 2 uker på jobb vil jeg tro? 

Anonymkode: 32087...238

[AnonymBruker]

Skjønner at du er ensom men mye du nevnte her handler ikke om mannens din; sorg over tapt mor og katt, utflytting av unger, stress over turnus og studier. 

Hadde sagt at du vil dere skal selge bolig og kjøpe noe mindre, og gitt ham hovedansvar for dette. 

Hadde også gitt ham ansvar for å planlegge date nights for dere. 

Anonymkode: 32087...238