Samboer er så sinnsykt tafatt!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2024 den 18.45):

Vi har 2 barn på 6 og 3 år 😅

Anonymkode: 81904...2c8

Kondolerer! Du er i praksis en enslig trebarnsmor. Det er ingen ulemper å kvitte seg med den største og antakeligvis den mest krevende ungen.

Anonymkode: 00918...321

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2024 den 20.20):

Vurderes sterkt, syns bare så synd på han økonomisk, han kommer ikke til å ha så mye samvær så da syns jeg også synd på barna. Vil vente til barna er større.

Anonymkode: 29fe1...f55

Hvorfor i alle dager er det synd på han økonomisk? Fordi han da faktisk må bidra med noe til barna?

Hvorfor kommer han ikke til å ha så mye samvær? Er han så mye med de nå da? Har mine tvil... Er det bedre at barna lærer at det er helt ok for en mann å ikke bidra i en husholdning? Han er jo litt av et forbilde...

Anonymkode: 00918...321

[Klara Kua]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 2.04):

Kanskje du kan prøve å sette opp middagsplan og delegere? Jeg setter opp meny for en uke av gangen og handleliste til det vi trenger. Min mann kunne godt hatt brødskiver til middag hver dag, men så lenge vi har en plan følger han den. Er han helt tafatt kan du jo prøve å si at 'onsdag, torsdag og søndag lager du middag, vi skal ha dette og her er alt du trenger. Vi skal spise klokken xx. De andre dagene lager jeg'. Noen trenger gjerne bare en liste og helt klare instrukser. 

Hvis han nekter kan du jo gi andre valg - 'ok, jeg lager middagen. Da må du trøste baby mens du vasker klær, gulvet må også vaskes, brett sammen rene klær mens det andre barnet leker.' Det må da kunne deles på. 

Anonymkode: 7549f...740

Dette høres ut som barneoppdragelse. Ikke alle av oss gidder å oppdra et voksent mannebarn.,

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 2.04):

Kanskje du kan prøve å sette opp middagsplan og delegere? Jeg setter opp meny for en uke av gangen og handleliste til det vi trenger. Min mann kunne godt hatt brødskiver til middag hver dag, men så lenge vi har en plan følger han den. Er han helt tafatt kan du jo prøve å si at 'onsdag, torsdag og søndag lager du middag, vi skal ha dette og her er alt du trenger. Vi skal spise klokken xx. De andre dagene lager jeg'. Noen trenger gjerne bare en liste og helt klare instrukser. 

Hvis han nekter kan du jo gi andre valg - 'ok, jeg lager middagen. Da må du trøste baby mens du vasker klær, gulvet må også vaskes, brett sammen rene klær mens det andre barnet leker.' Det må da kunne deles på. 

Anonymkode: 7549f...740

Hva med å bare ha liste med navn og oppgaver. For hver oppgave som er gjort så får han en stjerne og når alt er fullført så får han en premie? Mine barn på 6 og 8 har dette.

Anonymkode: 29fe1...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2024 den 17.31):

Det er så sinnsykt mye tafatthet..

Ordner ikke jeg middag. Så blir det ingen middag.. 

Spør jeg han hva vi skal i dag, sier han "vet ikke... hva vil du?"

Lager ikke jeg planer, så ser han bare på meg.. fordi han vet ikke hva han vil.. har ingen forslag

Har jeg ingen forslag til middag, sier han bare ok får bestille noe..

 

Faen altså. Kjenner jeg blir helt deprimert av den likegyldighet, og at han ikke vet noe.

Anonymkode: 81904...2c8

Og hvordan er hans forslag blitt mottatt da, som har ført til at han setter seg i baksetet. 

Når jeg har bestemt middagen kona fint lage seg en salat og forteller hun ikke hadde lyst påpizza i dag.

Når dette har noen ganger så lar jeg henne bestemme. Det er bare mat og jeg spiser det meste. Om dette er viktig for henne så værsågod.

Når jeg har ytret ønske om storbyferie nok ganger men hun mener at ferie= strand og soling?

Da kan jeg velge mellom å "tvinge" henne til å bøye seg for mine ønsker eller droppe det.

Etter noen år så blir det som hun vil. 

DA KAN IKKE HUN PLUTSELIG FREMSTÅSOM ET OFFER NÅR JEG IKKE BRUKER ENERGI PÅ AVGJØRELSER SOM ALIKEVEL IKKE BLIR NOR AV.

 

Anonymkode: 096f8...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2024 den 18.54):

Hadde akkurat ei runde med det her nå. Jeg er våken døgnet rundt med baby med kolikk. Han sover hele natten, lengre om morgenen og det eneste han gjør er å se på eldste leke. Han lå på sofaen mens jeg prøvde å roe ned gråtende baby.

Han sier at det hadde vært godt med noe middag. Jeg svarer at ja, steiker du kjøttdeig så kan jeg rive ost. Svaret jeg får var "Nei, drit i det." Du vil jo ha middag så da kan du bidra. Igjen sier han "Nei, drit i det, bare smøre ei skive til ungen." Så gjør jeg det mens jeg roer med gråtende baby.

Da babyen roer seg rekker jeg å vaske kjøkkenet før det bærer mot søvn. Samboer ligger fremdeles på sofaen. Huset er bomba, men jeg har vært våken siden 2 i natt så jeg orker ikke. Da blir det heller ikke gjort 

Jeg kaller det heller lat og egoistisk. 

Anonymkode: 29fe1...f55

Dette lukter muligens depresjon. Har han vært sånn hele tida, før barn også?

Hilsen ei som har hatt tilbakevendende depresjon siden barnsben av.

Om det er det, eller noe annet, så må han uansett ta fatt i seg selv og prøve å gjøre noe med det. Det er faktisk bedre å heller holde seg helt unna enn å slenge seg på sofaen for å være deprimert der. Synes jeg, i hvert fall.

TS sin mann virker lat og tafatt. 

Anonymkode: 61a87...205

[Baratheon]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2024 den 17.31):

Det er så sinnsykt mye tafatthet..

Ordner ikke jeg middag. Så blir det ingen middag.. 

Spør jeg han hva vi skal i dag, sier han "vet ikke... hva vil du?"

Lager ikke jeg planer, så ser han bare på meg.. fordi han vet ikke hva han vil.. har ingen forslag

Har jeg ingen forslag til middag, sier han bare ok får bestille noe..

 

Faen altså. Kjenner jeg blir helt deprimert av den likegyldighet, og at han ikke vet noe.

Anonymkode: 81904...2c8

Det er bare å gå🙄

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2024 den 18.54):

Hadde akkurat ei runde med det her nå. Jeg er våken døgnet rundt med baby med kolikk. Han sover hele natten, lengre om morgenen og det eneste han gjør er å se på eldste leke. Han lå på sofaen mens jeg prøvde å roe ned gråtende baby.

Han sier at det hadde vært godt med noe middag. Jeg svarer at ja, steiker du kjøttdeig så kan jeg rive ost. Svaret jeg får var "Nei, drit i det." Du vil jo ha middag så da kan du bidra. Igjen sier han "Nei, drit i det, bare smøre ei skive til ungen." Så gjør jeg det mens jeg roer med gråtende baby.

Da babyen roer seg rekker jeg å vaske kjøkkenet før det bærer mot søvn. Samboer ligger fremdeles på sofaen. Huset er bomba, men jeg har vært våken siden 2 i natt så jeg orker ikke. Da blir det heller ikke gjort 

Jeg kaller det heller lat og egoistisk. 

Anonymkode: 29fe1...f55

Fy faen. Hvorfor måtte DU smøre den skiva. Han skulle enten tatt babyen eller laget den skiva selv. Aller best at siden han snakket om middag så skulle han lage hele middagen

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Og hvordan er hans forslag blitt mottatt da, som har ført til at han setter seg i baksetet. 

Når jeg har bestemt middagen kona fint lage seg en salat og forteller hun ikke hadde lyst påpizza i dag.

Når dette har noen ganger så lar jeg henne bestemme. Det er bare mat og jeg spiser det meste. Om dette er viktig for henne så værsågod.

Når jeg har ytret ønske om storbyferie nok ganger men hun mener at ferie= strand og soling?

Da kan jeg velge mellom å "tvinge" henne til å bøye seg for mine ønsker eller droppe det.

Etter noen år så blir det som hun vil. 

DA KAN IKKE HUN PLUTSELIG FREMSTÅSOM ET OFFER NÅR JEG IKKE BRUKER ENERGI PÅ AVGJØRELSER SOM ALIKEVEL IKKE BLIR NOR AV.

 

Anonymkode: 096f8...b29

Syns kona di høres ut som mannen til ts

[AnonymBruker]

tafatt eller medgjørlig og enkel å være sammen med? Har du spurt han hva han tenker om dette? 

Anonymkode: 15ec7...846

[Leilasin]

Utrolig slitsomt det der! Vet ikke om du har tatt mye av ansvaret hjemme tidligere også, noe som han har blitt godt vant med, men så merker du nå med to barn at det blir alt for mye på deg? Uansett så ville jeg forsøkt å prate med han om dette på en rolig og saklig måte. Når man er frustrert så er det fort gjort å gå til personangrep og det fører til absolutt ingenting om ikke målet er å bare såre den andre personen. Selv om din frustrasjon er helt forståelig. Prøv å sett av tid en kveld med å prate om dette. Start med å si at du har alt for mye ansvar og at dere må samarbeide om å få huset til å gå rundt. Har han forslag til løsninger? Ukesplan over hvem som har ansvar for hva når det gjelder matlaging, henting og levering av barn fungerer godt her.
 

Parterapi kan også være en god arena for å prate om ting, hvis man ikke bruker tiden der kun på å angripe og anklage den andre.

 

Om ingenting fungerer så ville jeg virkelig vurdert å gå fra han. Det å være i et forhold der man konstant føler seg utnyttet, tåle ting fordi barna er så små, er oppskrift på dårlig stemning i hjemmet og vil ende i enda mer avstand mellom deg og partneren din. Husk også at barna lærer hvordan de skal være som partnere og hva de skal godta av en partner av foreldrene sine. Så det er nok ikke for barnas beste om foreldre krangler hele tiden og modellerer et forhold som ikke er sunt. I tillegg, om han forstår konsekvenser av sin tafatthet så kan det også føre til at han skjønner at han må endre seg. 
 

lykke til! 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

tafatt eller medgjørlig og enkel å være sammen med? Har du spurt han hva han tenker om dette? 

Anonymkode: 15ec7...846

Enkel å være sammen med når ts må gjøre alt?