Daglig oppkast, gammel hund med kreft

[AnonymBruker]

Det er ikke min hund, men er en i familien min sin. Hunden er 13 år, har hatt kreft i 2-3 år men det dukker opp nye svulster fortsatt så vi vet egentlig ikke hvilken krefttype han har eller prognose. Eier vil ikke avlive fordi han mener det fortsatt er et liv verdt å leve, her er jeg sterkt uenig fordi hunden halter, har tydelig vondt og det er bare et spørsmål om tid før sykdommen tar han uansett.. jeg er veldig for å avlive før hunden får ordentlig vondt og fortsatt har et godt liv.

De siste dagene har hunden begynt å kaste opp daglig. Jeg ser på dette som et alvorlig symptom hvor eier bør gjenvurdere avlivning. Eier ser ikke på det som et alvorlig symptom. Jeg tenker jo at kreften kan ha spredt seg til bl.a. nyrer og lever, mens eier tenker at hunden kan ha spist noe.

jeg har egentlig meldt meg ut av diskusjonen ang hunden med familien fordi jeg kommer ikke noe godt ut av det.. men når det dukker opp nye symptomer som eier ignorerer så føler jeg at jeg må si noe. Hva hadde dere sagt og hva hadde dere gjort med hunden i denne situasjonen?

Anonymkode: 67fa7...667

[AnonymBruker]

Stakkars hund, eieren piner den jo! Jeg forstår veldig godt hvor forferdelig vondt det er å måtte ta det valget om avliving, det er helt grusomt. Jeg har gjort det selv. Men noen ganger er det faktisk riktig. Han hadde vel neppe likt selv å være full i kreft, ha konstant store smerter, halte rundt og spy daglig? 

Anonymkode: c3ff1...31f

[AnonymBruker]

Hundefolk er de mest egoistiske menneskene her på jorda. De har tross alt kjøpt kjærlighet og forgudelse.

Det er ikke mye man får sagt eller gjort i en slik situasjon. Hunden er avlet fram for å please eier.

Anonymkode: 6842b...a30

[AnonymBruker]

Si at vedkommende må ta hunden til dyrlege, og så får en håpe at dyrlegen setter ned foten….. Denne hunden bør få slippe, litt fornuftig må man være som hundeeier.

Anonymkode: 72565...8a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Si at vedkommende må ta hunden til dyrlege, og så får en håpe at dyrlegen setter ned foten….. Denne hunden bør få slippe, litt fornuftig må man være som hundeeier.

Anonymkode: 72565...8a4

Har prøvd å si at eier iallfall må sjekke ut de nye svulstene hos dyrlege, men eier sier bare at han har dårlig erfaring med dyrlege fordi de ikke gir gode nok råd. Eier har vært hos ulike dyrleger. Noen sier at hunden kanskje bør avlives og andre sier at eier må se an selv så eier har blitt usikker når dyrleger sier forskjellig.
Eier tviholder på at hunden fortsatt spiser, liker tur og leking.. får eier høre noe positivt om hunden veier det hundre ganger tyngre enn alt det negative. Jeg blir helt matt av dette kjenner jeg. 
 

Anonymkode: 67fa7...667

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Stakkars hund, eieren piner den jo! Jeg forstår veldig godt hvor forferdelig vondt det er å måtte ta det valget om avliving, det er helt grusomt. Jeg har gjort det selv. Men noen ganger er det faktisk riktig. Han hadde vel neppe likt selv å være full i kreft, ha konstant store smerter, halte rundt og spy daglig? 

Anonymkode: c3ff1...31f

Helt enig.. jeg har prøvd å betrygge eier med at eier ikke gjør noe galt i å avlive nå og at det uansett hva ikke blir for tidlig, heller kanskje for sent..

 

Ts

Anonymkode: 67fa7...667

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt enig.. jeg har prøvd å betrygge eier med at eier ikke gjør noe galt i å avlive nå og at det uansett hva ikke blir for tidlig, heller kanskje for sent..

 

Ts

Anonymkode: 67fa7...667

Tror jeg bare hadde spurt eier om han hater hunden så mye at han liker å se den pines av smerte hver dag. 

Anonymkode: 7a5f8...cf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har prøvd å si at eier iallfall må sjekke ut de nye svulstene hos dyrlege, men eier sier bare at han har dårlig erfaring med dyrlege fordi de ikke gir gode nok råd. Eier har vært hos ulike dyrleger. Noen sier at hunden kanskje bør avlives og andre sier at eier må se an selv så eier har blitt usikker når dyrleger sier forskjellig.
Eier tviholder på at hunden fortsatt spiser, liker tur og leking.. får eier høre noe positivt om hunden veier det hundre ganger tyngre enn alt det negative. Jeg blir helt matt av dette kjenner jeg. 
 

Anonymkode: 67fa7...667

Herregud, stakkars, stakkars hund🥹🥹 

Jeg har nylig måtte avlive min hund som jeg har hatt i 14 år, han var i god form, spiste godt, var leken men hadde en luftvei sykdom, så klarte ikke lenger å se at han lider  Min hund kastet ikke opp daglig, han haltet ikke, han var fin men livskvaliteten var dårlig og det var vondt å se han lide, for det gjorde han.

Forstår da ikke denne eieren av hunden, hvordan klarer dette menneske å se sin hund leve sånn?? Du må bare prøve å snakke han til fornuft og at han må tenke på hunden og ikke seg selv, for hunden lider mer 😪

Anonymkode: 983a6...cdb

[AnonymBruker]

Tror nok eier har satt på seg litt skylapper i denne situasjonen. Det er vondt å se hunden sin bli gammel og syk, og en vil helst leve i håpet lengst mulig. Vil nok tro at eier har skjønt at dette er et alvorlig symptom, men trenger litt tid på å ta det inn over seg. Kanskje venter de på at hunden selv skal vise (andre) tegn på at nå er livet fullt ut levd. 

Hadde dette vært i min familie, så ville jeg ha prøvd å ta meg tid til å snakke med eierne en gang jeg hadde vært på besøk. Fortalt de hva jeg observerer, sagt at det må være hardt å nå stå ovenfor valget om avliving, men at jeg har kunnet støtte dem når det skal skje. Jeg ville ha tilbudt meg å være med til dyrlegen, hvis det ville ha hjulpet dem med å ta skrittet i den retningen.

Har selv hatt kreftsyke hunder, og når de begynte å bli kvalme, ha smerter, avmagres og slikt, så har jeg selv måttet ta det valget. Jeg trengte også en dytt for å greie å ta avgjørelsen. Den ene hunden "sa i fra" selv, men den andre måtte jeg dra til dyrlege med og få han til å si at nok er nok. Jeg visste jo at det ble avliving på den dyrlegeturen, men trengte "bekreftelse" fra dyrlegen. Hunden som "sa i fra" selv, ville bare ligge ute en dag. Han ville at vi eierne skulle sitte ute sammen med han (sutret hvis vi gikk), og han krøp opp i fanget vårt for første gang på mange år. Da det ble kveld og vi måtte inn, så ville han bli båret inn, han fant seg så en stille krok og sovnet der. Dagen etter så greide vi ikke å vekke han, og dyrlegen ble tilkalt. Hunden var bevistløs helt til det var over. 

Anonymkode: fccc1...62b

[AnonymBruker]

Fortell at tar de ikke til hunden er du nødt til å ennelde de for dyremishandling noe dette er. Skjer det fortsatt ikke så snart som overhodet mulig, så anmeld til MT. Skjønner det er vanskelig når det er snakk om familie, men dyret kommer før en ubehagelighet.

Anonymkode: 026a0...bf2

[AnonymBruker]

*til vet

Anonymkode: 026a0...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tror nok eier har satt på seg litt skylapper i denne situasjonen. Det er vondt å se hunden sin bli gammel og syk, og en vil helst leve i håpet lengst mulig. Vil nok tro at eier har skjønt at dette er et alvorlig symptom, men trenger litt tid på å ta det inn over seg. Kanskje venter de på at hunden selv skal vise (andre) tegn på at nå er livet fullt ut levd. 

Hadde dette vært i min familie, så ville jeg ha prøvd å ta meg tid til å snakke med eierne en gang jeg hadde vært på besøk. Fortalt de hva jeg observerer, sagt at det må være hardt å nå stå ovenfor valget om avliving, men at jeg har kunnet støtte dem når det skal skje. Jeg ville ha tilbudt meg å være med til dyrlegen, hvis det ville ha hjulpet dem med å ta skrittet i den retningen.

Har selv hatt kreftsyke hunder, og når de begynte å bli kvalme, ha smerter, avmagres og slikt, så har jeg selv måttet ta det valget. Jeg trengte også en dytt for å greie å ta avgjørelsen. Den ene hunden "sa i fra" selv, men den andre måtte jeg dra til dyrlege med og få han til å si at nok er nok. Jeg visste jo at det ble avliving på den dyrlegeturen, men trengte "bekreftelse" fra dyrlegen. Hunden som "sa i fra" selv, ville bare ligge ute en dag. Han ville at vi eierne skulle sitte ute sammen med han (sutret hvis vi gikk), og han krøp opp i fanget vårt for første gang på mange år. Da det ble kveld og vi måtte inn, så ville han bli båret inn, han fant seg så en stille krok og sovnet der. Dagen etter så greide vi ikke å vekke han, og dyrlegen ble tilkalt. Hunden var bevistløs helt til det var over. 

Anonymkode: fccc1...62b

Fint å høre fra noen som har vært i litt samme situasjon! Jeg har prøvd å snakke med eier om det, men det ble bare kjefting fra eier sin side fordi det tydeligvis virket som om jeg ønsket hunden død (eiers ord). Forstår det er sårt og jeg satt jo selv og gråt masse da vi hadde samtalen..

eier har tidligere sagt til meg at jeg måtte si ifra når jeg ville avlivd og bestille time for han, men når jeg sa ifra at det ikke var feil å avlive nå prøvde jeg visstnok bare å «overbevise» eier om det motsatte av hva eier ønsket.

Anonymkode: 67fa7...667