Barnefoball, hvordan beholde flest mulig, lengst mulig, uten å bremse talent.

[Kons]

Det vil gå seg til. Vi lar de som utmerke seg spille med eldre spillere på kamp. Viktig at de som vil spille får spille. Samtidig viktig at de er med på vanlig trening også og bidrar. Bestandig litt surr de første årene. Ha tålmodig , ha en kjærlighet til både fotballen og publikum . 
 Fotballen er jo en plass for alle til de finner noe Anna å gjør

[Mko82]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg vil bare skrive til deg: tusen takk for at du er trener i barnefotballen!! Du får sikkert en del klager fra urimelige foreldre, men min mening er at de ikke kan klage uten å være trener selv.

Anonymkode: 9ad08...8c8

Takk

[Mko82]

Kons skrev (25 minutter siden):

Det vil gå seg til. Vi lar de som utmerke seg spille med eldre spillere på kamp. Viktig at de som vil spille får spille. Samtidig viktig at de er med på vanlig trening også og bidrar. Bestandig litt surr de første årene. Ha tålmodig , ha en kjærlighet til både fotballen og publikum . 
 Fotballen er jo en plass for alle til de finner noe Anna å gjør

Kloke ord. Det går seg til etterhvert, og det skal være plass til alle. Samtidig som alle skal ha mulighet til å utvikle seg.

[AnonymBruker]

Mko82 skrev (1 time siden):

Det er veldig artig å høre!

Derfor er det viktig at det er plass til alle. Og hva så om vi taper kamper med ett eller to mål fordi at den flinkeste ikke spiller hele tiden. Hvis man klarer å utvikle laget, så klarer man også å utvikle spillere. Regner med at gutten din på ett eller annet tidspunkt begynte å bruke mer og mer av fritiden sin på fotball, og at en god del av utviklingen kom av det? 

Han spiller fotball så og si hele dagen

Anonymkode: 72e81...a6c

[AnonymBruker]

Du gjør alt riktig! Ballferdighet og  teknikk er veldig forskjellig, og de som er mest interessert i fotball, trener jo ofte mest. Og derfor blir de best.

Jeg tenker at barneidrett skal være gøy,sosial,inkluderende og helsebringende. Derfor er jo det viktigste at barna blir værende i klubben. Alle skal spille, slik du gjør det. 

Ellers kommer jo teknikk etter noen år. Min sønn sluttet på fotball ett år, men begynte igjen. Da hadde jo de andre blitt bedre. Men han har utviklet seg veldig fint, og nå begynner det å bli bra. Nå liker han fotball 😊

Anonymkode: f7b1d...e1b

[Mko82]

Før trening i går fikk sønnen min ei utfordring, vi har internkamper mandager. 

I løpet av de fire treningskampene, utfordrer jeg deg til å hjelpe en av de som aldri scorer til å score. Altså 1 målgivende pasning, i løpet av 4 kamper. 

Han gjorde stort sett som vanlig, driblet, skøyt og puttet ballen i mål.

Men i nest siste kampen, driblet han forbi to spillere, la ballen nesten i mål, så han som ikke har scoret før kunne gå ballen i mål. Sønnen jublet, han som ikke har scoret før jublet, og foreldrene til gutten jublet.

Begge fikk mye skryt, og det ble en veldig god opplevelse for alle.

Han fortsatte stort sett i samme mønster som før, men gjorde dette en gang til i løpet internkampene.

Han får fortsette å drible og skyte som før, men får noen tillegsutfordringer som lærer han å løfte blikket . Han får utviklet seg. 

Gutten som denne dagen scoret to mål, ble fornøyd, fikk følelese av å bidra og lagfølelse. 

Grunnen til at ingen andre fikk noen utfordringer og mål, er at dette var ett forsøk. Utover høsten vil jeg prøve å gi alle små, oppnåelige mål tilpasset utvikling.

 

Takket være innspill fra forumet her, har jeg nye verktøy jeg kan bruke for å bygge både lag, spillere og fotballglede. 

I går var jeg stolt av meg selv, og stolt av guttungen. 

[AnonymBruker]

Mko82 skrev (11 minutter siden):

Før trening i går fikk sønnen min ei utfordring, vi har internkamper mandager. 

I løpet av de fire treningskampene, utfordrer jeg deg til å hjelpe en av de som aldri scorer til å score. Altså 1 målgivende pasning, i løpet av 4 kamper. 

Han gjorde stort sett som vanlig, driblet, skøyt og puttet ballen i mål.

Men i nest siste kampen, driblet han forbi to spillere, la ballen nesten i mål, så han som ikke har scoret før kunne gå ballen i mål. Sønnen jublet, han som ikke har scoret før jublet, og foreldrene til gutten jublet.

Begge fikk mye skryt, og det ble en veldig god opplevelse for alle.

Han fortsatte stort sett i samme mønster som før, men gjorde dette en gang til i løpet internkampene.

Han får fortsette å drible og skyte som før, men får noen tillegsutfordringer som lærer han å løfte blikket . Han får utviklet seg. 

Gutten som denne dagen scoret to mål, ble fornøyd, fikk følelese av å bidra og lagfølelse. 

Grunnen til at ingen andre fikk noen utfordringer og mål, er at dette var ett forsøk. Utover høsten vil jeg prøve å gi alle små, oppnåelige mål tilpasset utvikling.

 

Takket være innspill fra forumet her, har jeg nye verktøy jeg kan bruke for å bygge både lag, spillere og fotballglede. 

I går var jeg stolt av meg selv, og stolt av guttungen. 

Dette er viktig! 
Det har vi gjort under kamper, når vi vet at laget er overlegent motstanderlaget. Gitt forskjellige spillere utfordringer, men fokus på å spille lagkompisene gode. Dette fører til god stemning og skikkelig lagfølelse. 
 

Og som du opplevde - de som legger opp, de jubler som om det var de selv som skåret mål. Det er slik man kan inkludere og få med flest mulig.

Anonymkode: ecfb4...868

[AnonymBruker]

Barn på 7-8 år er gode fordi de har øvd mye, ikke nødvendigvis fordi de har talent. De som er helt nye er naturligvis ikke i nærheten nivåmessig, men det betyr ikke at de ikke har talent - de har bare ikke øvd. De er jo naturligvis også lette å drible forbi fordi de ikke skjønner opplegget enda, men det betyr ikke at dribleren har kjempetalent.

Å bli skikkelig god i noe tar 10000 timer sier man (det var iaf det som ble sagt da jeg utdannet med til musiker som på mange måter er fullt sammenligbart). Det er 95 % hard jobbing og 5 % talent - så motivasjonen må være der og det må være gøy.

Jeg tenker 1. prioriteten må være å sørge for at det er gøy å være på trening og at du får et bra sammensveiset gjeng der de har lært å være rause med hverandre og gir hverandre rom for å prøve og utvikle seg på sitt nivå. Det bør man starte med når de er helt nye på fotballen, det er her mange ambisiøse fedre bommer grovt. Pri 2 er å sørge for noenlunde lik spilletid mens de er små, ha jevne lag når det etterspørres og nivådel når det blir fornuftig (men behold for all del likt treningstilbud - barn liker ikke at noen blir favorisert).

Pri 3 (men like viktig) blir å se den enkelte spiller og sette individuelle mål. De som er gode på å score mål kan du hellere telle antall assist på så andre også får øvd på å score, de kan være litt "kaptein" og ta ansvar - men med mål om å hjelpe lagspillerne deres til å bli gode. Kanskje skal de prøve å skyte med venstre bein i stedet for høyre eller teste en ny finte X antall ganger? De som er dårlige kan sette mål om å prøve seg på skudd 3 ganger i løpet av kampen, også selv om det ikke blir mål av det. Eller om de får tatt ballen fra en motspiller 2 ganger eller prøver å drible forbi noen 3 ganger. Å vinne er ikke et mål i seg selv, og nederlag blir også enklere å takle når man oppnår personlige mål. For barn kan det være veldig viktig og du får noe konkret å rose som bygger opp den enkelte spiller. De gode spillerne kan læres opp i å heie på vennene sine som plutselig får til noe de ikke kunne før, og de dårlige heier nok uansett på de gode.

Alle skal ikke bli Haaland, men alle kan utvikle seg uansett nivå. Det krever at man klarer å se hva det enkelte barnet tregner. Ser på håndballen til mine barn at alle fint kan fint så lenge bevegelsene brytes ned så alle forstår de. De fleste kan også løpe om de får rett løpeteknikk. Til eksempel. Jeg har mange års erfaring som pedagog i korps og kulturskole - og i bunn og grunn er det akkurat det samme å lære barn å spille et instrument og være en del av et orkester som å lære de å løpe rundt og trikse med en ball og forstå spillet de er en del av. Det er viktigst at det er gøy, inkluderende og hyggelig å være med, da kommer motivasjon og innsats av seg selv.

 

Anonymkode: fb44f...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å bli skikkelig god i noe tar 10000 timer sier man (det var iaf det som ble sagt da jeg utdannet med til musiker som på mange måter er fullt sammenligbart). Det er 95 % hard jobbing og 5 % talent - så motivasjonen må være der og det må være gøy.

Anonymkode: fb44f...3f1

Det timetallet er basert å tittelen til en kjent bok, men timetallet er svært misvisende. Hvor mange timer som trengs vil selvsagt avhenge av hvor stor konkurranse det er. Desto høyere konkurranse desto flere timer kreves det for å bli blant de beste. I tillegg vil det avhenge av kvaliteten på treningstimene og om det kreves mye restitusjon. 

Men enig i at timetallet og kvaliteten på timene er mye viktigere enn talent. 

Jeg tenker også at det er viktig for barna å bli forklart at alle kan trene seg gode. Som barn så er lett å tenke at man enten er god eller ikke god. Spesielt siden det kan være lite gøy å trene i starten når ting er vanskelig. 

I tillegg bør barn bli forklart at de bør drive med en idrett både for det sosiale og for helsen. Og at uansett hva de begynner med så vil det være vanskelig i starten. 

Anonymkode: 8c26d...cfc

[Mko82]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Barn på 7-8 år er gode fordi de har øvd mye, ikke nødvendigvis fordi de har talent. De som er helt nye er naturligvis ikke i nærheten nivåmessig, men det betyr ikke at de ikke har talent - de har bare ikke øvd. De er jo naturligvis også lette å drible forbi fordi de ikke skjønner opplegget enda, men det betyr ikke at dribleren har kjempetalent.

Å bli skikkelig god i noe tar 10000 timer sier man (det var iaf det som ble sagt da jeg utdannet med til musiker som på mange måter er fullt sammenligbart). Det er 95 % hard jobbing og 5 % talent - så motivasjonen må være der og det må være gøy.

Jeg tenker 1. prioriteten må være å sørge for at det er gøy å være på trening og at du får et bra sammensveiset gjeng der de har lært å være rause med hverandre og gir hverandre rom for å prøve og utvikle seg på sitt nivå. Det bør man starte med når de er helt nye på fotballen, det er her mange ambisiøse fedre bommer grovt. Pri 2 er å sørge for noenlunde lik spilletid mens de er små, ha jevne lag når det etterspørres og nivådel når det blir fornuftig (men behold for all del likt treningstilbud - barn liker ikke at noen blir favorisert).

Pri 3 (men like viktig) blir å se den enkelte spiller og sette individuelle mål. De som er gode på å score mål kan du hellere telle antall assist på så andre også får øvd på å score, de kan være litt "kaptein" og ta ansvar - men med mål om å hjelpe lagspillerne deres til å bli gode. Kanskje skal de prøve å skyte med venstre bein i stedet for høyre eller teste en ny finte X antall ganger? De som er dårlige kan sette mål om å prøve seg på skudd 3 ganger i løpet av kampen, også selv om det ikke blir mål av det. Eller om de får tatt ballen fra en motspiller 2 ganger eller prøver å drible forbi noen 3 ganger. Å vinne er ikke et mål i seg selv, og nederlag blir også enklere å takle når man oppnår personlige mål. For barn kan det være veldig viktig og du får noe konkret å rose som bygger opp den enkelte spiller. De gode spillerne kan læres opp i å heie på vennene sine som plutselig får til noe de ikke kunne før, og de dårlige heier nok uansett på de gode.

Alle skal ikke bli Haaland, men alle kan utvikle seg uansett nivå. Det krever at man klarer å se hva det enkelte barnet tregner. Ser på håndballen til mine barn at alle fint kan fint så lenge bevegelsene brytes ned så alle forstår de. De fleste kan også løpe om de får rett løpeteknikk. Til eksempel. Jeg har mange års erfaring som pedagog i korps og kulturskole - og i bunn og grunn er det akkurat det samme å lære barn å spille et instrument og være en del av et orkester som å lære de å løpe rundt og trikse med en ball og forstå spillet de er en del av. Det er viktigst at det er gøy, inkluderende og hyggelig å være med, da kommer motivasjon og innsats av seg selv.

 

Anonymkode: fb44f...3f1

Du kan øve mye i fotball og bli god, selv uten talent. Det er jeg enig i.

Men alle blir ikke gode samme hvor mye de øver. Jeg kan nesten alle grepene på gitar, men klarer ikke høre når jeg skal skifte grep. Så har du de med talent, som øver mye. De er gode av to grunner, de øver mye og de har talent. De spillerene som legger ned innsats over tid, har glede og talent. De skiller seg ut fra de som mangler enten talent, eller viljen til å legge ned tid i egentrening.

 

Det skal prioroteres lik spilletid, fotballglede og utvikling av lag og enkeltspillere. Jeg er heldig som tilhører en klubb med en tydelig sportsplan. Det er ikke rom for å toppe, fryse ut osv..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det timetallet er basert å tittelen til en kjent bok, men timetallet er svært misvisende. Hvor mange timer som trengs vil selvsagt avhenge av hvor stor konkurranse det er. Desto høyere konkurranse desto flere timer kreves det for å bli blant de beste. I tillegg vil det avhenge av kvaliteten på treningstimene og om det kreves mye restitusjon. 

Men enig i at timetallet og kvaliteten på timene er mye viktigere enn talent. 

Jeg tenker også at det er viktig for barna å bli forklart at alle kan trene seg gode. Som barn så er lett å tenke at man enten er god eller ikke god. Spesielt siden det kan være lite gøy å trene i starten når ting er vanskelig. 

I tillegg bør barn bli forklart at de bør drive med en idrett både for det sosiale og for helsen. Og at uansett hva de begynner med så vil det være vanskelig i starten. 

Anonymkode: 8c26d...cfc

Edit: Dette bør også blir forklart til foreldrene slik at de kan forklare det til barna. Det holder sjeldent å høre ting kun 1 gang. 

Hadde jeg hatt en sønn som slet med dårlig selvtillit fordi han ikke fikk ballen så hadde jeg både sjekket fotballkampene han spilte på om sønnen burde fått ballen mer enn han gjør. Men jeg hadde også fortalt sønnen min at om han vil bli god så må han trene i tillegg til fellestreningene. At han må spille fotball med de andre på fritiden. I tillegg til at han bør ha egentrening.

Det er jo det samme som med alt annet. Selv var jeg en som brukte lang tid på å lese og måtte bruke mye tid å lese med foreldrene mine for å klare å lese. Andre barn kunne lese før de begynte på skolen. 

Anonymkode: 8c26d...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

 

Jeg tenker 1. prioriteten må være å sørge for at det er gøy å være på trening og at du får et bra sammensveiset gjeng der de har lært å være rause med hverandre og gir hverandre rom for å prøve og utvikle seg på sitt nivå. Det bør man starte med når de er helt nye på fotballen, det er her mange ambisiøse fedre bommer grovt. Pri 2 er å sørge for noenlunde lik spilletid mens de er små, ha jevne lag når det etterspørres og nivådel når det blir fornuftig (men behold for all del likt treningstilbud - barn liker ikke at noen blir favorisert).

 

 

Anonymkode: fb44f...3f1

Enig. Dette er så uendelig mye viktigere enn å dyrke fram talenter. Selv de beste 8-åringene ender svært sjelden som proffspillere. For meg virker TS å bare late som om han bryr seg om de vanlige spillerne, og er mest opptatt av "talentene" (sin egen sønn). Hva er egentlig viktigst her i verden, å holde mennesker i aktivitet så lenge som mulig eller å finne en ny Haaland? For meg er det åpenbart at vi burde ofret alle Haaland'er for folkehelse, aktivitet og samhold. 

Anonymkode: 630de...d04

[Mko82]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det timetallet er basert å tittelen til en kjent bok, men timetallet er svært misvisende. Hvor mange timer som trengs vil selvsagt avhenge av hvor stor konkurranse det er. Desto høyere konkurranse desto flere timer kreves det for å bli blant de beste. I tillegg vil det avhenge av kvaliteten på treningstimene og om det kreves mye restitusjon. 

Men enig i at timetallet og kvaliteten på timene er mye viktigere enn talent. 

Jeg tenker også at det er viktig for barna å bli forklart at alle kan trene seg gode. Som barn så er lett å tenke at man enten er god eller ikke god. Spesielt siden det kan være lite gøy å trene i starten når ting er vanskelig. 

I tillegg bør barn bli forklart at de bør drive med en idrett både for det sosiale og for helsen. Og at uansett hva de begynner med så vil det være vanskelig i starten. 

Anonymkode: 8c26d...cfc

Det sosiale og helsen er ett godt poeng. Samtidig forplikter det å engasjere seg som forelder og spiller for å lettere oppnå mestring. 

Det er ikke de to timene med trening hoveddelen av utviklingen ligger, men alt de gjør mellom treningene. Jeg er enig i at hardt arbeid slår talent. Men de med talent og viljen til å legge end hardt arbeid de blir best, og de forblir de beste, Selvfølgelig med små hederlige unntak.

Uansett, nå sporer vi av her. Målet mitt er å beholde flest mulig lengst mulig, og det må gjøres med at alle spillere uavhengig av nivå får mulighet til å oppleve mestring og utvikling, samt bygge lagfølelse.

Den veien er både kronglete, vanskelig og artig for meg som pappa og trener.

[Mko82]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Edit: Dette bør også blir forklart til foreldrene slik at de kan forklare det til barna. Det holder sjeldent å høre ting kun 1 gang. 

Hadde jeg hatt en sønn som slet med dårlig selvtillit fordi han ikke fikk ballen så hadde jeg både sjekket fotballkampene han spilte på om sønnen burde fått ballen mer enn han gjør. Men jeg hadde også fortalt sønnen min at om han vil bli god så må han trene i tillegg til fellestreningene. At han må spille fotball med de andre på fritiden. I tillegg til at han bør ha egentrening.

Det er jo det samme som med alt annet. Selv var jeg en som brukte lang tid på å lese og måtte bruke mye tid å lese med foreldrene mine for å klare å lese. Andre barn kunne lese før de begynte på skolen. 

Anonymkode: 8c26d...cfc

Jeg har en sønn på 10, han er ganske god til å plassere seg riktig og få rom. Men han er ikke spesielt god i fotball, og får ikke ballen så ofte som han ønsker.

Han har fått beskjed om å fortsette å plassere seg bra, bruke stemmen om at han er ledig. Forklart at de som er best til å drible, ikke nødvendigvis er best til å løfte blikket og forstå spillet. Sakte men sikkert ser jeg litt flere pasninger komme til han på grunn av at han sier i fra at han er ledig. 

Egentrening er stort sett nøkkelen for de fleste som ikke har kommet like langt som de andre, i de fleste individuelle idretter er det veldig mye opp til utøveren å trene utenfor de oraniserte øktene å trene for å bli bedre.

[Mko82]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Enig. Dette er så uendelig mye viktigere enn å dyrke fram talenter. Selv de beste 8-åringene ender svært sjelden som proffspillere. For meg virker TS å bare late som om han bryr seg om de vanlige spillerne, og er mest opptatt av "talentene" (sin egen sønn). Hva er egentlig viktigst her i verden, å holde mennesker i aktivitet så lenge som mulig eller å finne en ny Haaland? For meg er det åpenbart at vi burde ofret alle Haaland'er for folkehelse, aktivitet og samhold. 

Anonymkode: 630de...d04

En liten brannfakkel her😁

Om du leser første innlegget i forumet her, ser på hvordan vi organiserer treningene, setter opp lagene og er opptatt av å følge klubben sportsplan, så føler jeg ikke at jeg gir det inntrykket.

Men ja, at jeg ser sønnen min hevde seg i noe, det gjør meg glad. 

Men la oss sette egoet mitt på spissen, og kanskje har du noe rett i dette, uten at jeg helt klarer å se det selv.

For at min sønn skal bli bedre, er jeg avhengig av at laget og medspillerene hans blir bedre for at han skal ha en arena å utvikle seg i.

For at min sønn skal ha ett lag å spille for når han er 12-13år, er jeg avhengig av at flest mulig av spillerene fortsetter lengst mulig. Det kan jeg oppnå med å bygge lagfølelse, og ett godt lag som fungerer sammen, der alle føler seg velkommen og får spille like mye.

Så på en måte er jeg ikke uenig med deg, min unge er viktigst for meg. Men som sagt, for at han skal ha det bra, så må de andre også ha det bra.

[AnonymBruker]

Mko82 skrev (14 minutter siden):

Det sosiale og helsen er ett godt poeng. Samtidig forplikter det å engasjere seg som forelder og spiller for å lettere oppnå mestring. 

Det er ikke de to timene med trening hoveddelen av utviklingen ligger, men alt de gjør mellom treningene. Jeg er enig i at hardt arbeid slår talent. Men de med talent og viljen til å legge end hardt arbeid de blir best, og de forblir de beste, Selvfølgelig med små hederlige unntak.

Uansett, nå sporer vi av her. Målet mitt er å beholde flest mulig lengst mulig, og det må gjøres med at alle spillere uavhengig av nivå får mulighet til å oppleve mestring og utvikling, samt bygge lagfølelse.

Den veien er både kronglete, vanskelig og artig for meg som pappa og trener.

Jeg skrev i tilleggsposten min at jeg mener man må legge inn mer trening enn kun fellestreningene om man skal bli bedre enn de andre. Jeg ville også forklart det til barna mine at om du skal bli bedre så må du trene mer enn de andre. 

Synes også dette er relevant for å holde flest mulig lengst mulig. Jeg tror mange barn må bli fortalt at om de legger inn en del innsats i fotballen så blir det mye mer gøy. Å kun møte opp på de obligatoriske fotballtreningene og ikke noe mer og så falle lenger og lenger bak de beste på laget og dermed aldri få ballen er ikke gøy. 

Mko82 skrev (9 minutter siden):

Jeg har en sønn på 10, han er ganske god til å plassere seg riktig og få rom. Men han er ikke spesielt god i fotball, og får ikke ballen så ofte som han ønsker.

Han har fått beskjed om å fortsette å plassere seg bra, bruke stemmen om at han er ledig. Forklart at de som er best til å drible, ikke nødvendigvis er best til å løfte blikket og forstå spillet. Sakte men sikkert ser jeg litt flere pasninger komme til han på grunn av at han sier i fra at han er ledig. 

Egentrening er stort sett nøkkelen for de fleste som ikke har kommet like langt som de andre, i de fleste individuelle idretter er det veldig mye opp til utøveren å trene utenfor de oraniserte øktene å trene for å bli bedre.

Så bra sønnen din får oftere og oftere ballen. Synes det var bra strategi at han både plasserer seg riktig og roper når han er ledig.

Er som sagt enig i at egentrening er viktig. Tror deler av problemet med fotball er at mange synes egentrening er kjedelig. Så tror man må få forklart barna at kjedelig trening kan gi gode resultater. I tillegg forklart barna at om de aldri får ballen når de spiller kamp så er egentrening eller trening sammen med noen få venner en fin måte å få trent siden da er de garantert å ha ballen. Deler av problemet med kamptrening er jo at de dårligste som aldri får ballen får svært lite utbytte av kampen. 

Anonymkode: 8c26d...cfc

[AnonymBruker]

Kan ikke bidra med noe forballfaglig, men honnør til deg, TS! Som med tre barn bruker så mye av din egen fritid gratis til glede for så mange andre barn og dermed også foreldrene deres. Håper du får takk som fortjent, og ikke utelukkende kritikk.

Anonymkode: 71019...d08

[Mko82]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skrev i tilleggsposten min at jeg mener man må legge inn mer trening enn kun fellestreningene om man skal bli bedre enn de andre. Jeg ville også forklart det til barna mine at om du skal bli bedre så må du trene mer enn de andre. 

Synes også dette er relevant for å holde flest mulig lengst mulig. Jeg tror mange barn må bli fortalt at om de legger inn en del innsats i fotballen så blir det mye mer gøy. Å kun møte opp på de obligatoriske fotballtreningene og ikke noe mer og så falle lenger og lenger bak de beste på laget og dermed aldri få ballen er ikke gøy. 

Så bra sønnen din får oftere og oftere ballen. Synes det var bra strategi at han både plasserer seg riktig og roper når han er ledig.

Er som sagt enig i at egentrening er viktig. Tror deler av problemet med fotball er at mange synes egentrening er kjedelig. Så tror man må få forklart barna at kjedelig trening kan gi gode resultater. I tillegg forklart barna at om de aldri får ballen når de spiller kamp så er egentrening eller trening sammen med noen få venner en fin måte å få trent siden da er de garantert å ha ballen. Deler av problemet med kamptrening er jo at de dårligste som aldri får ballen får svært lite utbytte av kampen. 

Anonymkode: 8c26d...cfc

Jeg tror vi en enige i ganske så mye i grunn

Utrolig hvilken progreson man kan få om man bruker 20 minutter om dagen på å sparke ballen mot en vegg, garsjeport eller hva som helst. Får trent spark, mottak og mange touch på ball,

[Schopenhauer]

Jeg tror folk stresser alt for mye i denne alderen - både trenere og foreldre.

Her gjelder det først og fremt om å ikke bryte ned motivasjonen, og stimulere til "fotballglede". Overivrige trenere og foreldre med høye ambisjoner, og som skal organisere absolutt alt vil være drepen.

Samtidig må man selvsagt trene på fotball, og hele tiden vektlegge kvalitet. Så er det noen variabler man må mestre for å bli god til å spille fotball; ball, rom (tid), medspillere, og motspillere. Alt på en fotballbane skjer i relasjon til dette, og det er dette treneren må være god til å manipulere. 

Øvelser som inneholder bare et av disse momentene, for eksempel ball, bør holdes til et minimum. Dette er typisk pasningsøvelser. En rondo med 4 mot 1 erstatter dette ganske lett. Her har vi alle fire variablene. Så kan man justere variablene ut i fra nivå. 

Så er det mange deløvelser - som er utrolig kjedelig og bortkasta tid - som man kan erstatte med å legge inn begrensinger i selve spillet. Da vil også ungene etter hvert bli selvorganiserende, og treneren trenger ikke å instruere så mye. Altfor mange trenere bruker opp verdifull tid på å stå instruere og forklare, og bruker ord som ungene umulig kan forstå. 

Dette gjelder også i spilldelen - slik at man trenger egentlig ikke å kaste bort tid på deløvelser. Det viktige her er å manipulere variablene. Et stort problem som jeg ofte ser på feltet er at enten er rommene for store, eller så er det for mange spillere. Tren masse 2 mot 2 (+1)/ 3 mot 3 (+1)/ 4 mot 4 (+1) - hold antallet lavt - slike at ungene får mange ballberøringer, blir utsatt for gjentatte spillsituasjoner, må holde intensiteten og konsentrasjonen oppe, samt spillet blir litt mindre komplisert. 

Vær veldig forsiktig med å stoppe spillet! Et godt ordtak er: "jo mindre læreren prater, jo mer lærer elevene". Det er veldig populært at treneren roper "frys", også skal spillerne få bilder på situasjonen. I praksis har det en begrenset effekt, og det er utrolig irriterende for spillerne - særlig hvis de har flyt. La begrensingene være læreren, og ros spillerne - men hold det kort og enkelt. 

 

[Mko82]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan ikke bidra med noe forballfaglig, men honnør til deg, TS! Som med tre barn bruker så mye av din egen fritid gratis til glede for så mange andre barn og dermed også foreldrene deres. Håper du får takk som fortjent, og ikke utelukkende kritikk.

Anonymkode: 71019...d08

Takk for det. Det er stort sett ros og høste. Men med over 50 foreldre så er det litt kritikk. Noe berettiget, det er vanskelig å gjøre alt rett, og da må man justere. Og noen ganger føles krtikken urettferdig, men da tar jeg det md fotballfaglig utvalg i klubben for å finne ut om det ikke er så urettferdig som det følesv

Det er også  til glede for meg, og forhåpentlig ett godt minne til både meg og ungene når de blir voksne, at de kan tenkte: "Pappa fulgte oss opp gjennom hele oppveksten"